Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

På nevrologisk avdeling

Natt til tirsdag (31. januar) var jeg på toalettet og i det jeg reiste meg, mistet jeg balansen og falt mot venstre side. Takket være, kan man vel si, sto det en krakk i veien som jeg slo hodet i og deretter ned på gulvet. Jeg ble bevisstløs. Trolig et
GTK-epilepsianfall
. Neste natt (onsdag 1. februar) sto jeg også opp for å gå på toalettet. Igjen falt jeg mot venstre og ødela toalettholderstativit noe som egentlig er en bagatell. Mer husker jeg ikke. Jeg våknet i sengen. Trolig har jeg hatt et epileptisk anfall og klart på et eller annet vis å komme meg i seng. De to siste dagene før anfallet på tirsdag, var jeg ustødig. Samboeren min måtte delvis støtte meg og jeg måtte gå bredbeint og støtte meg til vegger.
På sykehuset tok de ett døgn med telemetri (hjerteovervåkning) som viste normal hjerterytme, jevn puls og fint blodtrykk. De tok liggende og stående blodtrykk. Da skulle jeg til sammen stå i 7 minutter mens blodtrykket ble tatt etter 3, 5 og 7 minutter for å utelukke blodtrykksfall. De tok selvsagt blodprøver for å måle nivået (serumspeilet) av medisinene i blodet. Der så de at jeg hadde et litt for høyt nivå av Lamictal og denne ble redusert noe. De tok MR av hodet for å se etter skader og indre blødninger. De tok generelle tester, som klemme i høyre og venstre hånd, ta seg på nesen med begge hender, om man kjenner førlighet osv. De fant ikke noe galt. Etter en samtale med nevrolog, kunne jeg dra hjem igjen. Kurset i Guide 6.-10. februar måtte jeg melde forfall til, med litt overtalelse av min mor. Hun sa at jeg hadde tross alt blitt utskrevet fra sykehus på søndag og da kunne man ikke forvente at jeg skulle stille opp på kurs som assistent neste dag. Jeg innså poenget og det var godt jeg fulgte hennes råd, for på onsdag fikk jeg et nytt anfall.

Nøkkelord:

Litt av hvert skjer...

Det er ikke så ofte store ting skjer fra bygdene jeg kommer fra, men i blant blir det litt action:


Vogntog velta i Kviteseidkleivane

Eit vogntog lasta med trematerial kantra utfor ei skråning på riksveg 41 i Kviteseidkleivane tysdag ettermiddag. Personar VTB har snakka med på ulykkesstaden fortel at føraren av vogntoget var utanfor køyretøyet då ulykka skjedde. Vogntoget tok med seg autovernet og kantra utfor ein av svingane.
– Føraren stramma lasta då vogntoget sklei eller trilla ned skrenten. Ingen personskade, men materielle skadar på køyretøyet. Berging av last blir gjort av kranbil. Anna trafikk kan passere, men det kan bli avsperring i samband med berging tysdag ettermiddag, melder politiet på Twitter.

Og i Bergen? Det er ikke bare, bare å være bybane...

Bil kolliderte med bybanen
Hjelpemannskaper har rykket ut til Paradis, etter et sammenstøt mellom en personbil og Bybanen. Ulykken skjedde ved innkjørselen til Tjernvegen, like ved treningssenteret Aktiv365.

Camilla Tønnevold kom forbi like etter ulykken.
- Begge airbagene i bilen var utløst, og bilen var smadret i fronten, sier hun.

Ingen personer skal være skadet, opplyser Hordaland politidistrikt på twitter.

Og bybanen kan vel ikke sies å være helt uten skyld?

Her har bybanen krasjet
Partner sin oversikt over sammenstøtene Bybanen har hatt siden oppstarten.

I alt er det snakk om 58 hendelser.

  • 36 av dem er sammenstøt med bil. Det har blitt mindre personskade i to av disse tilfellene, legesjekk i tre.
  • To av hendelsene er sammenstøt med moped.
  • To gjelder sammenstøt med buss.
  • Fem er sammenstøt med lastebil.
  • Tre sammenstøt med syklist.
  • Ti er sammenstøt med person. I tre tilfeller har det vært nødvendig med legesjekk. I ett tilfelle ble det mindre personskade, og i det mest nylige tilfellet, et dødsfall.

- De hendelsene vi har hatt er stort sett av mindre alvorlig karakter, med biler som har fått små skader som skraper eller bulker. I de aller fleste tilfellene har ingen personer kommet til skade, sier Trond Magne Målsnes, sikkerhetssjef i Fjord1 Partner.

Nøkkelord:

Det logiska tänkandet och det känslomässiga

Det finns tekniker för att känslor som bara tar om ska bli bättre. Förståndet är ofta inte tillräckligt när ett sådant här problem utvecklats, istället blir det ett inre krig som bara fortgår. Då finns det tekniker utvecklade för att minska känslans styrka. Alla tekniker passar inte alla, men har man hittat en som är bra kan den vara ett bra redskap.

Om jag börjar oroa mig eller tänka för mycket på en sak som jag inte "borde" oroa mig för, kan jag införa orosförbud och orostid. Det är klart att orostankarna kan bryta igenom iallafall, men då vet jag ändå att det inte är meningen att jag ska försöka lösa något just nu. Så kanske kan jag sysselsätta mig med något istället? Det jag har märkt är att när den tillåtna orostiden kommer, då känns det inte lika tryckande att få älta eller oroa sig. Men jag behöver iallafall tillåten orostid för då vet jag att det som går runt i skallen inte är förbjudet, det får komma ut om det vill, men senare.

Nøkkelord:

Styremøte

Samboeren min har albinisme (albino) og ser 10% på ene øyet og 20% på det andre øyet, men i praksis ser han nok mindre ettersom han er ekstremt lysømfientlig. Mange tror at albiser har røde øyne, men det stemmer ikke. Samboeren min ar svært lyse blå øyne, men når det tas bilder eller video av en albis, vil lyset skinne igjennom til netthinnen og reflektere røde øyne. Han har ingen pigmenter i huden og blir fort solbrent om han ikke smører seg med solfaktor 30, men han blir ikke brun av solen. For å bli det trengs pigmenter. Jeg er ikke glad i solen selv, så vi passer jo godt sammen slik sett.

Nå har jeg nylig vært i styremøte (over telefon) i Norges Blindeforbunds Ungdom på Vestlandet. Dette er mitt 2. år som leder, men nå skal jeg gi meg. Det er dessuten det siste året jeg er medlem av organisasjonen. Aldersgruppen er 14-35 år. Et ganske stor aldersforskjell. Jeg har hatt et verv kontinuerlig i organisasjonen siden jeg var 16 år og jeg har vært enten leder eller sekretær. Jeg satt 9 år i sentralstyret hvor ett år var som leder. Jeg trivdes ikke som leder i et sentralt styre. Jeg måtte stå frem offentlig når det skjedde noe interessepolitisk osv. Men jeg har lært svært mye i løpet av disse 19 årene jeg har vært med. Det er jo også noe å ta med på CV-en. Jeg er også med i styret for en IKT-organisasjon for synshemmede og der var jeg leder i 11 år. Nå er jeg sekretær. Mye selvskryt dette...

Larissa og Flex

Oda var min første førerhund og betydde mye for meg. Henne fikk jeg da jeg var 19 år, i 2001, og Jeg visste at vi ikke kom til å se verandre igjen.hadde henne til august 2009. Vi hadde mange fine år sammen og jeg gråt i 5 timer når hun dro. Oda var en stor hund. Hun var blanding av labrador og golden, dvs. kroppsfasongen til en golden og pelsen til en labrador. Veldig fin. Hun hadde en oppovergående hale (det har ikke en labrador) med fane, dvs. hår som henger ned.

Det gikk 2 mnd. etter at jeg hadde levert Oda fra meg og da fikk jeg Larissa. Hun var en fin og flink førerhund, men trolig tålte hun ikke det fuktige klimaet vi har her på Vestlandet i Bergen. Hun fikk påvist allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Hun kunne ikke få vanlig tørrfôr, for det inneholder lagermidd, og jeg ga henne derfor våtfôr som Vom & Hundemat (fryste "kjøttpølser). Det var en del ekstraarbeid med våtfôr, for det var 1 kg pølser som skulle deles i 6 porsonsstykker. Blodig og fælt var det også, og i følge min samboerluktet det vondt. Hun måtte dusjes en gang i uken for å redusere kløen. Hun fikk våteksem (hudbetennelser) som måtte behandles med antibiotikasalve. Et våteksemsår kan forverres i løpet av timer om det ikke blir behandlet. Larissa fikk gjentatte ørebetennelser og øyekatar. Hun klødde kontinuerlig og fikk kortison, men likevel måtte hun t.o.m. stoppe opp og klø seg mens hun løp løs i skogen! Det er ikke normalt for en glad liten labrador. Etter 2 år valgte jeg å levere henne fra meg. Det ble for mye arbeid. I dag er hun førerhund hos en dame i Troms. Der er hun symptomfri godt og vel, bortsett fra hyppige ørebetennelser. Noen ganger undres jeg; var det jeg som var hypokonder ovenfor Larissa? Var det imunterapibehandlingen jeg iverksatte som hjalp henne siden hun i dag er symptomfri? Eller er det rett og slett værforholdene? Jeg håper det er en av de 2 siste alternativene. Flex, som jeg fikk i mai i wo14,har holdt seg fin og frisk. 4-5 ganger med litt opkast (kun noen pinnebiter med ett unntak) og 2 ganger med diaré, men det må man regne med og jeg synes ikke det er ille på 14 mnd. Nå er vi ferdig med det første krevende innkjringsåret. Mange sier at Flex må være ung og ukonsentrert, for han virrer slik med hodet når han går. Han er bare nysgjerrig og en førerhund må jo se seg litt rundt for å bedømme avstander osv. Vi har ett problem, og det er at han har en litt for stor hundeinteresse. Jeg håper han med trening og tid kan vende seg fra det, men det er kanskje for mye å håpe på :) Etter at jeg begynte å lufte ham i langt kobbel (i begynnelsen av mai) har han ikke dratt meg over endes når han ser en annen hund, slik han gjorde i flexiline. Nå vet han at det ikke nytter å ta løpefart og blir stående å pipe litt istedenfor når han ser en annen hun.

Moren til Flex er død

I dag fikk jeg vite av fôrvertene til Flex, som også hadde moren hans, at hun var vandret til de evige jaktmarker. Trist. Hun døde av hjertesvikt. Hun ble 10 år. Jeg fikk bilde av Thea og et bilde av Thea og Flex sammen. Jeg skal sende de inn og få bildene trygt på et eller annet. Jeg får se hva de har. Til assistenten min, når hennes labrador på 14 år døde, kjøpte jeg en nøkkelring med bilde av Kira og en glassgjenstand som hadde bilde av Kira inni seg. Det var visst veldig fint ifølge henne. Jeg vurderer å kjøpe slike selv med bilde av Oda og Larissa. Jeg ser de ikke selv, men likevel et fint minne.

Thea, mor til Flex, ble 10 år

Vi har kjøpt oss leilighet!

I går var samboeren min på visning på en leilighet. I dag var det budrunde og vi var de eneste som bød og vi fikk den! Jeg var jo tidligere negativ til å eie leilighet, men når han satte opp regnestykket for meg i praksis, forsto jeg at det ville lønne seg å eie. Han sa at hvis vi bodde her og betalte 8.500 kr. i måneden i 30 år (som var det vi har beregnet at vi får i lån av banken), har vi betalt 3.060.000 til husverten og vi eier ingenting. Når vi betaler til banken, betaler vi nå 2.600.000 og når det er betalt eier vi vårt eget. Leiligheten ligger 600 m. unna Kiwi og 900 m. unna bybanen, men jeg tror det er en snarvei til Kiwi. Leiligheten er på 77 kv.m. og har et stort soverom og et mindre soverom. Vi kommer til å bruke det minste soverommet til kontor. Det store soverommet er så stort at vi lett kunne fått plass til fire 90 cm senger, men vi kommer til å ha en del hyller der som vi ikke får plass til på kontoret. Det er en åpen kjøkken- og stueløsning, med god plass på kjøkkenet. Det synes jeg er viktig. Stuen er det rommet vi bruker minst. Vi spiser der. Vi overtar leiligheten 1. mars og foreldrene mine kommer 4. mars for å hjelpe oss med å flytte. Utrolig snille! Jeg vil begynne å pakke ned litt ting allerede nå. Bedre å ta litt og litt enn alt på en gang. Jeg tenker å tømme bokhyller og slikt vi ikke bruker til daglig. Vaske ut av hyller og skuffer. I morgen skal jeg be assistenten min kjøpe noen flyttekasser på Clas Ohlson.

Nøkkelord:

Hjemmelaget is

Skal jeg tillate meg selv i å skryte litt, synes jeg at jeg har blitt god til å lage hjemmelaget is som ikke krystalliserer seg. Det er kun å piske eggeplommer og sukker til eggedosis og blande det inn med pisket kremfløte. Jeg tror det er fraværet av eggehvite som er grunnen til at det ikke krystalliserer seg, men jeg vet ikke. Det er bare noe jeg tenker. Jeg hadde sjokoladebiter og bringebær i Kvikklunsjiskaken. Jeg synes det hadde vært litt gøy å lage en 2 l. isboks med hjemmelaget is. Vi har stående to putter kremfløte som jeg kan begynne med. Vi bruker laktosefri kremfløte og den holder seg mye lengre enn vanlig kremfløte. Jeg skal lage et lag med bringebær, et med sjokoladebiter, et med banan og et med appelsinlikør. Jeg vil ikke smake på isen, og om jeg skal, skal jeg ikke smake på laget med likør. Jeg tror jeg begynner på isen i morgen. Hvert lag må nok stå i et par-tre timer for å fryse til.

mulig prosjekt når man ikke ser og det hadde jeg også synes om jeg måtte gjøre det i de to halve eggeskallene, slik jeg vet mange gjør. Jeg har en eggehviteskiller hvor egget legges i en grop med sprekker ned til en beholder og på den øverste delen kan jeg vippe frem og tilbake. Jeg løfter den også opp og stryker med fingeren under og da løsner all eggehvite og kun plommen blir liggende i beholderen.

Nøkkelord:

Jeg må begynne å trene igjen

For noen dager siden bestemte jeg meg. Det at jeg har fått betennelse i en muskel viser at kroppen min trenger trening. Jeg tok derfor kontakt med PT-en min og vi skal starte opp 17. februar. Jeg gleder meg faktisk. Det skal bli godt å bruke kroppen igjen. Kjenne at musklene har blitt brukt. Se progresjonen. Den blir jo ikke all verdens siden jeg kun skal trene én gang i uken, men om jeg vil og klarer å disiplinere meg, kan jeg gjøre en hel del øvelser her hjemme. Jeg har manualer og samboeren minhar noen treningsmatter liggende. Det er mange styrkeøvelser man kan gjøre kun på en matte og med ingen hjelpemidler. Det er som både PT-en og samboeren min sier, jeg trener ikke for å prestere noe, men jeg trener for å få en bedre helse. Vårt faste treningstidspunkt blir fredager kl. 17.00.

Jeg begynner å bli bedre med betennelsen i setemuskulaturen. Jeg går nå innendørs uten krykker, men jeg bruker selvsagt den smertestillende og betennelsesdempende gelen to ganger daglig. Når jeg har stått mye, f.eks. ved kjøkkenbenken, kjenner jeg det og må ta frem krykkene til slutt.

Godisiskake

På nyttårsaften laget jeg en iskake som het "godisiskake". I den skulle det være gelétopper, crizpy-M og daimkuler. Jeg brukte kun gelétopper og non-stop, men non-stopene ble for tunge og falt til bunnen. Jeg hakket også opp sjokolade som jeg blandet inn. Jeg har ikke smakt på den, men ifølge Magnus ble isen svært god. Når jeg laget kaken, sto jeg og vispet og vispet kremfløten, men den ble aldri stiv - og jo, jeg sto og vispet matfløte... Laktoseredusert kremfløte og matfløte ser helt like ut. Men det ble krem på andre forsøket :)

Louis Braille - punktskriftens far

I dag kan alle punktskriftlesere være svært takknemlige for å ha et skriftspråk. For 208 år siden ble Louis Braille født. Han skulle som ung mann danne grunnlaget for den punktskriften blinde over store deler av verden leser i dag.

Historikk
På 1700-tallet fantes ingen organisert undervisning av blinde. Vel og merke forekom det undervisning, men dette var kun blinde fra de høyere sosiale lag som hadde privatlærere. Det ble utviklet teorier om pedagogiske virkemidler for hvordan blinde kunne lære å lese og skrive, regne enklere matematiske regnestykker samt få forståelse av faget geografi.

Det første blindeinstituttet ble opprettet i 1784 i Paris av Valentin Haüy (1745-1822). Her ble det gitt opplæring i lesing av relieffskrift, dvs. latinske bokstaver som var opphøyet slik at de var følbare. De blinde klarte å lære seg dette systemet og anvende det, men ulempen var at man ikke klarte å utvikle en tilfredstillende metode for at blinde selv kunne skrive relieffskrift. Dessuten var relieffskrift svært plasskrevende både fordi man skrev få bokstaver per linje og side og fordi bøkene ble svært plasskrevende og lesehastigheten var svært begrenset.

Nicolas Barbier (1769-1847) skulle være forgjengeren for nåtidens blindeskrift, punktskriften. På begynnelsen av 1800-tallet begynte han å utvikle det han kalte for «nattskrift». Intensjonen var at dette var en lydløs kommunikasjonsform for krigssoldater om natten i skyttergravene. Barbiers fullstendige forslag til nattskriften forelå i 1820, men en ulempe med systemet var at det var av fonetisk natur og ikke fulgte rettskrivingsregler. Cellen var bygd opp av til sammen tolv punkter med to kolonner og seks rader.

Barbier framla forslaget om nattskrift for blindeinstituttet i Paris i 1820 og det ble en tid prøvet ut blant elever og lærere. Nattskriften vant tillit, men likevel ble relieffskriften den seirende part i flere år framover.

I 1820, da Barbier framla sitt forslag til nattskrift for blindeinstituttet, var Louis Braille (1809-1852) elev ved blindeinstituttet i Paris. Braille viste allerede som 16-åring meget stor interesse for Barbiers tolvpunkters nattskrift. Han satte straks i gang med å forbedre systemet og utnytte cellens mulighet for dannelse av ulike tegn. Fem år senere, i 1825, hadde han laget forslag til bokstaver, tall, noter, matematiske og kjemiske spesialtegn m.fl. Han utviklet også et skriveredskap for punktskriften, forgjengeren til dagens tavle og pren.

Punktcellen han brukte for å lage disse symbolene, er den som siden 1878 er internasjonalt anerkjent som punktskrift i dag, en 6-punkters celle hvor man ved hjelp av 6 faste posisjoner kan danne opptil 63 ulike tegn. Ved å kombinere to punktceller kunne det dannes flere tegn, men enkelte av tegnene hadde samme punktrepresentasjon, men ulik betydning i de forskjellige fagene. Eksempelvis kan et spesielt tegn bety utropstegn i tekster, adderingstegn i matematikk og nedsenket 6-tall i kjemi (jfr. Norsk Punktskrift vedtatt i 1975).

Når Braille presenterte sitt punktssystem ble dette godt mottatt både blant elevene og lærerne. Til tross for dette ble blindeinstituttet pålagt å fortsette opplæring i lesing av relieffskrift, og alt som var skrevet med Brailles punktsystem, måtte brennes for å hindre elevene i å benytte seg av dette. Likevel skulle det vise seg at punktskriften skulle overleve de trange kår den levde under takket være elevenes ulydighet: De lærte hverandre Brailles system ute av syne for lærernes øyner. Dersom lærerne oppdaget at elevene lærte hverandre punktskriftsystemet i smug, var fysisk straff hva de hadde i vente.

Louis Braille arbeidet hele sitt liv ved Blindeinstituttet hvor han benyttet punktsystemet i undervisningen. I 1829 utgav han sin første bok om hvordan han hadde kommet fram til sitt 6?punkters punktsystem og sine erfaringer han hadde gjort seg ved skriving og lesing.

Punktskriftens fremtidige brukergruppe
Innenfor gruppen synshemmede som bruker punktskrift som sitt primærskriftspråk er i dag målt å være ca. 2 %. Dette utgjør en svært liten andel, og en har trolig grunn til å tro at andelen av punktskriftslesere vil synke i de fremtidige årene. Nedenfor er det skissert opp fire sannsynlige hovedårsaker til disse antagelsene:

  • De fleste som er definert synshemmede har en større eller mindre synsrest. I de 10 ? 15 siste årene har teknologien innenfor optiske hjelpemidler vært revolusjonerende: Teksten kan forstørres opp ved hjelp av et forstørrende videosystem (også kaldt lese-TV) hvor både kontraster, farger og størrelse på teksten kan innstilles til den enkelte bruker. Datateknologien gir også store og stadig nye muligheter for å få skriften både forstørret og gjengitt i tale, noe som kan medføre at synshemmede med en svakere synsrest som tidligere måtte benytte punktskrift som sitt skriftspråk, i dag kan klare seg godt både gjennom utdanning og arbeid ved hjelp av optiske hjelpemidler og forstørrende datasystemer.
  • Medisinske studier kommer stadig lenger både når det gjelder forebygging og behandling av øyelidelser som kan føre til blindhet. Tidligere var eksempelvis grå stær og netthinneavløsning ofte årsak til blindhet både hos unge og eldre. Med dagens medisin og teknikk, er dette behandlet ved hjelp av en liten operasjon. Medisiner for å forhindre videre utvikling av øyelidelser er utviklet og man forhindrer dermed mange å miste synet helt eller delvis.
  • Fram til begynnelsen av 1980-årene ble en stor andel prematurfødte barn mer eller mindre skadet både under og etter fødsel som blant annet årsak av gal surstoffbehandling. Skadene kunne innebære blindhet og ofte alvorlige hjerneskader. I dag har man medisinske forebyggingsmetoder for prematurfødte barn og de som rammes blir ofte svært hardt rammet både fysisk og mentalt (multihandikappede). Det samme er gjeldende for andre komplikasjoner som kan forekomme før og etter fødsel. En klarer med dagens medisinske kunnskaper å forebygge og/eller behandle de letteste skadene, og de tyngste rammede blir en større gruppe. Dette innebærer at man i fremtiden trolig vil få færre barndomsblinde som er fysisk og mentalt i stand til å nyttegjøre seg av punktskriften sammenlignet med i dag.

    Som en oppsummering, kan vi da si at både nye medisinske kunnskaper og optiske hjelpemidler er med på å redusere brukergruppen av punktskrift ytterligere. Det er viktig å understreke at dette er en meget positiv og gledelig utvikling, men kan det medføre at punktskriften vil komme til å få dårligere levekår i fremtiden?

Hjemmelaget burger

I kveld hadde vi jemmelaget burger. Vi lager bruker ka rbonadedeig som jeg blander inn litt hvit pepper og Worcester Shire-saus (amerikansk). Det blir faktisk veldig godt :) Magnus får en burger på 200 g og jeg får en på mellom 50 og 100 g. Det er ikke alltid jeg klarer å spise opp hele. I kveld klarte jeg bare å spise 1/4 av burgeren min og ca. 5-6 pommes frites. Noen ganger går ikke maten ned. Jeg får brekningsfornemelse og jeg tørker inn i halsen slik at jeg må svelge og svelge for å få ned middagen.

Kongens tale inn i år 2017

"På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, stod det: «Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.»

Det synes jeg var et klokt ønske. Mange opplever at det stilles så store krav til dem at de blir psykisk og fysisk utslitte. Men mitt inntrykk er at mange av kravene også stilles av oss selv. Vi sliter oss rett og slett ut ved å tenke at vi ikke strekker til.

Noe av det aller viktigste for oss mennesker tror jeg er å få føle at det er bruk for oss. Å få føle seg nyttig, å få utrette et godt dagsverk. Mange som opplever å stå utenfor arbeidslivet, kjenner seg nok igjen i dette."

I morgen - nyttårsaften

I morgen er det nyttårsaften. Samboeren min ønsket seg et biffmåltid og jeg skal lage hvitløksmarinert elgbiff, fløtegratinerte poteter og woldorfsalat. Til dessert skal jeg lage sukkerbrød med sjokolade. Jeg har vært innendørs hvert år på nyttårsaften fordi jeg har hatt hund, men i år vil jeg være med ut, om det ikke pøsregner. Jeg ser jo ikke fargene, men det er litt artig å høre på alle lydene. Jeg har jo sett raketter en gang, så jeg kan jo forestille meg det. Jeg husker at i 1996, da jeg fortsatt hadde syn, så opp på rakettene, tenkte jeg med fryd på hvordan det ville se ut med neste skuddår i 2000. Jeg tenkte det da måtte bli ekstra fint. Det så jeg ikke...

Til legen igjen pga. smerter

Betennelsen i setemuskelen har forverret seg. Jeg fikk derfor en akuttime på legesenteret i dag. Heldigvis måtte ikke legen selv undersøke meg i dag, slik som på legevakten. Legevaktlegen hadde sendt skriv til fastlegen. Jeg fikk Voltaren Forte gel, som er en gel som går dypere ned i muskulaturen. Han tenkte først å gi meg betennelsesdempende tablett som også motvirket magesår, men siden magen min er så liten var vi begge skeptiske til det og det endte med gelen. Jeg har ikke forsøkt den enda.

Folk ser ikke synshemningen min når jeg går med krykker. Jeg må si til drosjesjåfører at jeg er blind. Om de hadde sett grundigere på meg, hadde de nok merket at de ikke fikk blikkontakt med meg. Jeg møter på alle mulige forsøk på ledsagning, som å dra i krykken, hale meg i overarmen, dytte meg bakfra osv. Det er ikke kritikk, for de gjør sitt beste, men jeg sier med et smil at det er fint om de tar meg under venstre arm. Det er høyre side som er dårlig.

Nøkkelord:

Romjulen og fødselsdag

Jeg fortsetter videre i julen - 1. juledag var det en rolig dag. Da var det pinnekjøtt og mårpølse fra Sund-Møre som sto på menyen. Jeg kan ikke spise noen av delene pga. mye fett, men jeg fikk noen små skiver med svinesteik. Da var det riskrem til dessert. Det var godt det også.

Og 2. juledag hadde jeg jo fødselsdag. Jeg var blitt én dag eldre enn hva jeg var 1. juledag og bikket over til 34 år. Vi spiste reinsdyrsteik til middag. Til kaffen hadde Gerd laget Daimiskake, som var nydelig, og besta kom med mokkakake. Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å like en kake med så mye kaffe i, men den var overraskende god. Av samboeren min fikk jeg en nødladerr, dvs. et batteri jeg kan lade opp uSB-ENheter med, f.eks. iPhone og andre gjenstander som kan lades via en uSB-kabel. Av min søster, mine foreldre og foreldrene til samboeren min fikk jeg gavekort og av lillesøster fikk jeg treningssokker og to skrapelodd hvor jeg vant 25 kr.

Nøkkelord:

Julaften i Vinje

På julaftens formiddag spiste vi risgrøt, som er deres tradisjon. Jeg er vant til at grøten spises på lillejulaften. De spiser middag kl. 18.00 og det passet meg fint. Jeg synes sølvguttene synger så vakkert når de synger julen inn. Heldigvis kan jeg også høre på de på Youtube. Rundt middagsbordet, hvor fiskesuppe, kokt ørret og kling sto på menyen, satt foreldrene til Magnus, hans lillesøster med samboer, besta og oss to.
I Vinje kaller de lillejulaften for "Svartjoleftan". "Svart" stammer trolig fra at man fra gammelt av da vasket hele hus, gård og mennesker. Jeg søkte opp ordet på Google og der forklarte de at "svartjoleftan" var et begrep rundt vintersolverv, at det er den mørkeste dagen på året og er 22. desember.

Det fine med deres julemiddag, som ikke innebærer dessert, er at man ikke spiser seg altfor mett og nesten blir uvel etterpå. Når vi går fra bordet, har vi fortsatt plass til litt småkaker som serveres rundt kaffebordet. Det er så koselig stemning hos familien til min samboer. Rolig og trygg atmosfære og det er ingen som stresser. De tar det som det kommer.

Svigermor hadde ikke bakt så mye kaker i år. Hun hadde bakt brune stenger, kling, delfiakake, kjøpt smultringer og fra samboeren til lillesøsteren hadde de med seg en snickerskake. Den var helt annerledes enn den snickerskaken jeg baker. Skal jeg være helt ærlig, synes jeg at min kake var best... Hjemmefra er jeg vant til litt mer kaker, men kaker blir det uansett nok av i julen - og særlig når jeg har fødselsdag i tillegg.

Jeg og samboeren min hadde ønsket oss sengesett og til sammen har vi nå fått tre doble sengesett. Jeg fikk også tykke gode innesokker, tykke strømpebukser, et serveringssett, hjemmelaget sjal, godterier, flere gavekort osv.

Jeg kaller bestemoren til Magnus for besta, for hun har blitt min nye besta. Vi har fått en så god kontakt og vi har felles interesser i både håndarbeid og matlaging. Jeg synes det er spennende å snakke med eldre mennesker og høre om hvordan livet var for de i deres oppvekst. Det er nok også derfor jeg trives i assistentjobben, men nå jobber jeg hovedsakelig på kurs for de i yrkesaktiv alder. Hun er hele 92 år, men damen steller seg mat og holder hus selv. Hun går i bratte trapper, slik det er i eldre hus, og hun er med på vanngymnastikk hver mandag. Jeg synes hun har god hørsel til å være 92 år, men hun har fått forkalkning på ene øyet og har mindre enn 40% syn på det øyet. Det tror jeg hun nok synes er trist. Hun er glad i å lese bøker, løse kryssord og gjøre håndarbeid (strikking og brodering) og ved forkalkning blir sentralsynet svekket.

Nøkkelord:

Besøk på legevakten pga. smerter

I går dro jeg til slutt til legevakten. Jeg kom inn etter 40 minutter, så det var ikke så ille. Legen fant ut at jeg hadde betennelse i setemuskelen. Det er visstnok den største muskelen i kroppen vi har. Han ville skrive ut Ibux til meg, men jeg tåler ikke Ibux, Voltaren og medisiner i den retningen fordi de kan gi magesår. Når jeg har så liten mage (pga. gastric sleeve), bør jeg ikke ha disse i det hele tatt. Jeg fikk istedenfor en Ibux gel som jeg skulle smøre på der jeg hadde vondt. Når jeg kom hjem, forsøkte jeg den og den hadde en utrolig og overraskende god virkning. Jeg kunne gå uten krykker. Men, det var som samboeren min sa, at den kun var smertestillende og ikke behandlende, og om jeg belastet for mye kunne jeg få mer vondt senere.

Nøkkelord:

Smerter som øker

Jeg har gått på krykker siden begynnelsen av desember. Smertene har gradvis blitt verre. Jeg har vurdert å gå til legevakten med hoften min. Den var ille i går og verre i dag. Nå kan jeg omtrent ikke tråkke på foten og når jeg løfter foten fra gulvet gjør det vondt. Jeg er ganske sikker på at det er muskulært og kanskje jeg kunne fått noe muskelavslappende e.l. Det får legen bestemme. Jeg har forsøkt smertestillende, men det har ingen virkning.

Beklager all syting...

Nøkkelord:

Strikke sitteunderlag

For litt siden kjøpte jeg ganske mange garnnøster på Nille. Planen var å lage sengeteppe, men det var 100% ull og egnet seg derfor ikke til vasking i vaskemaskin . Jeg snakket med svigermor om hva jeg kunne bruke det ullgarnet til. Jeg hadde først tenkt grytekluter som jeg tovet, men svigermor, som den kloke kvinnen hun er, sa at ull leder varme. Hun foreslo at jeg kan lage sitteunderlag. Da strikker jeg det ganske løst med pinne nr. 5 og tover det. Da blir det tykt og godt. Da er det heller ingen katastrofe om jeg skulle miste en maske. Jeg hadde ikke tenkt på denne muligheten, men jeg vet jo at på kunst- og håndtverksfaget på kursene jeg jobber på, lager de bl.a. sitteunderlag. Da har jeg noe å gjøre i julen. Jeg kan ikke sitte så mye med pC-en når jeg er på besøk, synes jeg... Og kjekt å ha noe å drive med i kaffeskravlingen, og det blir det mye av i løpet av juledagene.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm