Brødbaking som ikke er planlagt

I dag tidlig stod jeg ved kjøkkenbenken igjen. I dag var det brød som stod på agendaen. Samboeren min sa før han dro mot foreldrene sine 6 timer østover i landet at om jeg var i beit for hva jeg skulle finne på, kunne jeg bake brød siden brødskuffen i fryseren begynte å bli slank. Det var med andre ord ikke helt planlagt og jeg fikk ikke somlet meg til butikken i går. Derfor forsøkte jeg meg igjen på gjærbakst som bakes med tørrgjær. Det så ut til å gå bra i dag også. Som den nysgjerrige personen jeg er, måtte jeg lese litt mer om tørr og fersk gjær:

På nettsiden Blodogkorn.no kan jeg lese artikkelen "Hevemidler": "Gjæringsprosessen er avhengig av blant annet temperatur, tilgang på sukker og tid. Du kan tilsette tørrgjær eller smuldre fersk gjær direkte i deigen. Bruker du bakemaskin, kan du med fordel bruke kald væske og heller la deigen heve litt lenger. På denne måten utvikler den mer smak.
En pakke tørrgjær tilsvarer en pakke fersk gjær. I tørrgjæren er nesten alt vannet i gjærkulturen fjernet, men det er ellers samme type gjær som i fersk gjær. Når du bruker tørrgjær må du beregne lenger tid til hevingen eller bruke litt varmere væske for å sette i gang prosessen raskere."

I dag tok jeg utgangspunkt i svigermors gode brød, men med noen justeringer. Som jeg nevnte, var ikke denne brødbakingen planlagt og jeg hadde derfor ikke kornbrødmiks i hus. Jeg valgte derfor å lage min egen. Jeg økte mengden med linfrø, solsikkefrø og sesamfrø noe og brukte 4 dl med fin rugmel og til sammen 3 dl med grov sammalt hvete. Siden jeg hadde liggende en pakke med mandler (200 g), hakket jeg disse fint i stavmikseren og tilsatte de små bitene. Jeg har sett flere oppskrifter der man bløtlegger havregrynene før man har de i deigen og jeg bløtte derfor opp 5 dl havregryn i 4 dl kokende vann og lot det stå til det fikk romtemperatur. Jeg fylte på med hvetemel til jeg fikk en passelig konsistens på deigen.

Jeg forsøkte å spørre Mr. Google om fordelene med å bløtlegge havregryn, men det var ikke lett å finne noen fornuftige svar. På bloggen Melissa Spania fant jeg følgende: "Næringsstoffene blir mer tilgjengelig om vi bløtlegger grynene på forhånd. Grynene inneholder noe som heter fytinsyre som er et stoff vi finner i bl.a. korn. For oss mennesker er fytinsyre ufordøyelig og gjør det vanskelig for oss å ta opp næringen. Det er dessuten en påkjenning for tarmen vår."

Nå gjenstår det å se om brødene blir spiselige!

Nøkkelord:

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.