Bruker hørselen for å se - Psykologtidsskriftet

I artikkelen "Bruker hørselen for å se" i Psykologtidsskriftet står det en del punkter jeg ønsker å oppsummere. Jeg kommenterer de ikke, for det har jeg ikke kunnskap til, men jeg synes det er svært interessante betraktninger:

  • Hvis man er født blind, eller blir blind i veldig ung alder, vil hjernen forsøke å tilpasse seg dette ved å omstrukturere seg - en prosess som kalles nevroplastisitet. Det som helt konkret skjer, er at det auditoriske systemet (hørselen) prøver å kompensere manglene i synssenteret ved å ta over det visuelle systemet.
  • I hjernen har vi én del for akustisk prosessering og én for visuell prosessering. Nå ser vi at de som er født blinde, klarer å bruke også synscortex, som ligger i bakhodet, til auditorisk prosessering. På den måten hører de egentlig mye bedre enn folk som ikke er blinde.
  • Vi ser at blinde bruker flere deler av hjernen for å høre, slik at hørselen blir mye mer spesialisert. De kan for eksempel ta hørselen i bruk for å forstå hvilken retning en person som beveger gjennom rommet, går i. Sanseinntrykket, det vil si lyden, kobles faktisk til synssenteret og hjelper blinde til å navigere, sier Specht.
  • Han forklarer at denne typen omkobling ikke bare er begrenset til hørsel. For eksempel bruker blinde som leser blindeskrift med fingrene, de samme strukturene i synssystemet som seende bruker til å lese bokstaver.
  • Dette innebærer jo en sterk forandring av hjernen. Dermed er synssystemet i hjernen hos en blind person ikke uten funksjon, men koblet til andre sanser.
  • Hos de som ble blinde etter fødselen, endrer hjernen seg også, men ikke i like stor grad, og det tar mye lengre tid etter puberteten, sier forskeren, og forteller at dette er en viktig resultat som man også har sett i andre sammenhenger. Hjernen klarer å forandre seg også i voksen alder.
  • Nå vet man at hjernen kan forandre seg gjennom hele livsløpet. Den kan ikke lage nye nerveceller, men den kan lage nye forbindelse og styrke koblinger mellom de nervecellene som finnes. Dette er et sentralt aspekt i dagens grunn- og kliniske forskning, og et viktig element med tanke på aldring og på terapi etter hjerneskade, ifølge Specht.

Svært interessant og litt senere skal jeg ta for meg en annen artikkel i det samme tidsskriftet.

Nøkkelord:

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.