Bestemor...

I morgen, 1. januar, ville bestemor (på morssiden) ha blitt hele 90 år, men natt til 28. desember for nøyaktig 20 år siden forlot hun oss fra denne verden. Et halvt år tidligere hadde hun flyttet ut i en ny eldrebolig som lå sentralt til i det lille sentrumet av bygda. Det var kort vei ned til nærmeste samvirkelag. Jeg kunne se henne for meg der hun før jul gikk litt krokrygget og støttet seg til handlevognen mens øynene saumfôr hyllene på jakt etter julegaver. Pappa fikk alltid badesalt og jeg fikk gjerne noe badesåpe. Jeg husker svært godt den gangen jeg fikk en liten plastfigur på 15-20 cm av barne TV-figuren Max Mekker fra Sesam Stasjon. Der kom både innholdet og figuren til nytte hver for seg, for såpen var jo morsom å ha i vannet og jeg kunne leke med Max Mekker. Jeg og min mor klarer ikke å enes helt om når bestemor døde. Jeg tror det var kl. 2.40 natt til 28. desember 1997 mens min mor mener det var på ettermiddagen. Det er tross alt ikke så viktig, men det vi vet er at hun forlot oss den dagen. I dagboken min beskriver jeg en drøm to dager senere. Jeg skriver: "Selv om jeg ikke gråter savner jeg henne. Det er om natten at savnet kommer i form av drømmer. I natt drømte jeg: Det begynte så fint, det eneste jeg husker fra begynnelsen var en sterk sol og en svart asfalt. Plutselig var jeg i huset hennes og satt foran puffen til bestemor, til høyre satt mamma. Hun skulle til å gå inn på kjøkkenet og da reiste en i stolen til bestemor seg og bestemors stemme sa: "mamma, ta litt mer vann i ..." Jeg ropte bestemor og omfavnet henne. Husker jeg gråt, så glad var jeg for å se henne! Vi satt og pratet lenge. Noen bestilte en pizza. Og når pizzamannen i grønne klær kom, reiste jeg med ham. Jeg hørte telefonen ringe ute i gangen. Hver gang den ringer farer det en tanke igjennom hode mitt: Tenk om bestemor er død!"

I begravelsen gikk jeg og mine to søskenbarn frem til alteret og sang "Min båt er så liten":

"Min båt er så liten og havet så stort,
men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten,
da går det så bra,
på veien til himmelens land."

Det var tøft å miste bestemor som 15-åring. Det nærmeste jeg hadde vært døden tidligere, var da Pus døde to år tidligere. Vi hadde et svært nært forhold. Bestemor hadde bestemt at jeg skulle få et lite smykke med et hjerte etter henne. Derfor, på torsdag, gikk jeg med det smykket til minne om en flott og varm person. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra årene med bestemor. Et minne som kommer til å være ankret fast i meg, var alle de gangene jeg satt fremfor puffen hennes og vi delte ut kort, om og om igjen, til kronespoker. På det lengste kunne vi sitte både tre og fire timer uten pause. Det var som regel bestemor som vant og alle kronestykkene mine som jeg sparte opp igjennom ett år gikk til henne, men når vi etter tre-fire uker skulle dra hjem igjen, stabbet bestemor seg inn i spisskammerset og ga meg alle kronestykkene tilbake. For henne var ikke det viktigste å vinne, men å ha det gøy sammen med barnebarnet. Tanten min ble i blant med på noen omganger og bestemor ble kaldt for "gribbeline". Bestemor skalv ganske kraftig på hendene og noen ganger sprutet kortene utover gulvet. "Oj, du må plukke opp ho dama, for ho kan ikkje ligge der og fryse" sa hun da og pekte.

Nøkkelord:

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.