Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

IKT-kurs i tiden 24.-28. september

I går kom jeg hjem fra kurs. Dette var et IKT-kurs fra 24.-28. september. Flyturen over fjellet gikk smertefritt og jeg fant gruppen min. På Gardermoen kjøpte jeg meg en baguett med tandoorikylling og en Cola Zero til kr. 114, totalt overprising for en tør baguett det ikke var noe spesielt med. Kurset startet med lunsj og deretter begynte "undervisningen". Jeg skriver undervisning i anførselstegn, for dette kurset var mer lagt opp som en erfaringsutveksling for oss assistenter som skal undervise i data for synshemmede og datainstruktørene på senteret. Vi startet med en liten runde hvor hver enkelt oppsummerte hva h*n kunne godt og hva h*n ønsket å lære mer om. Jeg sa jeg kunne lære bort i Window-Eyes, grunnleggende JAWS, Word, Open Book og Duxbury mens jeg ønsket å lære mer om Guide og Supernova. På onsdag snakket vi litt om hvordan møte deltakeren der h*n er og ikke der h*n burde være. Det er f.eks. ikke nødvendig å sette en 87 år gammel deltaker til å lære touch om deltakeren ikke har tenkt å skaffe seg PC. Da er det bedre å vise hvilke muligheter som ligger i en PC, og f.eks. på internett, og kanskje stimulere og vekke interessen for å skaffe seg en PC. På fredag hadde vi en økt hvor vi ble gjort mer kjent med Mac og synshemmede og deretter hadde vi en liten evalueringsrunde.

På tirsdag kom det en kar fra Dolphin som snakket om det kombinerte forstørrelsesprogrammet og skjermleseren Supernova. Et program som er i stadig bedring og som egner seg godt for de med et progredierende syn (syn som blir dårligere). Han snakket også om programmet jeg oversatte i sin tid, Guide, som er et program for de som synes det blir for mye å sette seg inn i både Windows, Word og internett, for å nevne noe. Det er hovedsakelig et menybasert program. På torsdag var der en kar fra Synssupport Nordic Eye som bl.a. forhandler forstørrelsesprogrammet ZoomText både med og uten talestøtte.

Neste kurs jeg skal på er et kurs i tiden 8.-12. oktober hvor jeg skal ha en deltaker hovedsakelig i bruk av Word 2010 med JAWS.

Nøkkelord:

Festrett på indiske fat

I dag ble det en smak av indisk aften her i stuen. Jeg kuttet opp kylling og min kjære stekte den. Jeg åpnet kardemommekapslene og tok ut innholdet. tok hele pepperkorn og nellik oppi en morter og støtte de. Hadde oppi spiskommen, ingefær, chilipulver, gurkemeie og garam masala-krydder, og blandet det sammen. Hadde krydderet oppi sammen med hakkede tomater, melonyoghurt og vann og lot kyllingen koke i ca. 45 minutter. Retten ble like god, om ikke bedre, fra første gang vi laget den for litt under to år siden. Under spisingen bestemte vi oss for at dette var en rett vi ønsket å servere min kjæres foreldre og yngste søster når de kommer på besøk første helgen i oktober. Dette er egentlig en festrett på indiske fat.

Se oppskrift på "ekte kyllingcurry" her

Nøkkelord:

IKT-kurs 10.-14. september på Hurdal Syn- og Mestringssenter

I uken 10.-14. september underviste jeg på et IKT-kurs på Hurdal Syn- og Mestringssenter. Jeg underviste en blind deltaker. Dette var et kurs med fokus på grunnleggende ferdigheter, men det ble klart ganske raskt at min deltaker kunne en god del. H*n behersket tastaturet flott, leste punktskrift som en reser og behersket Windows og Word rimelig godt. Siden det kun var oss to, sto vi friere til å gjøre som det selv passet oss og vi valgte å fokusere på bruk av internett.

Å bruke internett som blind er en helt annen verden enn å bruke det som svaksynt eller seende. Når man har synet i behold, bruker man gjerne musen til å klikke seg frem og tilbake på en side eller dette kan gjøres med tastaturet på en noe tungvinn måte. Når man bruker en skjermleser, brukes bokstavene til å navigere seg rundt på nettsiden. Det betyr at en blind må ha en grunnleggende forståelse av hvilke elementer en nettside består av, som overskrifter på ulike nivåer, lenker, besøkte lenker, lister og redigeringsfelt - for å nevne noen få. F.eks. i skjermleseren Window Eyes trykker du bokstaven H for å hoppe til neste overskrift og Shift+H for å hoppe til forrige overskrift. Du hopper til neste redigeringsffelt ved å trykke bokstaven C og Shift+C for å hoppe til forrige redigeringsfelt. For å frigjøre tastene til å skrive med, må du gå ut av "lesemodus" ved å trykke Enter når fokus er satt i redigeringsfeltet.

Vi så på sidene til Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) hvor h*n lærte å bestille bøker hjem til seg over internett. Vi så på Google.com og forsøkte med mindre hell å søke opp oppskrifter på hjemmelagde knekkebrød. Enkelte nettsider, som TV2.no er mer krevende å orientere seg og navigere på enn andre. Generelt kan man si at jo mer grafikk, bilder og lenker det er på en side, jo mer uoversiktlig blir den for en blind. Ofte kan det være et godt råd å bruke sidene som er beregnet på mobiltelefoner hvor det er mindre "kjas og mas", som på www.m.facebook.com. Vi så også på YouTube.com som falt svært godt i smak. Vi så også på tre-fire sider som h*n hadde spesiell interesse av å se på.

Neste kurs jeg skal på nå, er i tiden 24.-28. september hvor jeg skal være kursdeltaker. Det blir kurs hvor datalærerne ved Hurdal Syn- og Mestringssenter skal ha en dialog med oss assistenter som underviserr i data (i alt tre blinde og to svaksynte). Noe av innholdet blir erfaringsutveksling og orientering fra de ulike hjelpemiddelfirmaene.

Nøkkelord:

Breivik mister PC-tilgang

I dag skrivever Dagbladet.no:
Når Breivik ble overført fra politiets varetekt til kriminalomsorgens varetekt, mente politiet at deres avtale med ham om å ha tilgang på PC i cella opphørte. Breivik var misfornøyd med dette og er nå i gang med å skrive ut det han har forfattet. PC-en har vært viktig for Breivik for å kune skrive brev og skrive på de bøkene han ønsker. Han har ikke hatt tilgang til internett eller offline-versjon av Wikipedia, men leksika. Nå har han ingen forhandlingskort ovenfor politi, kriminalomsorg eller påtalemyndighet.

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har medlidenhet med mannen...

Nøkkelord:

Thailandsk kyllingsuppe

I dag serverte jeg thailandsk kyllingsuppe med nystekte baguetter til når min søster og samboer kom på besøk sent på kvelden etter en lang dag, først på jobb og deretter i butikker. Når jeg og assistenten min var på butikken for å kjøpe ingredienser til suppen, står det i oppskriften "noen vårløk", og vi fant rødløk. I telefon med min mor kom vi frem til at jeg visstnok skulle hatt noe annet, men det smakte med rødløken også. Jeg hadde også oppi et par-tre teskjeer med garam masala-krydder. Godt ble det i hvert fall!

Nøkkelord:

Møte i OUP

I dag var jeg på møte i Offentlig Utvalg for Punktskrift (OUP, tidligere OUB) hvor jeg ble oppnevnt i vår. Dette var et fellesmøte hvor både vi representanter og vararepresentanter deltok. Du kan lese mer om utvalget og dets arbeid på www.punktskriftutvalget.no.

På møtet i dag snakket vi om flere ting. Vi gjennomgikk innholdet på nasjonal og nordisk punktskriftkonferanse. I år holdes nordisk konferanse i Sverige. Vi så på hvilke publikasjoner som var ferdigstilt i regi av OUP. Siste sak var en orientering om XHTML-dokumenter, og jeg synes synd på de som ikke hadde vært i nærheten av programmering, for de forsto nok heller lite... Jeg hang så vidt med selv... Vi hadde også planlagt å snakke om ny 8 punktsstandard, men det ble det ikke tid til.

En annen sak som ble behandlet ganske grundig på møtet, var begrepsavklaring: Hva skal man kalle den skriften seende leser? Punktskrift er greit nok. Det er punkter som er taktile. Et medlem i utvalget ønsket å gå for flatskrift mens et annet ønsket å gå for visuell skrift. Svartskrift kunne være misvisende ettersom den kunne bestå av flere farger i vår moderne tid. Begrepet "vanlig skrift" kan oppfattes som diskriminerende. Alle i utvalget var enige om at det for et offentlig utvalg tross alt var viktigst å gå for et begrep som flest mulig kunne forstå, enten man er synshemmet eller seende. Det landet på at vi kommer til å kalle den skriften seende leser for visuell skrift.

Nøkkelord:

Opprinnelig eller dårlig syn i utgangspunktet

I dag snakket jeg med en mobilitetspedagog som fortalte om en mann som hadde blitt blind etter en hjertestans. Jeg tenkte: Herregud, tenk å våkne opp uten å se en ting etter en hjertestans. Det må jo være livets mareritt. Et helvete. Mange tenker at de heller ville dø enn å miste synet, men når man først står oppi situasjonen med begge beina, er det utrolig hva vi mennesker kan mestre. Ting kan se tungt ut der og da, men etter hvert går ting seg til.

Jeg har mange ganger tenkt på noe - som jeg aldri har funnet et godt svar på. Svaret er antakelig forskjellig fra person til person. Er det verst å ha vanlig syn i utgangspunktet og miste det eller å aldri ha sett normalt og miste det? Jeg har på det beste sett 5% på det ene øyet og klarte meg bra med det, og selv om jeg ser det i mange situasjoner er praktisk å ha litt syn, er det tross alt ikke så ille å være blind. Det som er vanskeligest, er å forfytte seg og orientere seg.

Nøkkelord:

Kyllingfajitas på Mc Donalds

Nå, sist jeg var på Mc Donalds, hadde de ikke bare burgere på menyen, men tre ulike lefser med kylling og salat. Jeg kjøpte en slik og den smakte upåklagelig! Endelig et sunnere alternativ til alle burgerne de tilbyr.

Nøkkelord:

Ernie

Jeg hadde en to år eldre svåært god venn av meg. Ernie kalte han seg. Vi kunne snakke om alt og det ble mellom oss to. Ernie strevde svært med en fordøyelsesproblemer som gjorde at han ofte hadde diaré, smerter i magen og hadde stort behov for søvn. I tillegg slet han med depresjon. Han var medisinert for begge deler og gikk til psykiater, men han følte ikke det hjalp noe særlig.

En dag i juni 2009 fortalte han meg at nå sto bilen klar og han ville forgifte seg på CO2. Jeg ble redd for min kjære venn, som var på ferie mange mil unna, og jeg ringte politiet. Politiet aksjonerte og jeg mistet Ernies tillit.

I mars 2010 fikk jeg vite at Ernie hadde hengt seg i et tre. Han ble 29 år gammel.

Når et menneske dør, er det alltid tragisk. Når et dyr dør eller blir avlivet, er det til det beste for dyret og slippe lidelsene. Jeg velger å ikke si mer om det nå, men noe å tenke på er det jo.

iPhone

I mai kjøpte jeg meg en iPhone. Jeg har hatt den i tre måneder. Jeg strever med tålmodigheten til å sitte lenge av gangen og prøve på nytt og på nytt. Jeg synes jeg skriver lite effektivt på den og jeg skriver ofte feil. Jeg vil koble telefonen til PC-en for å redigere kontaktregisteret, for jeg skriver så mye feil. Men når iTunes skal tas i bruk, gjøres det på en virtuell maskin. Jeg vil ikke ha iTunes installert på min hoved-PC.

Jeg er en enkel bruker av iPhone. Jeg har nylig tatt i bruk kalenderen og jeg bruker kontaktregisteret og siste brukte. Og selvsagt SMS, men jeg er ikke flink til å skrive SMS. Det tar så voldsomt lang tid. Da går det raskere å logge seg inn på Telenors nettsider og gjøre det derifra.

Nøkkelord:

Mine foreldre

I forrige uke var jeg på besøk hos min søster. De har det siste året bygget seg hus. Hun og hennes samboer er min far ham evig takknemlig. Han har stått på fra morgen til kveld med å legge gulv, liste alle rom, lage veranda og planere ut slik at de nå kan så plen. Min mor har vært med på planering av plen og passet hus og barna på 2 og 4 år. Jeg og min søster har noen fantastiske foreldre. De hjelper og støtter oss uansett.

Epilepsi

Mandag 21. august 2011 fikk jeg mitt første besvimelsesanfall med kramper. Folk rundt meg ble redde og ringte 113. To måneder senere, torsdag 13. oktober 2011, skjedde det samme og 113 ble ringt enda en gang. Omtrent en gang annenhver måned fikk jeg slikt anfall. Jeg merket aldri noe på forhånd selv.

Noen ganger kunne de snakke med meg, men jeg visste ikke hva jeg svarte på eller hadde normal oppførsel. Når dette oppstod, hadde jeg anfall i halve hjernen. Når jeg litt senere mistet bevisstheten og fikk kramper, hadde jeg kramper i hele hjernen. Mine anfall varer i 20 minutter eller mer. Etter et anfall, kan jeg både være forvirret og ha dårlig hukommelse.

Anfallene oppstår oftere når jeg er sliten. De kan derfor oppstå oftere når jeg eksempelvis jobber på rehabiliteringskurs, men selv om jeg har epilepsi, kan jeg ikke begrense den daglige aktiviteten min. Jeg må leve som vanlig. Det er to ting man ikke skal gjøre når man har epilepsi: Kjøre bil og svømme alene. Når jeg nå jobber på kurs, sier jeg i fra til kurspersonellet at jeg kan få anfall. Da vet de hva som skjer om uhellet skulle være ute.

Nøkkelord:

Rehabiliteringsassistent i høst

Jeg får ikke sove og jeg bruker tiden på å planlegge høsten. Jeg jobber som rehabiliteringsassistent ved Hurdal Syn- og Mestringssenter. Jeg underviser i punktskrift og data for blinde. Jeg kan også gi undervisning i dagliglivets gjøremål (ADL) med tekniske hjelpemidler og DAISY-spiller. I tiden 27. august til 7. september skal jeg på et 2. påbygningskurs for yrkesaktive hvor jeg skal undervise i punktskrift. Jeg liker de viderekommende kursene hvor deltakerne selv velger hvilke fag de vil ha. På grunnkurs må alle innom alle fag.

I tiden 10. til 14. september skal jeg ha et IKT-temakurs for nybegynnere for blinde. Disse synes jeg er spennende da det gir utfordringer pedagogisk og kunskapsmessig. I tiden 8. til 12. oktober skal det være et nytt IKT-temakurs også for blinde nybegynnere, men med fokus på internett.

I perioden 22. oktober (på min kjæres fødselsdag) til 2. november skal jeg gi undervisning i punktskrift på grunnkurs. Da har hver person tre timer med punktskrift i løpet av kurset. Først redegjør jeg litt for punktskriftens historie, deretter forklarerer jeg systemet og vi ser på systemet og til slutt forsøker vi å lese litt. I andre time forsøker vi å lese litt mer og deretter tar jeg frem punktskriftmaskinen som man bruker for å skrive og de får prøve å skrive navnene sine osv. I siste time får de velge. Noen velger å lese mer mens andre velger å skrive. Mange kommer med en innstilling om at punktskrift er kjedelig, men de fleste synes det er gøy når vi holder på.

Jeg avslutter høstens kurs, slik det ser ut nå, med et kort grunnkurs for yrkesaktive i tiden 26. til 29. november. Dette er den typen kurs jeg har hatt færrest av. Det er flest svaksynte deltakere på kurs, og jeg som selv er blind kan kun undervise blinde. Jeg vet ikke om Rehabiliteringsavdelingen lar blinde deltakere vente til disse kursene eller hvordan det er.

Når jeg er på rehabiliteringskurs som varer i 12 dager, bor jeg sammen med deltakerne på senteret. Vi spiser måltidene i spisesalen og inntar kaffen i Hammersborg eller peisestua. Det er mulig for den som vil å trene, gå seg en tur eller svømme. Undervisningen skjer fra 9.30 til 15.30 med lunsj fra 13.30-14.15.

Nøkkelord:

Sommeren 2012

Nå er det en stund siden jeg sist skrev her. Jeg har den siste måneden vært en del innlagt på sykehus. Først ble jeg innlagt på sykehus pga. infeksjon og blodforgiftning. Etter en liten operasjon ble jeg bedre. De tok en rutinemessig EKG-undersøkelse, og da fant de ut at jeg hadde en hjerterytmeforstyrrelse (QT-forstyrrelse (som ikke var ufarlig). Denne QT-forlengelsen kunne skyldes to medisiner jeg gikk på og disse ble øyeblikkelig seponert og en ny ble påbegynt.

Jeg ble overført til en overvåkningsavdeling når jeg ble for frisk til å være på infeksjonsavdelingen, for de ville følge med på hvordan det gikk med de nye medisinene. Plutselig fikk de ikke kontakt med meg. De trodde jeg var blitt dårlig av blodforgiftningen igjen og jeg ble overført til medisinsk avdeling. Her spurte de meg om folk skulle få vite at jeg var innlagt, men på dette hadde jeg svart nei. Ingen visste at jeg ikke visste hva jeg svarte på. Når jeg kom på medisinsk, fikk jeg kramper og fikk påfølgende medisin. Dette gjentok seg fem ganger før krampene ga seg.

Familien forsøkte å få tak i meg. Jeg svarte ikke på mobiltelefonen. Når de ringte til medisinsk avdeling, sa de at jeg ikke var der og når de ringte til overvåkningsavdelingen, sa de at jeg ikke var der. Dette sa de fordi jeg i ørske hadde bedt om at ingen fikk vite hvor jeg var. "Blir jeg nødt til å ringe politiet?" spurte min far, og da fikk han vite at jeg var innlagt ved nevrologisk avdeling. Han ville ikke annet enn å vite hvor jeg var og at jeg var på sykehuset. På nevrologisk avdeling tok de EEG og de fant epileptisk aktivitet. Epilepsimedisin ble påbegynt.

Jeg kom hjem. Jeg var forvirret. Jeg husker at når jeg kom til meg selv, var jeg overbevist om at jeg drømte. Jeg lå derfor i et par døgn uten å reagere på det som skjedde rundt meg. Hjemme husket jeg ikke hvor ting lå, som klær i klesskapet mitt. Jeg hadde glemt mange passord og nettsideadresser. Jeg var passiv. Jeg lå stort sett i sengen og sov. Jeg som tidligere alltid hadde brukt tid på å høre på lydbøker. Jeg var sliten. Jeg skulle pakke en koffert fordi jeg skulle på besøk til søsteren min, men kofferten var fortsatt upakket når min mor og min far kom for å hente meg. Jeg klarte ikke å planlegge frem i tid. Min mor måtte hjelpe meg. Jeg kjente ikke meg selv igjen. Det er ganske ekkelt at et epilepsianfall kan få slike ettervirkninger. Nå er det gått to uker og jeg blir mer og mer meg selv. Min kjære har vært tålmodig og svart på alle mine rare spørsmål, men jeg husker mer og mer.

Nøkkelord:

Larissa

Dette innlegget handler om min tidligere førerhund, Larissa, som kom tilbake til førerhundskolen 11. november 2011. Du kan lese mer om Larissa på voff.lisba.net.

Nå er det 9 mnd. siden jeg sa takk for godt samarbeid til Larissa, og lederen på Veiviseren tok henne med seg. Jeg har mange ganger savnet henne. Jeg har lurt på hvordan hun har det. Jeg ser henne for meg der hun står i et bur sammen med en annen hund. Jeg kan godt tenke meg at Larissa ikke er den siste til å bjeffe når bjeffingen begynner om morgenen... Jeg håper at hun i blant ble tatt med innomhus. Var jeg kanskje egoistisk når jeg valgte henne bort? Når hun var med meg, visste jeg i hvert fall hvordan hun hadde det og at hun hadde det bra og fikk det hun trengte for å leve godt som hund fysisk og mentalt.

I dag vet jeg at hun har blitt levert ut til en ny bruker bosatt i Nord-Norge. Faglig utvalg eller Veiviseren valgte å la henne fortsette i tjenesten som førerhund uten å ta hensyn til hennes allergi. Jeg vet også at de sluttet å gi henne imunterapi «fordi det ikke er bra for henne». Hun var veldig fin i pelsen når jeg leverte henne fra meg, men det var på råfôr og allergifôr, ukentlig dusj og et halvt år på imunterapi. Larissa klødde intenst, men også det valgte de å overse. Eller var det kanskje bare sammen med meg at hun klødde? Assistenten min kunne jo fortelle at hun måtte stoppe opp mens vi var på tur i skogen, for å klø seg. Jeg kan ikke annet enn å håpe at hun er kommet til en bruker som er oppmerksom på sin hunds helse. Jeg betviler sterkt av Veiviseren har informert brukeren om at Larissa har fått påvist allergi mot to typer husstøvmidd og to typer lagermidd etter å ha tatt to omganger med blodprøver. Jeg er kanskje litt i overkant opptatt av hennes fysiske ve og vel, men det blir man kanskje etter at jeg på 14 mnd. måtte oppsøke veterinær 16 ganger, og ingen av de var ubegrunnet/unødvendige.

Nøkkelord:

Berlinerboller skal smelte på tungen

I dag etter middag, som for øvrig var sitronmarinert laks med kokte grønnsaker til, skulle vi kose oss med Berlinerboller (eller smultboller som de også kalles) med godt fyll av enten syltetøy eller vaniljekrem, men bollene ble en stor skuffelse. Bollene, som skal smelte i munnen, knaste ved første bit. Jeg kan ikke tro annet enn at de må ha vært gamle. Det holdt med ett bit hver, så kastet vi de. Istedenfor skal jeg lage smoothie av agurk og honningmelon sammen med vaniljeis.

Jeg synes det hadde vært spennende å forsøke og lage berlinerboller (smultboller) selv (se oppskrift på Berlinerboller), men jeg tror det er lite blindevennlig. Laging av deig og selve bollene skulle jeg alltids få til, men stekingen i smult synes jeg høres litt skummelt ut. Det er varme saker som lett kan ta fyr. Da gjelder det å være rask med et lokk over gryten for å stoppe flammene.

Oppdatering kl. 21.30: Jeg laget som nevnt ovenfor smoothien. Den anbefales ikke. Den var kald og med liten smak. Luktet veldig av agurk og ble grønn. Skjønner egentlig ikke hvorfor den ble grønn, for agurken var skrellet...

Nøkkelord:

Sur drosjesjåfør

Når jeg og min gode venn skulle ta drosje, fikk vi den sureste drosjesjåføren i hele Bergen Taxi. Han uffet seg over alt vi skulle ha med. Han var sur og gretten under turen hjem. Jeg prøvde å få frem at han ikke gjorde det beste inntrykket av Bergen Taxi, men det brød han seg ikke om. Han var egentlig på vei hjem, men så så han denne turen og tok den. Han hadde vært drosjesjåfør siden 65 og var lei av kjøring. Jeg holdt på å svare ham at det kanskje var på tide å slutte siden gubben var 70 år. Han provoserte meg og Jeg hadde svært lyst til å klage på sjåføren, men min gode venn fikk meg fra det. Jeg takket ikke for turen – det fortjente gamlingen ikke.

Nøkkelord:

Kontakt med seende

I ag skulle jeg stripe og klippe håret. Min gode venn fulgte med inn. «Hvordan skal hun ha spurte frisøren min gode venn. Jeg kunne ikke dy meg og sa at hun kunne snakke til meg. Det er noe jeg opplever fra tid til annen. Folk gjør det trolig av usikkerhet. De er ikke vant til å snakke med en blind de ikke kan få øyekontakt med. «Hva skal hun ha?» hører jeg i blant når jeg og assistenten min er ute på shoppingrunde.

Nøkkelord:

Blindetabbe på kjøkkenet

I dag lager jeg Ågots sjokoladekake. Den blir bestandig saftig og god. Jeg kakket 6 egg og hadde oppi 5 dl sukker og skulle sette i gang mikseren, men noe var galt. Blindetabbe, igjen. Jeg prøvde å vispe eggedosis mens deigrøra var oppi. Det resulterte i en herpet visp.Da måtte jeg finne frem den gamle mixmasteren og lage eggedosis med den. Jeg må få kjøpt meg en ny visp... Men når jeg hadde hatt oppi melken og eggedosisen og melken blandet seg, gikk det over bollens bredder og det ble et stort søl. Blindetabbe enda en gang! Vi fikk flyttet mixmasteren over på et brett hvorden kunne grise så mye den ville mens min gode kammerat tørket opp røre på benken. Jeg visste at røren ville synke litt sammen når jeg blandet i melet - og det gjorde den, men det ble ganske grisete på platen. Det er i utgangspunktet ikke noe problem, for plater er lette å vaske rene.

Nøkkelord:

Luksusfellen på TV3

Jeg har de siste månedene sett på ca. 70 episoder av Luksusfellen som sendes på TV3. Min kjære har et program som trekker ut lydfilene i en viddeo, og da kan jeg høre på videoen på min MP3-spiller.

Jeg synesdet er helt forferdelig hvordan folk håndterer - eller ikke håndterer - økonomien sin. Jeg har lagt merke til at det er mennesker med i utgangspunktet god lønn som havner i luksusfellen og lever over evne på kredittkort etter kredittkort. De tar opp nytt lån for å håndtere det gamle, og det med renter på både 20 og 30 prosent. Det ser ut som at mange tenker bare på dagen i dag, og de vil ikke forholde seg til at det kommer en ny dag i morgen. De slutter å åpne posten sin, for de vet at de likevel ikke er i stand til å betale kravet. Noen samler de i bæreposer og andre i pappesker. En hadde bare hevet alle regningene og purringene for to år fordi han ikke så nytten av de. - Og dette er voksne såkat ansvarlige mennesker...

En mor, som hadde selv 13 betalingsanmerkninger, spurte sin sønn på 18 år om han kunne kjøpe abonnement for seg selv, moren og minste datter i huset. Når regningen på kr. 3.000 kom, ble den ikke betat og det gikk til inkassovarsel og neste skritt var betalingsanmerkning. Moren sto i fare for å spolere din egen sønns fremtid. Om han hadde fått betalingsanmerkning, kunne mye være spolert for ham, som utestengt av bl.a. boligmarkedet, leiemarkedet, og arbeidsmarkedet. Rett og slett svartelistet sin egen sønn (jf.r. S7E4).

Jeg er svært glad for at jeg og min kjære har en ryddig økonomi. Det å ha økonomiske problemer sliter voldsomt på et forhold.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm