Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Det ble lakrisfromasj

På torsdag forsøkte jeg å lage sjokolademousse med 70% mørk sjokolade med smak av bitter appelsin. Denne ble ikke så vellykket. Den stivnet og ble som halvveis sjokolade i kjøleskapet. Den hadde dessuten en svært sterk smak av sjokolade - litt for sterk til en dessert. Siden jeg ikke er glad i smaken av mørk sjokolade i det hele tatt, laget jeg fromasj laget av gelépulver (bringebærgelé) til meg selv. Jeg synes heller ikke denne ble noe å heise flagget til topps for. Den ble ganske kompakt.

Jeg hadde egentlig tenkt å lage hjemmelaget pizza til lørdagskos, men da varene kom i hus var klokken passert 18.00. Det ville i så fall ha blitt en svært sen middag. Middagen ble utsatt til mandag - i morgen er jeg opptatt. Jeg hev meg derfor rundt i kveld og pisket eggehviter og sukker stive, pisket kremfløte, rørte lakrissaus ut i kokende vann sammen med gelatinplater til en lakrisfromasj. Jeg hadde i 8 ss med Freias lakrissaus, men da jeg smakte litt på blandingen når alt var blandet sammen, kunne jeg nok godt ha hatt oppi 2-3 ss mer. Men jeg tror (og håper) at dette ble en suksess!

Edit - skrevet kl. 23.30: Vi smakte litt på lakrisfromasjen. Som jeg antydet, kunne smaken av lakris være litt sterkere, men konsistensen var blitt helt perfekt! Vi er bare to i husstanden og jeg kunne nok uten problemer ha halvvert denne oppskriften. Dessert er godt, men det kan også bli litt for mye av det gode.

Nøkkelord:

Hasjplantasje i hjembygda

I dag når jeg snakket med foreldrene mine over telefon, ble jeg glad over å høre at den lille bygda i Vest-Telemark hadde fått ny plantasje i sentrum. Det er bra med alle tiltak som kan skape mer liv og kanskje på sikt tilflytning til kommunen som rommer 3.500 innbyggere. På Vest-Telemarks Blad sine nettsider kunne jeg lese artikkelen "Avdekka stor hasjplantasje" (Pluss-artikkel): "Det er betydeleg. Det er ingen fabrikk, men ein plantasje. Når me bed Kripos om bistand forklarar det litt. Men av etterforskingsomsyn må eg vente med å seie noko konkret om storleik eller omfang, seier lensmannen."

Det står videre at politiet aksjonerte stort, noe som kan være ykter som får god jødsling på et lite ste, vil kanskje vise seg senere, men: "Politiet slo til mot eigedomen førre veke, og folk i nabolaget undra mellom anna på kvifor politiet var væpna med maskinpistolar då dei patruljerte rundt bygget under aksjonen. - Dette var berre rutinemessig førehandsregel som blir teken i enkelte saker, forklarar Olsen og ynskjer ikkje å utdjupe det meir."

Og politiet ønsker tips i saken: "Me er på jakt etter tips. Det kan vere ting folk har sett, noko dei har undra over. Folk som har gjort ting annleis enn dei plar, merkelege ting på ulike tidspunkt. Kvifor er «denne personen» her, og kvifor spurde ein person om akkurat dette. Alt som er utanfor det vanlege kan vere gode tips, og den minste ting kan vere ei viktig brikke for oss, seier lensmannen."

I hele 2. etasje av bygget var det dekket av grønne planter. Man tror jo at et så lite sted med så få innbyggere er et rolig sted og da blir kanskje overraskelsen ekstra stor. NRK melder: "Jeg er selvfølgelig overrasket over at det har vært skjult en så betydelig cannabisproduksjon her, sier lensmann Bjørn Håvard Olsen i Kviteseid til NRK."

Det er kun tre år siden jeg sist skrev litt om hasjplanter i den lille bygda. Selv et lite tettsted langt inne i Telemarks dype skoger får man ikke fred for narkotikakriminalitet. Jeg flyttet fra bygda i 2002, men allerede i 2003 kunne NRK melde om at "bruk og omsetning av amfetamin, rohypnol og hasj har utvikla seg eksplosjonsarta i Kviteseid på fire månader: "Tilgangen til hasj og andre narkotiske stoffer har auka i Kviteseid. No slår ungdom alarm og ber politi og foreldre om å vakne, skriv Varden. Ungdom hevdar det er lettare å kjøpe dop i bygda enn vanleg tobakk etter klokken ti om kvelden. Avisa skriv at også mindreårige får tilbod om narkotika i Kviteseid."

Nøkkelord:

Litt tanker om blinde og lys og søvn

Et emne som noen ganger med ujevne mellomrom dukker opp i samtale med andre, er spørsmålet om jeg som helt blind (uten lyssans) kan registrere lys. Under en EEG-undersøkelse jeg tok for halvannet år siden, ble det påvist at hjernen min reagerte når jeg måtte blunke veldig raskt og et sterkt, rødt lys ble satt i ansiktet på meg. Jeg så ingenting, men hjernen reagerte. Nå har jeg kanskje funnet en forklaring i artikkelen
"Blinde reagerer på lys": " Forskere har oppdaget at hjernen gjenkjenner lys, selv når personen ikke har synsevne. Forsøkspersonene ble eksponert for farget lys og bedt om å si når de trodde at lyset var av og på. Det viste seg at personene registrerte lyset og kunne med nøyaktighet si når lyset var på. Ved å skanne hjernen hos forsøkspersonene, kunne forskerne se hvordan hjernen reagerte på lyseksponering. De så at deler av hjernen reagerte tydelig på under ett minutts eksponering med lys." Du kan lese mer i den engelske artikkelen "Blue Light Stimulates Cognitive Brain Activity in Visually Blind Individuals"
Noe annet som også kommer opp, er om hormonet Melatonin fremmer søvn hos helt blinde personer. Mange av mine synshemmede venner, og da spesielt blinde, kan fortelle at de har et forsinket døgnmønster eller forsinket søvnfasesyndrom" som det også kalles: "Forsinket søvnfase-syndrom kjennetegnes av at du har vanskelig for å sovne til normal tid, og sovner langt ut på natten. Når du først sovner, sover du godt og uten oppvåkninger. Og dersom du ikke vekkes, vil søvnen være av normal varighet." Mange hjelpes da ofte godt av ekstra tilskudd av kroppens naturlige Melatonin (Circadin).

Og til sist vil jeg komme med en liten kommentar på forskningsnotisen om at "Blinde har oftere mareritt". Der har i alt 50 personer, halvparten blinde og halvparten seende, svart på spørsmål om mareritt hver morgen i fire uker: "De elleve som hadde vært blinde siden fødselen rapporterte oftere om mareritt om natten enn de som hadde mistet synet senere i livet eller de som var seende." De forklarer forskjellen med noe jeg anser være basert på seendes motforestillinger rundt det å være blind, nemlig at blinde oftere enn seende utsettes for ubehageligheter og truende situasjoner. Jeg kan jo kun snakke for min egen del, men jeg vil ikke si at jeg utsettes for flere ubehageligheter enn seende. Ja, synshemmede er utsatt for flere ulykker og flere ting føles som usikkert i en hverdag som blind i et samfunn som er basert på seende, men vi er utsatt for litt andre ubehageligheter/truende situasjoner.

Nøkkelord:

Å ta drosje til skolen - riktig?

I dag skriver NRK artikkelen "Petter (10) får ikke ha følge med venner hjem fra skolen". Det står: "Det er skikkelig dumt. Hvis det er plass, burde jeg få ha med meg søsteren eller venner, sier Petter Smedsrud. Petter har sterkt nedsatt syn, men ellers er han som tiåringer flest. Derfor er det sårt når venner tar følge til skolen, og han må ta taxi alene. Det gjør at tiåringen går glipp av det sosiale langs skoleveien og vennebesøk etter skolen, mener foreldrene."

Det står at Petter kun har en synshemning. Om han har full bevegelighet, ser jeg ingen grunn til at han må ta drosje til skolen. Alle barn har godt av å bevege seg og kanskje spesielt synshemmede siden det lett blir mindre fysisk aktivitet i løpet av en dag når idrettsaktiviteter er vanskelig. Å komme seg til skolen kan løses på bedre måter enn å skille Petter ut fra de andre elevene med å ta drosje. Jeg tenker også at veien til bemerkninger som at Petter er lat og snobbete lett kan henge i luften hos medelevene. Det vil også gi Petter bedre selvtillit om han kan gå eller ta buss til skolen slik de andre elevene gjør. Som blind eller svaksynt i dag får både barn og voksne nødvendig hjelp til mobilitetsopplæring, dvs. å gjøre seg kjent der man skal bevege seg. Hjelpen gis av en fagperson som vet hvordan det er best å orientere seg med dårlig syn og kan veilede i bruk av hvit stokk.

Da jeg gikk på barneskolen, gikk jeg langs en svært traffikert vei uten gang- og sykkelvei. En ordning hadde kanskje vært å få drosje til meg, men jeg fikk følge av assistenten min. Jeg var i blant sur og sint fordi jeg ville gå alene, men jeg forstod nok hvor farlig det kunne bli da assistenten min en vinterdag i 5. klasse måtte ta tak i meg og kaste meg ned i grøften da et vogntog dundret forbi.

Generalsekretær i Norges Blindeforbund nevner på inkludering: "Det som er viktig for å få til en god inkludering og integrering av blinde og svaksynte barn i skolen, er at de er mest mulig lik på andre områder. Det er en naturlig del av skolen å gå sammen på skoleveien."

Å være mest mulig lik andre elever, være inkludert, er langt ifra å ta drosje til skolen. Jeg sier ikke at drosje er et dårlig alternativ til alle, men jeg mener at andre løsninger bør være forsøkt først. Drosje er det enkleste og tryggeste alternativet, men ikke alltid det beste. Jeg synes jeg ser en tendens til at synshemmede barn som vokser opp i dag mer benytter seg av drosje til og fra skolen enn hva mine jevnaldrende synshemmede venner gjorde. Det synes jeg er uheldig. Jeg har nevnt fysisk aktivitet og selvtillit, men selvtillit kommer også av selvstendighet. For å bli selvstendig, trengs øvelse. Når man går langs en vei, må man konsentrere seg. Kjenne etter på bakken, høre etter på ekko og lyd, orientere seg etter hvor biler kjører osv. Det er så mange ting som ikke kommer av seg selv, men som trenger jevnlig øvelse.

Et eksempel fra min egen hverdag på at noe trenger daglig øvelse: Da jeg var tenåring, var jeg flink til å gå etter lydekko, dvs. høre og orientere meg etter lyden av vegger og vegitasjon/gjenstander som påvirket hvordan jeg hørte lyden rundt meg. Jeg fikk førerhund og det tok ikke lang tid før jeg ble dårlig til å høre etter lydekko - fordi jeg ikke lenger brukte det aktivt når hunden tok seg av å komme forbi hindringer.

Nøkkelord:

Kyllingfilet med mangosaus

I dag stekte jeg kylling krydret med hvit pepper og hvitløkspepper i folie (med denne fremgangsmåten). Det står at kyllingen skal steke i kun 20 minutter på 180 gr., men jeg valgte å steke mine i 30 minutter på 190 gr. for å være sikker på at de ble godt nok stekt. De var langt ifra stekt når vi pakket de ut av folien og vi stekte de ferdig i pannen. Det var det raskeste og sikreste alternativet.

Jeg laget mangosaus (fra denne oppskriften) der jeg moste mangokjøtt i stavmikser sammen med litt sitronsaft og jeg brukte litt eplejuice som erstatning for hvitvin. Jeg hadde i stjerneanis, ingefær, kanel, honning og jeg kvernet over litt chilikrydder. Sausen silte jeg ned i gryten. Mangosausen fikk en ganske sterk smak av stjerneanis og den passet ikke inntil ris, men inntil kyllingen var den god. Kanskje jeg neste gang skal prøve denne oppskriften hvor innholdet er det samme, men man bruker ikke kanel, ingefær, stjerneanis og honning i.

Siden jeg har en samboer som er glemsk og glemmer å gå på butikken etter jobb, ble det ingen mangosalat. Jeg manglet agurk. Istedenfor raspet jeg tre gulrøtter og ett eple som vi hadde inntil.

Nøkkelord:

Kyllinglår i honning- og ananasmarinade

I dag hadde vi noe det er svært lenge siden vi har hatt til middag; kyllinglår med ris og bearnaisesaus (som jeg laget i går). Jeg marinerte kyllingen i en honning- og ananasmarinade. I oppskriften står det at man skal bruke hermetisert ananas, men jeg brukte fersk ananas som jeg moste i stavmikser. Jeg krydret med hvit pepper, salt og chilipulver (i oppskriften står det fersk chili). Jeg la kyllinglårene sammen med marinaden i en dobbel brødpose og de lå og godgjorde seg i 5 timer. Jeg stekte de i stekepose på 200 gr. i 30 minutter.

Nøkkelord:

Desserthjørnet

I kveld ble det visst den store dessertdagen. Jeg laget en sjokolademousse (basert på denne oppskriften), men jeg brukte en 70% sjokolade med smak av "bitter appelsin". Jeg slikket slikkepotten da jeg var ferdig og kunne konkludere med at den desserten kom jeg ikke til å like. Jeg er ikke glad i mørk sjokolade og den sjokoladefromasjen synes jeg fikk sterk smak av mørk sjokolade. Samboeren min smakte, det er han som får spise den opp, og han kunne konstatere at den ville selv han ha vaniljesaus inntil.

Men - jeg måtte jo ha en dessert til helgen selv. Jeg hadde en putt med kremfløte, men hva kunne jeg lage? Jeg vurderte å lage sitronis, men jeg er redd den kanskje får litt lite smak av sitron. Mulig det kunne løses med litt ekstra sitronessens? Jeg vet ikke om den blir god når det er 2 dl med sitronsaft i heller. Det endte opp med denne enkle fromasjen. Jeg kokte opp 2,5 dl vann og blandet inn en pakke med bringebærgelé. I anvisningen på pakken står det at det skal brukes 5 dl vann. Jeg pisket også en putt med kremfløte. Til sist blandet jeg inn den romtempererte geleen inn i den stivpiskede kremen. Jeg laget denne sitronfromasjen til min mors 60-årsdag, men da med sitrongelé, og den ble faktisk overraskende god.

Nøkkelord:

Tall fra NLB

Norsk Lyd og Blindeskriftsbibliotek (NLB) har på Kunnskapsdepartementets hjemmesider offentliggjort tall. Der står det at NLB i 2015 hadde 25.327 lånere der kun 9.931 er synshemmede. Hele 8.416 er lånere som er registrert med dysleksi. Dyslektikere har lånerett, men ikke produksjonsrett, dvs. at de kun kan låne bøker som allerede er produsert. Synshemmede studenter kan levere inn sine pensumlister og få pensum produsert. Studiebøker produseres mer og mer på lyd med talesyntesen Brage.

Du kan lese om flere tall i dette PDF-dokumentet: Årsraport for NLB i 2015.

Nøkkelord:

Laksepakke med hjemmelaget bearnaisesaus

I dag hadde vi en enkel og rask middag; laksepakke og hjemmelaget, forenklet bearnaisesaus. I laksepakken hadde jeg sukkererter, perletomater, gulrøtter og paprika som jeg stekte i aluminiumsfolie i 30 minutter. Den ble stekt litt mye, så neste gang vil jeg forsøke med 25 minutter. Tidligere stekte jeg de i 20 minutter og det ble litt lite.

Jeg forsøkte også å lage en halv porsjon med bearnaisesaus fra bunnen av med eggeplommer, smør og melk. Sausen var litt tynn og det skyltes trolig at jeg brukte Ekstra lettmelk istedenfor matfløte. Smaken derimot var den riktige. Jeg klarte å ikke få sausen til å skille seg - ikke verst! Jeg sørget for å røre hele tiden. I morgen skal vi bruke sausen på kyllinglår og ris.

Nøkkelord:

Foreldre kan lese sine egne barns psykiatrijournaler

Jeg leste for halvannen ukes tid siden en artikkel på NRK som jeg synes var litt ille. Vi kan lese at foreldre har tilgang til å se sine egne barns journaler og der inkl. journaler fra Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP): "Vil nekte foreldre å «surfe» i barnas psykiatrijournal"[/url]

Det står bl.a.: "I Helse Nord og Helse Vest har foreldre som hovedregel direkte nettinnsyn i barnas psykiatriske journal hvis barna er under 12 år gamle. – Det må det bli slutt på, sier SV.Nicholas Wilkinson"

Dette går utover barns forhold til foreldre og: "Tenk deg at du er 11 år gammel, er utsatt for overgrep av mamma eller pappa og får snakke med en psykiater. Samtidig vet du at mamma og pappa kan lese alt du forteller. Ville du fortalt det vanskeligste og vondeste da?"

Dette er jo direkte farlig for barn. Foreldre kan styre og i verste fall straffe barna om de forteller om overgrep som skjer i hjemmet.

"Ingen barn setter seg ned første gang og forteller behandleren at de er utsatt for overgrep. Man gir kanskje hint som behandleren ikke forstår. Da kan foreldrene fange opp hva du mener og kontrollere hva du sier og kanskje straffe deg for å hindre at du sier mer, sier Wilkinson.

Helseministeren synes jeg kommer med et dårlig svar: "I Høies svar til Wilkinson, viser helseminister Bent Høie (H) til at lovverket gir anledning til å unnta helseopplysninger fra foreldre, også for barn under 12 år."

Jeg mener at ingen foreldre skal ha tilgang til sine egne barns psykiatriske journaler. Om en journal plutselig blir holdt skjult for foreldre, er det et ganske klart signal om at barnet har fortalt om noe foreldrene ikke bør lese om, dvs. i dette tilfellet overgrep. For å unngå det, bør ingen foreldre få tilgang til psykiatriske journaler. Om det er noe foreldre bør vite, bør de i så fall innkalles til møte eller få et brev i posten.

Det står videre at dette vil føre til paralell journalføring: "Han sier praksisen vil tvinge frem såkalte parallell-journaler, altså uoffisielle notater behandlere ikke ønsker skal være tilgjengelig for foreldrene."

Nøkkelord:

Jeg forsøker å lage proteinbar

For litt siden sa jeg at jeg ville utfordre meg selv på å lage hjemmelaget godteri og i det ligger det også å lage litt sunnere ting ved kjøkkenbenken. I går fikk jeg tak i nok produkter til at jeg i dag kunne lage halvannen porsjon av denne grunnoppskriften på proteinbar hvor jeg hadde FiberSirup, SukrinMelis, kakaopulver og proteinpulver (vaniljesmak) blandet sammen. Jeg skal være helt ærlig; jeg synes det så litt ekkelt ut, men jeg skal ikke dømme det nedenom og hjem før jeg har smakt på den "ekle guffen". Det tørre var halvannen gang ganget opp, men jeg måtte ha en dobbel porsjon av FiberSirup. I tillegg hadde jeg i to pimpetter (dvs. 5-6 dråper) med Stevia karamell for å sette litt ekstra smak. Dette ble fire små barer med høyt innhold av protein, energi og ingenting sukker pakket inn i hver sin lille pakke - perfekt mellommåltid. Man kan variere barene f.eks. ved å ha i havregryn, nøtter, tørket frukt, friske bær, sjokolade og/eller ulik smak på proteinpulveret (f.eks. sjokolade eller jordbær). Jeg tror nok at ved å putte litt annet inni vil de bli mye bedre og være mer appetitlige enn det de er nå.

Jeg har også funnet frem til denne oppskriften på proteinbar med jordbærsmak som jeg også vil prøve en gang. Den inneholder i tillegg til FiberSirup og proteinpulver, også Tagatese, fløte og smør.

FiberSirup Clear har ca. 60% søtningsgrad av vanlig sirup og inneholder kun 5% sukkerarter og 70% fiber. På Funksjonell Mat kan jeg lese om produktet: "Først og fremst er FiberSirup Clear et vidundermiddel i hjemmelagde barer. Den gir barene både søtning, perfekt konsistens og en god dose fiber. Den fungerer også godt som søtning i annen bakst og matlaging, og kan for eksempel bidra til at kjeks og cookies får en sprø utside og myk kjerne."

Jeg brukte som sagt Stevia med karamellsmak som er har en søtningsgrad som er et kalorifritt søtningsstoff med 33 ganger mer søtningsgrad enn vanlig sukker: "Tilfører enkelt både søthet og aroma til kaffe, te, smoothies, is, yoghurt, kremer, kaker, desserter og liknende."

Og, jeg fikk et godt bevis på hvor distré jeg er når jeg ikke har hodet med meg på riktige stedet. Jeg snudde meg for å hente en tallerken jeg kunne legge barene på. Pang, og jeg stupte ned mot bestikkurven i oppvaskmaskinen. Jeg hadde glemt at jeg halvannet minutt før hadde satt ting i oppaskmaskinen. En ting var at jeg slo meg på leggen, men jeg rispet meg ganske stygt på håndleddet. Håper bare ikke noen tror jeg har drevet med andre ting på håndleddet enn å gå på hodet i bestikkurven...

Nøkkelord:

Ut på shopping!

I dag var jeg på en liten shoppingrunde sammen med assistenten min. Jeg fikk handlet 5-6 overdeler og noe undertøy. Vi fant ingen skjørt. Det er tydeligvis ikke sessong for det, men gavekortene går ikke ut på dato før om ett år og jeg kan legge de til sides i noen måneder. Jeg vil tro skjørtene dukker frem i mai/juni. Assistenten min er flink til å finne klær jeg både liker og kler godt. For 10-12 år siden initerte jeg min søster med på en fargeanalyse. Etter timen fikk vi en folder som beskrev f.eks. hvilken kroppsfassong vi hadde, hvilken hårfrisyre vi kledde, hvilke briller som vi passet å ha og selvfølgelig hvilke klær som passet oss. Jeg er en lys person og kler godt rosa, lilla og blå i halvlyse farger. Jeg kler ikke gult, oransj og brunt. Jeg unngår av praktiske årsaker hvit tøy og føler meg mest komfortabel i mønstret tøy (gjerne små blomster), men det må ikke være prikker eller striper i tøyet.

Jeg fikk også kjøpt gaver til mine nevøer på 7 og 9 år. De får hver sin eksprimenteske i posten om noen dager. Den ene er om å lage raketter og den andre er noen kjemiting. Jeg fikk også kjøpt en kombinert bursdags- og julegave til en venninne. Hun får en del sukkerfritt pålegg, sukkerfrie sjokolade og drops i tillegg til noen hudprodukter.

Nøkkelord:

Kyllingquesedillas med guacamole og dumlesnitter

I dag var det quesedillas med kylling, paprika, løk og perletomat som stod på middagsbordet. Vi har et eget quesedillajern der fyllet legges mellom to lefser og deles inn som små pizzastykker, men før vi gikk til anskaffelse av det, stekte vi de i stekepannen. Noe som ligner litt er også buritos, og da bytte ut kjøttdeig med kylling. Ved siden av hadde jeg laget en halv porsjon av guacamole med avokado, tomat, chili og koriander. Jeg spiser ikke guacamole, men samboeren min sa at jeg var godt på vei, men den ble litt sterk med chili i selv om jeg fulgte oppskriften. Neste gang kommer jeg nok til å kutte ut chilien. Jeg ble heller ikke helt klok på hva som skulle brukes av tomaten. I oppskriften står det: "Del tomat i fire og skjær ut frøene med en liten kniv. Del tomatkjøttet i små terninger." Jeg tolker det som at det er tomatkjøttet som skal brukes. Jeg moste avokado og tomatkjøttet i stavmikser, men enten fungerte det ikke helt som tenkt eller jeg laget en for liten porsjon. Det ble nokså most, men hadde fremdeles litt biter i seg. Det mente samboeren min at den ikke skulle ha.

I går laget jeg også en ny porsjon med dumlesnitter. Jeg delte deigen denne gangen i 6 pølser (ikke kun to som det står i oppskriften) og fikk hele 120 snitter. Jeg stekte denne gangen det første brettet på 210 gr. i 14 minutter (ut ifra hva jeg noterte sist jeg laget disse, men de ble litt for mye stekt. De var jo litt mindre og kanskje det var årsaken. Det andre brettet stekte jeg i 12 minutter og det ble litt mer vellykket. Neste gang tror jeg at jeg vil senke temperaturen ned til 200 gr.

Nøkkelord:

Pytt i panne og hvit sjokolademousse

I dag var det på tide å få tømt grønnsaksskuffen etter jul. Jeg fant at jeg hadde både poteter, gulrøtter, sukkererter, paprika, purre, hvitløk, chili, bacon og middagspølser som ble til en god pytt i panne toppet med et speilegg. Vel, kanskje litt i sterkeste laget. Jeg hadde i tre store chilier, men jeg kunne nok ha klart meg fint med en og en halv chili.

Jeg får alltid en god følelse inni meg når jeg klarer å bruke opp en god del rester i kjøleskapet. Jeg er ikke "fanatisk" når det kommer til å ikke skulle kaste mat, men det er jo fint både for å få bruke opp det man har liggende og det blir både en god, sunn og billig middag på bordet.

Samboeren min kom hjem med en pakke i dag. Der var det bl.a. en liten oppmerksomhet til hans storebror og dame som skal døpe sønnen om to uker. Jeg hadde også "rasket" med meg noen sjokolader som ville være litt spennende å smake på, som 99% mørk sjokolade, mørk sjokolade med appelsin, sjokolade med chili og hvit sjokolade med vanilje. Den hvite sjokoladen kunne jeg tenke meg at er ganske søt og egner seg derfor lite til lørdagskos alene. Jeg tok den derfor med meg inn på kjøkkenet etter middag og laget en halv porsjon (dvs. i fire små glass) av hvit sjokolademousse. Jeg hadde ikke H-melk, men brukte bare upisket kremfløte til å smelte og blande inn sjokoladen i. Oppskriften ligner veldig på After Eight Sjokolademousse. Jeg forsøkte å lage After Eight sjokolademousse i begynnelsen av desember og konsistensen på den ble helt nydelig. Jeg gleder meg til å smake på den hvite sjokolademoussen i morgen eller på søndag.

Nøkkelord:

Ovnsstekt torsk med sitrussaus

Samboeren min sa at han ønsket seg "ovnsstekt torsk med en sitronsaus du hadde krydret", men jeg med min kronisk dårlige hukommelse kunne ikke huske dette. Jeg hadde ikke blogget mye om det heller. Likevel, kuttet i dag opp 3/4 av en agurk og tre små faste tomater til en tomat- og agurksalat. Jeg skjøv torskefileter som hadde sitronskiver på seg og som jeg krydret med sitronpepper, hvit pepper og litt basilikum inn i ovnen mens jeg laget sitrussaus. I sitrussausen klemte jeg saft ut av en sitron og tre klemmentiner (siden det nå er jul). Ved siden av hadde vi hvitløksnan. Nanbrødene var bedre enn jeg kunne huske de fra tidligere, men ellers synes jeg nok ikke maten var så mye å rope hurra for i dag... Jeg sitter og lurer på hva i alle dager vi skal ha til middag i morgen - jeg er helt blank...

Nøkkelord:

Jeg leser om vektnedgang etter vektoperasjon

I går skrev jeg om vektopererte og alkoholproblemer og i dag fortsetter jeg litt på emnet: I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" står det at man i snitt mister 35% av overvekten. Dette synes jeg var lite. Jeg forstår jeg er en av de heldige. Jeg skulle ha endt opp med en BMI på rundt 27-28, men jeg kan flagge med nå ha vært vektstabil med BMI på 22 i de to siste årene. Før vekten stabiliserte seg, hadde jeg en BMI som var nærmere 17. Det var ikke bra.

Jeg leser en studie med for meg svært overraskende funn: "Lettere, men ikke mye sunnere". Der står det at man som overvektig indirekte velger mellom å gå ned i snitt 40 kg, men ikke leve sunnere eller å gå ned i snitt 10 kg og få en sunnere livsstil på kjøpet. Det står at de ikke-opererte økte sitt inntak av grøntfôr mens hos vektopererte gikk det ned med 25%. Jeg har ikke selv gjort egne notater på dette, men jeg forsøker å være bevisst hva jeg putter i kroppen og forsøker å lage middager bestående mye av kylling og fisk og grønnsaker. Dette er viktig, ikke bare for meg, men også for han jeg har valgt å dele livet med som ikke får hjelp av en liten magesekk.

Jeg ser av Facebook-grupper for vektopererte at det er mange som enten ikke går ned det de hadde håpet eller som legger på seg igjen etter vektoperasjonen. I artikkelen "Slankeopererte blir overvektige igjen" står det at én av fire ser seg nødt til å oppsøke hjelp på nytt etter vektoperasjonen: "De har ikke endret livsstilen nok til å holde på vekttapet. En ny vekt forutsetter en ny livsstil." For å få dekket vektoperasjon av det offentlige i dag, må man enten ha en BMI på mer enn 40 eller en BMI på 35 eller mer med tilleggssykdommer (f.eks. PCOS, diabetes og/eller høyt blodtrykk). Men NRK avslutter artikkelen: "Mange som oppfyller disse kravene, får likevel nei til operasjon. Det skyldes at de ikke er i stand til å endre livsstilen sin.".

Og jeg klikker videre og finner artikkelen Begrenset effekt av terapi før slankeoperasjon" hvor det blitt gitt kognitiv terapi i forkant av en vektoperasjon for å bryte med forstyrrede spisemønstre.

I artikkelen kan jeg lese: "Tidligere undersøkelser har vist at opptil en firedel av pasientene som henvises til slankeoperasjon, har forstyrrede spisemønster, som ukontrollert, følelsesstyrt eller impulsstyrt spising. Dette henger ofte sammen med faste personlighetstrekk, spesielt nevrotisisme, som gir økt tendens til depresjon, angstfølelse og sårbarhet for stress. "

Forskeren kommer med følgende eksempel: "En dame sitter hos legen. Hun har lagt på seg seks kilo, og nå får hun kjeft. Hun føler skyld og skam og har det forferdelig, og går ut av legekontoret med kaldsvette og hjertebank. Etterpå går hun inn på nærmeste 7-eleven og kjøper pølser og sjokolade. Det regulerer nemlig ned negative følelser. Når du spiser energitett mat full av fett og sukker så får det hjernen til å skille ut dopamin. Det demper indre uro på en kortvarig måte. Det blir en slags selvmedisinering, på samme måte som noen bruker alkohol til å dempe vonde følelser. Men virkningen er snart forsvunnet. Og etterpå kommer angeren og selvbebreidelsen, som igjen kan utløse mer destruktiv adferd: Nå har jeg har sikkert spist 500 kalorier. Jeg har sprukket og kan like gjerne kjøpe en sjokolade til." I terapien jobber man med hendelsen og finner ut av hva som utløste de negative tankene og følelsene. Hun sier: "Jeg pleier å si: Du har spist en troika, ikke drept noen. Du kan tenke at du skal spise en troika til, men at du kanskje skal vente til lørdag med å ta den."

Og helt til sist deler jeg her en viktig artikkel med alle som kjemper og kjemper mot vekten: "Derfor er det så vanskelig å holde vekta". Jeg skulle gjerne ha sitert hele artikkelen fordi jeg synes den er så beskrivende, men får nøye meg med dette:

  • I dag er vi ekstremt eksponert for fristende mat, sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden.
  • For det første skrus forbrenninga ned: Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med mye færre kalorier enn normalt.
  • For det andre kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat.
  • Sulthormoner justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier: Du må spise! Dette er livsfarlig!, fortalte Johnson.
  • Samtidig får du en større nytelsesfølelse av å spise. Lysten på mat med mange kalorier øker. Dette er faktisk noe man kan måle.

Alkoholproblemer etter vektoperasjon

Jeg har kommet over en tankevekkende artikkel i VG med tittelen "Fedmeoperasjon øker risikoen for alkoholisme". Der har de forsket på 30 vektopererte, deres alkoholvaner og hvordan kroppen tar opp alkohol før og etter operasjonen. De forklarer at siden magesekken er så liten, skjer opptaket av alkohol raskt. En person hadde et alkoholopptak på 43% før vektoperasjonen og nærmere opp mot 100% etter vektoperasjonen. Forskningsdeltakerne har både måttet drikke alkohol og har fått sprit intravenøst rett i blodet.

Det står at resultater fra en undersøkelse i Tyskland, viser at så mange som 11% av vektopererte utvikler alkoholproblemer etter en vektoperasjon. "Det har vært noen få studier tidligere, som tyder på at alkoholmisbruk kan være et problem blant fedmeopererte. I klinikken møter vi også tidligere fedmeopererte som forteller at de har fått alkoholproblemer. Selv om de nå ser normalvektige ut." Det står videre at folk går fra sosial drikking til fyll og hardt misbruk og mange utvikler drikkevaner som sømmer seg for tenåringer og ikke voksne mennesker.

Og: Hvorfor? De poengterer først at alkoholproblemer er tabubelagt siden det innebærer tap av mestring og kontroll. Flere pasienter erstatter trøstespisingen, som kanskje var en medvirkende årsak til at man ble overvektig, med trøstedrikking: "Det er en del med spiseforstyrrelser som nærmest selvmedisinerer seg selv med mat, da de opplever at maten er affektdempende. Det vi frykter er at alkohol tar matens plass etter operasjoner som gastric bypass. Det er også viktig å være obs på dette, og åpen med pasienten om de ulike operasjonsteknikkenes komplikasjonsprofil."

Jeg avstår fra å drikke alkohol og bruke det i maten. Eneste er at jeg i blant tar 2 ss Minttu (40% sprit med mintsmak) i en kopp kakao, men dette må jeg også være litt varsom med siden Minttu ikke går godt sammen i fall jeg må ta smertestillende (A- og B-preparater). Det har skjedd et par ganger og reaksjonen kommer umiddelbart med slapphet og trøtthet. Jeg hadde heller ikke problemer med trøstespising som årsak til min overvekt.

Men det er ikke bare alkoholproblemer som kan melde seg etter en vektoperasjon. I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" nevner de at så mange som 68% av vektopererte er til legen med senvirkninger, men 87% melder at de har fått et bedre eller mye bedre liv etter operasjonen. Vi kan lese: "1429 opererte ble spurt om komplikasjoner som magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, dumping - det vil si ubehag etter måltider og nevrologiske symptomer som prikking i fingrene.Hele 89 prosent opplevde ett eller flere symptomer som kan tilskrives operasjonen, mens 68 prosent hadde søkt legehjelp. Til sammenligning oppga 79 prosent av overvektige som ikke hadde blitt operert, at de hadde slike problemer, og 35 prosent hadde søkt legehjelp."

Nyttårsmiddagen én dag for sent...

I dag stelte jeg til middagen det egentlig var tenkt vi skulle ha i går. Jeg kuttet opp kyllingfileter, hver i ca. 8 biter, kuttet opp purre, mango, ananas og paprika og laget en saus av chili og ananas som ble blandet sammen med crème fraîche til å lage kylling i form med paprika, mango og ananas. I oppskriften stod det at jeg skulle bruke tre chilier, men jeg må ha husket feil og hadde kun i én chili, men det viste seg å være passelig mengde. Jeg fordelte sausen over kyllingen og grønnsakene og strødde litt ost på toppen og avsluttet med litt sitronpepper og hvit pepper på toppen. Jeg kokte ris og serverte alt med restene av tacosalaten fra i går. Det ble ganske godt, men trolig kunne jeg ha stekt formen i 5-10 minutter før jeg strødde over osten. Det var min samboers forslag.

I likhet med i går, ble vi begge ganske mette. Vi orket ikke å spise dessert i går og det orket vi ikke i dag heller. Vi får ha den til godes.

Nøkkelord:

Nyttårsaften 2017

Godt nytt år til alle! Her passerte nyttårsaften helt rolig og stille. Jeg var ikke helt i form og dermed ble det bare taco som gjesten vår fikk servert, men hun virket fornøyd med det. Når vi lager taco, blander vi alle salatingrediensene i samme bolle som en helt vanlig salat. I går hadde jeg i tillegg oppi druer og klemmentiner - nyttårstaco. Jeg synes vel og merke at klemmentinene tok litt for mye av smaken til resten av ingrediensene i salaten. Vi satt og småpratet om alt og ingenting, fra halloween, til julebokk, til de kjedebrevene som ble sendt til hverandre da vi var barn mens vi spiste en og annen bit med håndlaget konfekt som samboeren min var kommet over på Meny noen dager før jul. Vi så også på den tradisjonelle H. M. Kongens nyttårstale.

På lørdag hadde jeg laget yoghurtis med bringebær og sjokolade. Da hadde jeg laget bringebærsmaken av saften som 500 g bringebær ga ved at jeg kokte de opp, moste de så godt det lot seg gjøre med stavmikser og silte ut saften. Jeg blandet denne sammen med gresk yoghurt. Jeg smakte til med 2 ts vaniljesukker og 3 ss melis (som var hentet fra denne) før jeg kunne si meg fornøyd. Jeg blandet til sist inn hakket mørk sjokolade - jeg fant ikke mørke sjokoladeknapper. Jeg rørte i denne hver halve time i til sammen 5 timer etter at den var satt i fryseren, men likevel hadde den litt iskrystaller i seg. Smaken var likevel svært god.

Venninnen min måtte dra igjen allerede kl. 21.30. Jeg hørte litt på lydbok og 9 minutter på det nye året gikk jeg og samboeren min ut for å ta galskapen nærmere i øyesyn. Jevnt gjennom hele kvelden hadde en nabo skutt opp raketter og sannelig hadde han ikke igjen noen da vi kunne ønske hverandre godt nytt år.

I dag kunne vi se på nyhetene at i alt 9 personer fikk øyeskader etter ulykker med nyttårsraketter ved inngangen til 2018. Flertallet var dessverre barn. En mann måtte fjerne øyet. Øyelege Nils Bull sier at det nå er en halvering av øyeskader på to år. Ingen av de skadede brukte vernebriller. De siste 14 årene har 230 personer fått øyeskader og derav 65 alvorlige.

Bestemor...

I morgen, 1. januar, ville bestemor (på morssiden) ha blitt hele 90 år, men natt til 28. desember for nøyaktig 20 år siden forlot hun oss fra denne verden. Et halvt år tidligere hadde hun flyttet ut i en ny eldrebolig som lå sentralt til i det lille sentrumet av bygda. Det var kort vei ned til nærmeste samvirkelag. Jeg kunne se henne for meg der hun før jul gikk litt krokrygget og støttet seg til handlevognen mens øynene saumfôr hyllene på jakt etter julegaver. Pappa fikk alltid badesalt og jeg fikk gjerne noe badesåpe. Jeg husker svært godt den gangen jeg fikk en liten plastfigur på 15-20 cm av barne TV-figuren Max Mekker fra Sesam Stasjon. Der kom både innholdet og figuren til nytte hver for seg, for såpen var jo morsom å ha i vannet og jeg kunne leke med Max Mekker. Jeg og min mor klarer ikke å enes helt om når bestemor døde. Jeg tror det var kl. 2.40 natt til 28. desember 1997 mens min mor mener det var på ettermiddagen. Det er tross alt ikke så viktig, men det vi vet er at hun forlot oss den dagen. I dagboken min beskriver jeg en drøm to dager senere. Jeg skriver: "Selv om jeg ikke gråter savner jeg henne. Det er om natten at savnet kommer i form av drømmer. I natt drømte jeg: Det begynte så fint, det eneste jeg husker fra begynnelsen var en sterk sol og en svart asfalt. Plutselig var jeg i huset hennes og satt foran puffen til bestemor, til høyre satt mamma. Hun skulle til å gå inn på kjøkkenet og da reiste en i stolen til bestemor seg og bestemors stemme sa: "mamma, ta litt mer vann i ..." Jeg ropte bestemor og omfavnet henne. Husker jeg gråt, så glad var jeg for å se henne! Vi satt og pratet lenge. Noen bestilte en pizza. Og når pizzamannen i grønne klær kom, reiste jeg med ham. Jeg hørte telefonen ringe ute i gangen. Hver gang den ringer farer det en tanke igjennom hode mitt: Tenk om bestemor er død!"

I begravelsen gikk jeg og mine to søskenbarn frem til alteret og sang "Min båt er så liten":

"Min båt er så liten og havet så stort,
men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten,
da går det så bra,
på veien til himmelens land."

Det var tøft å miste bestemor som 15-åring. Det nærmeste jeg hadde vært døden tidligere, var da Pus døde to år tidligere. Vi hadde et svært nært forhold. Bestemor hadde bestemt at jeg skulle få et lite smykke med et hjerte etter henne. Derfor, på torsdag, gikk jeg med det smykket til minne om en flott og varm person. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra årene med bestemor. Et minne som kommer til å være ankret fast i meg, var alle de gangene jeg satt fremfor puffen hennes og vi delte ut kort, om og om igjen, til kronespoker. På det lengste kunne vi sitte både tre og fire timer uten pause. Det var som regel bestemor som vant og alle kronestykkene mine som jeg sparte opp igjennom ett år gikk til henne, men når vi etter tre-fire uker skulle dra hjem igjen, stabbet bestemor seg inn i spisskammerset og ga meg alle kronestykkene tilbake. For henne var ikke det viktigste å vinne, men å ha det gøy sammen med barnebarnet. Tanten min ble i blant med på noen omganger og bestemor ble kaldt for "gribbeline". Bestemor skalv ganske kraftig på hendene og noen ganger sprutet kortene utover gulvet. "Oj, du må plukke opp ho dama, for ho kan ikkje ligge der og fryse" sa hun da og pekte.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm