Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Bøker i punktskrift på papir

Nå leser jeg en bok i punktskrift som er såkalt «tilrettelagt» og tilgjengeliggjort i punktskrift av Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB). Jeg skriver tilrettelagt i anførselstegn, for jeg vil ikke kalle en punktskriftsbok som ikke er korrekturlest for tilrettelegging av riktig punktskriftkonvertering. Det er mange feil i den og det kan se ut til at det blir flere feil jo lenger ut i boken jeg kommer. Den groveste feilen jeg hittil har kommet over, er i ordet «lar» som ble konvertert til «1ar», altså et 1-tall istedenfor en L og det kom ikke tydelig frem i teksten at det var dette ordet. Jeg skal innrømme at jeg måtte tenke meg litt om før jeg fant ut hva det var, for om jeg skulle lese ordet slik det sto i punktskrift, hadde det stått «11r». Om jeg ikke hadde kunnet visuell skrift hadde jeg nok ikke forstått hvilket ord som egentlig skulle stått.

Nå får NLB bøkene sendt som fil fra bokforlaget, og ikke scannet den inn som tidligere, og jeg hadde da en forventning til at også punktskriftkonverteringen ville bli løftet et hakk opp i kvalitet, men nei, for i boken jeg leser nå er f.eks. uthevingstegn dobbelt opp, det er mellomrom rundt et anførselstegn og etter en skråstrek, tankestrek er ikke konvertert riktig, tall med bindestrek er skrevet på tre ulike måter samt at blanke linjer ser ut til å være tilfeldig plassert. Det som er logisk «konvertert», er inndeling av kapitler i hver perm. Boken består i alt av 9 permer.

Dette vil jeg tro er resultat av innstramminger hos NLB for å spare ressurser og penger. Det er svært uheldig at punkstskriften i bøker ikke følger de vedtatte standardene i bøkene til NLB. Det er mange barn og nybegynnere som er lånere og om de leser ukorrekt punktskrift vil dette slå uheldig ut siden de da blir usikker på hvordan punktskriften skal skrives og skriver trolig feil når de skriver på en punktskriftmaskin.

Nøkkelord:

GPS og status pr. i dag

I dag var jeg og samboeren min ute og spiste. Når vi satt på vei hjemover på bybanen testet jeg ut GoogleMaps på telefonen. Det så ut til å fungere bra inntil jeg skulle putte telefonen ned i vesken. Da ble Nora (talen i VoiceOver) taus og jeg fikk kun tilbakemelding om himmelretningene. Jeg har hørt at GoogleMaps skal fungere fint sammen med "blindeappen" Blindsquare. I august/september skal førerhundskolen, som Flex kommer fra, avholde et dagskurs i bruk av GPS sammen med hund her i Bergen. Jeg har meldt min interesse og hittil har også to andre førerhundbrukere vært interessert.

Vi så litt på veien fra bybanen og hjem. Den er ganske enkel, men et sted er jeg forvirret og klarer ikke helt å danne meg et kart over hvordan det ser ut rundt meg. Jeg håper at treneren har noen gode tips til meg hvordan vi best mulig kan gå der.

Jeg var litt spent på hvordan rygg og hofter ville respondere og det gikk overraskende fint, men jeg merker at det stivner litt til om jeg blir stående stille i mer enn 3-4 minutter. Jeg må være litt i bevegelse. Men jeg merker at jeg ikke har brukt beina altfor mye det siste halve året. Jeg gleder meg nå til å komme i mer fysisk aktivitet. Jeg har bestemt meg for å drive med litt daglige øvelser av knebøy i håp om at dette vil hjelpe litt. Alle monner drar, som det heter.

På søndag begynte jeg på kortisontablettene jeg fikk utskrevet av legen for en uke siden. Jeg håpet på minst mulige bivirkninger og det ser ut til at de er på min side. Jeg har ikke kjent noe til økt appetitt, noe som er blant de hyppigste bivirkningene av kortison.

Drukner i nedbørsrekord

På søndag slo TV2.no opp artikkelen med den flotte overskriften "Bergen drukner i nedbørsrekord": Dermed er rekorden fra 1952 slått. For 26 dager med sammenhengende regnværsdager har det aldri før vært registrert i Bergen. I 1952 regnet det i 24 dager i strekk, ifølge Næss. Men det regnet også i går... Men i dag brytes nok rekorden, for solen smiler ned til oss og det vet bergenserne å sette pris på: Opp med alle dører til alle butikker og restauranter i sentrum. Folk går ute, smiler, snakker og nyter det fine været. Man blir i godt humør av slikt. Selv markerte jeg og samboeren min dagen med å spise på Inside. Der spiste han sin faste burger og jeg min faste kyllingwrap. Desserten tok vi på Kiwi på vei hjem.

