Gjær og gjærbakst

I dag ville jeg lage boller med havregryn, banan og vanilje, som er boller hvor man også har oppi banan og vaniljekrem, men jeg måtte avbryte når jeg stod med gjæren i hånden. For det første hadde jeg kun blå gjær og for det andre så jeg at den var litt for gammel. Når jeg smuldret den i væsken, konkluderte jeg med at den var for gammel. Jeg ønsket ikke hverken å bruke mer tid eller sløse bort mer enn 1 kg mel på boller som likevel skulle bli mislykket ved å ikke heve. Jeg utsetter bakingen til fredag.

Men hva gjør jeg når jeg ønsker å stå på kjøkkenet, men det jeg planla å gjøre bokstavelig talt gikk rett i dass? Jo, jeg tar frem en svært rask og enkel oppskrift på sjokoladekuler med havregryn som jeg første gang laget for litt mer enn en uke siden. Samboeren min likte disse. I dag brukte jeg Sukrin istedenfor vanlig sukker for å gjøre de litt sunnere. Det er tross alt ikke sukkeret som er den viktigste ingrediensene i disse sjokoladekulene, men havregrynene. Jeg laget de også mindre i dag. Jeg har en tendens til å lage alt litt for stort, både av kuler/konfekt og boller/rundstykker...

Mens jeg stod med den blå gjæren i hånden, tenkte jeg på at jeg egentlig ikke visste forskjellen på rød og blå gjær og spurte Mr. Google og fikk treff på nettsiden Morshjemmebakte.no.

  • Idun Mors hjemmebakte - Tørrgjær original (blå) er på lik linje med fersk gjær original, best egnet for brøddeiger med mindre enn 3 spiseskjeer sukker eller sirup. Tørrgjæren blandes sammen med de tørre ingrediensene innen væsken tilsettes. Væsken som tilsettes tørrgjæren kan godt være litt varmere enn den som brukes når du baker med fersk gjær, det vil si opp til 40 °C. Grunnen til dette er at deigtemperaturen blir lavere enn 40° C så snart du blander væsken med de romtempererte tørre ingrediensene.
  • Idun Mors hjemmebakte - Tørrgjær (rød) for søte deiger fungerer i de samme deigene som fersk gjær for søte deiger. Forskjellen er at tørrgjær vil bruke noe lengre tid på å heve deigen.
  • b>Idun Mors hjemmebakte - Pizzagjær (gul)er en gjærstamme som gjær at proteinnettverket i deigen slapper mere av. Dette gjør at deigen blir enklere å forme til ønsket fasong, og at ikke proteinnettverket er så stramt at deigen ryker. Dette er spesielt viktig ettersom man ofte lar en pizzadeig heve kortere tid enn andre deiger. Da er nettverkene ekstra stramme. Med andre gjærkvaliteter vil man da oppleve at deigen trekker seg sammen når man kjevler den ut, og ryker dersom man ønsker en tynn bunn. Bruker man Pizzagjæren i hvetebakst eller brød, vil man ikke få et like luftig resultat som om man baker med tilpasset gjær.

Den gule gjæren har jeg ikke visst om at engang fantes, men heretter skal den bli brukt!

Det står også: Gjær er en encellet celle som er en følsom og levende organisme. Denne består av vann, proteiner, karbohydrater, fett, mineraler og B-vitaminer. Mesteparten av proteinet består av enzymer, og disse er avgjørende for gjæringsprosessen. Gjærcellene lever av karbohydrater/sukker, men dør hvis de får for mye. Bruker du mye sukker i din gjærbakst, vil gjærcellene kunne dø, og det er derfor viktig å bruke en gjær som takler disse forholdene.

Jeg har hele tiden noe nytt å lære! Du kan også her lese om «Vellykket gjærbakst» og > og 12 tips for å lykkes med gjærbakst».

Nøkkelord:

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.