Lises virtuelle verden

I dag hadde jeg time hos fysioterapeuten igjen. Han trillet inn et apparat, og min første tanke var «nå skal han til med djevelmaskinen sin igjen», men det skulle han ikke... Først tok han en krem mellom skulderbladene og brukte en varmeenhet som han tok og førte mellom skuldene mine inntil det ble varmt nok. Maskinen sa i fra når terapien var ferdig. Han trillet apparatet ut og kom inn med et nytt apparat, og der var djevelmaskinen. Jeg hadde fortalt ham at jeg ofte i løpet av en dag fikk vondt nedover ryggen, og da brukte han den nedover rygger. Styggelig vondt. Etterpå var det vanlig massasje og han visste å finne de vonde punktene... Jeg fikk noe mellom skulderbladene og noe som skulle trykkke de ned på ryggen, og det begynte å prikke. Dette var nok det samme som sist gang, bare at da var det rundt armene og mellom skulderbladene. Jeg følte denne gangen hjalp mer. Ny time neste onsdag.

I dag var jeg til min andre konsultasjon hos fysioterapeut. Første gang ble bare kartlegging, men i dag ble det behandling. Jeg forventet slik behandling som jeg fikk sist, nemlig litt varmebehandling og deretter sykling resten av tiden, men dette var mer seriøst. Hvorfor skal man sykle når jeg er der pga. skuldersmerter? Jeg gikk ikke mange ganger der...

Fysioterapien gikk greit, men det var smertefult. Først masserte han skuldrene og han kjente at begge skuldre var stramme. Deretter hentet han noe jeg valgte underveis å kalle «djevelmaskin». Det var en innretning som vibrerte ned i muskelaturen. Det gjorde utrolig vondt. Litt vanlig fysioterapibehandling igjen og deretter fikk jeg et band på hver overarm og noe mellom skulderbladene. Når han satte på apparatet, begynte det å prikke. Dette skulle øke blodsirkulasjonen. Det virket som om venstre arm dovnet bort. Etter 20 minutter kom han inn igjen og masserte der all muskelatur festes til hodet. Det var utrolig vondt, men jeg overlevde det også. Ny time neste uke.

Hittil – selv om det er bare er to konsultasjoner - har jeg vært svært fornøyd. Det virker seriøst og man blir ikke overlatt til seg selv. Jeg har fått en fysioterapeut som jeg tror, etter alderen å dømme, har lang fartstid innenfor feltet.

Nå har jeg vandret rundt i Londons gater, tatt T-bane og tog og vært på Gatwick flyplass. Det jeg registerer, er at engelskmennene er kommet et godt stykke på vei når det gjelder universell utforming ute, inne og i offentlige fremkomstmidler. De fleste nyere og restaurerte heiser har tale, noen har punktskrift og mange har taktile tall. Samtlige, med noen unntak, har farefelt (klumper) ved fotgjengerovergangene. Flere steder har jeg sett oppmerksomhetsfelt (rugler) f.eks. ved trapper. På Gatwick møtte jeg for første gang på en rulletrapp som sa i fra at jeg nærmet meg slutten og at jeg burde flytte meg bort fra rulletrappen. På T-banen og på toget var det klar og tydelig tale som annonserte holdeplassene. Men på tross av god universell utforming, har engelskmennene et godt stykke å gå for å få lyd i lyskryssene. Jeg har gått i temmelig mange lyskryss og jeg har opplevd to eller tre kryss som piper når man kan gå.

I går vandret vi rundt i butikker. Min kjære og jeg var inne på et stort apotekk hvor han fant seg en sokrem og barberingskrem. Deretter dro vi inn til London sentrum og så oss litt rund. Vi møtte søsteren til min kjære og spiste baguett til lunsj. Min kjære var innom en sportsbutik mens jeg og søsteren gikk innom en godteributikk hvor jeg kjøpte noe eksklusiv sjokolade. Min kjære og jeg gikk rundt og fikk tiden til å gå til det var tid for middag. Vi gikk innom en restaurant som hadde en stor og variert meny. Jeg spiste burger som var god, men pommes fritesen var ikke noe å skryte av. Den minnet om pommes fritesen man får på Mc Donalds...

Da har vi kommet oss til London og er vel installert på rommet. Det jeg som synshemmet legger merke til her, er tilretteleggingen. Det er punktskrift og tale i flere moderne og restaurerte heiser. Jeg så rulletrapp hvor en tale forberedte deg på at du skulle gå av og ikke stå i veien. Annonsering med tale over holdeplasser på tog og bane er en selvfølge. De hadde laget farefelt (klumper i bakken) ved undergrunnssporet. Flott! Det er godt vi har med min kjæres søster som ser normalt og holder oversikten over skilt osv. Vi kom 2 1/2 time for tidlig til innsjekking på hotellet. Vi gikk og spiste lunsj på en kafé/pub. Jeg bestilte meg tortillas. Godt.

Etterpå gikk vi og svimte rundt på et torg for å få tiden til å gå frem til vi kunne få et rom. Resepsjonisten så at jeg var blind, og lurte på om jeg f.eks. var døv i tillegg eller hadde andre handikap. Jeg måtte bli passet godt på og ikke forlates alene på rommet, fikk vi beskjed om. Jaja... Jeg tok meg en forfriskende dusj. På nettet har vi lest at hotellstandarden i England ikke kan sammenlignes med hotellene i Norge, men dette hotellet er flott og helt upåklagelig - og det er billig. For fire netter på hotell + tur/retur med Norwegian betalte vi 1.900 kr. Hver. Alle måltid er utenom, men den er ganske billig den også. For lunsjen i dag betalte vi 16£.

Når jeg første gang leste "Bye & Running", uttalte jeg det på engelsk. Da måtte min kjære flire litt av meg. Min favoritt til Bye & Running er Hellbillis' parodi på "Snåsamannen Joralf"

I dag kom NHO Reiseliv med et forslag om at hoteller og restauranter kunne nekte å ta imot kontanter. Dette reagerer pensjonistforbundet på, og mener det er diskriminerende og at det utsetter "de eldste eldre" mer for svindel. Les hele artikkelen "Forbrukerrådet: Det er veldig urovekkende". For at dette skal være mulig, trengs en lovendring til om å oppheve forbrukerens rett til å betale med kontanter.

Og jeg siterer kommunikasjonssjefen i Pensjonistforbundet: "Blir du nødt til å be om hjelp i minibanken, fordi du ikke kan bruke kontanter, blir sikkerheten redusert. Det fører dessuten med seg en utrygghet, sier hun.

Dette var vel en merkelige påstand å komme med i en slik sak? Når du står i minibanken for å få tatt ut de etterlengtede kontantene, må du forholde deg til kort, kode og tastatur. Jeg jobber mye med eldre som har dårlig syn, og under faget taktil trening snakker vi om bruk av kontanter. Da sier 90% av kursdeltakerne at de åpner lommeboken og sier til den ansatte: "Ta det du skal ha". Er man ikke da utsatt for svindel, vet ikke jeg.

Det er fullt mulig å bruke kortterminaler og minibanktastatur selv for den som er helt blind. Ofte er det en prikk midt på eller på siden av 5-tallet. Når 5-tallet er lokalisert, vet man at 1-tallet er øverst til venstre og at 0 er under 8. Klar-knappen er nesten uten unntak nederst til høyre, ofte med noen "krusseduller" på.

På TV2 sendes det nå en reklame om Vitaepro som er et naturlig kosttilskudd. Du kan se en av reklamesnuttene "Det funker for meg". Dette skal være påvist at hjelper, men deres beste argument å komme med er at "det funker for meg". Lite vitenskaplig testing med andre ord...

De siste dagene, når jeg og min kjære har gått ned og hjem igjen fra bybanen, har jeg øvd meg litt og lære å gå veien med stokk. Det kalles mobilitet. Etter restaurantbesøket, dro vi hjem med bybanen. Når vi kom til endestasjonen, hadde vi litt mobilitet/orienteringstrening på bybanestoppet. Jeg lurer på hva bybanesjåføren tenkte om oss som drev og åpnet og lukket dører og kjente rundt på dørene uten å gå inn. Til slutt kjørte han. Nå vet jeg hvordan jeg åpner en dør i hvert fall. Utenfra er det en «funkisknapp» som jeg kaller den. Når den trykkes inn, får sjåføren beskjed om at noen trenger litt ekstra tid på å komme seg inn på bybanen. Under mobiliteten, fulgte jeg kanten på perrongen med stokken. «Stopp!» sa min kjære plutselig. Hadde jeg tatt ett skritt til, hadde jeg trynet ned i bybanesporet (det hadde ikke vært første gang...) – det var plutselig et innhuk i perrongen. Konklusjonen ble at jeg bør følge ledelinjene på perrongen og ikke gå langs bybanesporet og på farefeltene (opphøyde knotter). Nå kan jeg veien til og fra bybanen sånn noenlunde. Jeg må innrømme at jeg har litt respekt for disse store stygge jernbeistene som triller omkring. Det har jeg også for trikken i Oslo. Kanskje, hvis jeg og min kjære får øvd litt mer, kan jeg ta bybanen til et ærend på Danmarksplass om litt over en uke.