Og TV2 har gode nyheter selv om de kanskje ikke er langvarige: Fra tirsdag ser det ut til å bli noen dager med opphold. Litt usikkert hvor lenge det varer, men i beste fall til helga. Det kan til og med bli litt sol, lover meteorologen.

Nøkkelord:

Å gjøre andre glade!

Jeg kom over artikkelen Så enkelt kan du gi andre en følelse av lykke" hvor det bl.a. står: Hun forteller at det å gjøre gode gjerninger derfor blir en vinn-vinn-situasjon, fordi det å glede andre er en av de beste kildene til egen glede. Når vi mister bussen eller trikken, så vil mange av oss tenke negative tanker og kjenne på negative følelser, som for eksempel sinne, frustrasjon eller oppgitthet. Når noen overrasker oss positivt ved å gjøre en god gjerning, vil dette ofte bidra til at vårt fokus skifter.

Jeg tenker: Det å kunne gi kursdeltakere på Norges Blindeforbundets rehabiliteringskurs gir meg glede. Der får jeg hjelpe mennesker som er i en livskrise hvor de ikke kan se en fremtid med dårlig syn, enten de er svaksynte eller blinde. Jeg får lov til å være med på å gi de håp for fremtiden og at de tør løfte blikket fremover igjen ved å lære de å bruke PC, dagliglivets aktiviteter og punktskrift for de som har behov for det. Det sosiale og at de får møte andre i samme situasjon er minst like viktig som det faglige påfyllet. Det er godt å se at de endrer seg fra å være triste og deprimerte til å bli glade og optimistiske.

En god gjerning vil ofte få frem smilet i oss. Når vi smiler, sender smilemusklene i ansiktet beskjed til hjernen om at du er glad. Det er nemlig smilemusklene i ansiktet som gir startskuddet til hjernen om å starte produksjon av «lykkehormonet» endorfin.

Så enkelt kan det gjøres - å smile. Du kan smile til andre og få et smil tilbake og endorfinproduksjonen er i gang. Jeg ville tenkt at serotoinnivået i hjernen også ble aktiviert, men det nevnes ikke i denne artikkelen. Serotonin er det stoffet som de nyere antidepressive medisinene øker produksjonen av i hjernen.

På bakgrunn av dette kan vi også påvirke våre følelser! Gjennom små aktive handlinger kan du øke lykkenivået ditt, og dette kan du bevisst benytte deg av.

St. Hans og kokosnøtten

I dag er det St. Hans.
I denne kyllingretten skal det være "fersk" kokosnøtt i tillegg til mango og ananas, og aldri mer skal jeg lage en rett hvor jeg skal bruke det igjen, for maken til arbeid for noe som ikke smakte godt engang... Neste gang bruker jeg ferdig kokosmasse. Jeg måtte først slå kokosnøtten i to, deretter løsne innholdet fra skallet, deretter ta av det tynne innvendige skallet før jeg til sist kunne skrelle kokosinnholdet med en skreller. Jeg uffet og beklaget meg til en svensk venn om kokosnøtten og han plukket frem den svenske sangen "Jag kan inte få upp min kokosnet" (YouTuve). Da kunne jeg ikke annet enn å le...

Egentlig synes jeg det er litt trist å markere at vi går mot mørkere tider igjen - vi har jo så vidt begynt på sommeren. Jeg synes det er trist å måtte tenke på at "snart" kommer vinteren igjen. Det er bare noen måneder siden det sist snødde. Heldigvis er det 3-4 måneder før det snør igjen. Og, skjønt, her i Bergen har det ikke vært stort til vinter. Det er det fine med Bergen.

Nøkkelord:

Synshemmede og kroppsøving

Denne artikkelen har stått i en lokalavis i Telemark:

- Ikkje heilt A4

Eg er Nora, og eg er 15 år. Eg er ein del av ein heilt vanleg familie, bur i eit heilt vanleg hus og går på ein heilt vanleg skule. På fritida driv eg med musikk, er glad i å lese og å strikke. Men livet mitt er likevel ikkje heilt A4. Eg har nemleg Akromatopsi, ein genfeil som gjer meg nesten blind.

Eg plar seie at eg ser om lag 5% av det alle andre ser. Eg ser ingen fargar, og eg liker ikkje sterkt lys. På pc-en min brukar eg stor kvit skrift på svart bakgrunn. Eg er fødd med denne genfeilen, men det tok mange år før vi fann ut kva det var, og kva eg eigentleg såg og ikkje. Eg starta opp som punktskriftbrukar, men gjekk etter kvart over til å lese på skjerm. Å lese ting som til dømes skilt eller skrift på ark er umogleg.

På fritida mi spelar eg i korps og syng. Eg har spelt eufonium sidan eg var sju år, og reknar meg sjølv som ein ekte korpsnerd. Eg les ikkje notar, og må lære alt på gehør. Eg høyrer ei stemme eit par gonger, og så kan eg spele henne etterpå. I 17.mai-toget er det nokon som går bak meg og passar på at eg går der eg skal.

På skulen klarar eg meg greitt. Eg fylgjer dei fleste fag, med unntak av kroppsøving. Eg liker å skrive, og eg er veldig glad i matematikk. Eg har ein pc på klasserommet, og gjer alle skuleoppgåvene på den. På skulekjøkkenet og i formingstimen har eg ein assistent som hjelper meg der augene ikkje strekk til. Det er ikkje alltid så lett å skru på steikjeomnen, eller å vete kvar eg skal setje synåla.

Det er ikkje alltid folk veit korleis dei skal reagere når dei møter ei tilsynelatande blind jente. Dei fleste har sjølvsagt veldig mange spørsmål. Dei lurer på korleis det er å vere meg, og nokon gonger finn dei sine eigne forklaringer. Folk er jo veldig hjelpsame, men ikkje alle veit korleis dei skal hjelpe. Nokon latar som ingenting heilt til eg går på ein lyktestolpe, medan andre tek tak i meg og dreg meg av garde som om eg kunne stikke av. Det beste er at folk spør! Eg har ingenting i mot at folk spør kva eg ser, eller korleis dei kan hjelpe meg å finne vegen. Eg har alle svara, eg har svart på det hundre gonger før. Det er betre at dei spør og får svar, enn at dei går og lurer på ting!

Det finst ulike tilbod for unge svaksynte i Noreg. Norges Blindeforbund arrangerer leirar og kurs, og det er også klassetrinnskurs arrangert av Statped. Det heile er eit stort miljø, og eg trivst veldig godt. Der møter eg folk som eg veit går med mange av dei same tankane og kjenslene som meg, og eg får dele mine erfaringar og tankar. Leirar og kurs er høgdepunkt i kalenderen til dei fleste svaksynte eg kjenner, og det er også veldig viktig for meg. Det er ei stor hjelp i kvardagen å kunne snakke med folk som opplever det same som meg.

I framtida har eg tenkt å prøve å leve eit mest mogleg normalt liv. Det er ingenting som tilseier at eg ikkje kan få meg ein vanleg jobb, eller ein vanleg familie. Når eg om eit år skal byrje på vidaregåande, skal eg flytte for å byrje på musikklinja. Eg veit ikkje kvar eg endar opp til slutt. Kanskje eg studerer musikk, eller det kan hende eg blir noko heilt anna. Denne veka har eg hatt arbeidsveke i Driva, og det har vore veldig kjekt. Kanskje eg blir journalist?

Eg er mykje sliten. Det er tusen spørsmål eg må ta stilling til kvar dag. Går eg riktig veg no? Kjenner eg personen eg snakkar med no? Er det noko her eg kan kollidere med? Det kostar krefter å vere svaksynt i ei verd som er laga for sjåande. Eg må ta pausar, og kvile meg både fysisk og mentalt.

Det er mange tankar som dukkar opp når du er annleis. Dei fleste dagane går det heilt bra. Dette er jo livet mitt, og det er slik det alltid har vore og alltid vil vere. Men til tross for samhaldet og det gode livet mitt, er det sjølvsagt dårlege dagar. Dagar då det er så urettferdig at eg har lyst til å slå i veggen. Kvifor meg? Kvifor må eg vere annleis i mengden? Det er dagar då framtida ser heilt svart ut. Eg har også ein tendens til å føle meg einsam, sjølv om eg har folk å vere saman med. Det gjeld å finne ein balanse, og klare å sjå lyst på dei fleste av dagane, så får dei dårlege berre vere.

Vanskelege dagar er vanskelege, men dei fleste dagane er gode. Eg har folk rundt meg som gjer at eg føler meg som ein vanleg ungdom, og som støttar meg på alle dagar. Eg har ting å sjå fram til, og eg har mål for meg sjølv. Eg er utruleg takknemleg for at eg bur i eit land der det går greitt å vere svaksynt, og der ein får hjelp.

Her tar Nora opp mye viktig når det kommer til å leve som synshemmet i et samfunn som er bygget på seendes premisser. Likevel, det er en ting jeg reagerer på: « På skulen klarar eg meg greitt. Eg fylgjer dei fleste fag, med unntak av kroppsøving.»

Hvorfor blir Nora fritatt fra kroppsøving? Det er helt unødvendig. Hun kunne hatt en assistent i kroppsøving, slik hun har i forming og på skolekjøkkenet. Hun kan ikke være med på fotball, wolleyball, håndball og basketball og det kan være vanskelig å hoppe over bukk.

Dette kan ha en lett løsning: At hun får en assistent og tas ut av klassen når det blir aktiviteter hun ikke kan være med på. Noen vil nok hevde at det er stigmatiserende å bli tatt ut av klassen, men det er etter min mening mer stigmatiserende å få fritak. Hun går glipp av et viktig fag. Synshemmede har lettere for å få mindre fysisk aktivitet på fritiden og da er kroppsøving enda viktigere.

Når de andre hadde aktiviteter som jeg ikke kunne delta i, gjorde jeg og assistenten min f.eks. styrketrening, sykling på tandem, jogging, aerobic osv. Jeg fikk også lære hvordan man sparket fotball, tok imot og sendte wolleyball og håndball. På den måten fikk jeg et inntrykk av hvordan de ulike ballspillene fungerte.

Nøkkelord:

Avslag fra Hjelpemiddelsentralen på leselist

For et par uker siden sendte jeg en søknad om to nye leselister. Den ene til bruk sammen med iPhone og den andre til den bærbare PC-en. I går fikk jeg svar med avslag. Jeg tar det ikke så tungt. Jeg har tross alt leselister, men da må jeg sende den ene på 40 tegn og et notatverktøy med leselist på service. Jeg tror nok de kunne spart en del med å innvilge meg de to leselistene, siden denne serien av leselistene ser ut til å ha dårlig kvalitet. Jeg har hatt leselister i flere år uten at det har vært noe galt med de, men både den lille på 24 tegn med punktskrifttastatur og den på 40 tegn til den bærbare PC-en har måttet inn på service omtrent én gang i året hver.

Det er kjedelig å ha hjelpemidler som ikke virker og som stadig må på service, men det tviler jeg på at Hjelpemiddelsentralen tar hensyn til. Det er ikke de som må sitte med pC-en, "uten skjerm" og kun støtte med talen, og dessuten går nok service og innvilging av nye hjelpemidler over to ulike budsjetter. Den på 40 tegn takket for seg i desember i fjor. Den sluttet å fungere gradvis med at punktene ble svakere og til slutt ikke virket mer. Jeg vil tro det skyldes enten hovedkortet eller strømforsyningen til cellene. Leselisten på 24 tegn klarte jeg å miste i gulvet, slikt skjer jo med små tingester til bruk i dagliglivet, og da virket ikke USB-kontakten. Og når den først var på service rapporterte jeg om en markørhenter som var defekt - den hadde vært det siden første dag jeg fikk leselisten. Leselisten var på langveisfarende service i Tyskland i hele 4 måneder, men når jeg fikk den tilbake hadde de gjort et upåklagelig arbeid både med å fornye alle cellene - det gjøres når leselistene er godt brukt. Det var uvant å lese på en så ren leselist og jeg skal nok innrømme at jeg trives bedre med en godt brukt leselist. Da er ikke underlaget like ru å stryke fingrene over.

Nøkkelord:

Jeg ble kidnappet

I natt hadde jeg en underholdende drøm!

Jeg drømte at jeg var blitt tatt til fange. Jeg måtte krølle meg sammen i et bagasjerom hvor det også lå en lys labrador. Jeg ble sluppet ut, men bare for å måtte gå over i et nytt bagasjerom hvor det lå en svart hund. Men der klarte de ikke ikke å lukke bagasjeluken fordi bagasjerommet var for lite. Jeg våknet, men sovnet inn i drømmen igjen. Jeg ble sluppet ut og nå klarte jeg å rømme, inn i et hus og jeg løp opp trappene til 3. etasje. Det var trappeoppgangen til den videregående skolen jeg gikk på. Der låste jeg meg inn i en leilighet hvor jeg gjemte meg under en benk og dro et gardin rundt meg. Mennene kom etter og fant meg.

Den ene mannen satte seg med kjøkkenbordet hvor det lå et monopol-spill. Jeg tok pengene og ville kaste de opp i luften, putte de i lommene osv., men mannen trodde det var ekte penger. Sjansekortene, med utropstegn på, ville han ha fordi det var spådom om livet hans.

De knøt noe fremfor øynene og jeg sa at det var unødvendig å ha dette på en blind. Jeg fikk ta med meg lydbokspilleren. Det viktigste var ikke bøkene, men at den hadde opptaksfunksjon, men det visste ikke kidnapperne. Jeg lærte mannen ledsagingsteknikk, men når vi kom til trappene fant jeg gelenderet og løp ned. Slik jeg ofte gjør. Mannen kom etter. Inn i et bagasjerom igjen. Bilen var full av andre mennesker. Det lå også en hund her, men den ville ikke snuse på hånden min og jeg slikket meg rundt munnen, for å gi dempende signaler til hunden, men jeg ble bitt og maste om at jeg måtte på legevakt. Kidnapperen sa at det fikk vente. Jeg svarte noe om at jeg kunne gjerne vente, til jeg døde av bittet, for de kom jo til å drepe meg til slutt. Da lo de andre fangerne av meg. Jeg våknet.

Jeg var svaksynt i denne drømmen. Det er jeg i de fleste drømmene mine for tiden. Menneskene ser jeg som mørke skygger, bilen som en stor gjenstand, når jeg så innover i leiligheten så jeg gulvet, hvite vegger og at rommet ble opplyst av vinduet. Jeg så at det sto et bord fremfor vinduet, men ikke stolene rundt osv. Monopolspillet så jeg i detalj. Jeg vet godt hvordan det ser ut. Hunden også så jeg i detalj, t.o.m. snuten, men ikke øynene. Jeg vil tro det er fordi jeg vet så godt hvordan en hund ser ut, etter å ha vært førerhundbruker i 16 år, men jeg har aldri tatt på hundens øyne, så de vet jeg ikke hvordan ser ut.

Etter legebesøket

I går var jeg til legen min. Jeg tok opp problemstillingen rundt smertene i nederste del av ryggen og setemusklene. Han gjorde noen tester med at jeg skulle bøye meg på sidene, fremover og bakover. Han testet også bevegeligheten i hoftene. Han konkluderte med det samme som manuellterapeuten, at det var muskulært. Han ville skrive ut betennelsesdempende til meg, men jeg kan ikke ta disse pga. det er NSAID-preparater. Disse kan føre til magesår og jeg er mer utsatt fordi jeg har en liten magesekk etter gastric sleeve-operasjonen Da skrev han istedenfor ut en 10-dagers «kur» av Prednisolon, kortison, men jeg var skeptisk til denne medisinen fordi den har mange uheldige bivirkninger som bl.a. bensjørhet.

I dag var jeg til manuellterapeuten igjen og jeg spurte hva han tenkte om kortison-kuren. Jeg vet at leger lett kaster medisiner etter pasientene og jeg ville forhøre meg med en som kan mye om muskelproblemer. Han mente at siden jeg skal gå på den i et så kort tid, ville jeg ikke være utsatt for bivirkningene som ved langvarig bruk (f.eks. beinskjørhet). Han mente den kunne være bra for tilhelingen.

Jeg leste litt i Felleskatalogen om Prednisolon, og det var nytt for meg at den faktisk er en stereoide. Den er forbudt ifølge VADAs dopingliste.

Nøkkelord:

VG: Legene leker med ungdommers psyke

I VG kan jeg lese om at Legene leker med ungdommers psyke. Det er ganske skremmende å lese at på 10 år har antallet ungdommer som strevet psykisk blitt fordoblet og hele 22% av jentene strever med at de ikke strekker til og har emosjonelle problemer. Legene skriver ut antidepressiva som hjelp til ungdommene fordi det ikke finnes nok hjelp å få i det psykiatriske hjelpeappratet:

Samtidig er det mangel på psykologer i Norge, og ventetiden kan være enormt lang. Unge som oppsøker hjelp kan risikere å måtte vente så lenge som i et halvt år før de får det. Det er uholdbart. De blir gjerne tilbudt medisin mens de venter, og de fortsetter ofte på denne i lengre tid. Det er derfor tydelig at vi trenger flere psykologer og et mer effektivt system.

I 2014 gikk hele 7% av elever på ungdomskole og videregående skole på antidepressiv medisin. Slik skal det ikke være. Det blir fokusert mye på korttidsbivirkninger av antidepressiv medisin, men vi vet lite om bivirkningene på lengre sikt.

I 2016 konkluderte en forskningsrapport fra tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics med at kognitiv terapi alene har mye bedre effekt på pasienter med sosial angst, enn det medisiner eller en kombinasjon av de to har. En rapport fra Vidensråd for Forebyggelse kom i 2015 fram til at terapi var minst like effektivt som medisiner også når pasienter hadde søvnproblemer.

Nøkkelord:

Hukommelse og konsentrasjon med epilepsi

Jeg fant noe på en blogg i dag om en dame som har epilepsi som «skremte» meg litt, for det var som å lese om meg selv: «Konsentrasjon og hukommelse er noe jeg sliter med som følge av epilepsien og medisiner. Og etter tester i vinter fikk jeg det også bekreftet av spesialist. Tøffe tester som nesten førte til anfall. Satt bare og skalv til slutt og gledet meg til å finne senga.»

Jeg har dårlig hukommelse f.eks. til å huske telefonnummer og navn. Mange synes jeg har god hukommelse til å huske avtaler, men sannheten er at jeg skriver ned avtalene i et dokument så snart jeg får tilgang på PC. Det er mye fra oppveksten jeg ikke husker, som f.eks. bryllup, fødselsdager og dåp og konfirmasjoner.

Her er noe mer som jeg kjenner meg veldig godt igjen i: «Ofte tenker jeg tilbake til mine yngre dager før epilepsien ble en del av mitt liv. Da jeg hadde tipp-topp hukommelse. Jeg noterte ned leksene mine bare fordi alle andre gjorde det. Jeg husket de likevel. Fødselsdager og navn var jeg også en racer på å huske. Det er et sårt punkt jeg må føle på hver dag siden jeg til stadighet blir påminnet dette på en eller annen måte. Et sårt punkt jeg ikke alltid klarer å spøke med.»

Jeg vet at på Statens Senter for Epilepsi (SSE) tar de omfattende nevrologiske tester som omfatter både konsentrasjon og hukommelse.

Langtidsregistrering av EEG

På tirsdag 13. juni ble jeg innlagt på nevrologisk avdeling for langtidsregistrering av EEG, eller «videometri» som det også heter. Der er jeg tilkoblet vanlig EEG-utstyr og blir filmet hele døgnet. Jeg ble filmet i 48 timer. Heldigvis kunne jeg drive med PC, håndarbeid og høre på lydbok.

De fant noe epileptisk aktivitet, men den var ikke kraftig nok til å kunne påvise at jeg har epilepsi. Det kunne også skyldes trøtthet. De fant også «celebral funksjonsforstyrrelse», men dette må jeg spørre legen om hva betyr. Jeg tok et raskt søk på Dr. Google og fikk opp overskriftene ADHD og barneautisme, men dette tar jeg med en klype salt inntil jeg har hørt med legene.

Nøkkelord:

Å oppbevare mat riktig

Jeg leser på VG ang. slik oppbevarer du maten riktig. Der står det en del interessant, som f.eks.:

"Noe mugg kan vi skjære vekk, mens resten av produktet kan være bra, som for eksempel på harde oster, mens mugg på myke oster bør vi kaste, for ellers kan muggsporene spre seg, i følge Schrøder."

Mugg... Det får meg til å tenke på min lærer læreren jeg hadde på skolekjøkkenet på ungdomsskolen. Vi skulle lage rullekake med syltetøy. Syltetøyet var gammelt og et lag med mugg hadde dannet seg på toppen i glasset. Læreren tok bort laget med mugg og hun sa vi da kunne bruke det. Jeg synes at rullekake er godt, men denne rullekaken spiste jeg ikke. Rullekaken til min mor er god og hun er ekspert til å få den rullet uten at den sprekker Jeg må jeg huske å "bestille" som min bursdagskake til min 35-årsdag i år. Men det er fremdeles et halvt år til. Jeg synes nok at rullekake med bringebærsyltetøy er best, da blir det søtt og syrlig. Rullekake med sjokoladekrem/smørkrem blir litt for søtt.

Og til sist er det noen tips til hvordan man skal oppbevare maten riktig:

ul>

  • Middagsrester holder seg i to til tre dager. Legg den i en tett plastboks og lag rester av den dagen etter. Mange retter egner seg godt til varm lunsj på jobb dagen etter også. Eller frys ned, merk og bruk den senere.
  • Sett gjerne av en egen hylle til restemat slik at du har oversikt i kjøleskapet.
  • Fersk fisk og skalldyr skal oppbevares på maks 2 grader og holder seg ferskt i 1-2 dager. I uåpnet emballasje holder det seg lengre.
  • Bruk lukkede plastbokser og poser til oppbevaring i kjøleskap.
  • Merk maten med dato, mengde(porsjoner eller vekt) og hva det er når du fryser den ned
  • Nøkkelord:

    Ovnsbakte rotgrønnsaker og ørret

    I dag laget jeg middag inspirert av ovnsbakte rotgrønnsaker. Jeg kuttet ut stangseleri, jeg synes ikke det er godt, byttet ut persillerot (som jeg ikke vet hva er) med kålrot og jeg brukte purre istedenfor løk. Jeg synes den har en mildere smak. Jeg krydret med hvit pepper, sitronpepper og og tørkede urter. Som tilbehør hadde jeg ovnstekt ørret som jeg gne inn med fiskekrydder og en ovnsbakt tomat strødd med ost. Det ble faktisk godt.

    I morgen er det klassisk taco på menyen. Jeg og samboeren min liker det samme som tacoen inneholder, i hvert fall av grønnsakene, og vi lager derfor en grønn salat i en og samme bolle. Vi sparer mye oppvask på det..

    Nøkkelord:

    Vektøkning - legene har ikke den fulle sannhet...

    Jeg har gått på epilepsimedisinen Orfiril som har en hyppig bivirkning som vektøkning (10%). Jeg har heldigvis ikke gått svært mye opp i vekt, men for mye til at jeg ikke var villig til å fortsette med den. Legene sier at det bare er å putte like mye i munnen som vi forbruker, men er det så enkelt? Nei, selv om ikke legene vil innrømme det, er ikke det den eneste årsaken til vektoppgang.

    Jeg har funnet en artikkel på Helsekostopplysningen.no ang. Regulering av sult og metthet hvor det bl.a. står: To områder i hypothalamus som er av stor betydning for regulering av matlysten kalles metthetssenteret (Ventromedialt hypothalamus, VMH) og sultsenteret (Ventrolateralt hypothalamus, VLH). Dyreforsøk har vist at man ved å stimulere disse sentrene kan fremkalle både fedme og vekttap. To peptidhormoner som kalles appetitt- og metthetshormoner regulerer næringsopptaket. Mennesker med hormonmangel kan ha forstyrrelser i metthet- og sultreguleringsmekanismen. Det finnes teorier om at fedme også

    Og videre står det: Ulike typer mat påvirker sult- og metthetssenteret på ulike måter. Prostaglandiner er hormonliknende stoffer som dannes og virker i vev som f.eks. muskler. Prostaglandiner som dannes fra umettede fettsyrer fra planter kan påvirke sultsenteret og dempe sultfølelsen. Glukagon kan også virke dempende på sultfølelsen, og dette hormonet skilles ut i blodet når blodsukkeret er lavt. (Det er glukagon som frigir glukose fra glykogenlagrene i musklene og leveren.) Et høyt insulinnivå i blodet etter inntak av raske karbohydrater vil lett gi sultfølelse. Alkohol kan ha samme effekt, både under alkoholinntaket og ”dagen derpå”, og man får lett lyst på usunn mat. Når man har alkohol i blodet vil dessuten leveren forbrenne alkoholen før maten, slik at det er ekstra lett å legge på seg.

    Jeg vil nok hevde at jo, legene tar feil. Og til slutt kommer de med noen tips: fristelsen. Det er derfor veldig viktig å ha regelmessige måltider som gir et jevnt blodsukker, slik at vi ikke blir sultne og slappe og får lyst til å hive innpå usunn mat. Det er lurt å ha en frukt, en pose nøtter og en flaske vann som nødproviant i vesken og i bilen.

    Jeg har merket at når jeg får et søtsug, hjelper det å istedenfor spise et lite måltid, som f.eks. en brødskive, et eple eller en yoghurt. Det er bedre enn å hive innpå en sjokolade. Men om jeg virkelig får lyst på noe søtt, vet jeg at en søt smoothie kan være vel så godt som en sjokolade. Smoothie kan t.o.m. være forfriskende og jeg kan ha god samvittighet fordi jeg ikke spiste den sjokoladen. Noe som også er lurt, er å ikke ha sjokolade i hus.

    Men det er ingen tvil om at vi har et mer stillesittende liv enn tidligere; fremfor PC-en på jobb og fremfor TV-en hjemme, vi tar bil til jobb og butikk osv.

    Knasende gode grønnsaker!

    I dag hadde vi noe ris til overs som vi kunne bruke til middag i morgen. Det er alltid greit å få brukt opp rester. Jeg hadde ingen idé om hva vi skulle ha til middag og da kom lisba.net til nytte. Jeg søkte på ordet «ris» og som treff nr. 4 dukket "Kyllinggryte med kokosmelk" opp. Der hadde jeg oppi både vannkastanjer, sukkererter, gulrøtter og fersk ananas. Mye knasende og sunt og på toppen som strø hadde jeg fersk rød paprika. Jeg synes vannkastanjer er nydelig og det samme med sukkererter. Gryten anbefales bokstavlig talt på det varmeste.

    Jeg strever alltid med å få en tykkere saus og derfor spurte jeg på et diskusjonsforum om litt tips. Der fikk jeg svar om at jeg kunne bruke maizena. Jeg var ikke så heldig med krydringen i dag. Jeg hadde, faktisk, krydret den litt for lite. I morgan, når vi har rester, skal jeg derfor krydre den når jeg varmer den opp. Jeg tenker da å ha oppi hvitløkspulver, chili, sitronpepper og grønn pepper.

    Nøkkelord:

    Snickersboller

    Nå i pinsen har jeg vært litt ivrig med bakebordet. I dag laget jeg snickersboller. Da kjevlet jeg ut et rektangel og vi smurte på hjemmelaget karamell og når bollene hadde stekt seg ferdig og blitt noe avkjølt, tok vi på karamell og sjokolade. Samboeren min har gjort en god innsats i bollene i dag. Å lage karamell av smeltet smør, sukker og vann til den tyknet noe og fikk en gyldenbrun farge, var ikke et blindevennlig prosjekt. Jeg har respekt for flammer og er alltid litt nervøs for at det vil komme til å brenne, men det gikk fint i dag også. Karamellen både luktet og smakte godt. En 6-er til samboeren min.

    Deigen var en fransk gjærdeig, hvor det er mye egg i og mot slutten blander jeg inn romtemperert smør. Jeg har laget en slik deig et par ganger tidligere og det har gått fint, men jeg skal innrømme at jeg var litt bekymret en stund, for det så ut til at deigen ikke ville heve seg. Jeg vurderte en stund å kaste deigen og lage en ny, men tok sjansen på den jeg hadde laget. Jeg hadde ikke det store valget, for den siste rest av smøret hadde vi brukt opp i karamellen. Jeg synes jeg kunne høre luftboblene i deigen når jeg tok på den og tok sats: Den hevet seg fint i stekeovnen. Nå dufter det godt av nystekt bakst og karamell i leiligheten.

    Jeg har ikke smakt på bollene enda, jeg er for mett etter middagen, men ifølge min samboer liknet kremen på wienerbrød - men langt på nær så mye smør som det var i wienerbrødene jeg bakte for et par år siden.

    Jeg har allerede bestemt neste prosjekt som blir i løpet av den kommende uken: Boller med sitronkrem og blåbær. Der brukes følgende sitronkrem:

    • 4 eggeplommer
    • 150 g sukker
    • 120 g presset sitronsaft (se tips)
    • revet skall av 2 sitroner
    • 1 ss maizena (se tips)
    • 100 g smør

    Ha eggeplommer, sukker, sitronjuice, sitronskall og maizena i en liten kjele. Varm opp sitronkremen over middels varme under stadig omrøring til kremen tykner. Ta kjelen av platen og rør i mykt smør i klatter. Avkjøl kremen i kjøleskapet til den er helt kald. Den vil da tykne ytterligere i konsistensen.

    Jeg vurderer, om sitronkremen er god, å lage en sitronkake med denne sitronkremen som glasur. Jeg har lenge savnet en god sitronkrem til å ha på sitronkaken.

    Nøkkelord:

    Oppskriftsbøker

    Jeg har nå funnet flere oppskriftsbøker hovedsakelig i punktskrift. Jeg sluker det jeg kan få tak i. Jeg bestilte de i går og i dag fikk jeg e-post om at bøkene var på vei. Jeg skal innrømme at jeg var litt tvilende til akkurat dét, for i dag er det helligdag og 2. pinsedag. Jeg bestilte følgende bøker:

    "Maks effekt!" av Christine Helle:
    Bokomtale: En fin kokebok for både den som trener mye og den som trener litt. Her er mange fine og sunne oppskrifter, og tips om hvordan man bør legge opp kostholdet i forhold til trening. Her får man tips både til sunn frokost, lunsj og middag.

    Kokebok for alle
    Bokomtale: Dette er en kokebok som inneholder oppskrifter på vanlige norske retter, som kjøttkaker i brun saus og kokt torsk i skiver. Den inneholder også oppskrifter på matretter som har sitt opphav i andre land. Her er både hverdagsmat og festmat.

    Saus & Kraft
    Bokomtale: I denne kokeboka lærer du noe av det viktigste ved et måltid, nemlig saus og kraft. Enhver hobbykokk bør vite hvordan en god saus blir til, og mange sauser er faktisk veldig enkle og raske å lage. Her er over 130 forskjellige oppskrifter på saus, og mange gode råd.

    Nøkkelord:

    Luksusfellen i Sverige

    Jeg og samboeren min ser ofte på Luksusfellen og Lyxfellan (svensk)på TV3 når vi skal spise middag. I går så vi en episode der det var en 29 år gammel mann som gikk 30.500 kr. i minus hver måned, men kanskje ikke så rart siden han var svært spontan av seg og spanderte tur til New York og tok drosje fra Sverige til Oslo for å feste...

    Vi så også på en svensk familie med tre barn som gikk 40.600 kr. i minus hver måned. På ett år hadde de konsumert mer enn 500.000 kr. på snacks, snus og leker til barna. Lyxfellans eksperter fikk de til å innse at kjærlighet til barna besto av mer enn kun å gi de leker. Familien hadde to uker før Lyxfellan kom, dratt på tur til Danmark for mer enn 10.000 kr.

    Noen ganger tenker jeg: Er det virkelig mulig at voksne mennesker kan være så uforstandige med penger? Jeg skal nok innrømme at jeg sitter ikke med fasiten på hvordan det er mulig.

    Nøkkelord:

    Jeg baker müslidbrød

    I dag, på en helligdag og alt, baker jeg müslibrød. Det er alltid spennende å forsøke nye oppskrifter. Dette er et sunt brød med grov rug,solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø, havregryn, hakkede valnøtter og hasselnøttkjerner, honning og eple og aprikos i små terninger. Og... når jeg sto og bakte, skulle jeg ha trinn nr. 1 oppi bollen og klarte å helle den i melbøtten istedenfor - blindetabbe... Og svært irriterende...

    Denne oppskriften er til 2 brød, men du kan også lage ca. 16 rundstykker.

    Edit, skrevet mandag 5. juni: I dag tidlig smakte samboeren min på brødet og det ble godt.

    Nøkkelord:

    Sider

    Abonner på Forsidestrøm