Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Etter legebesøket

I går var jeg til legen min. Jeg tok opp problemstillingen rundt smertene i nederste del av ryggen og setemusklene. Han gjorde noen tester med at jeg skulle bøye meg på sidene, fremover og bakover. Han testet også bevegeligheten i hoftene. Han konkluderte med det samme som manuellterapeuten, at det var muskulært. Han ville skrive ut betennelsesdempende til meg, men jeg kan ikke ta disse pga. det er NSAID-preparater. Disse kan føre til magesår og jeg er mer utsatt fordi jeg har en liten magesekk etter gastric sleeve-operasjonen Da skrev han istedenfor ut en 10-dagers «kur» av Prednisolon, kortison, men jeg var skeptisk til denne medisinen fordi den har mange uheldige bivirkninger som bl.a. bensjørhet.

I dag var jeg til manuellterapeuten igjen og jeg spurte hva han tenkte om kortison-kuren. Jeg vet at leger lett kaster medisiner etter pasientene og jeg ville forhøre meg med en som kan mye om muskelproblemer. Han mente at siden jeg skal gå på den i et så kort tid, ville jeg ikke være utsatt for bivirkningene som ved langvarig bruk (f.eks. beinskjørhet). Han mente den kunne være bra for tilhelingen.

Jeg leste litt i Felleskatalogen om Prednisolon, og det var nytt for meg at den faktisk er en stereoide. Den er forbudt ifølge VADAs dopingliste.

Nøkkelord:

VG: Legene leker med ungdommers psyke

I VG kan jeg lese om at Legene leker med ungdommers psyke. Det er ganske skremmende å lese at på 10 år har antallet ungdommer som strevet psykisk blitt fordoblet og hele 22% av jentene strever med at de ikke strekker til og har emosjonelle problemer. Legene skriver ut antidepressiva som hjelp til ungdommene fordi det ikke finnes nok hjelp å få i det psykiatriske hjelpeappratet:

Samtidig er det mangel på psykologer i Norge, og ventetiden kan være enormt lang. Unge som oppsøker hjelp kan risikere å måtte vente så lenge som i et halvt år før de får det. Det er uholdbart. De blir gjerne tilbudt medisin mens de venter, og de fortsetter ofte på denne i lengre tid. Det er derfor tydelig at vi trenger flere psykologer og et mer effektivt system.

I 2014 gikk hele 7% av elever på ungdomskole og videregående skole på antidepressiv medisin. Slik skal det ikke være. Det blir fokusert mye på korttidsbivirkninger av antidepressiv medisin, men vi vet lite om bivirkningene på lengre sikt.

I 2016 konkluderte en forskningsrapport fra tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics med at kognitiv terapi alene har mye bedre effekt på pasienter med sosial angst, enn det medisiner eller en kombinasjon av de to har. En rapport fra Vidensråd for Forebyggelse kom i 2015 fram til at terapi var minst like effektivt som medisiner også når pasienter hadde søvnproblemer.

Nøkkelord:

Hukommelse og konsentrasjon med epilepsi

Jeg fant noe på en blogg i dag om en dame som har epilepsi som «skremte» meg litt, for det var som å lese om meg selv: «Konsentrasjon og hukommelse er noe jeg sliter med som følge av epilepsien og medisiner. Og etter tester i vinter fikk jeg det også bekreftet av spesialist. Tøffe tester som nesten førte til anfall. Satt bare og skalv til slutt og gledet meg til å finne senga.»

Jeg har dårlig hukommelse f.eks. til å huske telefonnummer og navn. Mange synes jeg har god hukommelse til å huske avtaler, men sannheten er at jeg skriver ned avtalene i et dokument så snart jeg får tilgang på PC. Det er mye fra oppveksten jeg ikke husker, som f.eks. bryllup, fødselsdager og dåp og konfirmasjoner.

Her er noe mer som jeg kjenner meg veldig godt igjen i: «Ofte tenker jeg tilbake til mine yngre dager før epilepsien ble en del av mitt liv. Da jeg hadde tipp-topp hukommelse. Jeg noterte ned leksene mine bare fordi alle andre gjorde det. Jeg husket de likevel. Fødselsdager og navn var jeg også en racer på å huske. Det er et sårt punkt jeg må føle på hver dag siden jeg til stadighet blir påminnet dette på en eller annen måte. Et sårt punkt jeg ikke alltid klarer å spøke med.»

Jeg vet at på Statens Senter for Epilepsi (SSE) tar de omfattende nevrologiske tester som omfatter både konsentrasjon og hukommelse.

Langtidsregistrering av EEG

På tirsdag 13. juni ble jeg innlagt på nevrologisk avdeling for langtidsregistrering av EEG, eller «videometri» som det også heter. Der er jeg tilkoblet vanlig EEG-utstyr og blir filmet hele døgnet. Jeg ble filmet i 48 timer. Heldigvis kunne jeg drive med PC, håndarbeid og høre på lydbok.

