Epilepsianfall og noen drømmer å smile av

På onsdag, 22. november, var det ett år siden jeg hadde et kraftig epilepsianfall mens jeg jobbet på et IKT-kurs. Jeg ble hentet med ambulanse i bevisstløs tilstand og innlagt til observasjon og fikk medisiner intravenøst. Jeg våknet opp etter 4-5 timer. Natt til i dag våknet jeg og lå stille. Jeg husket at jeg stod i resepsjonen ved siden av ADL-assistenten - og så husket jeg ikke mer. Jeg hadde hatt et epilepsianfall igjen... Eller, nei, jeg lå ikke i noen sykehusseng. Jeg ble liggende i flere minutter. Forsøkte å huske. Det var uvanlig at jeg husket hva som skjedde rett før anfallet. Dessuten var jeg ikke fysisk sliten slik jeg pleier å være etter et anfall. Jeg strakte høyre arm ut og forstod at jeg lå i sengen på rommet. Det hele var, heldigvis, bare en drøm. Jeg pustet lettet ut. Trolig var drømmen utløst av litt for mange triggere dagen før; for ett år siden på datoen var jeg på det samme kurssenteret, bodde på naborommet og den samme resepsjonisten som fant meg jobbet denne kvelden. Jeg snudde meg i sengen og etter en times tid sovnet jeg igjen. Jeg begynte på et nytt mareritt. Da jeg våknet, var klokken over 8.00 og en dundrende hodepine dunket i hodet. Hvorfor hadde ikke alarmen på mobilen ringt? - Og jeg som hadde tenkt å dusje... Jeg var rask på badet og gikk mot matsalen, men da jeg nærmet meg, nølte jeg. Jeg hørte ingen mennesker i matsalen. Jeg stoppet opp og så på klokken. Jeg var én time for tidlig ute.

I ettermiddag la jeg meg ned og sukket lettet ut da jeg kunne minnes en litt mer optmistisk drøm. Jeg var på besøk på slottet. Jeg møtte kongen og dronningen, og heldigvis husket jeg å si "kongen" istedenfor "du" når jeg henvendte meg til ham. Jeg stod i solskinnet med et vindu og dronning Sonja viste meg en bok med bilder av ulike fugler som kan settes på gravsteiner. Jeg synes de er vakre. Bestefar og bestemor har to slike fugler på gravsteinen sin. Dronning Sonja sa til meg at jeg måtte ut å kjøpe meg skjørt, for nå var de på tilbud. De fulgte meg ut, men da hektet krykken seg fast i en lang gardin. Da var plutselig min far der og han tok fra meg krykken slik at jeg kunne gå ned trappen uten. Nede i hallen stod min mor klar med vinterstøvelettene mine. Natt til i dag drømte jeg at jeg solgte bunader til mummitrollene. Man kan jo begynne å lure litt på hva som foregår i mitt hode på dagtid som drømmer disse drømmene...

Nøkkelord:

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.