Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Litt mimring fra oppveksten

Jeg sitter og tenker litt på min oppvekst. Jeg har mange koselige minner - og noen litt morsomme minner. Jeg ønsker å dele et par av dem. Et koselig minne jeg har å se tilbake på, er minnet om at jeg, min søster og foreldrene mine sitter rundt kjkkenbordet en vinterkveld og spiser brødskive med eggerøre og ordentlig kakao kokt på melk. Jeg var fæl til å sitte og vippe på stolen. En gang vippet jeg for mye og stolen veltet. Jeg tror jeg falt med hodet i skapdlren under vasken, men jeg er ikke helt sikker. Da var min far rask på pletten - jeg vil tro han skvatt. Et annet minne jeg har av min far, var da jeg syklet som 7-8-åring og det gikk rett i husveggen. Da hjalp det å hylskrike litt slik at min far kom for å se hva som skjedde. Det hjalp å få litt trøst og at han blåste på et skrubbsår. Deretter var det på'n igjen på sykkelen og sykle videre.

Et annet minne, som jeg ikke husker selv, men jeg har sett det på video, er da jeg som 4-5-åring sitter i en stol i stuen og klipper i et sammenbrettet ark for å lage en hullduk mens jeg sitter og plystrer. Jeg hadde nettopp fått til å plystre og jeg plystret på både inn- og utpust i samme tone. Jeg kan bare tenke meg hvor irriterende det må ha vært å holde ut...

Jeg var i blant hos besteforeldrene mine som passet meg da jeg kom hjem fra skolen. Et minne jeg har fra bestemor, er at hun ofte stakk til meg en kålrotbit som jeg kunne gnage på. Jeg lekte ofte at jeg drev en kafé. Der solgte jeg sjokoladekake som var dominobrikker og rød saft som var vin. Hos min bestemor på Vestlandet hadde jeg en onkel som var svært flink til å leke med oss barna. Han hjalp meg og et søskenbarn å lage en kiosk. Vi hadde fått snekret en liten bu med en disk vi satt bak og solgte varene våre for ekte penger. Vi solgte litt smågodt hvor det kostet 50 øre og 1-2 kr. pr. enhet. Vi solgte også vinglass som var rød saft servert i eggeglass. De kostet 2 kr. pr. glass. Til og med bestemor, som hadde vond rygg, gikk ut av huset og på nedsiden for å hande. Når butikken gikk dårlig, endret vi strategi: Vi la varene våre på et serveringsbrett og gikk rundt i stuen og solgte. Vi tok pengene vi tjente i egen lomme og foreldrene våre måtte stå for innkjøpet av godteriene vi solgte...

Jeg gjorde meg til en liten kjeltring i en alder av 10-12 år. Jeg og en kammerat stjal en pose med gelétopper fra samvirkelaget. En trøst midt i det hele var at jeg fikk dårlig samvittighet. Vi laget en liten landsby i sandkassen med veier og store hus. Kammeraten min hadde bilopphuggeri hvor han ødela bilene med en stein og solgte bildelene etterpå. Når min far oppdaget det, ble han ikke akkurat blid. Jeg og kammeraten min gikk også på slang. Vi stod midt i åkeren til assistenten min. Jeg stod og rev opp noen gulrøtter i det assistenten min banket på vinduet. Vi begge tok beina fatt - som om det skulle hjelpe på å ikke bli sett. Hun sa at om hun så oss i åkeren flere ganger, ville hun snakke med foreldrene våre. Men vi ga oss ikke. Jeg husker at jeg lå under ripsbuskene i hagen hennes og spiste. Etterpå ringte vi på døren og ble invitert inn og påspandert iskrem - det var fast rituale. Jeg husker også at vi var på epleslang i rektors hage. Alle barn må igjennom sin periode med litt rampestreker, men det er ikke noe jeg er stolt av.

Indisk kyllingkarri og brødbaking som gikk i vasken

I dag har jeg vært en ordentlig husmor - i hvert fall på kjøkkenet. Jeg begynte dagen kl. 7.00 i sengen og hørte på NRK Alltid Nyheter. Der diskuterte Audun Solbakken og en dame fra Høyre om barnetrygden burde økes eller om man burde gjøre andre tiltak for å redusere økt fattigdom blant barnefamilier i Norge. Som politikere flest ble de ikke enige. Kl. 8.00 stod jeg opp og laget marinaden til indisk kyllingkarri med hjemmelaget karripaste. Jeg blandet sammen hermetiserte tomater, raspet ingefær i tillegg til litt honning og salt og la dette i en brødpose sammen med kyllingfiletene til marinering. Utover dagen satt jeg og leste litt i boken "Forretter du bare må ha". Det er en bok med kun oppskrifter på forretter, alt fra supper til fugl og sjømat. I blant passer det med forretter til meg som har en "minimage". Jeg limte også på gjennomsiktig dymotape med punktskrift på noen gjennomsiktige poser med klips. Posene er egentlig noen antistatiske poser som samboeren min ikke visste hva han skulle bruke til. Jeg skal legge i poser av f.eks. stjerneanis, kardemomme, nellik, ingefær, natron osv. Jeg liker helst når jeg kan få pulverne på glass, noe som går med ingefær og kardemomme, for da kan jeg merke direkte på glassene. Siden posene er gjennomsiktige, kan også samboeren min lett finne frem. Igjen var jeg utrolig takknemlig for å beherske godt punktskrift.

Når klokken nærmet seg 15.00, kom jeg på at jeg hadde en fordeig og frø og kjerner til oppbløtning som jeg i dag skulle lage hoveddeigen til bakerlandslagets rugbrød. For to dager siden løste jeg opp gjæren i kaldt vann og hadde i grovt rugmel og i går målte jeg opp rogkjerner, solsikkekjerner og linfrø og lot de stå over natten. Da jeg blandet sammen fordeigen og bløtleggingen i dag, var den temmelig bløt og selv om jeg forsøkte å få litt bedre konsistens med en del fint grovt rugmel, ble den så klissete at jeg endte opp med å kaste hele deigen. I tillegg til at den var umulig å jobbe med, synes både jeg og samboeren min at den luktet litt surt. Jeg har aldri bakt gjærdeig som kaldhever før og er usikker på om det skal være slik lukt eller ikke. Jeg får forsøke meg på et nytt brød til søndag tror jeg, men det blir ikke dette brødet. Det ble litt deig over alt. På kjøkkenbordet, på benken, i bunnen av kjøkkenmaskinen og litt på gulvet, så vi måtte vaske over gulvet på kvelden.

Jeg begynte på middagen med først å lage karripastaen. Jeg kjørte chili, hvitløk, raspet ingefær og krydder i hurtighakkeren og hadde den oppi sammen med surret løk, hermetiserte tomater, kokosmelk, limesaft og resten av marinaden kyllingen hadde ligget i. Jeg helte sausen over kyllingen, som hadde halvstekt seg i ovnen, og stekte den videre i 20 minutter. Jeg serverte middagen med ris, oppkuttet eple og nanbrød. Det ble godt, men sausen fikk en litt spesiell "syrlig" smak. Jeg hadde i angitt mengde lime, men samboeren min foreslo at det kanskje kunne være kokosmelken som hadde blitt litt for gammel. Det ble en del oppvask å ta etter middag, men jeg var glad vi har oppvaskmaskin. Brødprosjektet mitt laget også en del oppvask, men nå er den tatt. Vi fikk også ryddet litt i leiligheten slik at den ser presentabel ut til vi får besøk i morgen av et vennepar av oss.

Mens jeg stod og rørte i sausen, tenkte jeg på hvilke teknikker jeg som blind benytter meg av i matlaging. Jeg er eksempelvis ganske bevisst på når jeg bruker store og små kniver. Jeg bruker små kniver til små ting, f.eks. hvitløk og for å "sprette opp" chili,, og større kniver til større ting som epler, kyllingfilet, og ting jeg skal hakke i små biter (som løk eller chili).

Kneipbrøddet

I dag ville jeg bake et brød til meg selv som egner seg til å putte i toastjernet. Valget falt på kneipbrødet. Jeg ønsket meg et litt finere brød, men likevel ikke en loff. Det brødet jeg baker til samboeren min synes jeg blir litt i groveste laget. Da passet det med et brød som både har fint og grovt mel i seg. Visste du at kneip er det brødet det går mest av i Norge? Brødet kom til landet i 1895 og i 2006 ble det solgt så mange som mer enn 60 millioner brød. Vi nordmenn er nok den nasjonen som spiser mest brød i Europa. Dette kan du lese i artikkelen "Kneipbrød" på Wiki. Jeg var nok med på den statistikken i min oppvekst. Hjemme gikk det stort sett i kneipbrød. Mitt favorittpålegg opp igjennom hele oppveksten, fra barnehagen og ut videregående, var brødskive med leverpostei. I noen år spiste jeg også en del nugatti, men jeg havnet tilbake til leverposteien med et par skiver agurk på toppen. Jeg er fremdeles ikke lei leverpostei, selv om den nå har fått god konkurranse med skinken og kyllingsalaten. Jeg husker da jeg og barnehageassistenten min var og trente på svømming, var det alltid stas å skulle spise nistepakken. Der lå brødskivene i den røde nisteboksen og jeg hadde en rød, liten termos der min mor hadde laget kakao. Det var ingen rett i koppen, tror jeg, men laget på ekte melk og med kakaopulver.

I boken til bloggeren Fru Timian, "Gjærbakst for alle" (2018) og "Gode brød" av Birgitta Rasmusson står det at salt dreper gjær og at disse to derfor ikke bør komme i direkte kontakt med hverandre. I artikkelen "Én ting du aldri må gjøre med gjærbakst" står det: "Hvis salt og gjær kommer i kontakt med hverandre før gjæren eltes inn vil det ødelegge resultatet - salt dreper nemlig gjæren."

Jeg tviler ikke på dette og trolig er det jeg som i de fleste tilfeller har hatt ren flaks når jeg har puttet salt oppi sammen med væsken som har oppløst gjær i seg. Hvor og når jeg har i saltet, kommer jeg nok til å være mer bevisst på fremover. Jeg har drept gjæren et par ganger, men det har skyltes for varm væske. Det har ganske mye å si for smaken at det er med litt salt i baksten og saltet hjelper også glutenet med å binde deigen sammen: "Men litt salt i deigen er viktig for smaken og for å forsterke glutenet. Derfor tilsetter jeg alltid salt en stund etter at gjæren er eltet inn for å være helt sikker, forteller Haslestad."

Jeg laget ett kneipbrød av 3,5 dl vann og til sammen 500 g grovt og vanlig hvetemel. Denne gangen blandet jeg inn saltet sammen med melet og hadde det ikke direkte i væsken der gjæren var blandet inn. Jeg lot deigen stå til heving i 40 minutter før jeg la den i en smurt brødform. Jeg fulgte svigermors råd ang. brødbaking og stakk en gaffel noen ganger ned i deigen. Jeg lot den etterheve i ca. 25 minutter og stekte det nederst i ovnen på 200 gr. i 50 minutter. Jeg tok det ut av formen og lot det steke i ytterligere 10 minutter uten form, for å få ut litt av fuktigheten.

På kjøkkenet i ettermiddag og kveld

I ettermiddag og kveld har jeg brukt nokså mye tid på kjøkkenet. Jeg satt og fulgte med på
"Helene sjekker inn", som er en dokumentarserie på NRK, der hun bor i 5 dager på ulike institusjoner for å få et bedre innblikk i hvordan det er å bo og være ansatt der. Hun har besøkt et fengsel, rusbehandlingssted, psykiatrisk akuttavdeling, Sundås opptreningssenter etter fysiske skader, Trandum utlendingsenhet for personer som skal tvangssendes hjem igjen, angstavdeling ved Modum Bad og behandlingsavdeling for alkohol- og medikamentavhengghe. Jeg har sett på episoder fra 2018 og 2016 og har 2017 igjen. Jeg ser at hun senere skal besøke avdeling for spiseforstyrrelser, et sykehjem, hospits og asylmottak. Jeg synes dette er et godt tiltak gjort av NRK. Det er en dokumentarserie som gir viktige innblikk i en hverdag mange av oss bare har vage forestillinger om, og som i mange tilfeller viser seg å være rimelig feil når vi ser på disse dokumentarene. Jeg tror at serien er med på å ta livet av mange fordommer, holdninger og forestillinger. Jeg vil gjerne se mer på TV, men jeg har ikke ro nok i kroppen til å skulle sitte stille i sofaen fremfor TV-en å se episode etter episode. TV-titting er sterkt nedprioritert her i huset, men når jeg kan gjøre andre ting mens jeg følger med, går det lettere, som å jobbe på kjøkkenet.

Jeg bruker NRK TV-appen til iPhone når jeg ser på disse dokumentarene. Det er en god del flere programmer jeg godt kan tenke meg å se og som står på "to do-listen". Når jeg er ferdig med NRK, vil jeg starte på TV2 Sumo som også har sin egen app.

I ettermiddag fikk jeg ryddet og vasket grundig på kjøkkenet. Flyttet på kjøkkenmaskinen og andre apparater, kastet litt gammelt, lagt ting på plass osv. Jeg synes det begynte å lukte av vond hundeånde av restavfallsbøtten vår, og siden det ikke hjelper å la den gnage på en gulrot, hadde jeg i salmiak iblandet vann og deretter vasket jeg den grundig. Det hjalp. Jeg laget også en fruktsalat med druer, pærer, epler, banan, appelsin og kiwi. Ja, og rosinene glemte jeg. Jeg delte også opp bananer, ananas og fylte på med resten av druene som ble til overs etter fruktsalaten og la det i smoothieskuffen i fryseren.

I dag var planen å marinere kyllingfileter til middagen, men det gikk i glemmeboken. Nå ble det likevel slik at vi ikke laget oss kylling til middag. Når temperaturen i været går opp, går matlysten ned. Jeg forberedte derfor det som var tenkt som dagens middag til morgendagens middag. Vi hadde en mango liggende i kjøleskapet som jeg ønsket å få brukt opp. Jeg forsøkte å søke opp en oppskrift på mangomarinade, men fikk bare engelske treff. Til sist endte jeg opp med å oversette denne oppskriften. Jeg kjørte en mango, limesaft, hvitløk, honning og korianderkrydder i hurtighakkeren. Jeg helte marinaden over kyllingfileten i en brødpose og knyttet igjen. Jeg vurderte å lage en chilimarinade som jeg kunne ha over min kyllingfilet, men jeg kom frem til at jeg bare ville gni fileten inn med hvit pepper og sitronpepper rett før steking. Det er enkelt, men svært godt.

Siden det er lørdag i dag, ville jeg lage en litt søtere smoothie og tenkte egentlig på sjokolade- og peanøttsmoothie, men jeg manglet både squash, lecithin og rice bran (de to siste kan sløyfes).
Da ble det til at jeg istedenfor laget en banan- og sjokolademilkshake der jeg kjørte banan, sjokoladeis og melk i en blender. Jeg hadde litt ristet sjokolade på toppen. Det ble faktisk overraskende godt, men ett glass var ekstremt mektig.

Noen minner rundt sirupsspekulasjer

Da jeg hadde hjemstedstrening med Larissa i november 2009, kom det en dame på 71 år bort til meg og spurte om hun kunne få hilse på Larissa. Selvfølgelig fikk hun det og jeg kneppet av henne selen for å hilse. Hun spurte om hun kunne få telefonnummeret mitt og jeg ga henne det. Under tiden jeg hadde Larissa, holdt vi kontakten. Vi gikk mye turer sammen. Larissa var en glad og spretten frøken med mye energi og en gang kom hun i så stor fart at hun slo beina under damen... Det gikk heldigvis ganske fint. Damen hadde selv hatt flere labradorer. En gang jeg var på besøk til henne rundt juletider fikk jeg servert noen fantastisk gode småkaker som het sirupsspekulasjer. Jeg forsøkte å bake disse selv for 7-8 år siden, men det ble ikke de samme som damen serverte.

I dag fikk jeg lyst til å prøve meg på sirupsspekulasjenene på nytt. Jeg varmet opp kremfløte, sirup (+ litt fibersirup siden jeg manglet 20 g av sirup) og sukker og blandet inn klatter av smør og rørte det jevnt. Deretter blandet jeg dette inn sammen med hvetemel, ingefær, kanel, stjerneanis, natron og hjortetakkesalt. Det kan være en utfordring som blind å måle opp en kvart teskje, men jeg bruker et kryddermål som rommer 1 ml til dette. Når jeg da skal ha 1/4 ts, der 1 ts er 5 ml, tar jeg et lite toppet kryddermål. Da blir det nokså nøyaktig. Nå skal den stå i kjøleskapet til i morgen.

I Store Norske Leksikon kan jeg lese: "Hjortetakksalt eller hornsalt er en blanding av ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat. Det brukes som hevemiddel til enkelte typer bakverk. Ved oppvarming spaltes hjortetakksalt til gassene karbondioksid, ammoniakk og vanndamp, noe som sørger for at bakverket øker i volum."

Nøkkelord:

Baking av pitabrød og havregrynsboller

I dag var det rester fra gårsdagen som ble satt frem på middagsbordet, dvs. at vi varmet opp kyllingen i mikro og hadde salaten med melon, ananas og perletomater inntil. Jeg forsøkte i dag å lage en halv porsjon med pitabrød med kun fint hvetemel i for å se om det ble noen forskjell på sluttresultatet fra i går da jeg også hadde i grovt mel og havregryn. Det var bare snakk om en deig på 1,5 dl væske og 200 g mel, så det må være blant de minste bakverkene jeg har laget. I går ble de perfekte etter å ha stått i ovnen i ca. 6 minutter. I dag stekte de i ca. 5 minutter og 40 sekunder og da var de blitt litt sprø på toppen, altså litt for lenge, men absolutt spisendes. Konklusjonen ble da at de grove ble like gode som de fine, men jeg synes det var litt lettere å jobbe med den grove deigen under utbakingen.

Jeg fikk brått så utrolig lyst på boller og, på trosss av at det er siste dagen i mai og nærmrere 30 gr. og et vær man ikke akkurat assosierer gjærbakst med, laget jeg en halv porsjon av havregrynsboller med rosiner og vaniljekrem og Smil-bit inni bollen. Det har etter hvert blitt min lille spesialitet. Jeg varmet opp væsken sammen med litt av smøret og kardemommen og deretter blandet jeg inn 2,5 dl havregryn, 2 dl grovt hvetemel og det resterende var vanlig hvetemel. Etter en time bakte jeg ut 10 boller. Etter at de hadde hevet seg i 40 minutter, stekte jeg de i 11 minutter på 230 gr.

Jeg forsøker i blant å finne laktosefrie alternativer av hensyn til min samboer som kan reagerere på melkeprodukter i varierende grad. Nå kan ikke disse bollene gjøres helt laktosefrie siden jeg bruker Smil-bit, men det reduserer risikoen for reaksjon jo mindre laktose som finnes i hver bolle. Jeg har en oppskrift på melkefri vaniljekrem som er laget på kokosmelk, men i dag hadde jeg fått tak i Freias kakefyll med vaniljesmak som det står at inneholder kun: "Sukker, fortykningsmidler (1422, karragenan, E404), aroma, fargestoffer". Jeg har laget dette før, men da brukte jeg Iduns kakefyll med vaniljesmak. I den skulle jeg blande inn sukker i tillegg til melk. I Freia sin skulle jeg kun ha melk i. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til Freia sin pose, for jeg synes ingredienslisten så suspekt ut - kun sukker og tilsetningsstoffer... Den var heller ikke så god å bruke i gjærbakst og mulig den ikke egnet seg for steking? Den hadde i hvert fall ikke den gode vaniljesmaken og den var blitt litt kornete.

Nøkkelord:

Kylling i pita og tzatziki med enkel salat

I dag har solen stått høyt på himmelen og gitt en utrolig varme her i Bergen. Varmen slår imot meg i det jeg går ut av døren. Ja, det har til og med blitt varmerekord for hvor varmt det har blitt målt i Bergen siden 2003. NRK skriver i artikkelen "Bergen og Oslo kjemper om ny varmerekord" - og Bergen stakk av med seieren: "Like før klokken 13.00 ble rekorden knust i Bergen, som dermed kunne stikke av med første stikk i kampen. Da viste måleren på Florida 30,5 grader. Under en time senere var måleren passert 31,0 grader, og har foreløpig nådd sitt høyeste på 31,2." Vi har slått av varmekablene på badet nå og det er det mest behagelige rommet i leiligheten akkurat nå.

Når det er så varmt, synker også lysten til å innta alle typer varme middagsretter. Det frister rett og slett ikke med varm mat. Jeg ville i dag forsøke å finne en litt lett og sommerlig middagsrett og endte opp på det greske kjøkkenet. Jeg bakte derfor pitabrød. I oppskriften står det kun at det skal være 450 g vanlig, fint hvetemel, men jeg hadde i 50 g Havregryn og 80 g grov sammalt hvete og resten vanlig mel. Jeg eltet den lille deigen kraftig i kjøkkenmaskinen.

Mens deigen hevet seg i en halv time, forsøkte jeg for første gang å lage tzatziki-dressing. Jeg raspet en halv agurk på rivjern og strødde litt salt over. Etter 10 minutter hadde trolig saltet klart å trekke ut en del av væsken i agurken. Jeg klemte ut vannet så godt det lot seg gjøre og blandet inn pepper og gresk yoghurt. Jeg kuttet også opp perletomater, fersk ananas og melon til en lett salat.

Jeg tok deigen på bordet og delte den opp i 8 like emner som jeg trillet lett til runde boller. Da de hadde ligget i noen minutter, kjevlet jeg de flate og la dem på et stekebrett. Jeg stekte de på 250 gr. i 6 minutter. Da hadde tre av fire blåst seg godt opp. Neste brett ble ikke så vellykket da to forble helt flate. I morgen tenker jeg å gjøre et nytt forsøk på en halv porsjon og da kun bake de uten grovt mel og havregryn.

Til kvelds laget jeg meg en smoothie av ananas, banan og jordbær. Som væske hadde jeg i ananasjuice. Jeg har i det siste nevnt på en bok ang. smoothier, "Forføreriske fruktfantasier for enhver smak", og hun gir noen tips for å se om ananasen er moden. Det står: "Se etter ananas som er fyldig når du ståri butikken og skal velge et fint eksemplar. Prov forsiktig dra los et blad som sitter langt nede for å se om ananasen er moden. Løsner det, er frukten moden, men den kan også være overmoden, så velg gjerne en der bladet ikke løsner så lett, og la den modnes ferdig hjemme." "Blad langt nede", er det de små, små "bladene" nederst ved stilken som det finnes av over hele ananasen eller er det de nederste bladene på selve blomsten? Det forstod jeg aldri helt. Jeg vet i hvert fall at en ananas skal lukte litt søtlig når den er god. Det står også at ananasen holder seg i en uke i kjøleskap og ca. tre dager i romtemperatur. Hun skriver at det sies ananas skal være godt mot kreft, hjerte og tarmproblemer.

Den nye blenderen er innviet

I dag fikk jeg min nye WFM Kitchen Minis blender i hus. Samboeren min måtte søke opp merket på YouTube for å forstå hvordan den skulle demonteres for rengjøring. Det var ikke selvforklarende hvilke deler som skulle skrus på. Det er en relativt liten blender med en mugge på 0,8 l. Den har ikke den kraftigste motoren, men den hadde likevel fått gode omtaler. Etter å ha vasket den, kunne jeg endelig innvie den med å lage en smoothie. Jeg hev oppi spinat, druer, banan og kiwi i tillegg til litt appelsinjuice. Man tar mest vare på knivene i en blender om væsken kommer først i. Jeg var litt redd for at hele smoothien skulle få en smak av pepper om jeg kjørte den for mye etter at kiwiene var tatt i. Det kan skje om steinene knuses.

Jeg fikk virkelig sansen for boken "Forføreriske fruktfantasier for enhver smak" skrevet av Eliq Maranik. Under mange av smoothieoppskriftene står det små kommentarer om noen av ingrediensene som brukes. Kiwien ble frem til 1960-tallet kaldt for "kinesiske stikkelsbær" mens den i dag har sitt navn fra kivifuglen som er merket til New Zealand som er den største leverandøren av kiwi. Kiwien skal gi lett etter når du trykker på den. Kiwien modnes raskt i romtemperatur, men kan holde seg i et par uker i kjøleskap og da helst i en plastpose. Kiwier som er melne og skrukkete bør kastes. Jeg synes ikke at kiwier med det litt hårete skallet ser spesielt appetitlige ut og jeg kan ikke tenke meg å spise de med skall når jeg spiser de direkte med skje, men i smoothier deler jeg frukten opp i biter og beholder skallet på. Siden jeg liker at smoothiene er kaldest mulig, har jeg kuttet kiwiene opp i biter og fryst dem ned. Da har jeg ikke noe stort tidspress på meg til å få brukt de opp heller. Jeg har en annen bok av Eliq Maranik, "101 smoothier" som også står på listen over bøker som skal leses. Jeg håper den boken er like bra!

Nøkkelord:

Fiskegrateng og dessert - på en mandag...

I dag har jeg skannet inn boken "Hverdagsmat - Middager for alle" skrevet i 2014 av Ole Martin Alfsen. Det var en tykk blekke på 370 sider og som inneholder 225 forskjellige oppskrifter på alt fra salater, supper og en rekke retter med ulikt kjøtt. Jeg gleder meg til å kunne bla i oppskriftene. Jeg bruker et tekstgjenkjenningsprogram (OCR) som heter OpenBook. Jeg varierer litt mellom å skanne inn bøker på A4- og A3-skanner, avhengig av formatet på boken. Fordelen med å ha en A3-skanner, er at jeg enkelt da kan skanne inn begge sidene på en gang når bøkene er store, men det tar jo lengre tid. Jeg bruker A4-skanneren til brev og mindre bøker. Mens jeg sitter og skanner, hører jeg som oftest på lydbok eller P7 Klem-radiokanal. I dag hørte jeg på boken "Ingen er så trygg i fare" av Gunnar Staalesen. Jeg har tenkt at man går glipp av mye av Staalesens humoristiske formuleringer i hans Varg Veum-bøkene om man ikke selv leser, men ser på filmene som har blitt laget. I en tidligere bok, "Der hvor roser aldri dør", kom han med følgende beskrivelse av en trappeoppgang: "Stanken fra oppgangen i det slitte, gamle skorssteinshuset måtte være verre enn odøren fra Gehenna, søppeldyngen utenfor Jerusalem, som i følge bibelforskere hadde gitt inspirasjonen til den tradisjonelle beskrivelsen av helvetet. I det jeg steg innenfor ytterdøren, pilte en velvoksen rotte innover i gangen, men ikke lenger bort enn at den ble liggende å våkte på meg fra halvmørket der inne, i tilfelle jeg skulle forgripe meg på det veltede søppelspannet rett innenfor døren." Gunnar Staalesen er glad i beskrivende ord og setninger.

I dag laget jeg fiskegrateng med makaroni. Det er en stund siden jeg sist laget dette og jeg ble nok litt overrasket over hvor lite det var å stelle i stand før middagen kunne settes på bordet. Jeg delte opp 800 g torskefilet, lot den trekke i 30 minutter og kokte makaroni. Siden samboeren min var kommet hjem, satte jeg ham i gang til å koke hvit saus mens jeg raspet tre gulrøtter og ett eple til råkostsalat. Jeg knuste kavring og hadde denne og ost over to små porsjonsformer. Jeg synes fiskegrateng er veldig godt og derfor laget jeg dobbelt porsjon i dag og vi har fryst ned to fulle porsjonsformer som det nå bare er å tine og steke som om den skulle være helt fersk og nylaget.

På et restaurantbesøk for noen uker siden fikk jeg virkelig sansen for på sjokoladefondant. Samboeren min bestilte seg det til dessert. Jeg orker sjelden dessert etter middag på restaurant, men jeg smakte et par skjeer av hans sjokoladefondant. Nam! Vi har snakket om å spise på en restaurant som serverer det etter den gangen jeg smakte på sjokoladefondanten, men jeg synes det er litt pinlig om jeg må gå rett på dessert om jeg skal få nyte en hel sjokoladefondant under et restaurantbesøk. I kveld pisket jeg derfor eggedosis av 6 egg og 2,5 dl sukker og smeltet 180 g smør og blandet inn 200 g sjokolade til en oppskrift på sjokoladefondant. Jeg hadde ingen egnede former, men vi fylte en kopp 2/3 full og satte den inn i stekeovnen. I oppskriften står det at den skal steke på 200 gr. i 8-10 minutter, men vi tok den ut etter 12 minutter inne på 210 gr. Da var den helt perfekt slik sjokoladefondant skal være. Ut av den oppskriften fikk jeg 5 nokså store porsjoner. Jeg klarte ikke en hel porsjon fordi det ble for mye sjokoladesmak, men vi satte tre kopper med røre i fryseren. Jeg må ta dem opp av fryseren og la de tine før jeg steker de slik jeg gjorde i dag. Vi snakket om å kjøpe et par litt finere ildfaste porsjonsformer nettopp til dette formålet til bruk når vi ønsker å servere dette til dessert når vi får besøk. Det var i hvert fall ingen vanskelig dessert å lage! - Og, jeg slipper nå å skille meg ut ved å kun bestille dessert på en restaurant.

Edit - skrevet mandag 25. juni 2018: I dag tidlig tok jeg opp to kopper fra fryseren med sjokoladefondant og lot dem tine i kjøleskapet. Jeg tok de ut på kjøkkenbenken 10 minutter før jeg satte de inn i ovnen som var stilt inn på 210 gr. Der måtte de stå i hele 15 minutter før samboeren min kunne si seg fornøyd med konsistensen på sjokoladefondanten. Likevel var den litt mer flytende enn når desserten var nylaget, men mulig det har noe med at røren ikke er kjøleskapskald?

Sommeren er kommet!

I dag innviet vi sommeren her i huset ved å ta frem og klargjøre grillen i tillegg til å "plante" blomstene i blomsterkassene ute på verandaen. Da vi flyttet til denne leiligheten, kjøpte vi oss noen blomster i plast. De må se ganske ekte ut for en nabo bemerket at vi hadde pene blomster. I høst var vi litt sene med å ta de inn og da sa en annen nabo at hun synes vi burde ta dem inn, for det passet seg ikke at de stod der og blomstret i oktober.

I dag har det vært over 27 gr. ute. Det er varmt. På slutten i dag laget jeg derfor en smoothie av banan, bringebær og pære iblandet litt appelsinjuice. Dette ble en smoothie slik de skal være - og slik samboeren min liker dem. Nemlig tyntflytende. Jeg liker litt tykkere konsistens på smoothiene. Jeg har de siste dagene kommet frem til at jeg nok liker de best når de kan kalles "smoothie bowl" (eller "smoothieskål" på norsk) og spises med skje.

Jeg leser nå boken "Forføreriske fruktfantasier! for enhver smak" av Eliq Maranik. Jeg synes det både er en bra og morsom bok. Under oppskriftene står det små, artige kommentarer til frukten. Siden jeg nevnte på banan, står det eksempelvis at det finnes hele 50 ville arter av bananener og at to av disse har blitt krysset til matbananer. Av matbananer finner vi kokebanan og dessertbanan. I norske butikker finner du dessertbananen. Kokebananen brukes mye i Sør-Amerika, Afrika og India der den brukes på samme måte som vår potet.

Baking av tacosnurrer

I ettermiddag ville jeg forsøke meg på å lage tacosnurrer. Jeg varmet opp vannet og smuldret i gjæren. Jeg gjorde klar en bolle med omtrentlig riktig mengde mel, dvs. 2 dl havregryn, 2 dl grovt sammaltt hvete og ca. 3 dl vanlig hvetemel. Jeg blandet det først tørt sammen og da jeg blandet inn vannet, så jeg at deigen ble litt tørr. Jeg hadde i litt mer vann. Jeg ønsket å kna inn litt romtemperert smør mot slutten av eltetiden for å gjøre deigen lett å jobbe med under utbakingen, men smøret stod godt på hyllen sin i kjøleskapet. Jeg tok det ut, delte det i ca. 1 cm store terninger og etter 5 minutter kunne jeg kna dem inn i deigen. Mens deigen hevet seg i en times tid, stekte jeg kjøttdeig og delte opp paprika og perletomater.

Jeg kjevlet ut deigen til et rektangel, la på fyllet og forsøkte å rulle den sammen. Jeg delte den opp i skiver og la dem på stekebrettet. De ble i noe varierende størrelser og jeg er glad de ikke skal serveres til fint besøk. Til slutt la jeg en osteskive over hver snurr. Etter at de hadde hevet seg i 30 minutter, satte jeg dem inn i ovnen og stilte inn alarmen på mobilen til å varsle om 7 minutter. Jeg ville bare halvsteke tacosnurrene, slik at vi kan steke de ferdig når de tas opp fra fryseren, men mobilen varslet ikke. Jeg gikk og tok de ut etter 10 minutter. Jeg så at mobilen hadde stilt seg inn på å varsle om 20 minutter og det hadde den gjort enda jeg ikke har språkfeil på "skje"- og "kj"-lyder. Bedre lykke med det neste brettet!

Nøkkelord:

Smoothier...

Jeg er fortsatt inne i min lille "smoothie-boble" og laget meg derfor en smoothie bestående av ananas, banan og bringebær til lunsj i dag. Jeg ble nok litt skuffet over at den smakte ganske lite. Desto bedre ble det da av at jeg i kveld laget meg en utrolig god smoothie med ananass, banan druer og blåbær. Blåbærene ga i tillegg til frisk og god smak, en utrolig fin farge til den ellers nokså bleike fargen på smoothien. Jeg liker å ha litt konsistens på smoothien og den må gjerne kunne bli spist med skje. Konsistensen får jeg frem ved enten å bruke yoghurt, banan eller rett og slett isbiter. Det fine med smoothier er at jeg kan prøve meg frem med ulike kombinasjoner av friske, søte, syrlige og krydrede smaker. Man trenger strengt tatt ikke å følge oppskrifter, men jeg har samlet en hel del oppskrifter på nettsiden min (hentet fra ulike nettsteder) for å gi meg selv ideer til hvilke smaker som er mulig å kombinere med hverandre. Jeg følger sjelden oppskrifter på smoothier slavisk, men velger det jeg synes er fristende der og da. Det er lett at man havner i det vante sporet og følger de samme smakene av ren vane. I dag fikk jeg derfor tak i et par bøker på biblioteket om smoothier som f.eks. "Hjemmelagde grønne smoothier" av Fern Green, "Smoothier : forføreriske fruktfantasier for enhver smak!" av Eliq Maranik og "Smoothier" av Pawassar, Irina.

Da samboeren min kom hjem fra jobb i dag, kunne jeg sette frem quesedillas med kylling på bordet. Jeg hadde kuttet opp to kyllingfileter i små biter og stekt de sammen med tacokrydder. I tillegg hadde jeg delt paprika og perletomater i små, små biter. Det ble ganske så godt!

Nøkkelord:

Litt organisering i fryseren

Vi nyter fortsatt av det fine været vi har hatt de siste ukene. I dag ryddet jeg bort vinterjakker og vintersko og ønsket sommeren virkelig velkommen. Nå er streiken i NRK avbrutt og i dag kunne vi høre på Dagsnytt Atten at enkelte mente at man ikke burde få lov til å gå i lette sommerklær på jobb. Det har regnet overraskende lite de siste ukene. Jeg gruer meg til værgudene finner ut at de må få balanse i værregnskapet igjen.

I dag laget jeg en bolle med fruktsalat hvor jeg først hadde i pære, eple og banan som jeg drysset noen sitrondråper over for at ikke fruktkjøttet skulle få en uappetittelig farge. Deretter kuttet jeg opp kiwi, appelsin og druer. Halvveis kom jeg på at jeg ikke måtte glemme rosinene og blandet de raskt inn sammen med resten av fruktbitene slik at de kunne suge til seg saftene. Jeg kommer nok ikke til å spise av denne fruktsalaten da jeg synes spesielt bananene og pærene var blitt litt for overmoden, men samboeren min synes det var en god fruktsalat.

Jeg var litt rådvill i dag om hva jeg skulle finne på til middag, men jeg endte til slutt opp med å steke kyllingkjøttdeig og kutte opp paprika og fersk ananas til min egen spesialnachos. Jeg synes nachosen blir bedre jo mer nachochips jeg klarer å få puttet ned i den ildfaste formen. Jeg bruker ca. 1/3 av en fersk ananas til nachosen og resten av den blandet jeg inn i fruktsalaten.

Jeg har litt problemer med å få i meg frokost og lunsj, men i dag laget jeg meg en smoothie som inneholdt bringebær, banan og druer. Den ble litt syrlig, men ganske så god. Nå har jeg også kuttet opp bananer, ananas og melon som er lagt i fryseren som jeg kan ta opp til smoothier etter behov. Jeg skal også få kjøpt inn mer kiwi og druer som også havner i fryseren. Ja, og litt mer påfyll av bringebær, blåbær og jordbær trengs også. Det kan være litt utfordrende å kjenne forskjell på f.eks. banan, ananas og melon når alt er frosset ned og derfor må jeg lage mitt eget merkesystem for å holde orden på hva jeg putter i smoothiene. Det kan være vanskelig å lese punktskrift som er limt rett utenpå embalasjen når det blir så kaldt som i en fryser og da må jeg finne andre metoder. Jeg har en digital "merkepenn" hvor jeg kan lese inn meldinger som knyttes opp mot bestemte brikker. Det finnes både brikker og etikketter. Jeg fikk innvilget denne merkepennen for 8-9 år siden, men hittil har den ligget godt i skuffen sin. Ja, kanskje litt for godt siden jeg ikke klarte å finne den igjen nå som jeg gjerne skulle hatt den. Da måtte jeg finne på noe annet: Jeg skrev "melon", "ananas" og "banan" i punktskrift på en gjennomsiktig plastfolie som jeg limte fast på hver sin pappbit. Jeg laget et hull i øvre venstre hjørne med en hullmaskin og tredde en strikk inni som jeg igjen hadde tredd inn på en poseklemme. Jeg ble egentlig fornøyd med denne løsningen. Jeg synes det lett blir brysomt når jeg må bruke hjelpemidler for å lete etter ting slik jeg måtte om jeg skulle bruke merkepennen. Det eneste hjelpemiddelet jeg trenger nå er noen fingre som kan lese punktskrift - og de har jeg jo alltid med meg...

Og, som for å innvie mitt nye system for å finne frem i fryseren, laget jeg meg en egenkomponert smoothie med melon, ananas, banan og en liten gulrot. Jeg laget den ganske enkelt i hurtighakkeren, men jeg kunne konstatere at den nok ikke gjør jobben så god som en fullverdig smoothiemaskin/blender. Gulroten var i hvert fall ikke blitt most slik jeg hadde forventet. Jeg får nok vente med gulrøtter og lignende til jeg får den lille blenderen min i hus. Jeg synes nok ikke at denne smoothien ble så god. Jeg synes den rett og slett smakte litt lite.

Sjokoladekuler og noe sunt til kvelds

I dag var jeg ganske så rastløs, men samtidig litt trøtt og sliten. Jeg planlegger å lage en ny porsjon fylte ost- og skinkehorn, men det orket jeg ikke å begynne på i dag. Jeg hadde litt av en pakke med kokosmasse igjen i tillegg til peanøttsmør og mandler. Når jeg i tillegg hadde kakao, melis og sirup i hus, forsøkte jeg å lage en porsjon med Benediktes sjokoladekuler. Jeg hadde ikke sukrinmelis og jeg begynte å gå tom for fibersirup, men brukte da vanlig melis og sirup. Jeg hadde ikke kakaonibs, men hadde i litt mer mandler og kokosmasse. Jeg malte mandlene og hadde alt i hurtighakkeren og etter hvert begynte det å samle seg til en deig. Jeg trillet ut små kuler og etter at de hadde ligget i fryseren i 30-40 minutters tid, tok jeg de frem og hadde sjokolade på dem. Jeg synes nok at sjokoladekuler med havregryn er noe bedre, men jeg ville forsøke å lage noen kuler som ikke inneholdt havregryn fordi min samboer reagerer på ubehandlede havregryn. Men, som han så riktig påpekte, smakte disse mer Bounty med en anelse av peanøttsmør. De var helt greie, men må spises opp med litt ekstra godvilje og blir nok derfor liggende i noen dager. Jeg kommer nok ikke til å lage disse flere ganger...

Og i kveld fikk jeg utrolig lyst på smoothie. Etter en rask leteaksjon på kjøkkenet var en av flaskene til OBHs smoothiemaskin funnet frem. Jeg hadde en halv melon liggende som egentlig var tenkt til fruktsalat, men jeg delte den opp i biter sammen med en banan og frøs dem ned. Etter en liten time kunne vi lage oss en smoothie med melon, banan og appelsin (som var egenkomponert for anledningen. Smoothiemaskinen til OBH er svært praktisk og lager minimalt med oppvask siden smoothien lages rett i flasken, men den er lite blindevennlig. Jeg fikk derfor litt hjelp av samboeren min til å se på litt ulike blendere - og helst noe mindre blendere enn de med en beholder på 1,5 l. Vi fant et par og jeg endte opp med en liten blender som har en beholder på 0,8 l. til 920 kr. I sommer tror jeg at jeg vil lage meg en del smoothies. Det er både sunt, godt og forfriskende - og den kan nytes med god samvittighet.

Nøkkelord:

Nytt forsøk på kylling chop suey

Tirsdag 22. mai og vi har lagt pinsen for 2018 bak oss. Snart er vi halvveis i året - allerede. I dag sendte jeg samboeren min ut på en real shoppingrunde. Jeg er glad for å komme tilbake til det gamle og gode vante. Inn igjen med hverdagsrutiner. I dag fant jeg en pakke med 400 g kyllingfilet i kjøleskapet som jeg kuttet opp. På handlelisten som min samboer gikk rundt med, stod det bl.a. bønnespirer, bambusskudd, vannkastanjer og hermetiserte minimais. På runden sin ringte ham og sa at han hadde funnet Eldorados wok miks (som det trolig vises til i denne oppskriften og jeg ba ham kjøpe to bokser (à 400 g) og jeg forsøkte å bruke de i min egen kylling chop suey der jeg erstattet alle de hermetiserte grønnsakene med to bokser wokmiks. Jeg var så stolt og sa med et selvgodt smil i det jeg satte middagen på bordet at jeg for en gangs skyld hadde fulgt oppskriften sirlig. Jeg hadde t.o.m. tatt meg bryet med å skrive av oppskriften til punktskrift (punktskriftsprinteren virker ikke for tiden), men et par timer senere måtte jeg bli skuffet. Jeg hadde visst glemt maizenna... Det utgjør kanskje ikke så mye i smak, men skulle nok hatt en hel del å si for tykkelsen. Jeg synes ikke at dagens middag ble like vellykket som da jeg laget den første gang. Den fikk en litt syrlig smak. Kunne jeg legge skylden på Eldorado? Jeg får forsøke å lage dette en senere gang hvor jeg ikke bruker Eldorados bokser, men tar meg litt mer tid til middagen.

I formiddag ryddet jeg litt på kjøkkenet og jeg fant en halv pose med et eller annet tørket frukt i. Da brukte jeg TapTapSee (bildeapp for blinde) og tok bildet. "Rød pose på brunt bord" fikk jeg vite, men på neste forsøk fikk jeg i tillegg vite at det var en rød pose med mango jeg stod med. Jeg tenkte at jeg kunne få brukt opp posen ved å smelte litt mørk kokesjokolade og dyppe bitene nedi. Jeg er ikke så begeistret for tørket frukt (ikke annet enn rosiner), men ifølge samboeren min ble de gode når han fikk de løs fra tallerkenen.

Nøkkelord:

Filmen om Utøya

I kveld gikk jeg og samboeren min og så "Utøya 22. juli"-filmen. Det står om filmen på FilmWeb: "En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.
UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve - minutt for minutt.
Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Med spillefilmen UTØYA 22. JULI har regissør Erik Poppe ønsket å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte."

Det har vært en film som har skapt mye engasjement i folk enten man var berørt av terrorhandlingen eller ikke. Mange mente at det var altfor tidlig å lage film om Utøya der 8 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og 69 ungdommer ble regelrett slaktet ned en etter en av en høyreekstrem nordmann på 32 år. Dagbladet skriver artikkelen "Sterke reaksjoner på Utøya-filmen" at: "- Det skal gjøre vondt å se filmen, hvis ikke kommer den for sent."

Jeg hadde ikke så store forventninger, men jeg kom med et ønske om at terroristens ønske eller mål om å få viet seg selv oppmerksomhet ikke burde bli oppfylt. Det gjorde det heller ikke og det var nettopp det som gjorde filmen bra. Filmen startet med å vise hvor fint det kunne være å være AUF-er på en Utøya-sommerleir og plutselig ble den flotte sommerøya brått omgjort til en brennende helvetesøy. Vi fikk innsyn i hvilken redsel, fortvilelse og desperasjon ungdommene opplevde mens terroristen ble redusert til skudd som var i ulik avstand fra ungdommene. Jeg kunne kjenne at angsten og redselen krøp under huden på meg. Det var ingen musikk å høre og det gjorde det nok også ekstra virkningsfullt. Det var hjerteskjærende å se hva de måtte gjennomgå. Å tro man var i sikkerhet inni et bygg, måtte løpe for livet, måtte ringe til politiet, forsøke å redde en ungdom som døde i hendene hennes, å måtte se døde menneskekropper osv. fikk meg til å sitte igjen med spørsmålet: Hvordan lever man videre etter noe slikt?

Dessverre ødela synstolkningen litt for helhetsinntrykket av filmen for min del. Under store deler av filmen kunne jeg høre på synstolkerens pustelyder. Dessuten krasjet synstolkerens stemme med dialogene et par ganger. Jeg satt igjen med en liten følelse av at det hele var gjort i siste liten og under tidspress.

Nøkkelord:

Det ble 17. mai i Telemark

På tirsdag satte vi oss på bussen mot Vest-Telemark. Vi dro til mine foreldre hvor jeg også møtte to av mine tanter i tillegg til et søskenbarn. Jeg og samboeren min, mest ham, laget en snickerskake. Den ble godt mottatt, spesielt av den ene tanten min som spiste hele tre kakestykker. Det forstår jeg godt, for den er god. Det er en svært mektig kake og det er nok bra i seg selv siden det er en kaloribombe de luxe.

I går ble 17. mai feiret hjemme. Vi så på 17. mai-toget som tuslet forbi nede på hovedveien i bygda. Det er hornmusikk annenhvert år fordi korpset veksler mellom å gå i de to bygdene i kommunen. Det hørtes litt stusselig ut, men bra at noen stiller opp. Jeg har fine minner fra 17. mai-feiringen opp igjennom årene på barneskolen. Leker, is, pølser og lapskaus er fine ting å ta med seg videre. Et annet koselig minne som jeg og min mor ofte kommer inn på rundt 17. mai-tidene, er da jeg i 6. klasse var hjemme fra 17. mai-feiringen fordi jeg var syk. Jeg fikk servert et pølse med brød mens jeg så på TV, men plutselig stakk jeg meg i tungen. Da fant jeg et flagg, slike man har på kransekaken, i pølsen - det var tross alt 17. mai!

I år satt vi litt fra og til og så på TV. Jeg liker veldig godt å følge med på NRK-sendingen på 17. mai hvor vi hører musikken og hurra-rop mens en journalist forteller litt historikk om hver skole som går forbi kameraet. I år var det kun et kamera som filmet toget pga. streiken blant journalistene i NRK, så det er bare å glede seg til neste år når alt forhåpentligvis er normalt igjen. Vi så også litt på TV2 som også dekket 17. mai-feiringen og hvor Kjell Arne Totland fortalte litt om de kongelige. Dagen ble feiret hjemme hos mine foreldre med fårikål til middag, pavlova til dessert og pølse med brød til kveldsmat. I tillegg fikk vi plass til i alt tre båtis samt noen druer, vannmelon og jordbær helt på tampen. Med andre ord akkurat et stort spisegjelde og akkurat slik en 17. mai skal være! Fårikål er kanskje ikke det mest vanlige på 17. mai, men jeg synes det er veldig godt og siden min mor hadde kjøpt inn lammekjøtt kun med tanke på å lage en fårikålmiddag når jeg skulle hjem, var dette en fin anledning. Jeg var litt redd for å få dumping (etter min gastric sleeve i september 2013), men det gikk bra denne gangen. Jeg kan raskt - men ikke alltid - reagere på feit mat og er derfor svært forsiktig med dette når jeg er i festlig lag, som f.eks. til jul og andre høytideligheter.

I dag dro jeg og samboeren min videre på vår Telemarksturné og dro til hans foreldre. Her fikk vi servert kyllingwok til middag og etter middag dro vi på et lite besøk til besta. Besta bydde på mokkakake. Jeg var veldig skeptisk til mokkakake første gang jeg fikk smake bestas for to år siden. Besta er blitt 93 år, men det skulle man ikke tro. Hun steller seg selv, hus og mat på egenhånd. Når vi kom hjem, så vi på siste halvdel av "Norske talenter" på TV2.

Jeg har strikket en hel del mens jeg har vært i Telemark. Jeg strikket jo ferdig et sitteunderlag mens jeg var på Røysumtunet og nå har jeg kommet halvveis på det andre sitteunderlaget. Jeg hadde opprinnelig tenkt å strikke et sitteunderlag til hver av nevøene mine, men jeg tror jeg skal samle opp noen sitteunderlag jeg lager i årene fremover og sender de til Røysumtunet. Nevøene mine skal få et brettspill hver i tillegg til penger. De er flinke til selv å spare penger for å kjøpe seg det de ønsker seg. Det tror jeg min søster gjør klokt i, slik at de lærer seg at man må spare til det man ikke har råd til der og da.

Godt å komme hjem til mitt eget kjøkken!

I dag kom jeg hjem fra Røysumtunet. I morgen drar vi østover for å først besøke mine foreldre til 18. mai og deretter drar vi til min samboers foreldre for å være der til 1. pinsedag (21. mai). Jeg satte på to maskiner med tøy som skal få tørke over natten.

Da jeg kom hjem ønsket jeg å lage noen rundstykker jeg kan ta med til mine foreldre. Jeg tenker at vi kan fryse dem ned og ev. ta med videre til svigermor om mine foreldre ikke ønsker å ha alle. Jeg laget en porsjon av havrebrød. I mangel av sirup brukte jeg 2 ss fibersirup og jeg hadde i ca. 500 g havregryn, 300 g sammalt grov hvete (det var tomt...), 2 dl linfrø og ca. 600 g hvetemel. Jeg satte deigen til heving i ca. 1 time. Jeg trillet ut 19 rundstykker og ett brød som jeg la i brødform. Jeg lot rundstykkene steke seg i 13 minutter på 220 gr.

Det var utrolig godt å komme hjem til mitt eget kjøkken hvor jeg vet hvor alt står og hvor jeg har de redskapene jeg trenger, som f.eks. tilrettelagt litermål og 1 dl store måleskjeer. Med de kommer jeg svært langt. I dag så jeg litt på den amerikanske nettsiden Braillebookstore.com hvor jeg har kjøpt et talende steketermometer, talende kjøkkenvekt (som angir ned til 1 g) og, det jeg opprinnelig var ute etter, et korttidsur med punkter. Adaptor har overraskende nok tatt det ut av sitt sortement. På Adaptor i dag kjøpte jeg meg sokkelås, plastark til tegnebrett (A4-størrelse) og plastark (A4). De sistnevnte bruker jeg til mine favorittoppskrifter som jeg samler i en egen perm. De kan bare tørkes over om de blir sølt på og punktene holder seg tydelige selv om de brukes mye.

Nøkkelord:

På vei hjem etter oppholdet på Røysumtunet

Etter at jeg hadde spist frokost i dag, tok jeg meg en runde på A-avdelingen og fikk gitt en klem til alle jeg har blitt kjent med av både ansatte og "innsatte". I dag skulle jeg bli "frikjent" som vi pasienter spøkefullt kaldte det å skulle bli utskrevet. På Gardermoen hadde jeg avtalt å møte den pasienten jeg fikk best kontakt med. Hun hadde vært på permisjon og da ble Gardermoen et naturlig møtepunkt. Vi satt på en kafé og skravlet i et par timer til jeg skulle rekke flyet og hun toget. Jeg hadde kjøpt meg et wienerbrød og en skolebolle, men klarte ikke mer enn wienerbrødet. Jeg fikk dumping, trolig pga. alt fettet i wienerbrødet. Jeg pakket skolebollen i sekken og delte den med samboeren min når jeg kom hjem.

Jeg hadde avtalt med assistansetjenesten at de skulle komme å hente meg kl. 12.35, men da klokken ble 12.40 og jeg fremdeles ikke hadde møtt noen, ringte jeg til de. Jeg har aldri opplevd før at de har kommet for sent. Det viste seg at jeg hadde kommet ut av systemet deres, men innen 10 minutter skulle de være på plass. Da en dame kom, hadde de allerede begynt å boarde flyet. Sikkerhetskontrollen ble en svært ubehagelig opplevelse da en mann som var på opplæring måtte ha manuell kroppsvisitasjon på meg mens jeg satt i rullestolen. Han var mildt sagt nærgående og tok bl.a. på innsiden av skjørtet på lår og legger og i linningen. Når vi landet på Flesland, kom ikke bagasjen før 40 minutter etter at flyet stod på bakken. Jeg kontaktet drosjeselskapet som hadde pasientreiser for å få tak i en bil, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg måtte vente i nye 35 minutter før det endelig kom en bil. Den første bilen hadde tydeligvis funnet på noe annet å gjøre. Jeg synes at sjåføren oppførte seg uakseptabelt. Han måtte legge noe bagasje i baksetet og fikk ikke opp døren pga. at den var låst og lyktes ikke på de to første forsøkene å åpne døren. Da den heller ikke ville åpnes den 3. gangen, ble han irritert og kom med et høyt, irritert brøl som ikke burde forekomme av en som jobber i et serviceyrke som drosjesjåfør. Jeg vurderer å sende inn en klage på denne opplevelsen med drosje, men om det blir til drosjeselskapet eller Pasientreiser gjenstår å se.

Nøkkelord:

Fokalt anfall siste dag på Røysumtunet

I dag var jeg trøtt og sliten når jeg våknet. Jeg stod opp og spiste frokost (dvs. et kakestykke) og deretter gikk jeg tilbake for å hvile litt. "Går det bra, Lise?" hørte jeg en pleier si langt borte. Jeg forsøkte å fokusere igjen og svarte ja. Hun sa at det så ut som jeg var i anfall. Jeg fikk et fjernt uttrykk i ansiktet, sluttet å smile og øynene mine gikk rytmisk frem og tilbake. Selv opplevde jeg at jeg ble litt fraværende og hadde ikke hukommelse for hva jeg hadde gjort mens jeg var fjern. Trolig var dette et fokalt anfall.

Siden det var siste dagen min på avdelingen i dag, ønsket jeg å bake en sjokoladekake som alltid blir en suksess. Jeg fikk hjelp av en pleier til å måle opp ingrediensene. Hun spurte igjen om det gikk bra med meg. Det var bare gått 20 minutter siden hun spurte første gang. Hun merket på meg at jeg var sliten og "ikke helt med" i dag. Litt senere fant vi også at en medvirkende faktor til disse fokale anfallene kunne være at jeg i går til morgenen hadde glemt å ta medisinene mine.

I kveld fikk jeg pakket en del av tingene mine ned i kofferten. Det ser ut som at jeg skal få plass til alt. Jeg bruker den samme pakkelisten som da jeg pakket til oppholdet her. Jeg fikk hjelp til å se over rommet etter om jeg hadde glemt noe. Det blir litt rart å dra her ifra. Nå har jeg blitt vant til å være mye sosial med mange. Jeg har trivdes godt her, men noen ganger har tiden gått litt sakte. Jeg har blitt kjent med mange, noen bedre enn andre, vi har utvekslet erfaringer, tanker og følelser rundt det å leve med epilepsi og noen kommer jeg til å fortsatt holde kontakten med. Ett av mine mål med oppholdet var jo å bli kjent med andre som har epilepsi og det har jeg kommet vel i mål med.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm