Punktskrift

Punktskrift på papir ogpå en datamaskin

Punktskrift, Braille eller blindeskrift er en blind persons skriftspråk. Det består av ulike kombinasjoner av punkter. Hver punktkombinasjon har sin betydning. Ved hjelp av i alt 6 punkter (6-punkts punktskrift) får man bokstaver, spesialtegn og tall. I alt er det mulig å danne 63 tegn ved hjelp av ulike punktmønstre med 6 prikker. For å få flere punktmønstre å velge mellom til ulike spesialtegn, tas det ofte i bruk to tegn for å fremstille ett tegn/symbol. Punktskriften er i stadig endring etter hvert som samfunnet endrer seg. F.eks. må man forsøke å finne rimelig tolkbare symboler av smilies. Jeg tviler også på at krøllalfa (@) fantes da dagens punktskrift så dagens lys på begynnelsen av 1800-tallet. I norge er det Offentlig Utvalg for punktskrift (OUP) som vedtar tabeller for norsk punktskrift.

Bilde: Punktskriftalfabetet

"Datapunkt" eller 8-punkts punktskrift er noe som har fulgt med datautviklingen. På en leselist (punktskriftdisplay) har man behov for å kunne lage flere tegn enn de 63 tegnene som man får ved 6-punkts punktskrift. Man har derfor føyet til to ekstra punkter nederst. Ved hjelp av disse 8 punktene kan man i alt danne 256 tegn, noe som gir mange flere muligheter for spesialtegn. Hovedsakelig brukes 6-punkts punktskrift ved utskrifter på ark mens 8-punkts punktskrift brukes i forbindelse med en datamaskin. Men dagens teknologi gir også mulighet for å gjøre punktutskrifter i 8-punkts punktskrift. Dette er lite brukt i Norge.

Andre lands punktskrift

Punktskriften er ikke standardisert over hele verden. Hvert land har sin egen standard for punktskrift. Det som er felles, er de grunnleggende 26 bokstavene i alfabetet (a-z). Tall og spesialtegn har ulikt utseende fra land til land. Likevel er det vedtatt en europeisk standard. Forskjellene er likevel såpass små at det ikke koster så mye å sette seg inn i et lands punktskrifttabell.

Kortskrift

Kortskrift kan sies å være en mild form for stenografi i punktskrift. Her forkortes hele ord og visse bokstavkombinasjoner ned til ett eller to tegn. Før man fikk punktskrivere for fremstilling av punktskrift, skrev man på en punktskriftmaskin. Dette var tidkrevende i tillegg til at man ikke hadde ubegrenset adgang til papir. Ved kortskrift fikk man da mer tekst pr. side. Dagens punktskrivere kan ofte skrive ut på begge sider av arket. Punktlesere med lav lesehastighet vil ved kortskrift få en høyere lesehastighet enn om de leste uforkortet tekst. Dette er et viktig moment i forhold til motivasjonen for å bruke punktskrift aktivt videre. I Norge brukes kortskrift i liten grad, men f.eks. i USA og Storbritania er kortskrift mye brukt i offentlige publikasjoner. Hvert språk har sin kortskrift, og den engelske kortskriften er annerledes fra amerikansk og norsk kortskrift.

Punktskriftens stilling i dag

Punktskrift er en blinds mulighet for å tilegne seg skriftlig informasjon og for å kunne uttrykke seg skriftlig. Etter at datamaskiner - og spesielt internett - har gjort et stort inntåg i husene våre, har blinde fått betraktelig mer informasjon tilgjengelig i sitt eget skriftspråk via et punktskriftdisplay (leselist). Men samtidig med PC-utviklingen, har det blitt utviklet tekst-til-tale-systemer som gjør at den blinde kan få opplest teksten ved hjelp av en kunstig stemme. Jeg ser stadig oftere at mange, og kanskje særlig de "svake punktskriftleserne", gjerne velger bort punktskriften til fordel for en kunstig tale på PCen. Det er lett å tenke: Hva er galt med det? Kan ikke blinde klare seg med informasjon via tale? Jeg har til og med oplevd at seende stiller spørsmålstegn med hvorfor jeg vil ha en punktutskrift istedenfor å få dokumentet opplest.

Min interesse

Når jeg var 12-13 år hadde jeg svært lyst til å lære meg punktskrift. Sensommeren 1996 fikk jeg ovenstående ark med alle bokstaver og noen spesialtegn. Jeg hadde stor interesse for dette og satte meg ned og pugget tegnene. Jeg skaffet meg noen punktblader og stavet meg igjennom side for side. Jeg får ofte spørsmål om det er vanskelig å lære seg punktskrift - det ser jo så kaotisk ut. Jeg pleier å si at selve det å lære inn tegnene kan gjøres på et par kvelder om man er riktig motivert, men det som tar tid er å øve opp lesehastigheten. For meg ble punktskrift mitt primære skriftspråk i 1998. Da var ikke lesehastigheten høy, men etter mye målrettet øvelse har jeg fått opp lesehastigheten til et passelig nivå. Jeg har blitt glad i punktskriften og synes det er synd når jeg ser at andre velger den bort, for jeg vet hvor viktig det er å ha et skriftspråk både til å kommunisere med seg selv og andre.

Hvis du vil lese mer

Hvis du vil lese mer om disse emnene jeg så vidt har introdusert ovenfor, kan du ta en titt på særemnet jeg skrev siste året på videregående: Særemne skrevet våren 2002 med tittel "Punktskrift i teori og praksis".