Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Lapskaus til middag i dag

I dag har jeg kuttet opp grønnsaker til lapskaus. Eller, lapskaus er kanskje å ta litt hardt i da jeg har kuttet det opp i svært små biter. Grønnsakssuppe er nok mer betegnende. Jeg brukte den minste oppkutteren til Nizer Dizer og da blir det svært små biter. Fordelen med å kutte det opp i så små biter, er at grønnsakene er kokt møre i løpet av 20 minutter. Med vanlig "lapskausstørrelse" på bitene pleier det å ta en time. Jeg hadde poteter, gulrot, kålrot, purre og pølser i lapskausen.

Før i tiden brukte jeg chili i lapskausen, men det har jeg sluttet med, men jeg hadde oppi litt nykvernet grønn pepper - den er jo ganske sterk. I mangel av hvit pepper her om dagen når jeg skulle lage meg et ostesmørbrød, fant jeg frem det grønne pepperet og tok tre-fire drag på brødskiven. Konklusjonen var at pepperet var sterkt og at det ikke passet på ostesmørbrød.

Samboeren min skal ha rester fra gårsdagens middag. Han er ikke glad i lapskaus og jeg tror han er takknemlig for å slippe. Jeg kan ikke helt forstå det - lapskaus som er så godt! Jeg lager alltid lys lapskaus. Jeg er ikke så glad i å tygge på kjøttbiter, men foretrekker pølsebiter. Da jeg var barn, under 7-8 års alder, likte jeg ikke kjøtt. Mamma forsøkte å lirke i meg kjøtt med å krøste små, små biter inn i potetene, men den som satt igjen med en stor klump med kjøtt i kinnet, var meg... I dag spiser jeg kjøtt, men jeg styrer fint unna biff, men ulike steker synes jeg er godt. Unntaket må være elgbiff - den er utrolig mør og god. Elgbiff med ris og bearnaise eller bakt potet med godt smør i, og med blomkål og brokkoli inntil...

"Basiskaken" til Wiktoria med rosa kokos

Jeg får besøk i morgen og ønsker å servere de en kake. Jeg hadde egentlig tenkt å servere stor gulrotkake i langpanne, men jeg klarte å feilberegne glasuren. Derfor bakte jeg da Wiktorias kake, som jeg også kaller for "basiskake", siden den inneholder kun egg, sukker, vann og hvetemel. Jeg økte oppskriften med en halv gang for å få den litt høyere i formen og måtte øke steketiden med ca. 10-12 minutter. Kaken har en smørglasur, som består av smør, eggeplommer, vaniljepulver og selvsagt melis. Til pynt hadde jeg Non-Stop og jeg farget kokosen rosa med rød konditorfarge. Det gjorde jeg med å ha kokos og konditorfarge i en brødpose. Det å ha det i brødpose, istedenfor å røre det sammen i en skål, fikk jeg tips om av en svaksynt dame. Jeg fant samtidig ut at jeg må merke konditorfargene mine i punktskrift. Jeg får gjøre det sammen med assistenten min i morgen. Jeg må dessuten fylle på med fargene blå og grønn.

Nøkkelord:

Ovnsbakt laks med peppersaus

I dag ville jeg få brukt opp noen poteter og gulrøtter jeg hadde liggende og da ble det ovnsbakt laks med kokte poteter og raspet gulrot og eple til middag. Jeg var en stund i villrede om hvilken saus jeg ville ha inntil og valget stod mellom sitrussaus eller peppersaus, men valget falt til sist på peppersaus. Jeg knuste hele pepperkorn i en morter og blandet disse i fløte. Jeg hadde stående en kaffefløte jeg fikk brukt opp. Siden jeg er glad i smaken av hvit pepper, hadde jeg også noen drag av dette i sausen.

Nøkkelord:

Samboeren min på kjøkkenet

Da jeg møtte samboeren min, begrenset hans kjøkkenferdigheter seg til å varme opp middagsrester fra mamma, varme Fjordland i mikro og steke Grandiosa. Nå, litt mer enn ti år senere, lager han middag og kaker uten problemer bare han har en oppskrift å følge.

I dag stod han på kjøkkenet i tre timer og nå lukter det godt av snickerskake med karamell i langpanne over hele leiligheten. Han har laget den til en dame på jobben som har bursdag i morgen. Burde jeg føle meg sjalu? Nei, jeg synes det er hyggelig at han liker å glede andre, men jeg skal innrømme at jeg er nok litt missunnelig på de som får kake i morgen. Jeg håper bare han husker å legge av et stykke til meg slik at jeg får smake... Jeg hadde med denne kaken til et møte jeg deltok på for et par år siden og hver smule ble spist opp - til og med de i resepsjonen fikk smake. Om du liker kombinasjonen søtt og salt, er dette noe du bør forsøke!

Nøkkelord:

Red currygryte - til sist...

I dag har jeg laget indisk red curry med kylling. I tillegg til paprika og løk, som det står i oppskriften, hadde jeg oppi sukkererter og gulrot. Jeg valgte bevisst å ta bort garam masala og spiskummin da jeg synes disse kan ha en tendens til å dominere over andre krydder i retten. Jeg krydret istedenfor med hvit pepper, sitronpepper og korriander, i tillegg til chili, kardemomme og ingefær som det står i oppskriften. Og et lite dryss med frisk korriander på toppen litt før servering.

Men veien var litt krunglete frem mot at maten stod på bordet. Jeg krydret kyllingfiletene med hvit pepper og kvernet chilipepper og stekte de hele i stekevnen i 45 minutter fra frossen tilstand - de hadde nok tålt 6-7 minutter til. På nettsiden til Coop fant jeg fremgangsmåten på "slik steker du kyllingfilet riktig": Du kan også steke kyllingfileter i ovnen, det er en fordel hvis du for eksempel skal steke mange. Her er et par varianter av triksene som gjør at også ovnsstekt kylling blir saftig:

  1. Sett på ovnen på 200 grader.
  2. Ha litt olje i en ildfast form. Smør også olje utover et bakepapir som bør være så stort at det dekker filetene og kan pakkes rundt dem på sidene.
  3. Smør inn kyllingbrystene med olje, og krydre dem.
  4. Legg filetene i den ildfaste formen, og dekk dem med bakepapiret (med den smurte siden ned mot kyllingen). Pakk bakepapiret godt rundt kyllingfiletene. Bakepapiret vil gjøre at filetene beholder fuktigheten mens de stekes.
  5. Stek midt i ovnen i ca en halvtime. Jo tykkere fileter, desto lengre steketid. Du kan sjekke om filetene er gjennomstekte ved å skjære et snitt i en av dem.

Jeg reagerte på at kyllingfiletene luktet overraskende mye når jeg tok de ut av fryseren. Når de var kuttet opp, konkluderte jeg med at jeg ikke turte bruke de. De luktet for mye. Samboeren min viste seg fra sin beste side, hev seg rundt og løp på butikken for å kjøpe inn ny kylling. Denne gangen ble kyllingen kuttet opp rå og stekt i pannen slik jeg har pleid å gjøre. Og middagen kom på bordet til sist.

Jeg synes ikke at den smakte så mye og ved en ev. neste gang kommer jeg nok til å kutte ut gulrøttene til fordel for ananas og/eller mango. Jeg tror det vil gjøre mye med smaken.

Nøkkelord:

Hvetekringler

I dag satte jeg en dobbelt deig som ble til 53 stk. hvetekringler med sukkerdryss med et fiolett perlesukker. Det er første gang jeg forsøker meg på en gjærbakst hvor sukkeret er byttet ut med melis. Jeg har hørt flere skryte av det og da var det på tide at jeg også måtte prøve det. Jeg valgte å smelte halvparten av smøret sammen med melken og siden ha resten av det romtempererte smøret i klatter mot slutten av eltetiden. Som jeg har sagt før, skal det føre til en smidigere deig å jobbe med og den skal bli mer luftig og saftig. På toppen hadde jeg farget perlesukker på. Stekingen er alltid en liten utfordring når man ikke ser, men siden jeg vet at vår stekeovn er litt treigere enn de jeg tidligere er vant til, stekte jeg kringlene i hele 15 minutter på 230 gr. Det så ut til å være passelig.

Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i en halv boks med rosiner. Samboeren min hevder at baksten blir kjedelig uten. Det ble kanskje litt mye rosiner... Dessuten, ikke verst, jeg husket å ha i alle ingrediensene denne gangen! En gang glemte jeg sukkeret og en annen gang glemte jeg kardemommen. Begge deler smakte som brød...

Siden jeg og samboeren min ikke har god av mer enn 50 kringler selv, ga jeg bort litt mer enn halvparten til assiseten min. Hun har 5 ungdommmer i hus, så der blir det nok spist opp.

Nøkkelord:

Sykkel-VM i Bergen

Nå har sykkel VM her i Bergen blitt avviklet. Det har blitt til mye bryderi for mange av byens innbyggere som har villet leve et tilnærmet normalt liv under VM-et. Assistenten min jobber på Haukeland Sykehus enkelte helger og selvfølgelig helgen under VM. Det var så og si umulig å finne parkeringsplass og på lørdag endte hun opp med en bot på 600 kr., men klok av skade valgte hun å stå parkert i et parkeringshus for 120 kr. neste dag.

Assistenten min kunne fortelle at Bergen kommune hadde gått til anskaffelse av El-sykler til ansatte i hjemmesykepleien i de berørte bydelene for å kunne utføre tjenestene. Jeg trodde ikke på det, men ved et raskt søk i samarbeid med Mr. Google fikk jeg opp artikkelen "Sykkel-VM tvinger sykepleierne ut på El-sykkel": "Totalt har hjemmesykepleien i Bergen kjøpt 30 sykler for 553.00 kroner. Det tilsvarer 18.433 kroner per sykkel." Galskap? Absolutt. Kommunen har gått inn med mer enn 20 millioner kroner til sykkel-VM, dvs. mer enn 2 millioner pr. dag, og da regner jeg med at alle timene med planlegging og forberedelser ikke er tatt med i beregningen.

Og skal jeg tro hjemmesykepleien i Bergen rett, kan det se ut til at de vil fortsatt satse på El-sykler: "Vi tar dette løftet nå da vi har større behov for mer fleksible fremkomstmidler når bilene er hindret i enkelte soner. Bergen består av en del bakker, og da er elsykler gode å ha der det ikke er så lang avstand mellom hjemmetjenesten og dem som trenger hjelp, sier hun."

Og Bergen kommune orienterer om parkering og trafikk under VM: "Under rigging før og etter VM må veiene være fri for biler. Derfor startet innføring av parkeringsforbudet langs løypetraseen 10. september, og forbudet vil gjelde også et par dager etter sykkel-VM. "

Men nå er VM-et straks over - og godt er det! Jeg har unngått sentrum i disse dagene. Store deler av sentrum har vært stengt hele tiden og bybanen har kun gått til Bystasjonen.

Men siden det er VM i sykling, må jeg ta med en liten sportsbegivenhet. Det var en som trolig angrer nå i ettertid: "Moscon hadde nemlig jukset etter velten. TV-kameraer fanget opp at Moscon holdt fast i en følgebil i flere sekunder, noe som tillot ham å komme raskere tilbake igjen i feltet."

Nøkkelord:

En liten overraskelse til samboer

I dag ville jeg overraske samboeren min med å lage en dessert jeg vet han liker. Jeg laget sjokolademousse. Selv er jeg ikke glad i denne, spesielt ikke når jeg lager den av mørk sjokolade, så til meg selv kommer jeg til å lage en skål med gelé. Oppskriften krever hele tre boller, en til eggeblandingen, en til eggehvitene og en til kremfløten før alt blandes sammen. Jeg halverte oppskriften. Da fyller den akkurat en brødform på 1,5 l.

I oppskriften står det at man skal bruke 12 gelatinplater, men nederst i oppskriften står det samtidig: "Graden av stivhet i sjokolademoussen varierer etter hvor mange gelatinplater du bruker. Når du bruker 12 stk., blir den relativt stiv." Jeg valgte i dag å kun bruke 8 plater gelatin, så blir det spennende å se resultatet.

Nøkkelord:

Hjemmelaget tomatsuppe

I dag ble det hjemmelaget tomatsuppe til middag da samboeren min kom hjem. Som lite annet denne helgen, var heller ikke denne middagen planlagt, så jeg måtte bruke lettmelk istedenfor matfløte. Hardkokte egg og kokt makaroni er et must som tilbehør til tomatsuppe enten den er hjemmelaget eller ikke. Annet jeg kunne ha puttet i suppen, kan f.eks. være kjøttboller, bacon, skinke eller små fiskeboller.

Jeg syntes det hørtes traust ut å krydre kun med salt og pepper og for smakens skyld brukte jeg derfor å ha oppi litt kvernet chili explotion. Timian eller basilikum gjør seg godt i kombinasjon med tomater og i fryseren kunne jeg fiske opp så godt som frisk basilikum. Den virket noe slapp da den hadde tint, men smaken var upåklagelig. Som du kan lese i "Krydder og urter", skal ikke basilikum koke. Om den koker, mister den smak og aroma. Jeg må visst gå til innkjøp av mer korriander og timian.

Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk, men skepsisen var ubegrunnet. Den hadde god smak. Jeg hadde ikke krydret den for mye og tomatsmaken var fremdeles bevart. Den duftet og smakte godt av basilikum.

Jeg har lyst til å gå til anskaffelse av thaibasilikum som jeg fryser ned. Jeg synes den høres fristende ut med sin smak av lakris. Men før jeg gjør det, må jeg gå til innkjøp av flere bokser jeg kan oppbevare og fryse ned krydderurten i. De boksene fikk jeg for øvrig tak i på Coop OBS for ca. 4 år siden.

Nøkkelord:

Brødbaking som ikke er planlagt

I dag tidlig stod jeg ved kjøkkenbenken igjen. I dag var det brød som stod på agendaen. Samboeren min sa før han dro mot foreldrene sine 6 timer østover i landet at om jeg var i beit for hva jeg skulle finne på, kunne jeg bake brød siden brødskuffen i fryseren begynte å bli slank. Det var med andre ord ikke helt planlagt og jeg fikk ikke somlet meg til butikken i går. Derfor forsøkte jeg meg igjen på gjærbakst som bakes med tørrgjær. Det så ut til å gå bra i dag også. Som den nysgjerrige personen jeg er, måtte jeg lese litt mer om tørr og fersk gjær:

På nettsiden Blodogkorn.no kan jeg lese artikkelen "Hevemidler": "Gjæringsprosessen er avhengig av blant annet temperatur, tilgang på sukker og tid. Du kan tilsette tørrgjær eller smuldre fersk gjær direkte i deigen. Bruker du bakemaskin, kan du med fordel bruke kald væske og heller la deigen heve litt lenger. På denne måten utvikler den mer smak.
En pakke tørrgjær tilsvarer en pakke fersk gjær. I tørrgjæren er nesten alt vannet i gjærkulturen fjernet, men det er ellers samme type gjær som i fersk gjær. Når du bruker tørrgjær må du beregne lenger tid til hevingen eller bruke litt varmere væske for å sette i gang prosessen raskere."

I dag tok jeg utgangspunkt i svigermors gode brød, men med noen justeringer. Som jeg nevnte, var ikke denne brødbakingen planlagt og jeg hadde derfor ikke kornbrødmiks i hus. Jeg valgte derfor å lage min egen. Jeg økte mengden med linfrø, solsikkefrø og sesamfrø noe og brukte 4 dl med fin rugmel og til sammen 3 dl med grov sammalt hvete. Siden jeg hadde liggende en pakke med mandler (200 g), hakket jeg disse fint i stavmikseren og tilsatte de små bitene. Jeg har sett flere oppskrifter der man bløtlegger havregrynene før man har de i deigen og jeg bløtte derfor opp 5 dl havregryn i 4 dl kokende vann og lot det stå til det fikk romtemperatur. Jeg fylte på med hvetemel til jeg fikk en passelig konsistens på deigen.

Jeg forsøkte å spørre Mr. Google om fordelene med å bløtlegge havregryn, men det var ikke lett å finne noen fornuftige svar. På bloggen Melissa Spania fant jeg følgende: "Næringsstoffene blir mer tilgjengelig om vi bløtlegger grynene på forhånd. Grynene inneholder noe som heter fytinsyre som er et stoff vi finner i bl.a. korn. For oss mennesker er fytinsyre ufordøyelig og gjør det vanskelig for oss å ta opp næringen. Det er dessuten en påkjenning for tarmen vår."

Nå gjenstår det å se om brødene blir spiselige!

Nøkkelord:

Bryllupet - ikke helt som planlagt...

På onsdags kveld pakket vi kofferten vi skulle ha med oss når vi dro hjem til min samboers foreldre for å feire hans lillesøsters bryllup. Jeg gledet meg. På onsdags morgen bakte jeg kringler med stjerneanis som jeg ville ta med meg. I midten av august kom søsteren min innom for å prøve bunaden min.

Rundt 4.00-tiden på torsdags morgen kjente jeg at jeg begynte å få smerter. Jeg tenkte at om jeg klarte å slappe av, ville de gå over. To timer senere rant tårene da jeg puttet i meg en Ketorax. Den skal virke innen 20-30 minutter, men da smertene ikke hadde dempet seg to timer senere, valgte jeg å ta én OxyContin. Smertene ble redusert, men jeg visste at jeg ikke ville makte 6 timers busstur på en humpete og skumpete vei over Haukelifjell. Vi vurderte toget, men slo det fra oss. Vi utsatte reisen til neste dag. Jeg la meg til å sove tidlig den kvelden og håpet at kroppen fikk slappet godt av under søvnen. Min samboers alarm gikk kl. 5.00. Smertene var til stede. Ikke hele tiden, men det kom som små støt med ujene mellomrom. Jeg var i villrede over hva jeg skulle gjøre, men til slutt sa jeg at samboeren fikk dra i bryllupet uten meg. Jeg tvilte hele dagen - tenk om jeg hadde klart bussturen... Men jeg visste også at om jeg kom meg til bryllupet, måtte jeg også komme meg hjem igjen.

De kakket hull på posene med kringlene med stjerneanis ved middagsbordet på fredag hvor det var spekemat som stod på menyen. Inntil det salte kjøttet smakte de godt. Noen av gjestene ville til og med ha oppskriften. Det er koselig når folk liker det jeg baker.

Og i dag, kl. 14.00, ble brudeparet vikslet i kirken. Nå mens jeg skriver dette, sitter de ved middagsbordet. På menyen står det ørret til forrett, lammelår m/tilbehør til hovedrett og eplepai til dessert. Jeg håper de koser seg med taler, prat og moro. Jeg håper at dagen blir en fin dag å minnes for det unge brudeparet som har valgt å ha en felles fremtid sammen. Til lykke med dagen begge to!

Nøkkelord:

Organisering på kjøkkenet

For litt siden skrev jeg om kjerringråd om rengjøring og nå har jeg plukket ut 5 nyttige kjerringråd om hvordan man kan utnytte og organisere ting på kjøkkenet.

Hold orden med plastbokser
Plastbokser som kan dras ut gir et mer ryddig uttrykk, og du kan også sette merkelapper på de slik at du lettere finner det du leter etter. Det er også praktisk at de kan dras ut, da dette gjør det lettere å finne ting som ellers fort blir glemt helt bakerst i skapet.

Om noe gir et ryddig uttrykk, er ikke det viktigste på mitt kjøkken. Et eksempel på uorden, men som likevel er praktisk, er i krydderskuffen min. Der står krydderglassene rett opp og ned i en salig blanding. Jeg har merket alle i punktskrift og jeg slipper å løfte glassene opp, men leser etikettene opp ned. Jeg har også plastbokser for å samle småting, enten det er små glass med essenser eller krydderposer og gelatinplater. I noen kommoder jeg kjøpte meg, fulgte det med rominndelere i tre ulike størrelser og fassonger. Disse bruker jeg både på kjøkkenet og i kommoden på kontoret og kommoden med sokker og undertøy.

Samle små ting i syltetøysglass
Hold orden på små ting som for eksempel muffinsformer i syltetøyglass.

Dette var et smart tips som nok skal bli tatt i bruk!

Utnytte lagringsplass på vegg
Heng opp små plasthyller på veggen, for å lagre ting som wok-sauser, pose-supper, taco krydder etc.

Vel, jeg er ikke så sikker på om jeg ønsker å ha tacokrydder og posesauser som veggdekor på kjøkkenet mitt... Etter noen tabber på kjøkkenet hvor jeg bl.a. har tatt en hvit sausepose for å være en rett i koppen-suppe og laget spaghettisaus av hvit saus, gikk jeg til anskaffelse av plastmapper som jeg merket i punktskrift hvor jeg har tacokrydder i en, hvit saus i en annen og bearnaisesaus i en tredje. Disse er også gjennomsiktige slik at det skal bli praktisk for samboeren min. Disse har jeg stilt opp i en kjøkkenskuff og jeg kan bla meg frem til riktig mappe. Ingen tabber og ingen uheldig dekor på kjøkkenveggene.

Holde orden på brødfjøler
Istedet for å legge brødfjøler og fat oppå hverandre, så kan du sette rett opp og ned ved å bruke spenningsstenger. Dette gjør det lettere å få tak i de, og det blir også lettere å få oversikt over hva du har.

For noen år siden valgte jeg å gå til anskaffelse av et sett med fire skjærefjøler. Fjølene står i et loddrett stativ, slik at de tar minimalt med plass og de har ulik farge slik at jeg kan skille de fra hverandre. Farger og blind? Jo, hver skjærefjøl har også en "kartotekflik" på toppen hvor det f.eks. er en taktil fisk på den blå fjølen og en gulrot på den grønne. Settet kostet hele 800 kr. hos Til bords, men jeg visste med meg selv at om jeg ikke kjøpte det, ville jeg komme til å angre.

DIY lagringsplass for lokk
Å finne riktig lokk til plastboksene er ikke alltid så lett. For å få lettere oversikt over lokkene dine, kan du lage en egen lagringsplass for lokkene.

Flott tips! Istedenfor underskap på mitt kjøkken, har jeg tre skuffer. Jeg har derfor en egen skuff hvor jeg har plastbokser. Dette er hovedsakelig plastbokser jeg bruker til nedfrysing av matrester. Jeg har kjøpt bokser på 4,4 dl fra TupperWare som kan stables på hverandre i fryseren og oppi hverandre i skuffen, men jeg tar også vare på plastboksene med rosiner i som også egner seg til frysing. Men, å finne riktig lokk blir et hodebry hver gang og jeg skal medgi at det også er upraktisk som blind å skulle famle rundt i en kaotisk skuff hvor alt er kastet i uorden. Men dette tipset kommer jeg til å ta med meg!

Hele listen over kjerringråd kan du lese på: 15 gode råd til organisering på kjøkkenet.

Nøkkelord:

Kringle med stjerneanis til svigermor

Jeg har tidligere nevnt at min samboers lillesøster skal gifte seg om kun tre dager. Jeg tenker de gleder seg! Det vil bli en av deres største dager i livet. Svigermor og svigerfar ble i går besteforeldre til en liten gutt (eldste sønnen er far) og jeg kan tenke meg at de er like stolte, og vel så det, som de nye foreldrene. Så, her står begivenhetene i tur. Vi setter oss på bussen i 6 timer i morgen. Siden jeg liker å bake, benytter jeg enhver anledning til det, og jeg tenkte at siden vi blir hele 11 personer å møtte i heimen og det er mange forberedelser før et bryllup, kunne det passe seg å ta med noe godt å bite i til kaffen.

I dag tidlig satte jeg derfor i gang kjøkkenmaskinen og laget deigen til kringle med stjerneanis. De hadde ikke fersk gjær på butikken i går og derfor brukte jeg tørrgjær. Det er første gang på flere år at jeg baker med tørrgjær og jeg skal innrømme at jeg var litt «smånervøs» om jeg skulle få det til, men deigen hevet seg i bollen og kringlene hevet seg fint på brettet. Jeg har lest på Facebook-gruppen «Mat fra bunnen» at mange sier gjærbaksten blir luftigere om man har romtemperert smør i klatter i deigen mens kjøkkenmaskinen går enn om man smelter smøret og blander den med melken. Deigen ble uten tvil svært god å jobbe med og den var god å la tennene synke ned i. Jeg er av de som ikke kan få nok lakris og det var en fornøyelse å snuse inn duften av stjerneanis mens jeg laget deigen og trillet ut kringlene. Enda bedre ble det da kringlene stod i ovnen. I oppskriften står det at kringlene skal stekes i 10-12 minutter, men jeg måtte steke mine i 16 minutter, men nå er også min ovn litt treigere til å steke enn hva jeg tidligere er vant til. Men, kringlene lukter nok bedre enn de smaker, for smaken av stjerneanis var oppskrytt. Jeg må nok be svigermor om å ha et lag med melisglasur rett før servering, kanskje laget av sitronsaft?

Senere i dag skal jeg lage fruktkuler som er en «deig» laget av dadler, aprikoser og rosiner. Svigermor er opptatt av et sundt kosthold og jeg tenkte at det kan være godt å ha noe annet enn kun søt bakst å putte i munnen. Litt sunnere er det også. Men, for å likevel gjøre de litt usunne, vil jeg trekke over et tynt lag med sjokolade. Til mitt lille forsvar må jeg nå i samme åndedrag, for å virke litt sunn, si at jeg kommer til å bruke en 85%-sjokolade. Jeg tror den litt bitre sjokoladesmaken vil gjøre seg godt inntil den søtlige fruktsmaken.

Nøkkelord:

Dikemark psykiatriske sykehus på midten av 1900-tallet

Jeg ble tipset av en venninne om boken "Pasienten" skrevet av Trude Teige. Selve boken er en kriminalroman som handler om en forsvinning av en 18-åring: "Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia. Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre. Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted. Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller."

Det som interesserer meg mer, er bakgrunnen for boken. Pasienten, Krøser, som døde i 1993, var pasient ved Dikemark psykiatriske sykehus i mer enn 50 år. Det var ikke uvanlig på den tiden at folk var innlagt på livstid. Familien ønsket ikke å ta vare på en gal person og de hadde ikke antipsykotiske og antidepressive medisiner. På sykehuset var det ca. 2.000 pasienter. Den beste behandlingen mente man at var ved å gi pasientene arbeid og vakre omgivelser. På den tiden var sykehuset selvdrevet og det var et lite samfunn i samfunnet som t.o.m. hadde egne "dikemarkpenger".

I dag er sykehuset nedlagt og på Aschehaugs Ugla-side kan jeg lese: "Kontrasten til hvordan det ser ut i dag, er stor. Nå har ugress tatt over mellom de vakre Jugendbygningene, vinduer er tettet med sponplater, mose vokser i vinduskarmene. Maling og murpuss forvitrer og faller av veggene, både innvendig og utvendig."

Og videre: "Pasientenes oppførsel ble registrert, blodprøver ble tatt, urin analysert, og avføringen ble tørket og malt til pulver for å finne ut hva som skjedde i pasientenes kropper. I kjelleren finnes fremdeles hundrevis av små glass med slike prøver. Men de 32 hjernene som sto her, er flyttet til Oslo universitetssykehus for å forskes på. De er unike i verdenssammenheng siden de er fra pasienter fra tiden før det fantes psykosemedisiner."

Hovedpersonen i boken brukte årene på sykehuset til å lage parfyme. Den dag i dag står det krydderposer og flasker med håndskrevne ettiketter på. Hans spesielle hemmelighet når det kom til produksjonen av parfymen, var å tilsette den noen dråper av sin egen urin. I et hjørne i arbeidsrommet hans finner man tøyposer med sorte steiner i som han mente var diamanter. Han skrev og sendte et manuskript, men det ble refusert og hans drøm lagt i ruiner.

Først må jeg si at jeg synes det er skammelig av staten å la et sykehus ligge øde og bokstavelig talt forlatt slik bygningene på Dikemark Psykiatriske sykehus har blitt. Det er synd at så flotte bygninger og et fint område skal stå og gradvis forvitre, ute som inne. Jeg tenker: Hvilket flott museum kunne ikke dette ha blitt? Et museum som fortalte mye om livet på et psykiatrisk sykehus på 1930-tallet og hvilken behandling og terapi pasientene fikk - eller ikke fikk. Hva som var tanken bak institusjonaliseringen av de som var psykisk syke. Og, ikke minst, mange spennende historier om pasienter, før og etter innleggelsen, som bodde på sykehuset i årevis, ofte livet ut. Hvordan var hverdagen som pasient?

Noe annet jeg synes er skammelig, er at det kan se ut til at bygningene er forlatt i hu og hast og at man ikke har hatt tid til å rydde opp etter seg. Jeg er glad for at hjernene er sendt til forskning, men jeg synes det er uverdig at man fremdeles kan finne blodprøver, urin og rester av tørket avføring i laboratoriet. Slikt kalles ikke respekt for individet i mine øyne. Men det avspeiler kanskje synet man hadde på psykiatriske pasienter på den tiden? Litt satt på spissen: De er ikke noe å samle på. En ting er sikkert, man vil ikke se seg tilbake. Det gjør man kanskje rett i, for psykisk syke mennesker ble ikke godt behandlet og den delen av den norske historien har flere mørke kapitler som holdes i skyggen. Men jeg tenker at nettopp derfor er det viktig at vi ikke glemmer.

Nøkkelord:

Hos frisør og på restaurant

I dag var jeg en tur til frisøren. Til lørdag (16. september) skal jeg i bryllupet til min samboers yngste søster. Da var det på tide å gjøre noe med håret. Luggen var altfor lang og håret begynte å bli slitt i tuppene. I tillegg til å klippe meg, stripet jeg også etterveksten. Siden jeg har langt hår, bruker de sølvfolie. På mitt hår brukte hun nøyaktig 59 folieark. Det tok nøyaktig én time å få på plass foliearkene. Jeg satt til sammen i frisørstolen i to timer. Jeg og frisøren skravlet hele tiden, om alt fra hunder, forurensning til USA. Mens jeg ventet på at blekemiddelet skulle virke, satt jeg og leste e-post. Da slår jeg på «skjermteppet» på mobilen (dvs. at skjermen blir svart) og mens mobilen lå på bordet fremfor meg, satt jeg med leselisten på 24 tegn og leste.

Da jeg var ferdig hos frisøren, møtte samboeren min meg og vi gikk for å spise middag på Ma ma thai hvor vi begge bestilte and i rød karri og kokosmelk med grønnsaker. Grønnsakene var hovedsakelig cherrytomater og biter av fersk ananas. Det var ganske godt, men jeg skal nok innrømme at jeg ikke klarer å kjenne forskjell på smak av and og kylling. Det er mulig jeg har en dårlig utviklet gane...

Snåsamannen er ikke bare healer, men han spår også om politikk

I artikkelen «Slutten nærmer seg» (for Snåsamannen) viser han litt av seg selv. Han er mest kjent for sine synske evner og varme hender, men han sier også litt om politikk. I artikkelen er han litt personlig: « – Det ble gjort mye narr av meg da jeg var yngre. Folk lo av meg, det var ikke bra.» Men videre: «Men mange av dem ble stille da de så hvordan jeg helbredet både lamme og døve. Men det jeg aldri fortalte er at det er Gud som hjalp meg, det er han som har gitt meg kreftene til å helbrede folk. Jeg har bedt mye til ham, forteller Gjerstad til Spaniaavisen.»

Om det er Gud eller ikke som har gitt Snåsamannen sine evner, ønsker ikke jeg å være dommer over, men jeg tenker det viktigste er at hver enkelt får ha sin tro enten man er Snåsamannen eller en som oppsøker ham for å bli helbredet. Om det gir en personlig trygghet i livet er ingenting bedre og om man, som Snåsamannen har gjort, hjelper tusenvis av mennesker til å bli helbredet, er det gull verdt for hver enkelt som får oppleve dette. Kanskje er det Guds kraft eller kanskje er det ens egen vilje og tro som gjør det mulig?

I avisen Vårt Land står det å lese i artikkelen «Klokketro»:

«Det er ikke eneste gang han har hjulpet folk med synet. Han forteller om ei jente som kom med hvit stokk for å få hjelp. Han tenkte det var meningsløst å gjøre noe med det. Men tredje gangen hun var der, kunne hun se folk og biler utenfor.
- Hvorfor skulle hun få synet når jeg ikke trudde på det? Det var for å sette meg på plass. Det var ei makt som tvinga meg til å tru. Når jeg opplever slikt, så blir ikke jeg stor. Jeg blir liten og ydmyk, for dette har ikke jeg utrettet. Det har jeg fått.» /em>

Jeg nevnte at Snåsamannen også uttalte seg innen politikken, men også innen religion:

«Nå frykter Gjerstad at den norske kulturen er i ferd med å forvitre, og forventer at den negative utviklingen bare vil aksellerere.
- I dag finnes det så mye vondt. Det er krig overalt, uærlige mennesker, og alt handler om penger og økonomi. Kirkene stenger, og du skal se at snart en dag blir korset fjernet fra det norske flagget. Vi må ta vare på kulturen vår, de gode verdiene, oppfordrer Joralf Gjerstad.»

Han uttaler seg også om amerikanernes valg av president Donald Trump: «De kommer til å ta ham. Trump blir skutt, sier Gjerstad til Namdalsavisa. Bare dager før innsettelsen av Donald Trump (70) som president spår Gjerstad at 70-åringens presidentperiode vil ende med død. Gjerstad tidfester ikke hendelsen konkret.»

Nøkkelord:

Elendig mat på sykehjemmet sammenliknet med fengselet

Jeg kan lese i Dagbladet om «Fengselsmaten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk»: «I fengselet fikk vi skikkelig god fårikål. På Høgskolen møtte vi delikat salatbar og mange gode smaker. På Halden sykehjem fikk vi lyst til å snu i døra. Vekk fra den innestengte lukta og den triste maten som har som eneste misjon å være vomfyll. Vi er ikke i tvil. De spiser best i fengselet.»

Min umiddelbare tanke etter å ha lest overskriften var: «Så trist...» Ja, det er trist. Eldre mennesker skal ikke behøve å spise lite appetittlig og smakløs mat. Det skal ikke innsatte i norske fengsler heller, men det skal ikke være slik at det er forskjell rundt omkring. Jeg tenker også at er det noen som virkelig trenger god og smakfull mat, er det nettopp eldre mennesker som trenger den næringen de kan få for å holde seg friskest mulig både fysisk og psykisk.

«Maten varmes opp og anrettes på avdelingen, her på tallerken med sennep og ketchup. Makaronistuingen har liten eller ingen smak, potetene smaker gammelt, persillen er brun, pølsene tørre og smaker dårlig.» Denne maten koster 134 kr. pr. Porsjon til sammenlikning med en kostpris på 86 kr. for innsatte ved Halden Fengsel som denne dagen fikk en velsmakende fårikål. Inkludert i de 86 kronene, er også frukt, yoghurt, dessert og kake.

Bård Brimi uttaler: «Å fytti rakkern, dette var vondt. Pølsa må være den billigste på markedet, makaronistuingen minner om en melklump. Hadde dette blitt servertandre steder, ville det blitt ramaskrik. Men de eldre er så høflige.» Men ifølge avdelingslederen på korttidsavdelingen, klager de færreste av pasientene på sykehjemmet - og hva da med de som er fast beboende på sykehjemmet? Derimot, i fengselet vet noen å klage på maten. Sykehjemmet kommenterer og innrømmer med dette at maten kanskje ikke var den beste: «Dere var ekstra uheldig med menyen i dag. Beboerne får vanligvis grønnsaker og variert kost. Mange får ønskekost, og mange sier at maten er god.»

Når de tester maten i fengselet, er kommentarene:

  • Dette er kvalitet. Ekte mat som smaker hjemmelaget. Jeg hadde gjerne spist to porsjoner. Og kunne laget denne selv.
  • Hadde jeg sittet inne og fått servert denne fårikålen, ville det vært en god dag i fengselet, supplerer Aase Dotterud.
  • Kjøttet er riktig kokt og servert uten bein og slintrer, noe som gir følelse av luksus. Potetene er passe kokt. Litt fratekk for litt lite kål og litt for få hele pepperkorn.»

    Fengselet kommenterer: «Straffen for de innsatte ligger i frihetsberøvelsen, ikke i maten. Vi serverer samme mat til de innsatte som i de ansattes kantine og får gode tilbakemeldinger. Men, det er klart, sitter du i 14 år, er det ikke til å komme bort fra at man kan bli lei.» Og jeg tenker: Hva da med de eldre menneskene som bor på sykehjem i 20 år?

    Jeg søkte litt mer på Halden Fengsel og det var kanskje ikke en «rettferdig» sammenlikning når man sammenlikner Halden fengsel, som er et lærested for serverings-, kokk- og restaurantfaget. Men, ikke for det, jeg roser ikke at eldre må leve på vomfyll.

Nøkkelord:

Det ble noe til sist!

I dag har jeg bakt grove fylte ost- og skinkehorn. Det tok meg litt mer enn én times arbeid mer enn hva det hadde behøvd å ta. Det gikk fint å smelte smør og varme opp melken, men da begynte også problemene. Jeg hadde i litt av melet og satte i gang kjøkkenmaskinen. Jeg kjente at deigen var løs og hadde i både litt mer grovt og litt mer fint mel. Hadde jeg kanskje hatt oppi litt mer smør enn hva jeg trodde? (Jeg tar alltid smørmengden på omtrentlige mål uten kjøkkenvekt). Startet kjøkkenmaskinen. Stakk den venstre hånden litt ned i bollen mens maskinen gikk - og der lå det mye løst mel. Det var for lite innhold i bollen til at kjøkkenmaskinen ville ta tak i deigen. Jeg løsnet bollen og begynte å kna for hånd. Innså straks at det lå en del mer mel i bollen enn det burde. Jeg hadde i litt mer væske, og litt mer og litt mer... Til slutt så deigen passelig ut. Jeg satte den til heving. Etter 45 minutter delte jeg deigen i to, men måtte ha ytterligere mer væske i for å få deigen smidig og fin å jobbe med. Mens jeg knadde inn mer væske, lurte jeg litt på om deigen var blitt for grov? Jeg vurderte om jeg skulle konkludere med det og kaste den mislykkede deigen. Jeg har en gang brent meg på å lage rundstykker for grove, men jeg fortsatte. Kjevlet ut en leiv, delte den opp i 8 «pizzastykker», la på ost og skinke og rullet sammen. Satte de til heving. Etter 40 minutter hentet jeg det første brettet for steking, men de hadde ikke hevet seg stort. I oppskriften står det at de skal stå i ovnen i ca. 12 minutter, men jeg måtte la mine stå i 15-16 minutter.

Samboeren min smakte på et horn og jeg ble overrasket: «De var gode...» Hvordan kunne han si noe slikt om en bakst som hadde gått skjeis omtrent fra begynnelsen av? Jeg måtte smake på et selv og de var gode. Den salte smaken fra krydderskinken gjorde seg godt inntil deigen.

Jeg er særdeles dårlig til å kutte pizza i like store biter. Når jeg deler opp en pizza, pleier jeg å dele den opp på langs og på tvers og ikke som «kakestykker». Hvordan løste jeg det når jeg laget omtrentlig like store stykker til ost- og skinkehornene? Jeg delte først leiven i fire og deretter kjente jeg hvor jeg kunne dele 1/4-biten i to. Det ble selvfølgelig ikke helt jevnt, men da nøt jeg godt av at jeg hadde laget for mye deig. Jeg kunne lage en litt for stor leiv, legge på fyllet og kutte til ytterkanten etter hvor fyllet lå. På denne måten fikk jeg omtrentlig like store, ferdige horn.

Nøkkelord:

Panna cotta i ulike varianter

For to uker siden fikk jeg besøk av min søster og til henne serverte jeg en heller mislykket panna cotta med vaniljekesam. Ingen av oss spiste opp den harde klumpen av en pudding vi hadde tatt på tallerkenen, men spiste pliktskyldigst opp de friske bærene som var tilbehør. I kveld kom jeg på at vi hadde to putter med kremfløte stående i kjøleskapet som burde bli brukt opp. De hev jeg i en gryte sammen med sukker og vaniljestang og laget en vanlig panna cotta. Det er ikke ofte vi har dessert, men det kan bli en fin avslutning på denne uken.

Panna cotta smakte jeg første gang under en middag på et hotell. Den smakte himmelsk. Søt og god og som smeltet på tungen. I dag synes jeg nok ikke den smaker like himmelsk. Jeg er ikke like glad i så søte desserter etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013. En gang forsøkte jeg meg på å lage panna cotta med melkesjokolade som ble svært søt. Ja, til og med så søt at min sjokoladeelskende samboer synes den ble i søteste laget... Min neste panna cotta tror jeg må bli panna cotta med lakrissmak - den må være noe for meg som elsker lakris!

Nøkkelord:

God jul i august

I dag våknet jeg så tidlig som kl. 3.50 og det var totalt umulig å få sove igjen. Jeg ga opp og stod opp. Og hva gjør jeg når jeg ikke får sove en tirsdags morgen? Jo, da ser jeg etter hva som står i skap og skuffer på kjøkkenet og ser at jeg har egg, sukker og kokosmasse. Da synger jeg på "God jul med din glede" og varmer opp massen til kokosmakroner. Og jeg fikk julestemning i meg med en god søtlig lukt på kjøkkenet og tenkte på min mors fine kakebokser som var så gøy å tromme på da jeg var barn. Jeg stod og rørte i massen i ca. 10 minutter og fikk en liten blemme på den ene fingeren, men det merket jeg først da jeg satte meg med PC-en igjen. Tankene mine var tilbake 25 år tilbake i tid da min søster var 15 år og hadde rom i peisestuen i kjelleren. På lillejulaften gikk min mor ned i kjelleren for å hente opp noen småkaker, men i den høye, runde boksen med krumkaker, lå det kun noen smuler igjen i bunnen. Men, jeg må få lov til å tilføye at jeg ikke var hakket bedre enn min søster, for når jeg og tanten min satt i kjelleren og malte på hvert vårt bilde (oljemaling) forsynte vi oss godt av sjokoladebollene. De har vært en favoritt hos meg siden jeg var barn, i tillegg til pepperkakene, men det slo meg nå at jeg ikke har forsøkt å lage de selv. Det som er så enkelt. Det må nok gjøres før jul!

I oppskriften står det at man skal sette topper av kokosmasse med to skjeer, men dette er lite blindevennlig arbeid. Jeg brukte derfor en skje og en hånd med en engangshanske på og formet små topper som jeg satte på den bakepapirkledde stekeplaten. Eggene skilte jeg takket være eggehviteskilleren jeg fikk da jeg var 13-14 år. På den tiden fikk man slike små hjelpemidler av Hjelpemiddelsentralen.

I artikkelen "Julekakenes historie" kan jeg lese at julekakene begynte å likne på den listen vi har i dag over syv slag da komfyren ble allemannseie på 1800-tallet. Men på 1700-tallet var det ingen kaker som ble kaldt for "julekaker". Kakene ble servert til fest, fra bryllup til påske. "Jernkakene", dvs. de kakene som ble laget i jern som f.eks. goro og kromkaker, er mer enn 1.000 år gamle.

Misforstått kakenavn?
Fattigmann kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet, tror Notaker. Også denne kaka finnes i andre skandinaviske land. Forfatteren Mauritz Hansen snakker jo om ”klejner” i en fortelling, og det er den danske betegnelsen. Fra 1850-årene skriver en bergensk memoarforfatter om "østlendingens fattigmann", så det er trolig kommet til Østlandet først, sier Notaker.Han har dessuten en teori om hvordan fattigmann fikk det litt stusselige navnet sitt.
- Jeg ser ikke bort fra at den svenske betegnelsen "klenät" kan ha blitt forstått som fattigmann eller stakkar, slik ordet "klen" har vært oppfattet i noen østlandske områder.

Smultkakene har røtter helt tilbake fra middelalderen. Pepperkakene kom til landet på 1600-tallet som først ble laget hos bakere som hadde stekeovn, men på 1800-tallet begynte folk å lage det hjemme på sitt eget kjøkken. I 1929 ble det beskrevet en amerikansk smultring-liknende julekake med navnet "donasser" som kommer av det vi i dag kjenner som de populære amerikanske doughnuts.

Da gjenstår det bare å ønske god jul!

Sider

Abonner på Forsidestrøm