Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Pizzakveld

I kveld har jeg og min kjære vært på lokal samling med Norges Blindeforbunds Ungdom region Vest. Der fikk vi servert hjemmelaget pizza. Vi så den svenske filmen "Kokpit" som var synstolket. Filmen skulle visst ha et poeng, men jeg så ikke noe poeng i filmen. Jeg så ikke det komiske i filmen heller - for meg er det ikke komisk med kropp, kjønn og sex. Det blir bare patetisk. Etter filmen spiste vi kaken som min kjære hadde baket: Oreo Dream Cake. Den var som alltid god, men mettende!!

På kjøkkenet ...

I dag baker jeg tre av svigermors nydelige og sunne brød. Kommer til å lage en del brød med kort mellomrom, så får vi heller ha en del brød liggende i frysen. I forrige uke fant vi små "pinnedyr" med vinger i både grov sammalt spelt og i sesamfrøene mine, og en annen boks var blitt helt grå. Ekkelt. Jeg kastet hele boksen med dyrene i og alt. Før jeg begynte å bake, fikk jeg hjelp av min kjære til å sjekke alle flak, frø og mel jeg skulle ha oppi brødet. Nå vil jeg ikke oppbevare korn så lenge, og derfor blir det brødbaking litt oftere fremover for å få brukt opp det jeg har i hus.

Til middag i dag blir det Lises spesielle nachos. Det er godt. Og i dag som det er lørdag og alt, er det tillat med en light/Zero-brus og en sjokoladeappelsin samt en pose medengelsk konfekt

Nøkkelord:

Innvilget treningsopphold

I dag fikk jeg brev fra Beitostølen Helsesportsenter som jeg søkte om treningsopphold som jeg omtalte i innlegget "Søker om opphold på Beitostølen Helsesportssenter datert 19. mars 2013. I dag fikk jeg svar, og jeg fikk plass. Jeg fikk et skjema jeg måtte fylle ut og returnere innen to uker. Jeg ville få brev om når jeg fikk tildelt opphold. Det hadde jo vært supert om jeg fikk et slikt treningsopphold før jeg kom på samtreningskurs med ny førerhund. Jeg krysser fingre for at jeg vil få et tilbud så fort som mulig.

Teknologi til besvær?

I dag var jeg en tur til fastlegen min for å få en helseerklæring som vedlegg til søknad om førerhund. På legekontoret har de fått en betalingsautomat. Nå skjer ikke betaling hos kontorsekretæren, men kun på automat med kort eller kontanter. Man kan også få utskrevet en faktura. Første gang jeg oppdaget at betalingsautomaten var til stede, tenkte jeg at det var bra den var blitt tilgjengeliggjort for synshemmede siden den snakket, men skuffelsen ble stor da jeg forsto at man måtte taste inn fødselsdatoen sin på et virtuelt nummertastatur på skjermen. Med andre ord, har de innført enda en teknologisk innretning, som godt kunne vært tilgjengeliggjort for mennesker med dårlig eller nedsatt syn – ung eller gammel. I de 15 minuttene jeg satt der og ventet på å komme inn til legen, var det tre mennesker som måtte henvende seg til kontorsekretæren som måtte hjelpe de med å betjene automaten, for de klarte ikke å slå inn fødselsdatoen på det virtuelle tastaturet. Betalingsautomat er i utgangspunktet greit, men det blir ikke mye å spare når mange må ha bistand for å betjene automaten. Teknologi til besvær?

Nøkkelord:

Prosessen mot å søke om førerhund er i gang

Da er ballen begynt å rulle. Jeg har begynt å trene styrke, spesielt i beina. Jeg har fått tak i alle ndvendige skjemaer. Jeg har ringt til øyepoliklinikken på Haukeland og bedt om en erklæring på at jeg er blind. Jeg har bestilt time hos fastlegen min for utfylling av helseattest. Jeg har bedt mm en vurdering fra et annet hold. Når alt er på plass, kan søknad om førerhund sendes.

Nøkkelord:

Ostekake til møtet i morgen

I morgen skal jeg på styremøte i fylkeslaget av Norges Blindeforbund. Der starter vi styremøtet med middag, og jeg har tenkt å bake en kake å ta med. Denne gangen blir det ostekaken til svigermor. Den slår alltid an. Jeg får litt hjelp av min kjære for å lage kaken litt dekorativ. Vi lager en grønn gelé-firkløver i midten med rødt gelélokk rundt.

Skal jeg søke om førerhund igjen?

Jeg tenker mer og mer på å søke om ny førerhund. Jeg ser hvor vanskelig og krevende det er å skulle forflytte seg ute med hvit stokk. Tre eksempler kan være:

  • Krysse en parkeringsplass med parkerte og kjørende biler
  • Søke opp stolper, dører, innkjørsler osv.
  • Finne dørene på busser og bybaner samt å finne ledig sete

Men før jeg får meg førerhund, må jeg komme meg i bedre form. I morgen den dag begynner jeg så smått med styrketrening. Mitt mål er å få førerhund igjen, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg har blitt mer isolert hjemme, kommer meg mindre ut og er mer avhengig av andre når jeg ikke har førerhund.

Men så er det et problem - som ikke burde vært et problem - det at jeg jobber som assistent på Hurdalsenteret. Man skulle tro at et senter drevet av Norges Blindeforbund, som fremelsker førerhunder i reklamer og årskalendere, ønsker førerhunder velkommen på sine sentra. De sier at førerhunder er velkomne, men om det er en kursdeltaker som sier han/hun er allergisk, må førerhunden bli liggende igjen på borommet i opptil 8-9 timer daglig. Hvilket hundeliv er det? Det kan i ytterste konsekvens være ødeleggende for hunden da den kan begynne å finne på unoter av kjedsomhet. Jeg tror nok at dersom jeg skaffer meg førerhund, tar jeg den med meg i undervisningslokalene. Hva skal man med en førerhund som ligger på rommet store deler av dagen? Er det ikke viktig at førerhunden vises frem som et nyttig mobilitetshjelpemiddel for andre kursdeltakere? Hvordan kan Norges Blindeforbund kreve at førerhunder skal få være med over alt, når det ikke er gjeldende på dets egne sentra? Jeg bare undrer meg...

Nøkkelord:

Middag på China Palace

I dag var vi på China Palace i Bergen sentrum og spiste middag. Jeg spanderte siden min kjære har hjulpet meg mye med med rapportering som må skrives på engelsk. Min engelsk er dessverre ikke så god. Jeg bedriver egenstudier når jeg finner det for godt, men det er litt kjedelig å lese tekster om skillpadder som er på jakt etter jobb... På China Palace fikk vi god mat. Jeg spiste szechuansuppe til forrett og kylling med grønnsaker i curry til hovedrett, og sannelig klarte jeg å stappe nedpå litt is med sjokoladesaus til dessert. Min kjære spiste fritert svineribbe og wonton til forrett, honningglassert pepperbiff og banansplitt til dessert. Alt dette kom på ca. 780 kr. Ikke ille, synes jeg.

Nøkkelord:

"Barn og traumer"

Nå leser jeg boken "Barn og traumer" skrevet av den kjente psykologspesialisten Atle Dyregrov. Hans sønn, Sturla Dyregrov, jobber i TV2. Interessant bok å lese om man er interessert i hvordan barn tolker omgivelsene sine og hvilken behandling som tilbys traumeutsatte barn og ungdom.

Nøkkelord:

Innvalgt i fylkeslagsstyret i Hordaland

I dag fikk jeg vite at jeg var blitt valgt inn i fylkeslagsstyret til Norges Blindeforbund i Hordaland. Jeg har sittet i det styret for et par år siden. Nå får jeg litt flere anledninger til å bake til også. På et møte i neste uke, skal jeg lage ostekaken til svigermor. Den slår alltid an!

Vil la fotgjengerene få mer ansvar

På mandag 15. april 2013 kom Trygg trafikk med et ønske om å endre regelverket. Når en ulykke skjer i et fotgjengerfelt, er det med dagens regler sjåføren som får det hele og fulle ansvaret, selv om ulykken skyldes uaktsomhet fra fotgjengeren. I perioden 2008-2012 døde 115 personer i ulykker ved fotgjengerfelt og 408 ble hardt skadd. Nå ønsker Trygg trafikk å legge mer ansvar på de myke trafikkantene. Jeg, som blind, ser noen utfordringer med Trygg trafikks ønsker:

  1. Pålegge fotgjengengeren å vurdere avstand og hastighet inn mot fotgjengerfeltet
  2. Opprette blikkontakt med sjåføren før man krysser gaten
  3. En blind eller sterkt svaksynt vil ha problemer med å bedømme hastighet og avstand til biler som kommer kjørende. Å oppnå blikkontakt er helt umulig. Når det er sagt, tror jeg - uten å ha tall i bakhånd - at synshemmede fotgjengere er mer observante i trafikken enn seende. Vi forsøker å bedømme trafikken ut fra hørsel og evt. synsrest, og blir kanskje stående i et par sekunder for å sjekke at kysten er klar. Det er også viktig at synshemmede, også svaksynte, synliggjør at de er synshemmede ovenfor bilistene, ved å bruke førerhund eller hvit stokk (enten det er mobilitetsstokk eller markeringsstokk).

    For å lese Trygg trafikks artikkel i sin helhet, kan den leses her: "Vil stille krav til fotgjengerne"

Nøkkelord:

"Gjennom natten"

Nå er jeg i gang med siste kapittelet av boken "Gjennom natten" av Stig Sætherbakken. Jeg fikk boken anbefalt av en kursdeltaker på Hurdalsenteret og jeg bestilte boken. Den har ligget i et halvt år og ventet på å bli lest, og endelig kom jeg i gang med den.

Boken handler om en far som opplever det verste marerittet en far kan oppleve. Sønnen kjører i stor fart rett mot et vogntog og blir smadret og drept momentant. I boken får vi høre om farens liv. Det kan se ut som at det er farens skyld at sønnen valgte døden - han innledet et forhold til en ny kvinne, noe som ikke ble akseptert av sønnen. I boken får vi bli med inn i sorgen, skammen og skyldfølelsen. Anbefales!

Nøkkelord:

Sjokoladekake på morgenkvisten

På mmorgenkvisten i dag, når klokken var noen minutter over 5.00, sto jeg opp og kledde meg og deretter satte jeg i gang med å bake Ågots sjokoladekake. Den oppskriften fikk jeg på midten av 90-tallet, og jeg har laget den så mange ganger at jeg kan oppskriften omtrent utenat. Jeg har til gode å høre at noen sier den ikke er fantastisk god. Det jeg tror gjør den så god, er at det er ekte kokesjokolade i den, og ikke bare kakaopulver. I dag hadde jeg oppi 2 ts bakekakao også, for at den skal få litt mørkere farge.

Siden jeg og min kjære forsøker å begrense søtsaker, lager jeg kake til et møte i Områdeutvalget, brukerutvalg for NAV Hjelpemiddelsentral i Hordaland. På forrige møte, i februar, laget jeg gulrotkake, og den gikk ned på høykant. Det var igjen 4 kakestykker jeg tok med meg hjem igjen. Jeg håper det blir igjen et par stykker av denne sjokoladekaken, som min kjære og jeg kan kose oss med på søndag. Da, den 21. april 2013, har vi vært sammen i 6 år. Jeg vil også lage Panna cotta til dessert til oss på søndag. Det er lov å markere slike spesielle dager med litt søtsaker :)

Nøkkelord:

Min første førerhund Oda

I dag skulle min første førerhund, Oda, ha blitt 14 år. Hun ble ikke så gammel. I 2009 ble hun blind – ironisk nok – og måtte avlives. Hun fikk ikke den mosjonen hun hadde behov for når hun ikke kunne løpe løs fordi hun ikke så. Oda hadde hatt forkalkning i ryggen fra 3-årsalder av og det ble ikke bedre med årene. Hun ble etter hvert en utrolig flink førerhund, men å jage katter var gøy både i og utenfor førerhundselen. Oda var en litt stor hund, 36 kg uten å være spesielt overvektig, og det hendte flere ganger at hun dro meg over ende når hun så en pus. Hun hadde en lidenskap for vann. Hun hoppet oppi hver lille pytt hun så, og hun dukket under vann for å hente opp steiner fra bunnen. En gang kom hun opp med en støvel i munnen. Når hun kom med stein i munnen etter sin dukking, slapp hun den ned på bakken og rullet seg på den, og deretter bar det ut i vannet igjen for å hente opp flere steiner.

Oda ble pensjonert som førerhund i august 2009. Da bodde hun hos fôrvertene sine, dvs. de som hadde henne før hun ble satt i trening som førerhund, og de fikk ha henne i et halvt år. Andre uken i januar 2010 valgte de å la henne vandre til de evige jaktmarker.

Nøkkelord:

Punktskriveren

Før påske var det en teknikker fra hjelpemiddelsentralen hjem til meg for å hjelpe med oppsett av punktskriveren min. Han kom litt på vei, men ikke helt. Skriveren skriver ut ark, men på side 1 mangler det 3 linjer, og de kommer igjen på baksiden av arket. Hverken han eller jeg forsto hvorfor. En IKT-vann som jobber i Dolphin Norge fjernstyrte PC-en min, og det samme skjedde. Og selvsagt, når jeg hadde Norges beste mann i Duxbury på tråden, krasjet skriveren. Jeg tror det er kilt seg fast et ark inni printeren som hverken jeg eller min kjære klarer å få ut. Jeg må derfor ta kontakt med teknikkeren på hjelpemiddelsentralen for å få han til å hjelpe meg. Det skal ikke være lett med disse hjelpemidlene.

Nøkkelord:

"Den tredje søsteren

Nå har jeg nylig lest ut boken "Den tredje søsteren av Terje Bjøranger. Boken handler om at Nadias to eldre søstre blir brutalt tatt livet av fordi familien har fått mistanke om at de er i ferd med å ødelegge familiens ære siden de har kjærester. Nadia klarer å gjemme seg, men hun blir sterkt preget av å være vitne til blodbadet. Når Nadia overtales av familien til å dra hjem igjen etter et opphold på psykiatrisk avdeling, blir hun tatt med til Pakistan og giftes bort. Politiet i samarbeid med en journalist og krisesenter i Pakistan, klarer å få henne til Norge igjen. Familien blir straffet. Bjøranger har erfaring fra politiarbeid og vet hva han snakker om. Anbefales på det sterkeste!

Nøkkelord:

"Åh, stakkars..."

I dag var jeg på fastlegekontoret for å ta blodprøver. Jeg hadde også med en urinprøve da det har luktet litt stramt av urinen min de siste ukene. På 4. forsøk fikk de tak i blod. Jeg er en sykepleiers mareritt å ta blodprøver på. Når jeg har fått lagt inn venefloner når jeg har vært innlagt på sykehus, har de tilkalt anestesisykepleiere for å legge de inn. Anestesisykepleierne gjør jo slikt daglig... Blodprøvene ble tatt og urinen ble analysert. Det viste seg at jeg har fått en kraftig urinveisinfeksjon. Jeg fikk med meg en resept på antibiotika. Jeg ble lettet. Jeg fryktet det var protein i urinen, som forvarsel på at jeg hadde fått diabetes, siden lukten var litt søtlig av seg.

Og når jeg kom ut på venterommet, gikk jeg til skranken igjennom hele venterommet. Jeg gikk med krykke i høyre hånd (etter operasjonene jeg hadde i høyre bein i februar/mars) og den hvite stokken i venstre hånd. Jeg hørte en eldre dame sukke høyt for seg selv med ynkelig stemme: "Åh, stakkars...". Jeg er ganske sikker på at det var meg hun synes synd på. Tenk så fælt å være både halt og blind... :) Det var ikke så gøy der og da, men nå i ettertid kan jeg jo ikke annet enn å smile av det hele.

Time hos nevrologen

I dag var jeg til ruteinekontroll hos nevrologen. Hun synes det var bra jeg har vært anfallsfri i et halvt år. Jeg spurte henne om det var vanlig å tro at man drømmer når man våkner opp etter anfall. To ganger har jeg opplevd at jeg har fått anfall, og de første dagene etter anfallet tror jeg at jeg drømmer og er helt passiv. Hun sa at det kunne oppstå ved kraftige anfall, at man hadde litt redusert bevissthet og var litt forvirret i etterkant.

Jeg informerte om at jeg trolig kommer til å starte på Lamictal i stemningsstabiliserende hensikt, og lurte på om jeg da evt. kan trappe ned på noen medisiner, men hun mente jeg burde holde på Keppra og Orfiril. Doseringen av Lamictal som stemningsstabiliserende medisin er ganske mye lavere enn når den brukes mot epilepsi, men hun så ikke bort i fra at Lamictal kunne være med på å beskytte meg ytterligere for anfall. Hun sa også at når man begynte å vurdere nedtrapping av epilepsimedisin, skulle man være anfallsfri i flere år.

Nøkkelord:

Landsmøte 5.-7. april 2013

I helgen, 5.-7. april 2013, var jeg referent på Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) sitt 37. ordinære landsmøte på Hurdal Syn- og Mestringssenter. Et godt ledet arrangement med forarbeid og under arrangementet av NBfU-styret, og et godt gjennomført landsmøte av to godt samarbeidende dirigenter. På nest nederste benkerad satt jeg og min medreferent og noterte oss hva som ble sagt. Det er først nå i etterkant at selve jobben starter, selv om vi allerede er godt i gang. På bakerste rad satt to NBfU-medlemmer og gjorde en formidabel jobb med å kringkaste det hele til alle som hørte på Norges Blindeforbunds Radio Z.

3.500 pizzaer

På Dagbladet kan man fredag 5. april 2013 lese: a"Er kastet ut av The Gathering på livstid". Artikkelen handler om Trym som viste sin mistillit om planleggingen av arrangementet til en annen part, noe Kreativ Norsk Dataungdom (KANDU) har reagert på.

MEN: Det som var litt artig i denne artikkelen, er at Dagbladet kommer med følgende faktaopplysning: "Omtrent 3.500 pizzaer bestilles og slukes årlig på verdens nest største dataarrangement".

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm