Jeg leser om vektnedgang etter vektoperasjon

I går skrev jeg om vektopererte og alkoholproblemer og i dag fortsetter jeg litt på emnet: I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" står det at man i snitt mister 35% av overvekten. Dette synes jeg var lite. Jeg forstår jeg er en av de heldige. Jeg skulle ha endt opp med en BMI på rundt 27-28, men jeg kan flagge med nå ha vært vektstabil med BMI på 22 i de to siste årene. Før vekten stabiliserte seg, hadde jeg en BMI som var nærmere 17. Det var ikke bra.

Jeg leser en studie med for meg svært overraskende funn: "Lettere, men ikke mye sunnere". Der står det at man som overvektig indirekte velger mellom å gå ned i snitt 40 kg, men ikke leve sunnere eller å gå ned i snitt 10 kg og få en sunnere livsstil på kjøpet. Det står at de ikke-opererte økte sitt inntak av grøntfôr mens hos vektopererte gikk det ned med 25%. Jeg har ikke selv gjort egne notater på dette, men jeg forsøker å være bevisst hva jeg putter i kroppen og forsøker å lage middager bestående mye av kylling og fisk og grønnsaker. Dette er viktig, ikke bare for meg, men også for han jeg har valgt å dele livet med som ikke får hjelp av en liten magesekk.

Jeg ser av Facebook-grupper for vektopererte at det er mange som enten ikke går ned det de hadde håpet eller som legger på seg igjen etter vektoperasjonen. I artikkelen "Slankeopererte blir overvektige igjen" står det at én av fire ser seg nødt til å oppsøke hjelp på nytt etter vektoperasjonen: "De har ikke endret livsstilen nok til å holde på vekttapet. En ny vekt forutsetter en ny livsstil." For å få dekket vektoperasjon av det offentlige i dag, må man enten ha en BMI på mer enn 40 eller en BMI på 35 eller mer med tilleggssykdommer (f.eks. PCOS, diabetes og/eller høyt blodtrykk). Men NRK avslutter artikkelen: "Mange som oppfyller disse kravene, får likevel nei til operasjon. Det skyldes at de ikke er i stand til å endre livsstilen sin.".

Og jeg klikker videre og finner artikkelen Begrenset effekt av terapi før slankeoperasjon" hvor det blitt gitt kognitiv terapi i forkant av en vektoperasjon for å bryte med forstyrrede spisemønstre.

I artikkelen kan jeg lese: "Tidligere undersøkelser har vist at opptil en firedel av pasientene som henvises til slankeoperasjon, har forstyrrede spisemønster, som ukontrollert, følelsesstyrt eller impulsstyrt spising. Dette henger ofte sammen med faste personlighetstrekk, spesielt nevrotisisme, som gir økt tendens til depresjon, angstfølelse og sårbarhet for stress. "

Forskeren kommer med følgende eksempel: "En dame sitter hos legen. Hun har lagt på seg seks kilo, og nå får hun kjeft. Hun føler skyld og skam og har det forferdelig, og går ut av legekontoret med kaldsvette og hjertebank. Etterpå går hun inn på nærmeste 7-eleven og kjøper pølser og sjokolade. Det regulerer nemlig ned negative følelser. Når du spiser energitett mat full av fett og sukker så får det hjernen til å skille ut dopamin. Det demper indre uro på en kortvarig måte. Det blir en slags selvmedisinering, på samme måte som noen bruker alkohol til å dempe vonde følelser. Men virkningen er snart forsvunnet. Og etterpå kommer angeren og selvbebreidelsen, som igjen kan utløse mer destruktiv adferd: Nå har jeg har sikkert spist 500 kalorier. Jeg har sprukket og kan like gjerne kjøpe en sjokolade til." I terapien jobber man med hendelsen og finner ut av hva som utløste de negative tankene og følelsene. Hun sier: "Jeg pleier å si: Du har spist en troika, ikke drept noen. Du kan tenke at du skal spise en troika til, men at du kanskje skal vente til lørdag med å ta den."

Og helt til sist deler jeg her en viktig artikkel med alle som kjemper og kjemper mot vekten: "Derfor er det så vanskelig å holde vekta". Jeg skulle gjerne ha sitert hele artikkelen fordi jeg synes den er så beskrivende, men får nøye meg med dette:

  • I dag er vi ekstremt eksponert for fristende mat, sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden.
  • For det første skrus forbrenninga ned: Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med mye færre kalorier enn normalt.
  • For det andre kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat.
  • Sulthormoner justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier: Du må spise! Dette er livsfarlig!, fortalte Johnson.
  • Samtidig får du en større nytelsesfølelse av å spise. Lysten på mat med mange kalorier øker. Dette er faktisk noe man kan måle.

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.