De fant noe epileptisk aktivitet, men den var ikke kraftig nok til å kunne påvise at jeg har epilepsi. Det kunne også skyldes trøtthet. De fant også «celebral funksjonsforstyrrelse», men dette må jeg spørre legen om hva betyr. Jeg tok et raskt søk på Dr. Google og fikk opp overskriftene ADHD og barneautisme, men dette tar jeg med en klype salt inntil jeg har hørt med legene.

Nøkkelord:

Å oppbevare mat riktig

Jeg leser på VG ang. slik oppbevarer du maten riktig. Der står det en del interessant, som f.eks.:

"Noe mugg kan vi skjære vekk, mens resten av produktet kan være bra, som for eksempel på harde oster, mens mugg på myke oster bør vi kaste, for ellers kan muggsporene spre seg, i følge Schrøder."

Mugg... Det får meg til å tenke på min lærer læreren jeg hadde på skolekjøkkenet på ungdomsskolen. Vi skulle lage rullekake med syltetøy. Syltetøyet var gammelt og et lag med mugg hadde dannet seg på toppen i glasset. Læreren tok bort laget med mugg og hun sa vi da kunne bruke det. Jeg synes at rullekake er godt, men denne rullekaken spiste jeg ikke. Rullekaken til min mor er god og hun er ekspert til å få den rullet uten at den sprekker Jeg må jeg huske å "bestille" som min bursdagskake til min 35-årsdag i år. Men det er fremdeles et halvt år til. Jeg synes nok at rullekake med bringebærsyltetøy er best, da blir det søtt og syrlig. Rullekake med sjokoladekrem/smørkrem blir litt for søtt.

Og til sist er det noen tips til hvordan man skal oppbevare maten riktig:

ul>

  • Middagsrester holder seg i to til tre dager. Legg den i en tett plastboks og lag rester av den dagen etter. Mange retter egner seg godt til varm lunsj på jobb dagen etter også. Eller frys ned, merk og bruk den senere.
  • Sett gjerne av en egen hylle til restemat slik at du har oversikt i kjøleskapet.
  • Fersk fisk og skalldyr skal oppbevares på maks 2 grader og holder seg ferskt i 1-2 dager. I uåpnet emballasje holder det seg lengre.
  • Bruk lukkede plastbokser og poser til oppbevaring i kjøleskap.
  • Merk maten med dato, mengde(porsjoner eller vekt) og hva det er når du fryser den ned
  • Nøkkelord:

    Ovnsbakte rotgrønnsaker og ørret

    I dag laget jeg middag inspirert av ovnsbakte rotgrønnsaker. Jeg kuttet ut stangseleri, jeg synes ikke det er godt, byttet ut persillerot (som jeg ikke vet hva er) med kålrot og jeg brukte purre istedenfor løk. Jeg synes den har en mildere smak. Jeg krydret med hvit pepper, sitronpepper og og tørkede urter. Som tilbehør hadde jeg ovnstekt ørret som jeg gne inn med fiskekrydder og en ovnsbakt tomat strødd med ost. Det ble faktisk godt.

    I morgen er det klassisk taco på menyen. Jeg og samboeren min liker det samme som tacoen inneholder, i hvert fall av grønnsakene, og vi lager derfor en grønn salat i en og samme bolle. Vi sparer mye oppvask på det..

    Nøkkelord:

    Vektøkning - legene har ikke den fulle sannhet...

    Jeg har gått på epilepsimedisinen Orfiril som har en hyppig bivirkning som vektøkning (10%). Jeg har heldigvis ikke gått svært mye opp i vekt, men for mye til at jeg ikke var villig til å fortsette med den. Legene sier at det bare er å putte like mye i munnen som vi forbruker, men er det så enkelt? Nei, selv om ikke legene vil innrømme det, er ikke det den eneste årsaken til vektoppgang.

    Jeg har funnet en artikkel på Helsekostopplysningen.no ang. Regulering av sult og metthet hvor det bl.a. står: To områder i hypothalamus som er av stor betydning for regulering av matlysten kalles metthetssenteret (Ventromedialt hypothalamus, VMH) og sultsenteret (Ventrolateralt hypothalamus, VLH). Dyreforsøk har vist at man ved å stimulere disse sentrene kan fremkalle både fedme og vekttap. To peptidhormoner som kalles appetitt- og metthetshormoner regulerer næringsopptaket. Mennesker med hormonmangel kan ha forstyrrelser i metthet- og sultreguleringsmekanismen. Det finnes teorier om at fedme også

    Og videre står det: Ulike typer mat påvirker sult- og metthetssenteret på ulike måter. Prostaglandiner er hormonliknende stoffer som dannes og virker i vev som f.eks. muskler. Prostaglandiner som dannes fra umettede fettsyrer fra planter kan påvirke sultsenteret og dempe sultfølelsen. Glukagon kan også virke dempende på sultfølelsen, og dette hormonet skilles ut i blodet når blodsukkeret er lavt. (Det er glukagon som frigir glukose fra glykogenlagrene i musklene og leveren.) Et høyt insulinnivå i blodet etter inntak av raske karbohydrater vil lett gi sultfølelse. Alkohol kan ha samme effekt, både under alkoholinntaket og ”dagen derpå”, og man får lett lyst på usunn mat. Når man har alkohol i blodet vil dessuten leveren forbrenne alkoholen før maten, slik at det er ekstra lett å legge på seg.

    Jeg vil nok hevde at jo, legene tar feil. Og til slutt kommer de med noen tips: fristelsen. Det er derfor veldig viktig å ha regelmessige måltider som gir et jevnt blodsukker, slik at vi ikke blir sultne og slappe og får lyst til å hive innpå usunn mat. Det er lurt å ha en frukt, en pose nøtter og en flaske vann som nødproviant i vesken og i bilen.

    Jeg har merket at når jeg får et søtsug, hjelper det å istedenfor spise et lite måltid, som f.eks. en brødskive, et eple eller en yoghurt. Det er bedre enn å hive innpå en sjokolade. Men om jeg virkelig får lyst på noe søtt, vet jeg at en søt smoothie kan være vel så godt som en sjokolade. Smoothie kan t.o.m. være forfriskende og jeg kan ha god samvittighet fordi jeg ikke spiste den sjokoladen. Noe som også er lurt, er å ikke ha sjokolade i hus.

    Men det er ingen tvil om at vi har et mer stillesittende liv enn tidligere; fremfor PC-en på jobb og fremfor TV-en hjemme, vi tar bil til jobb og butikk osv.

    Knasende gode grønnsaker!

    I dag hadde vi noe ris til overs som vi kunne bruke til middag i morgen. Det er alltid greit å få brukt opp rester. Jeg hadde ingen idé om hva vi skulle ha til middag og da kom lisba.net til nytte. Jeg søkte på ordet «ris» og som treff nr. 4 dukket "Kyllinggryte med kokosmelk" opp. Der hadde jeg oppi både vannkastanjer, sukkererter, gulrøtter og fersk ananas. Mye knasende og sunt og på toppen som strø hadde jeg fersk rød paprika. Jeg synes vannkastanjer er nydelig og det samme med sukkererter. Gryten anbefales bokstavlig talt på det varmeste.

    Jeg strever alltid med å få en tykkere saus og derfor spurte jeg på et diskusjonsforum om litt tips. Der fikk jeg svar om at jeg kunne bruke maizena. Jeg var ikke så heldig med krydringen i dag. Jeg hadde, faktisk, krydret den litt for lite. I morgan, når vi har rester, skal jeg derfor krydre den når jeg varmer den opp. Jeg tenker da å ha oppi hvitløkspulver, chili, sitronpepper og grønn pepper.

    Nøkkelord:

    Snickersboller

    Nå i pinsen har jeg vært litt ivrig med bakebordet. I dag laget jeg snickersboller. Da kjevlet jeg ut et rektangel og vi smurte på hjemmelaget karamell og når bollene hadde stekt seg ferdig og blitt noe avkjølt, tok vi på karamell og sjokolade. Samboeren min har gjort en god innsats i bollene i dag. Å lage karamell av smeltet smør, sukker og vann til den tyknet noe og fikk en gyldenbrun farge, var ikke et blindevennlig prosjekt. Jeg har respekt for flammer og er alltid litt nervøs for at det vil komme til å brenne, men det gikk fint i dag også. Karamellen både luktet og smakte godt. En 6-er til samboeren min.

    Deigen var en fransk gjærdeig, hvor det er mye egg i og mot slutten blander jeg inn romtemperert smør. Jeg har laget en slik deig et par ganger tidligere og det har gått fint, men jeg skal innrømme at jeg var litt bekymret en stund, for det så ut til at deigen ikke ville heve seg. Jeg vurderte en stund å kaste deigen og lage en ny, men tok sjansen på den jeg hadde laget. Jeg hadde ikke det store valget, for den siste rest av smøret hadde vi brukt opp i karamellen. Jeg synes jeg kunne høre luftboblene i deigen når jeg tok på den og tok sats: Den hevet seg fint i stekeovnen. Nå dufter det godt av nystekt bakst og karamell i leiligheten.

    Jeg har ikke smakt på bollene enda, jeg er for mett etter middagen, men ifølge min samboer liknet kremen på wienerbrød - men langt på nær så mye smør som det var i wienerbrødene jeg bakte for et par år siden.

    Jeg har allerede bestemt neste prosjekt som blir i løpet av den kommende uken: Boller med sitronkrem og blåbær. Der brukes følgende sitronkrem:

    • 4 eggeplommer
    • 150 g sukker
    • 120 g presset sitronsaft (se tips)
    • revet skall av 2 sitroner
    • 1 ss maizena (se tips)
    • 100 g smør

    Ha eggeplommer, sukker, sitronjuice, sitronskall og maizena i en liten kjele. Varm opp sitronkremen over middels varme under stadig omrøring til kremen tykner. Ta kjelen av platen og rør i mykt smør i klatter. Avkjøl kremen i kjøleskapet til den er helt kald. Den vil da tykne ytterligere i konsistensen.

    Jeg vurderer, om sitronkremen er god, å lage en sitronkake med denne sitronkremen som glasur. Jeg har lenge savnet en god sitronkrem til å ha på sitronkaken.

    Nøkkelord:

    Oppskriftsbøker

    Jeg har nå funnet flere oppskriftsbøker hovedsakelig i punktskrift. Jeg sluker det jeg kan få tak i. Jeg bestilte de i går og i dag fikk jeg e-post om at bøkene var på vei. Jeg skal innrømme at jeg var litt tvilende til akkurat dét, for i dag er det helligdag og 2. pinsedag. Jeg bestilte følgende bøker:

    "Maks effekt!" av Christine Helle:
    Bokomtale: En fin kokebok for både den som trener mye og den som trener litt. Her er mange fine og sunne oppskrifter, og tips om hvordan man bør legge opp kostholdet i forhold til trening. Her får man tips både til sunn frokost, lunsj og middag.

    Kokebok for alle
    Bokomtale: Dette er en kokebok som inneholder oppskrifter på vanlige norske retter, som kjøttkaker i brun saus og kokt torsk i skiver. Den inneholder også oppskrifter på matretter som har sitt opphav i andre land. Her er både hverdagsmat og festmat.

    Saus & Kraft
    Bokomtale: I denne kokeboka lærer du noe av det viktigste ved et måltid, nemlig saus og kraft. Enhver hobbykokk bør vite hvordan en god saus blir til, og mange sauser er faktisk veldig enkle og raske å lage. Her er over 130 forskjellige oppskrifter på saus, og mange gode råd.

    Nøkkelord:

    Luksusfellen i Sverige

    Jeg og samboeren min ser ofte på Luksusfellen og Lyxfellan (svensk)på TV3 når vi skal spise middag. I går så vi en episode der det var en 29 år gammel mann som gikk 30.500 kr. i minus hver måned, men kanskje ikke så rart siden han var svært spontan av seg og spanderte tur til New York og tok drosje fra Sverige til Oslo for å feste...

    Vi så også på en svensk familie med tre barn som gikk 40.600 kr. i minus hver måned. På ett år hadde de konsumert mer enn 500.000 kr. på snacks, snus og leker til barna. Lyxfellans eksperter fikk de til å innse at kjærlighet til barna besto av mer enn kun å gi de leker. Familien hadde to uker før Lyxfellan kom, dratt på tur til Danmark for mer enn 10.000 kr.

    Noen ganger tenker jeg: Er det virkelig mulig at voksne mennesker kan være så uforstandige med penger? Jeg skal nok innrømme at jeg sitter ikke med fasiten på hvordan det er mulig.

    Nøkkelord:

    Jeg baker müslidbrød

    I dag, på en helligdag og alt, baker jeg müslibrød. Det er alltid spennende å forsøke nye oppskrifter. Dette er et sunt brød med grov rug,solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø, havregryn, hakkede valnøtter og hasselnøttkjerner, honning og eple og aprikos i små terninger. Og... når jeg sto og bakte, skulle jeg ha trinn nr. 1 oppi bollen og klarte å helle den i melbøtten istedenfor - blindetabbe... Og svært irriterende...

    Denne oppskriften er til 2 brød, men du kan også lage ca. 16 rundstykker.

    Edit, skrevet mandag 5. juni: I dag tidlig smakte samboeren min på brødet og det ble godt.

    Nøkkelord:

    Å få Flex tilbake

    Dette er helt fantastisk! Jeg har i dag vært fri for smerter i både rygg og hofter/setemuskler i én uke. Nå har jeg turt å vende blikket litt fremover og se mot å få Flex tilbake som har vært hos sine fôrverter nå i 6 uker. Jeg har ikke turt å se så mye fremover i frykt mot at det verste skulle skje - at smertene var blitt kroniske og at jeg ikke kom til å få Flex igjen. Jeg har savnet ham mye. Jeg gleder meg til å kunne leve igjen. Få mobiliteten og friheten min tilbake. Kunne gå til bybanen, gå til kjøpesenter, jogge, begynne på treningsstudio igjen osv. Det er litt rart å bli så avhengig av en hund. Rart at jeg tør å stole på ham fullt og helt. Tørre å gå i trafikk og forbi mye anleggsarbeid som gjør at jeg mister hørselen og dermed min viktigste orienteringssans. En ting er i hvert fall sikkert; en førerhund er et fantastisk hjelpemiddel.

    Konsekvenser etter gastric sleeve

    Det er på ett punkt jeg strever etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013: Jeg strever med å få i meg nok væske. Jeg kan ikke spise under og rett etter et måltid. Ofte glemmer jeg å drikke før måltidet og når jeg i tillegg kun får i meg 3-4 slurker av væske om gangen sier det seg selv at jeg burde gå og smådrikke hele dagen. Det synes jeg er vanskelig. Det setter også sine begrensninger, dvs. at jeg kjenner jeg burde drikke mer, under hard trening og jogging. Noen dager får jeg ikke i meg nok væske. Det merker jeg raskt i ansiktet når huden begynner å bli tørr i pannen og ved tinningene. Da er det bare å ta meg sammen og tvinge meg til å drikke hyppigere.

    Jeg er fornøyd med å ha tatt en vektoperasjon. Jeg trives bedre med meg selv og har faktisk fått bedre selvtillit. Det er godt å kunne bevege meg uten å bli fysisk sliten - ja, jeg kan jogge uten de store anstrengelsene og gå opp trapper uten problemer. Men, det er ikke problemfritt etter vektoperasjonen, som jeg ikke tenkte på før operasjonen:

    • - Kan ikke spise feit mat (inkl. ribbe, pinnekjøtt, medisterkake, julepølse og bacon)
    • Kan ikke drikke under og etter et måltid (da fylles spiserøre opp som fremprovoserer brekninger - lite gøy på restaurant...)
    • Kan få dumping av å spise for fort
    • Kan få sure oppstøt
    • Kan få dumping av å spise f.eks. søt/sukkerholdig dessert etter et måltid som fører til oppkast
    • Kan få dumping av for mye søtt (hovedsakelig kaker)
    • Kan få dumping av melkeprodukter

    Men hva er dumping? Kroppen reagerer med fysiske symptomer som kaldsvette, kvalme, hjertebank, uro, magesmerter, svimmelhet og skjelvinger. Det skjer en prosess i kroppen som likner mye på den samme som når diabetikere får føling: Mat med høyt energi innhold (spesielt mye sukker eller fett) kommer raskt ned i tynntarm. Dette påvirker tarmens nerve og hormonsystem slik at man blant annet får en kraftig utskillelse av insulin i blodet som igjen fører til lavt blodsukker.

    Hentet fra: Fedmeinfo.no.

    Kreolsk kyllinggryte

    I dag laget jeg kreolsk kyllinggryte. Jeg eksprimenterte litt med krydderet og om det skal være lov til å skryte litt av seg selv, synes jeg denne ble blant de bedre grytene jeg har laget. Det eneste denne gryten hadde til felles med oppskriften, var at det var paprikapulvr i. I dag puttet jeg oppi oregano, chilipulver, hvitløkspulver, sort og hvit pepper og sitronpepper. Jeg kan ikke oppgi mengden. Jeg bruker ikke lenger mål når jeg skal krydre, men krydret etter smak.

    Nøkkelord:

    Å være et supermenneske

    I dag kom jeg over et innlegg på NBfUs nettside: «Å se for dårlig blant de blinde»: «Men jo eldre vi blir, jo mer blir det et «vil du være med så heng på»-system. Kravene til oss blir større. Kravene om at vi må greie ting selv, klare oss uten ledsagerarm, finne noen å være sammen med osv. Men hva med dem, eller vi, som ikke klarer alt helt perfekt? (...) De som sitter igjen når vi kommer litt opp i 20-årene, er supermenneskene. De som bare ser litt dårlig uten at det gjør noe, som de sier. Det er de som klarer å se på det som en gave, eller i hvert fall framstår som om de gjør det. (...) Jeg er ikke et supermenneske. Jeg er ikke den som vasker mine egne klær, lager min egen middag, og forteller det til alle andre. Jeg har nok med å gjennomføre min hverdag der jeg bor.»

    I hennes definisjon er jeg et «supermenneske», men jeg føler meg ikke som et «supermenneske». Jeg vasker mine egne klær og lager middag fordi jeg ikke ser noen grunn til å la være. Jeg tenker at så lenge man kun har en synshemning, og ikke et tillegshandikap enten det er fysisk eller kognitivt, bør man lære seg dette ganske fint når man kommer opp i 20-årene. Jeg skal medgi at jeg kan mye på kjøkkenet, men det er ikke fordi jeg er «et blindt supermenneske», men fordi jeg interesserer meg for matlaging og baking. Dette ville være naturlig også for seende. Det er ikke spesielt fordi jeg er blind. Jeg tror nok jeg kan si at jeg har mer erfaring enn min mor med å lage mat fra bunnen av på enkelte områder og det er fordi interessen er der. Hadde jeg ikke hatt interesse for matlaging, hadde jeg heller ikke vært like erfaren på kjøkkenet.

    «Jeg har en mistanke om at det er mange som meg. Vi som må igjennom hele følelsesregisteret. Sorg, sinne, usikkerhet, resignasjon og ensomhet. Vi som ikke klarer å late som om vi ser på manglende syn som en gave.»

    Ja, jeg skal innrømme at jeg ser på synshemningen min som en «gave». Ikke fordi jeg ikke kunne tenke meg å se normalt, men det er en mestringsstrategi for å pushe meg selv videre i hverdagen og ikke resignere og lage unnskyldninger for meg selv: «Siden jeg er blind kan jeg ikke spise med kniv og gaffel.» Når jeg er ute på en restaurant, vil det se rart ut om jeg ber om skje. Hjemme var det aldri spørsmål om jeg skulle lære å spise med kniv og gaffel. Det ble forventet av meg. Jeg var nok heldig siden jeg da hadde litt syn, men jeg fikk veiledning og tilbakemelding på hvordan jeg skulle skjære opp fisken eller biffen. Her hjemme gjør jeg som jeg selv vil og det kan være jeg spør samboeren min om hjelp, men ikke ute på restaurant så langt jeg ikke må. Jeg tar imot hjelp om jeg f.eks. går på indisk eller kinesisk restaurant og får mye mat servert på brett og boller som skal porsjoneres på tallerkenen, men det er nok mest av hensyn til duken enn meg selv.

    «Jeg opplever at det ikke skal snakkes om. At man ikke skal si at ting kan være
    vanskelig. At du da blir sett på som svak, eller at du burde skjerpe deg.»

    Det er nok ikke den synshemmede som burde skjerpe seg, men foreldrene bør stanse opp og tenke: «Hvor selvstendig vil jeg at barnet mitt skal bli?» Jeg vet om en synshemmet som i dag er like gammel som meg, men som trenger hjelp til det meste. H*n bor i et hus på tomten til foreldrene. Hva skjer når foreldrene ikke er i stand til å hjelpe denne personen i hverdagen mer? Jeg kjenner også en annen familie der ungdommen ikke kunne dusje selv når h*n var 16 år. H*n bor i dag i omsorgsbolig og jeg synes det er trist. H*n hadde klart seg bra, hadde h*n fått prøve seg mer uten hjelp fra foreldrene.

    Psykiater Jarl Jørstad skriver følgende i artikkelen «Når barn brukes til å dekke foreldrenes behov»: «Umodne foreldre kan bruke barn til å dekke egne egosentriske behov, for eksempel ved å binde barnet til seg for sterkt eller lenge, slik at en normal frigjøring og selvstendiggjøring blir vanskelig. Det er også lett å spille på barns avhengighet, kjærlighetsbehov eller skyldfølelse når det forsøker å frigjøre seg. Mange som senere får psykiske lidelser, har aldri kommet helt løs fra slike tidlige bindinger og forblir avhengige personer kanskje resten av livet.»

    For blinde blir dette mer ødeleggende enn hos seende fordi den blinde ikke ser f.eks. hvordan foreldrene spiser med kniv og gaffel, hvordan man knyter en sko eller hvordan man holder strikkepinnene. Blinde får en større sårbarhet og konsekvensene blir større og blir et fysisk handikap i tillegg til en psykisk lidelse.

    Videre i intervjuet med Jørstad sier han: «Overbeskyttelse i småbarnsalderen er vanligvis ikke uttrykk for bare kjærlighet og omsorg for barnet. Umodenhet hos foreldrene ligger oftest bak. En mor binder gjerne barnet tett til seg for å skjule egen usikkerhet og negative følelser overfor barnet eller for å dekke egne behov, føle at hun eier noe, har makt over noen.»

    Men til slutt: Til Noras forsvar; det er ikke forventet at en 15-åring skal lage 3-retters middag eller vaske klærne sine. Det bør foreldrene stå for, men å lage middag og vaske klær bør man litt og litt få litt innføring i. Det er aktiviteter i dagliglivet (ADL).

    Som barn var jeg mye med på kjøkkenet når min mor skulle bake boller og rundstykker. Jeg lærte hvordan jeg skulle trille boller og jeg lærte hvordan en fin gjærdeig skulle være i konsistens. Noe jeg er svært glad for i dag, og som jeg ikke tenkte på som barn og ungdom, var at jeg i dag er takknemlig for at jeg fikk være med å kna kransekakedeigen til riktig konsistens. Jeg lærte at litt mer enn tre eggehviter var nødvendig til 1 kg deig. Jeg lærte hvordan jeg skulle få fine pølser til å legge i de runde kransekakeformene. I dag lager jeg kransekake selv, men jeg får hjelp til å legge pølsene i ulik lengde i formene. Likevel, det er for min egen bekvemmelighets skyld og om jeg måtte, hadde jeg klart det selv om jeg hadde brukt litt lenger tid. Tid er kanskje nøkkelen i dette. Som blind må man finne seg i at noe kan ta litt lenger tid, enten det er å lære seg å spise med kniv og gaffel eller legge pølser i kranskekakeformene.

    "Badboy"

    For noen måneder siden leste jeg boken "Badboy" skrevet av Trond Einar Frednes og Jørn Lier Horst. Denne satte spor og jeg vil nå lese den om igjen.

    Trond Einar Frednes ble i politikretser ansett som en av Norges farligste menn. Han startet sin kriminelle løpebane tidlig på 90-tallet samtidig med at Jørn Lier Horst begynte som ung politimann. De to har fulgt hverandre gjennom mange år - på hver sin side av loven. Frednes kontaktet Horst. Han hadde bestemt seg for å fortelle hele sin historie -ærlig o usminket. I boka tas leseren med på innsiden av landets tyngste kriminelle miljøer. Frednes forteller om møter med pakistanske gjenger, grove ran, brutale overfall, trusler, halliker og horer, fester, stoff og ville biljakter med politiet på hjul. Gjennom store deler av livet har han levd av å spre frykt og smerte. I selvransakelsens lys leter han nå etter svar: Hvor gikk det galt? Hvordan ble han en BADBOY? Hvorfor var det så vanskelig å velge kjærligheten da den ønsket å komme ham i møte? Og hva kan andre lære av hans historie?

    Trond Einar Fredheim var en torpedo og jeg kunne ikke forestille meg at et menneske var i stand til å påføre andre så mye smerte som ofte endte med dødsfall. Alt fra å kappe av finger for finger, slepe et menneske ned en trapp trinn for trinn, lenke en person fast i toalettet på et gulv med varmekabler og la ham ligge der og bli dehydrert, knuse kneskåler og kjøre over en person med bil...

    ot slutten av boken vil jeg sitere to viktige avsnitt:

    Gjennom etterretning og overvåkning av hele det kriminelle miljøet, som samsvarer med det Trond Einar forteller i dag. Noe av det som overraska oss var profesjonaliteten. Vi oppdaga at det ble drevet kontraetterretning. De kartla hvem vi var, hvilke biler vi benytta og når vi var på jobb. Etter hvert ble det klart at de hadde innsideinformasjon. Vi lå alltid på etterskudd. Litt for mange rassiaer gikk i vasken, litt for mange kom seg unna i nøye planlagte operasjoner. Noen på innsiden lakk. Mistanken ble etterhvert retta mot en av de mest erfarne kriminaletterforskerene i Tønnsberg. Selv etter å ha luka ut en av våre egne, var dette det vanskelig å trenge inn i. Dersom jeg den gang bare hadde visst litt av det Trond Einar forteller nå, ville kriminalitetbildet på Østlandet sett annerledes ut.

    Informasjon fra innsiden er viktig. I alle store narkotikasaker jeg har vært med i etterforskninga av, har informantene spilt en stor og avgjørende rolle i oppklaringen. Det er skjult metode som hverken retten eller forsvarerne får innsyn i. Dessuten kan det være et farlig spill. Informanter må tross alt misbruke tilliten som de menneskene de har informasjon om og ingen liker svikere. Jeg spør Trond Einar om det. Om han ikke er redd for konsekvensene. At ikke alle vil like hans historie og at noen vil få ham til å tie. Han nikker. Jeg ser på måten han slår øynene ned i bordplaten på, at han har tenkt mye på det der.

    Jo, men det er nødt til å bli sånn. Skal jeg bryte med miljøet, må det i ikke være en vei tilbake. Dessuten så handler ikke dette om å utlevere folk, men advare de som kommer etter, de som er unge nå, står foran et veivalg.

    Jeg er glad for at boken er skrevet. Den forteller hvor brutalt liv det er i et kriminelt miljø og at veien dit ofte går via et narkotikamisbruk.

    Nøkkelord:

    Oppskrifter på diverse brød

    I dag har jeg lagt ut en del oppskrifter på diverse brød. Der finner du alt fra den fineste loff til det groveste hverdagsbrødet. Jeg har ikke forsøkt så mange av de enda, men jeg baker gjevnlig brødet til Gerd. For litt siden laget jeg nøttebrød med valnøtter, mandler og hasselnøtter. Jeg hadde også i litt rosiner. Samboeren min er glad i rosiner - til og med så glad i rosiner at jeg må ha det i når jeg lager skoleboller.

    Nøttebrødet er sunt, og i tillegg smaker det visstnok godt med ost inntil. Jeg liker ikke "fersk"/rå ost, den må være stekt. Jeg har aldri likt ost og en gang da jeg var 12 år, forsøkte jeg å bestille pizza uten ost. Det ble med den ene gangen.

    Nøkkelord:

    Muskelproblemer

    I dag hadde jeg time til manuellterapeut. En manuellterapeut har en etterutdanning etter å ha utdannet seg til fysioterapeut. Jeg var i kontakt med ham i juni 2015 etter at Flex hadde dratt meg over endes i begynnelsen av mai. Da hadde jeg fått en muskelstrekk i venstre skulder som han behandlet med "dry needles" (intermuskulær stimulering). Dette var smertefullt, men svært effektivt og jeg kunne friskmeldes etter to behandlinger. Dry needling er en behandling som opprinnelig kommer fra Canada og som ble utviklet på 1980-tallet:

    Dry needles brukes med svært gode resultater ved overbelastning i muskulaturen. Ofte utsettes musklene for mer belastning og stress enn det man tåler, og spenninger og krampetilstander oppstår.

    Mange små kramper i muskulaturen er små muskelfibrer som knyter seg sammen. Dry needles utføres ved at man går inn med nålen og treffer krampen. I det nålen treffer, lades spenningen i krampen ut, noe som resulterer i en maksimal muskelkontraksjon/sammentrekning, sier Døving.

    Det har ikke noe med akupunktur å gjøre: Selv om dry needles utføres med akupunkturnåler, har metoden ingen ting med akupunktur å gjøre. Akupunktur baseres på gammel kinesisk filosofi, som går på gjenoppretting av energistrømninger i kroppen, de såkalte meridianer. Dry needles er nålebruk basert på vestlige, smertefysiologiske prinsipper. Kort fortalt settes nålene der smerten sitter.

    Etter epilepsianfallet jeg hadde i slutten av november i fjor, har jeg hatt smerter. Jeg måtte gå på krykker i desember og januar. Når jeg kontaktet legen på lillejulaften, fikk jeg utskrevet Ibux gel som jeg smurte på det høyre setemuskel der jeg hadde smerter. Legen mente at smertene kom av en muskelstrekk. Jeg kontaktet legen igjen i midten av januar da smertene hadde økt i intensitet. Da fikk jeg utskrevet Voltarol Forte som hjalp i en periode. Jeg gikk en tid og håpet det ville gå over av seg selv.

    Etter hvert begynte jeg å få smerter i venstre setemuskel. Jeg kontaktet manuellterapeuten og fikk time onsdag 19. april. Han mente at smertene opprinnelig kom fra ryggen og at skaden trolig oppsto da jeg falt under epilepsianfallet. Jeg vet ikke hvordan jeg falt. Det var et GTK-anfall og jeg var bevisstløs. I dag forflytter smertene seg mellom begge setemusklene og nederste del av ryggen. Jeg har smerter i varierende grad hver dag og om jeg skal gå lengre enn 200 m., er jeg avhengig av rullestol. Nå er det mulig at smertene har blitt kroniske. Jeg har ny time til onsdag 31. mai. Da blir det spennende å se hvor veien går videre. Flex er hos fôrvertene sine på Østlandet. Jeg kan ikke ha han hos meg når jeg ikke får brukt ham og når jeg er avhengig av hjelp til å få ham luftet. Her vi bor nå er det litt lenger vei å gå for lufting.

    Langtidsregistrering av EEG på Haukeland

    Torsdag 23. mars hadde jeg time til nevrologen på sykehuset. Det som er trist og irriterende på nevrologisk poliklinikk på Haukeland, er at jeg ikke har fått en fast nevrolog. Hver gang jeg er der møter jeg et nytt ansikt. Denne gangen var ikke noe unntak. Jeg sa at jeg ønsket å slutte på Orfiril pga. bivirkninger. Jeg ble satt på Orfiril i mai i fjor og etter det har jeg gått opp noen kilo og jeg har skjelvinger i beina når jeg sitter. Nevrologen ville finne en annen medisin og jeg ventet på brev ang. ny medisin og opptrappingsplan på den nye medisinen og nedtrapping av Orfiril. Jeg skal innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg fikk brev halvannen uke senere der det sto at de ikke ville gjøre medisinendringer, men ta en EEG-undersøkelse som varer i tre døgn før de avgjør hvilken ny medisin jeg skal gå på. Jeg skal inn til EEG-undersøkelsen tirsdag 13. juni. Da må jeg holde sengen, men heldigvis kan jeg drive med PC, strikke, høre på lydbok osv.

    Nøkkelord:

    Sider

    Abonner på Forsidestrøm