Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Pølsegrateng

I dag har jeg stort sett hørt på lydbok («Sønnavind» bok 51) og laget mat sammen med min kjære. Han er eksepsjonelt flink til å hjelpe til på kjøkkenet! I dag ble det pølsegrateng i tomatsaus. Det vanlige er å lage i hvit saus, men det synes ikke jeg er noe godt. Eller rettere, høres noe godt ut. Derfor lager vi den i tomatsuppe som kokes med 6 dl vann, koker makaroni og har oppi kuttet ananas, paprika og pølser selvsagt.

Nøkkelord:

Min 3. fysioterapitime

I dag hadde jeg time hos fysioterapeuten igjen. Han trillet inn et apparat, og min første tanke var «nå skal han til med djevelmaskinen sin igjen», men det skulle han ikke... Først tok han en krem mellom skulderbladene og brukte en varmeenhet som han tok og førte mellom skuldene mine inntil det ble varmt nok. Maskinen sa i fra når terapien var ferdig. Han trillet apparatet ut og kom inn med et nytt apparat, og der var djevelmaskinen. Jeg hadde fortalt ham at jeg ofte i løpet av en dag fikk vondt nedover ryggen, og da brukte han den nedover rygger. Styggelig vondt. Etterpå var det vanlig massasje og han visste å finne de vonde punktene... Jeg fikk noe mellom skulderbladene og noe som skulle trykkke de ned på ryggen, og det begynte å prikke. Dette var nok det samme som sist gang, bare at da var det rundt armene og mellom skulderbladene. Jeg følte denne gangen hjalp mer. Ny time neste onsdag.

Sønnavind-serien til Frid Ingulstad

For tiden leser jeg Frid Ingulsdads bøker i serien «Sønnavind». Jeg er på bok nr. 49 og jeg ser av innleserplanen på lydbøker at den går i hvert fall opp til bok nr. 73. Jeg begynte egentlig på boken i 2011, men la den fra meg en stund. Nå, halvannet år senere, var det ikke vanskelig å komme inn i handlingen igjen. «Sønnavind» er en lettlest bokserie, men det er mange personer å forholde seg til. Jeg vil si at man trenger ikke være så voldsomt konsentrert for å henge med i innholdet.

Nøkkelord:

Min 2. fysioterapitime

I dag var jeg til min andre konsultasjon hos fysioterapeut. Første gang ble bare kartlegging, men i dag ble det behandling. Jeg forventet slik behandling som jeg fikk sist, nemlig litt varmebehandling og deretter sykling resten av tiden, men dette var mer seriøst. Hvorfor skal man sykle når jeg er der pga. skuldersmerter? Jeg gikk ikke mange ganger der...

Fysioterapien gikk greit, men det var smertefult. Først masserte han skuldrene og han kjente at begge skuldre var stramme. Deretter hentet han noe jeg valgte underveis å kalle «djevelmaskin». Det var en innretning som vibrerte ned i muskelaturen. Det gjorde utrolig vondt. Litt vanlig fysioterapibehandling igjen og deretter fikk jeg et band på hver overarm og noe mellom skulderbladene. Når han satte på apparatet, begynte det å prikke. Dette skulle øke blodsirkulasjonen. Det virket som om venstre arm dovnet bort. Etter 20 minutter kom han inn igjen og masserte der all muskelatur festes til hodet. Det var utrolig vondt, men jeg overlevde det også. Ny time neste uke.

Hittil – selv om det er bare er to konsultasjoner - har jeg vært svært fornøyd. Det virker seriøst og man blir ikke overlatt til seg selv. Jeg har fått en fysioterapeut som jeg tror, etter alderen å dømme, har lang fartstid innenfor feltet.

Mary Higgens Clark

I løpet av sensommeren har jeg fått opp øynene for Mary Higgens Clark sine bøker som finnes på lyd. Hun har gitt ut en rekke spennende og gode bøker, og bøkene hennes selger godt over hele verden. Bøkene jeg har lest er:

    ""Jvor er du nå?"

    >"Iskald død"

  • "Jakten på rød Oktober"
  • "Skyggen av ditt smil"
  • "Stille som i graven"
  • "Usynlig fiende"

Av disse er det boken "Hvor er du nå?" som gjorde mest inntrykk på meg. Anbefales - jeg sier ikke mer...

Nøkkelord:

Universell utforming i England

Nå har jeg vandret rundt i Londons gater, tatt T-bane og tog og vært på Gatwick flyplass. Det jeg registerer, er at engelskmennene er kommet et godt stykke på vei når det gjelder universell utforming ute, inne og i offentlige fremkomstmidler. De fleste nyere og restaurerte heiser har tale, noen har punktskrift og mange har taktile tall. Samtlige, med noen unntak, har farefelt (klumper) ved fotgjengerovergangene. Flere steder har jeg sett oppmerksomhetsfelt (rugler) f.eks. ved trapper. På Gatwick møtte jeg for første gang på en rulletrapp som sa i fra at jeg nærmet meg slutten og at jeg burde flytte meg bort fra rulletrappen. På T-banen og på toget var det klar og tydelig tale som annonserte holdeplassene. Men på tross av god universell utforming, har engelskmennene et godt stykke å gå for å få lyd i lyskryssene. Jeg har gått i temmelig mange lyskryss og jeg har opplevd to eller tre kryss som piper når man kan gå.

Nøkkelord:

Tredje dag i London

I dag etter frokost gikk min kjæres søster i forkant inn til London for å se seg om i butikker. Jeg hadde bestemt meg for å bli igjen på hotellet. Jeg har fått nok av storby. Mange mennesker, mange biler, mye støy, mye forurensning. Dessuten er det lite å "se på" når man ikke ser noe. Det blir bare å gå rundt, kjenne på underlaget og høre på hva som blir kommentert rundt meg. Jeg valgte derfor å slappe av på rommet på hotellet. Jeg er fornøyd med det. Jeg og min kjære var innom en døgnåpen butikk hvor jeg fant noe lunsj, litt snacks og brus. Jeg har gått igjennom e-poster som har kommet inn de siste dagene. Jeg har vært litt på forum og blogget. virkelig slappet av. Planen etter hvert er å ta en dusj og spise lunsj. Når min kjære og hans søster kommer tilbake, skal vi senere trolig på kinesisk restaurant.

Nøkkelord:

Andre dag i London

I går vandret vi rundt i butikker. Min kjære og jeg var inne på et stort apotekk hvor han fant seg en sokrem og barberingskrem. Deretter dro vi inn til London sentrum og så oss litt rund. Vi møtte søsteren til min kjære og spiste baguett til lunsj. Min kjære var innom en sportsbutik mens jeg og søsteren gikk innom en godteributikk hvor jeg kjøpte noe eksklusiv sjokolade. Min kjære og jeg gikk rundt og fikk tiden til å gå til det var tid for middag. Vi gikk innom en restaurant som hadde en stor og variert meny. Jeg spiste burger som var god, men pommes fritesen var ikke noe å skryte av. Den minnet om pommes fritesen man får på Mc Donalds...

Nøkkelord:

Første dag i London

Vår første dag i London bestod for min del av en kraftig frokost med eggerøre, store pølser, bacon og potetbåter, og en muffins til dessert. Er man på tur, så kan man kose seg litt også, men jeg skal innrømme at det ble i kraftigste laget. Vi tok T-banen inn til London. Dette skulle bli dagen for å se på alle severdighetene rundt i byen. Der skaffet vi oss et kart og fikk først til Bickingham Palace der vi så på Palace Gards. De skal visstnok ha hatter som er laget av bjørneskinn. Deretter gikk vi til St. James Lace hvor det var litt ender rundt om kring i området. Vi gikk til Big Ben. Deretter gikk vi til London Eye som tilsvarer Pariserhjulet. Vi gikk innnom Pizza Hut og delte en pizza for å stagge den verste sulten og deretter dro vi tilbake til hotellet. Vi slappet litt av på rommet før vi gikk til en en tyrkisk restaurant hvor jeg bestilte kylling stekt på kull. veldig god og saftig kylling, så det kunne de. Porsonen var stor... Orket ikke å spise opp alt...

Nøkkelord:

Ankommet London

Da har vi kommet oss til London og er vel installert på rommet. Det jeg som synshemmet legger merke til her, er tilretteleggingen. Det er punktskrift og tale i flere moderne og restaurerte heiser. Jeg så rulletrapp hvor en tale forberedte deg på at du skulle gå av og ikke stå i veien. Annonsering med tale over holdeplasser på tog og bane er en selvfølge. De hadde laget farefelt (klumper i bakken) ved undergrunnssporet. Flott! Det er godt vi har med min kjæres søster som ser normalt og holder oversikten over skilt osv. Vi kom 2 1/2 time for tidlig til innsjekking på hotellet. Vi gikk og spiste lunsj på en kafé/pub. Jeg bestilte meg tortillas. Godt.

Etterpå gikk vi og svimte rundt på et torg for å få tiden til å gå frem til vi kunne få et rom. Resepsjonisten så at jeg var blind, og lurte på om jeg f.eks. var døv i tillegg eller hadde andre handikap. Jeg måtte bli passet godt på og ikke forlates alene på rommet, fikk vi beskjed om. Jaja... Jeg tok meg en forfriskende dusj. På nettet har vi lest at hotellstandarden i England ikke kan sammenlignes med hotellene i Norge, men dette hotellet er flott og helt upåklagelig - og det er billig. For fire netter på hotell + tur/retur med Norwegian betalte vi 1.900 kr. Hver. Alle måltid er utenom, men den er ganske billig den også. For lunsjen i dag betalte vi 16£.

Dan Browns bøker

Nå for tiden leser jeg Dan Browns bok "Den digitale festning". Jeg synes han er dyktig spenningsforfatter. Neste bok jeg skal lese, som jeg har lest en gang tidligere for et par-tre år siden, er "Da vinci-koden". Andre bøker han har skrevet og som jeg kan anbefale er "Engler og demoner" og "Det tapte symbol". Boken "Inferno" er kommet på norsk, men jeg venter på atden skal bli produsert på lyd av Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek.

Nøkkelord:

Bye & Running

Når jeg første gang leste "Bye & Running", uttalte jeg det på engelsk. Da måtte min kjære flire litt av meg. Min favoritt til Bye & Running er Hellbillis' parodi på "Snåsamannen Joralf"

Nøkkelord:

Legge ned små skoler med mindre enn 34 elever

På nyhetene i dag kom SV-politiker og kunnskapsminister Kristin Halvorsen, med et utsagn om at skoler med mindre enn 34 elever, bør legges ned. Hun mente bl.a. at fellesskapet var bedre på store skoler. Det viste seg under intervjuet at hennes politiske rådgiver hadde funnet dokumentasjon på det motsatte, nemlig at barn på små skoler hadde gjennomsnittlig bedre karakterer enn elever som gikk på store skoler. Da ville Halvorsen avbryte intervjet.

Jeg gikk 1.-6. klasse på en skole med ca. 30 elever. Min klasse var den største klassen på 12 elever. Selv om jeg ikke var en del av det fellesskapet, tror jeg det var et godt samhold blant mange av elevene. Likevel, noen av oss var utenfor.

Om små skoler, som den jeg gikk på, skulle bli lagt ned, må barn på 6 år ta vanlig rutebuss en halv times tid for å komme seg på skolen med 200 elever. Ikke annet enn galskap. Man må huske at man har med små barn å gjøre.

Nøkkelord:

Diskriminerende mener pensjonistforbundet

I dag kom NHO Reiseliv med et forslag om at hoteller og restauranter kunne nekte å ta imot kontanter. Dette reagerer pensjonistforbundet på, og mener det er diskriminerende og at det utsetter "de eldste eldre" mer for svindel. Les hele artikkelen "Forbrukerrådet: Det er veldig urovekkende". For at dette skal være mulig, trengs en lovendring til om å oppheve forbrukerens rett til å betale med kontanter.

Og jeg siterer kommunikasjonssjefen i Pensjonistforbundet: "Blir du nødt til å be om hjelp i minibanken, fordi du ikke kan bruke kontanter, blir sikkerheten redusert. Det fører dessuten med seg en utrygghet, sier hun.

Dette var vel en merkelige påstand å komme med i en slik sak? Når du står i minibanken for å få tatt ut de etterlengtede kontantene, må du forholde deg til kort, kode og tastatur. Jeg jobber mye med eldre som har dårlig syn, og under faget taktil trening snakker vi om bruk av kontanter. Da sier 90% av kursdeltakerne at de åpner lommeboken og sier til den ansatte: "Ta det du skal ha". Er man ikke da utsatt for svindel, vet ikke jeg.

Det er fullt mulig å bruke kortterminaler og minibanktastatur selv for den som er helt blind. Ofte er det en prikk midt på eller på siden av 5-tallet. Når 5-tallet er lokalisert, vet man at 1-tallet er øverst til venstre og at 0 er under 8. Klar-knappen er nesten uten unntak nederst til høyre, ofte med noen "krusseduller" på.

Nøkkelord:

Ett år siden Status epilepticus

I dag er det ett år siden jeg fikk status epilepticus-anfallet mitt. Det er et av de mest alvorligste epilepsianfallene man kan få. Det er svært hardt for hjertet og kroppen generelt. Jeg ble behandlet på akutten med medisiner rektalt inntil krampene ga seg. Jeg hadde 5 krampeanfall etter hverandre uten å våkne opp i mellom. Jeg ble innlagt på nevrologisk avdeling Jeg kan ikke huske det helt klart, men i ettertid har jeg blitt fortalt at de tok både EEG og MR. Jeg var forvirret. Jeg trodde jeg drømte inntil jeg ble tatt med inn og fikk dusje. Når jeg kom hjem, sov jeg mye. Jeg fant telefonen min, men min kjære ga meg iPhonen min og sa at denne hadde jeg brukt i et par måneder. Jeg måtte gjøre meg kjent i huset på nytt, og særlig på kjøkkenet. Fire dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset, dro jeg på besøk til min søster. Der satt jeg helt apatisk og så på TV2 Nyhetskanalen hele dagen, hvor de samme nyhetene ble gjentatt om og om igjen. Helt uvanlig meg. Jeg mener selv jeg er flink til å orientere meg, men nå hadde jeg ingen retningssans og jeg husket ikke retningene. Før anfallet var lydbøker min beste venn, men nå var lystentil å lese helt fraværende. Det skulle ta 5 mnd.. før jeg leste en bok igjen. Jeg har så og si vært anfallsfri nå i ett år. Jeg hadde trolig et lite anfall natt til 24. oktober 2012 mens jeg sov. Jeg er nå medisinert med Keppra og Orfiril mot epilepsien. Det er skremmende at et epilepsianfall kan ha slike ettervirkninger som i dette tilfellet.

Nøkkelord:

Reklame om Vitaepro

På TV2 sendes det nå en reklame om Vitaepro som er et naturlig kosttilskudd. Du kan se en av reklamesnuttene "Det funker for meg". Dette skal være påvist at hjelper, men deres beste argument å komme med er at "det funker for meg". Lite vitenskaplig testing med andre ord...

Møll i leiligheten

I dag var foreldrene til min kjære på middagsbesøk. På menyen sto det grillmat med ris og salat. Det smakte godt. Til dessert hadde vi After Eight ostekake som falt i smak, bortsett fra at bunnen var helt smuldrete. Jeg vet ikke hva som gikk galt. Var smøret for varmt? Kned jeg ikke smøret godt nok inn i de knuste kjeksene? Jeg vet ikke. Men ostekremen som var blandet med smeltet After Eight var god da.

Vi har vært plaget i leiligheten med møll. De gnager seg inn i melposer og papp. Ekle saker selv om de er harmløse. Jeg er svigermor evig takknemlig som hjalp meg med å ta en grundig gjennomgang av alt jeg hadde i skuffer og skap. Alt ble vasket og vi hev en masse mat og beholdere. Vi får kjøpe inn nytt når vi trenger det og være på leting etter bokser/beholdere som er tette, helst med skrulokk. Vi tenker oss først en tur på Ikea for å se hva de har der.

Nøkkelord:

Mobilitet ved bybanen

De siste dagene, når jeg og min kjære har gått ned og hjem igjen fra bybanen, har jeg øvd meg litt og lære å gå veien med stokk. Det kalles mobilitet. Etter restaurantbesøket, dro vi hjem med bybanen. Når vi kom til endestasjonen, hadde vi litt mobilitet/orienteringstrening på bybanestoppet. Jeg lurer på hva bybanesjåføren tenkte om oss som drev og åpnet og lukket dører og kjente rundt på dørene uten å gå inn. Til slutt kjørte han. Nå vet jeg hvordan jeg åpner en dør i hvert fall. Utenfra er det en «funkisknapp» som jeg kaller den. Når den trykkes inn, får sjåføren beskjed om at noen trenger litt ekstra tid på å komme seg inn på bybanen. Under mobiliteten, fulgte jeg kanten på perrongen med stokken. «Stopp!» sa min kjære plutselig. Hadde jeg tatt ett skritt til, hadde jeg trynet ned i bybanesporet (det hadde ikke vært første gang...) – det var plutselig et innhuk i perrongen. Konklusjonen ble at jeg bør følge ledelinjene på perrongen og ikke gå langs bybanesporet og på farefeltene (opphøyde knotter). Nå kan jeg veien til og fra bybanen sånn noenlunde. Jeg må innrømme at jeg har litt respekt for disse store stygge jernbeistene som triller omkring. Det har jeg også for trikken i Oslo. Kanskje, hvis jeg og min kjære får øvd litt mer, kan jeg ta bybanen til et ærend på Danmarksplass om litt over en uke.

Brasiliansk restaurant i Bergen

I dag ble jeg og min kjære påspandert middag på brasiliansk restaurant av mine svigerforeldre. Det var en ny og positiv opplevelse. Svært god service. Når vi ble vist til et bord, kom en kelner (som var kledd som en cowboy) og forklarte oss hvordan det fungerte på restauranten. Der var en bufet der vi forsynte oss med grønnsaker, ris og poteter. Kelnerne tok stadige runder og tilbudte mat av ulikt slag. Ene gangen kom han med lammekjøtt, deretter kylling, deretter biff osv. Vi fikk en rund lapp som var rød på ene siden og grønn på andre siden. Når den grønne siden var opp ønsket man mer kjøtt og når den røde siden var opp var man forsynt eller tok en pause og fikk ikke tilbud om kjøtt. Veldig fin ordning. Når kelneren kom og tilbudte kjøtt, hadde han tynne skiver med kjøtt på et spyd og vi skulle ta av en kjøttbit med en klype vi alle hadde på en tallerken. Kelneren forsto fort at den fremgangsmåtenn ikke var egnet for meg som blind og bare skjøv nedpå en skive med kjøtt. Kjøttet var helt upåklagelig! Mørt, saftig og godt.

Nøkkelord:

London-tur

Jeg, min kjære og hans søster satt og snakket en kveld, og vi kom inn på sommer, planer og reising. Vi kom inn på at kanskje vi tre skulle reise et sted. Sverige ble for kjedelig. Hvor mye kostet det for en flybillett til London? Tja, tur-retur kostet en billett med Norwegian 531 kr. Ikke verst. Hva med å dra dit? Hva kostet det å bo på et hotellrom for tre personer i fire dager? Det kostet 800 kr. uten frokost. Det kostet 250 kr. med frokost pr. person. Et transportkort som varte i 7 dager, kostet 400 kr. Det tok et par dager og flybillett og hotell var bestilt. Min kjære skal på et jobbintervju i neste uke og vi håper han kan få ordnet det slik at han i alle fall får være med på London-turen uansett om han får tilslag på jobb eller ikke.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm