Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Fiskegrateng til middag i dag

Nå var det en stund siden sist jeg laget middag. Vi har ikke lidd noen nød takket være at fryseren var full av gode middagsrester, men det smaker jo best med nylaget middag servert rett fra gryten. I dag var det fiskegrateng med makaroni servert med raspet gulrot og eple som stod på menyen. Jeg laget den denne gangen i porsonsstore aluminiumsformer og to av dem ble lagt ustekt i fryseren. Det tipset har jeg snappet opp i Facebook-gruppen "Mat fra bunnen". Da kan jeg ta på ost og kavring og steke den som om den skulle være fersk. Det samme anbefales med lasagne og jeg tror også at pølsegrateng med makaroni også kan oppbevares og tilberedes på samme måte. Det ble en god middag! Vi koker ikke poteter inntil. Da blir det altfor mektig ifølge min mage - og kroppen klarer seg fint uten de raske karbohydratene.

I fiskegratengen bruker jeg torsk og vi fant ut at torsk er en sunn fisk. Ikke bare fordi den er mager, men den inneholder også 25 g proteiner pr. 100 g.

Nøkkelord:

Ut å fly med Norwegian

I går fløy jeg med Norwegian hjem etter vel endt kurs. Det ga meg noen tanker om forskjellen på SAS og Norwegian. Jeg satt og følte at cabinpersonalet ikke var til for min egen trivsel, men var på jobb fordi det måtte være X antall på jobb pga. fullbooket fly. Jeg hørte de sitte fremst i flyet og skravle sammen mens sikkerhetsinstruksjonene ble vist på skjermer. Men, og det skal de ha, er sikkerhetsinstruksjonene mer detaljerte og "matnyttige" enn hva de er på SAS som viser det ved hjelp av personalet.

Når vi var kommet opp i luften ble det automatisk annonsert at "skiltet for setebeltet er nå slukket. For din egen sikkerhet, anbefaler vi at du har på deg beltet så lenge du sitter i stolen." Da vi nærmet oss Flesland orienterte kapteinen om vær og vind. Jeg tenkte at han hørtes hyggelig ut og bidro tross alt til en litt positiv opplevelse. Det mest fornuftige cabinpersonalet gjorde var å samle inn søppel mot slutten av flytiden, men det er muligens bare et spørsmål om når det også blir automatisk annonsert? Jeg registrerte også at Norwegian beregner flytiden til 45 minutter og det er kanskje med på at Norwegian har et bedre rykte på seg til å holde flytidene. Jeg tviler på at deres fly har en lavere hastighet enn SAS. Tvert imot. Vi var på bakken etter 35 minutter i luften.

Nøkkelord:

Epilepsianfall og noen drømmer å smile av

På onsdag, 22. november, var det ett år siden jeg hadde et kraftig epilepsianfall mens jeg jobbet på et IKT-kurs. Jeg ble hentet med ambulanse i bevisstløs tilstand og innlagt til observasjon og fikk medisiner intravenøst. Jeg våknet opp etter 4-5 timer. Natt til i dag våknet jeg og lå stille. Jeg husket at jeg stod i resepsjonen ved siden av ADL-assistenten - og så husket jeg ikke mer. Jeg hadde hatt et epilepsianfall igjen... Eller, nei, jeg lå ikke i noen sykehusseng. Jeg ble liggende i flere minutter. Forsøkte å huske. Det var uvanlig at jeg husket hva som skjedde rett før anfallet. Dessuten var jeg ikke fysisk sliten slik jeg pleier å være etter et anfall. Jeg strakte høyre arm ut og forstod at jeg lå i sengen på rommet. Det hele var, heldigvis, bare en drøm. Jeg pustet lettet ut. Trolig var drømmen utløst av litt for mange triggere dagen før; for ett år siden på datoen var jeg på det samme kurssenteret, bodde på naborommet og den samme resepsjonisten som fant meg jobbet denne kvelden. Jeg snudde meg i sengen og etter en times tid sovnet jeg igjen. Jeg begynte på et nytt mareritt. Da jeg våknet, var klokken over 8.00 og en dundrende hodepine dunket i hodet. Hvorfor hadde ikke alarmen på mobilen ringt? - Og jeg som hadde tenkt å dusje... Jeg var rask på badet og gikk mot matsalen, men da jeg nærmet meg, nølte jeg. Jeg hørte ingen mennesker i matsalen. Jeg stoppet opp og så på klokken. Jeg var én time for tidlig ute.

I ettermiddag la jeg meg ned og sukket lettet ut da jeg kunne minnes en litt mer optmistisk drøm. Jeg var på besøk på slottet. Jeg møtte kongen og dronningen, og heldigvis husket jeg å si "kongen" istedenfor "du" når jeg henvendte meg til ham. Jeg stod i solskinnet med et vindu og dronning Sonja viste meg en bok med bilder av ulike fugler som kan settes på gravsteiner. Jeg synes de er vakre. Bestefar og bestemor har to slike fugler på gravsteinen sin. Dronning Sonja sa til meg at jeg måtte ut å kjøpe meg skjørt, for nå var de på tilbud. De fulgte meg ut, men da hektet krykken seg fast i en lang gardin. Da var plutselig min far der og han tok fra meg krykken slik at jeg kunne gå ned trappen uten. Nede i hallen stod min mor klar med vinterstøvelettene mine. Natt til i dag drømte jeg at jeg solgte bunader til mummitrollene. Man kan jo begynne å lure litt på hva som foregår i mitt hode på dagtid som drømmer disse drømmene...

Nøkkelord:

Sissels grovbrød

I dag baker jeg brød. Jeg forsøker meg på Sissels grovbrød i to trinn hvor frø og korn har stått til oppbløtning over natten. I oppskriften står det at det skal bløtes opp havrekli, men i mangel av dette brukte jeg istedenfor sesamfrø. I oppskriften stod det at resten av melet skulle være hvetemel, men jeg hadde en pose Kornbrødmiks som jeg brukte istedenfor. Den har blitt stående en stund og det var på tide å få den brukt opp. Brødet stod til heving i nærmere to timer før jeg la det i former og rett inn i ovnen til steking. Det står i oppskriften at brødene skal etterheves i stekeovnen som settes på over- og undervarme på 50 gr. i 30 minutter før varmen skrus opp til 220 gr. og stekes da i 45 minutter. Jeg har en ovn som først slår seg på ved 80 gr. og jeg etterhevet de i 20 minutter. De vokste, så etterhevingen fungerte fint. Jeg synes det er spennende å prøve nye oppskrifter - og dette ble en ny.

Edit - skrevet 21. november 2017: Jeg spurte samboeren min i dag om hva han syntes om brødet. "Det smakte brød" ble svaret. Jeg skal si meg fornøyd med det svaret.

Nøkkelord:

Lungebetennelse

Onsdag 8. november ble jeg innlagt på lungeavdelingen med lungebetennelse. Legene mente det kunne skyldes at jeg hadde fått medisinpartikler i lungene. Jeg husker ikke så mye av de første to-tre dagene. De gled over i hverandre og det var tungt å puste. Jeg lå med tilførsel av oksygen. De målte CRP-en, dvs. bakterienivået i blodet, til å være 245 (som skal ligge under 10).

Jeg har ikke begrep om tid, men jeg husker at de gjentatte ganger tok blodprøver fra pulsåren for å måle oksygennivået i blodet. Det gjør ganske vondt å bli stukket i pulsåren. Grunnen til at det tas blodprøve fra pulsåren istedenfor ved albuen, er at de da får prøvesvar etter to timer - og ikke to dager som ved vanlig blodprøve. På et tidspunkt fikk jeg med meg, mens jeg lå med oksygen, at jeg hadde en oksygenmetning på 80 som skal ligge rundt 97-98. Jeg fikk antibiotika intravenøst 7 ganger i døgnet. Jeg er ganske vanskelig å legge inn veneflon på og da de forsøkte for 7. gang og mislyktes, ba jeg om at de tilkalte en anestesisykepleier som legger inn venefloner daglig. Selv han bommet på første forsøk og jeg fikk til sist en veneflon i høyre bein. Jeg merket ikke fysisk at jeg hadde feber, f.eks. med frost, men de målte flere dager over 38 gr. Jeg var fysisk slapp, men det tror jeg først og fremst kom av vansker med å puste.

Men, nå er jeg bokstavelig talt kommet meg på føttene igjen. Jeg fikk utskrevet tre typer antibiotika med meg hjem, men de medisinene ligger fortsatt på apoteket. Jeg klarer uansett ikke å fullføre de kurene legene har satt opp pga. den vonde smaken. Det har tidligere blitt til at jeg har sluttet etter to-tre dager og da er det bedre å la være å ta dem for å ikke utvikle resistens. Da jeg ble utskrevet var CRP-en på 30. Jeg vil tro at kroppens immunforsvar har selv ordnet opp i CRP-en når jeg skal til kontroll hos fastlegen om to uker.

Nøkkelord:

Besøk i helgen

Nå i helgen har vi hatt gleden av å kunne huse min samboers foreldre. Flotte og rause mennesker jeg trives godt i lag med. På torsdag hadde jeg tenkt å lage fiskemiddag med potet og kokte grønnsaker inntil, men det viste seg at de kom sent. Det ble derfor til at jeg laget fruktsalat servert med mager vaniljekesam. På lørdags formiddag var min samboer og hans far ute og kjøpte en hylle til å sette under vaskemaskinen og tørketrommelen. I hyllen er det også en skuff hvor vi kan ha vaskemiddel og skyllemiddel. Vaskemaskinen har med denne blitt ca. 20 cm høyere. Svigermor benyttet anledningen til å vaske der vaskemaskinen hadde stått og hun shinet opp resten av badet.

På kvelden ble vi invitert ut på restaurant. Vi endte til slutt opp på China Palace og de serverte som de alltid gjør. Jeg spiste en stor vårrull og til dessert klarte jeg å spise 2/3 av en nydelig ostekake. Den hadde en tynn og fin bunn dekket av et lag med ostekrem iblandet sitron. Den var utrolig god. Jeg har forsøkt å finne ut hva den kan inneholde. Jeg ser for meg at den kan være laget av en jevn blanding med ostekrem, melis, vispet krem og sitrongelé.

Uansett, takk for et hyggelig besøk og dere er velkommen tilbake!

Nøkkelord:

Optimistisk etter time hos manuellterapeut

I dag var jeg til manuellterapeuten. Det var skjedd noe feil med drosjebestillingen, men jeg ble ikke mer enn 7 minutter for sent. Når jeg snakket så vidt med ham over telefon, sa jeg at det trolig kunne tas over telefon, men så feil kunne jeg ta, for jeg hadde noen spørsmål om teknikk og da vil han se hvordan jeg utfører øvelsen. Sist gang skulle jeg belaste med knebøy på ett bein. Jeg sa at jeg gjorde 10 repetisjoner med to-tre sett med noen timers mellomrom i løpet av en dag. Jeg har kun måttet bruke en sterk smertestillende medisin én gang. Jeg får ikke lenger de store smertene og om jeg får smerter, er de ikke langvarige. Det er en stor forskjell fra kun 5 dager siden da jeg fikk smerter etter 5-6 repetisjoner på manuellterapeutens kontor. Han sa at da jeg tok kontakt i dag ang. drosjen, var han redd at tilstanden hadde blitt betraktelig verre. Tvert om!

Sist foreslo han at jeg skulle holde meg fast i kanten på oppvaskkommen, for å holde balansen, men da støttet jeg meg for mye til den. Vi har et skap med skyvedører og jeg holder meg da fast i sidekanten til det (når skyvedøren er åpen) og klarer å holde balansen. Jeg har jo trent mye knebøy på treningssenteret og har teknikken inne og der husker jeg at knærne skal vende utover, men jeg har lagt merke til at når jeg begynner å bli sliten, blir dette vanskeligere. Manuellterapeuten sa at tanken var riktig og at det var bra jeg var bevisst dette, men i mitt tilfelle trente jeg primært hoften. Jeg stilte også spørsmål med om jeg skal gå sakte ned og raskt opp, slik man gjør med vanlig knebøy, og han sa at det i seg ikke var galt, men da belaster man mer. Dette måtte jeg se an og prøve meg frem.

Jeg hadde spørsmål om hvordan jeg gradvis kan belaste mer uten at det blir for mye. Jeg ønsker å øke til 15 repetisjoner (istedenfor 10), men jeg er redd for at det blir for tung belastning. Jeg merker at på 7.-8. repetisjon begynner kneet mitt å gå litt innover. Da sa han at jeg kunne ta 8 repetisjoner, ta en pause på tre minutter og deretter 8 nye repetisjoner. Da får jeg plutselig en økning til 16 repetisjoner.

Og, mitt siste spørsmål handlet om hvordan jeg burde trene opp gangfunksjonen. Jeg sa at når jeg gikk med stokk, gikk jeg og spente meg i rygg og hofter. Han var helt klar på at det måtte jeg unngå. Når jeg går med Flex, går jeg som en annen seende fordi jeg stoler på ham og har en normal ganghastighet. Jeg tenkte jo først å gå en runde på området her, men etter å ha snakket med assistenten min ble lysten til dette mindre. Hun har sett flere eldre damer sitte ved det samme vinduet dag ut og dag inn og glo ut. Jeg tenker at det er sannelig ikke rart at de gamle klager over kjedelige dager... Og jeg vil ikke ha rykte på meg som "hun rare blinde, vet du...".

Vi avtalte at neste time lar vi vente til 8. november og om det er noe kan jeg ta en telefon. Jeg er svært optimistisk nå.

Blinde som klikker

I Aftenposten i dag kan jeg lese artikkelen "Slik skal blinde August lære å se", som dessverre er en abonnementsartikkel. Men i ingressen står det:

"likk-klikk-klikk-klikk. Det er en særegen lyd som fyller gangene ved Hurdal syn- og mestringssenter. Lyden kommer fra en gjeng blinde, som vandrer rundt med stokk i hånden mens de lager klikkelyder med munnen."

Alle blinde må selvsagt bruke ønsket metode for å bruke ekkolokalasjon for å orientere seg. I dette tilfellet lager man klikkelyder med munnen og hører på ekkoet hvor det er vegger, møbler, dører. Selv skal jeg innrømme at jeg synes det er "blindete" å gå og lage klikkelyder med munnen. Jeg må medgi at jeg ikke liker å ha rykte som "hund blinde som klikker", for jeg vil være så normal som mulig og ikke skille meg mer ut enn det jeg allerede gjør som blind.

Jeg bruker også ekkolokalasjon, men jeg er ikke av de flinkeste. Jeg hører vegger, hvor det er døråpninger, disker, mennesker som står i veien, biler som står parkert, treklynger, murkanter og om det er stille nok, kan jeg høre at jeg nærmer meg en fortauskant som er høy nok (dvs. 6-7 cm høy) - og uten å klikke med munnen. Hva gjør jeg? Jeg hører på skrittene minne og lyden fra stokken. Nei, jeg går ikke og subber med føttene, men der det trengs, drar jeg foten en gang langs bakken. Det kan skje blant seende også.

I artikkelen "Enkelte blinde ser ved hjelp av ekko": "De som har lært seg metoden veldig godt kan for eksempel uproblematisk sykle eller til og med få en basketball oppi kurven."

De som er så dyktige imponerer meg utrolig og for å bli så dyktig blir man nok nødt til å klikke enten det skjer med munnen eller knipsing med hendene. Jeg kjenner en blind som hører lyktestolper og kan sykle, og igjen, det er imponerende.

Og hvordan er dette mulig? "Forskere har funnet ut at sanseinntrykk fra syn og lyd kan overføres via bein, hvor man kan overføre det ene «formatet» til det andre i sentralnervesystemet. En ny studie antyder at dette kan forekomme naturlig hos visse blinde individer når de benytter seg av ekkolokasjon, melder AFP Relaxnews. "

Jeg har det nok i meg, og mulig jeg kunne trent meg opp, men så var det det at jeg ikke ønsker å skille meg ut. Jeg var flinkere til å bruke ekkolokalasjon før jeg fikk førerhundbruker. Jeg husker at jeg alltid synes det ble vanskeligere å orientere meg når snøen kom, for da dempes alle lydene. Derimot, når det ble vår og snøen smeltet, ble ekkoet svært tydelig.

"Midt iblant dem står August Arnet Høyem (5). Han har gruet seg. For noen minutter siden formanet han moren om at hvis hun og pappa lærer seg den klikkelyden, må de aldri bruke den hjemme."

Kanskje jeg er som August?

Nøkkelord:

Manuellterapeuten - knebøy på ett bein

I dag var jeg til manuellterapeuten igjen. Han ville jeg skulle vise ham «knebøy» som jeg har gjort nå og da (ca. to-tre ganger i uken) de siste tre månedene. Jeg har gjort øvelsen riktig, men den har ikke gitt effekt. Da mente han at jeg kunne belaste mer med å gjøre det stående på det vonde beinet. Det gikk fint. Jeg kjente ikke at jeg ble sliten etter 10 «knebøy». Jeg skriver det i anførselstegn, for sammenlignet med knebøy jeg tar når jeg skal trene beina, er dette ingenting. Men et par minutter etter at jeg hadde satt beinet ned, kom smertene. Manuellterapeuten er litt artig også; han mente det var bra. Nå har vi fått et bevis på at det er hoften som er problemet. Jeg har hatt symptomer på korsryggskade også, men det er ganske sikkert nå hoften som er problemet.

Han sa at når jeg får store eller langvarige smerter som ikke går over i løpet av tre-fire timer, har jeg trent for hardt. Da gjelder det neste gang å forsøke å tilpasse mengden litt bedre neste gang. Jeg sa at jeg fikk smerter av å gå i 10-15 minutter. Da sa han at jeg skulle gå i 8 minutter. OK, da får jeg gjøre det et par ganger til dagen. Jeg skal ikke presse muskelen så langt at jeg får smerter, for da vil det gi motsatt effekt. Jeg spurte hvordan han stilte seg til bruk av smertestillende og han mente at man skulle ta det. Om man gikk og hadde ofte smerter, kunne det i seg selv føre til mer smerte. Om jeg først hadde trent for mye, slik at jeg fikk langvarig vondt, var det best å ta smertestillende for å la muskelen «få ro».

Anfallsutløsende faktorer

I dag leser jeg artikkelen "Anfallsutløsende faktorer ved epilepsi - hva mener pasientene". Jeg ønsker å sitere litt fra artikkelen:

"Emosjonelt stress (22%), søvnmangel (14%) og tretthet (9%) var de faktorene som hyppigst ble rapportert. Pasienter med generalisert epilepsi hadde større risiko for anfall når de var trette og når de var utsatt for søvndeprivasjon og flimrende lys, sammenliknet med pasienter med lokalisasjonsrelatert epilepsi."

Og, beklager, men dette er dritten med å ha epilepsi: "Lidelsens uforutsigbarhet skaper angst og utrygghet og er vanskelig å forholde seg til. Bare en tredel av epilepsipasientene får et forvarsel før større anfall. Hos de øvrige kommer anfallene tilsynelatende som lyn fra klar himmel."

Jeg er blant de 2/3 som ikke får forvarsel. Hos meg er utløsende faktorer fysisk og psykisk slitenhet og mangel på søvn. Det å ta medisinene jevnlig er helt avgjørende. Det er svært viktig at epilepsimedisiner tas til fast tid hver dag for å sørge for at konsentrasjonen av medisinen i blodet er jevnest mulig. Jeg tar medisiner kl. 11.00 og 23.00. Og, når jeg sier det, er klokken rundt 11.00 nå og det er på tide å ta medisinene. Jeg bruker Lamictal og produsenten mener den har smak av solbær, men jeg synes den bare er heselig. Likevel, medisinen må tas. Jeg tenker noen ganger at jeg føler meg utsatt for "frivillig tvangsmedisinert". Jeg har et valg om jeg vil ta medisiner eller ikke, men jeg vet samtidig at medisiner er det eneste hjelpemiddelet jeg har å støtte meg til når det kommer til å forebygge anfall. Jeg har flere ganger våknet opp på ambulansebåren med redde og bekymrede mennesker rundt meg og det er hverken hyggelig for de eller meg.

"Inntak av alkohol og slurv med medisinene ble rapportert som anfallsutløsende faktorer hos henholdsvis 6 % og 2 % av pasientene. Fordi mange kvier seg for å innrømme at alkoholbruk og/eller medisinslurv kan ha utløst anfall, reflekterer disse tallene neppe faktorenes reelle betydning."

Jeg skal være helt ærlig; jeg drikker ikke alkohol, men enkelte ganger hopper jeg bevisst over en morgendose, spesielt under oppstart av en ny medisin som gir trøtthet og sløvhet frem til kroppen er tilvendt medisinen. Nå går jeg på 3. uken med oppstart på Vimpat og fremdeles etter morgendosen blir jeg usigelig trøtt. Jeg håper virkelig den bivirkningen vil gi seg snart. Det er bare å bite tennene sammen og se fremover.

"Epilepsi er en samlebetegnelse på svært forskjelligartede lidelser, sannsynligvis med forskjellige patofysiologiske mekanismer. Kanskje er det derfor ikke overraskende med en så stor variasjonsbredde i anfallsutløsende faktorer."

Nøkkelord:

Smerter i Gluteus Maximus

Jeg har hatt et opphold hos manuellterapeuten jeg begynte til i april i år etter et fall under et epilepsianfall i november i fjor, men jeg er fremdeles plaget. I går hadde jeg derfor en time til manuellterapeuten jeg har gått til tidligere. Han er en relativt ung mann som virker til å være oppdatert på det nyeste innen behandlingsformene innen hans fagfelt. En manuellterapeut har to års etterutdanning etter fysioterapistudiet. Smertene har endret seg siden jeg var der for tre måneder siden og han ønsket derfor å undersøke meg på nytt. Smertene i ryggen er så og si, med enkelte dagers unntak, helt borte og smertene er nå kun lokalisert på utsiden av høyre hofte/setemuskel. Jeg har forsøkt å "kartlegge" i hvilke tilfeller og bevegelser jeg får smerter og ut fra det kunne han konstatere at Gluteus maximus (Wikipedia) var den rammede muskelen. Han kunne også kjenne at den var svært stram. Han tøyde og bøyde meg i ulike retninger og kunne konstatere at problematikken er muskulær og ikke i bekkenet.

"Gluteus maximus også kalt den store setemuskelen, er kroppens største enkelte bukmuskel og er kroppens største muskel sammen med quadriceps femoris, det vil si den firhodete lårmuskelen. Gluteus maximus øvre innfestning sitter i bekkenbenets bakside og den nederste på lårets bakside og ytterside. Denne muskelen tar hånd om benets bevegelse. I det hverdagslige livet har denne muskelen forskjellige arbeidsområder."
Øvelser hvor denne muskelen brukes er i knebøy, markløft og utfall.

Han forsøkte å behandle meg med å trykke på triggerpunkt: "Man behandler triggerpunkter ved at behandleren palperer (undersøker med fingrene) huden og musklene under og leter etter spenninger (muskelknuter). Når et spenningspunkt er lokalisert, trykker behandleren på dette punktet til han/hun merker at spenningen slipper taket. Det er viktig at behandleren alltid vurderer hvor mye trykk som skal påføres for å få spenningen til å løsne helt. Som behandler er man ofte ute etter at pasienten kjenner at det stråler når man trykker på punktet, og at de merker at spenningen slipper litt etter litt. Pasientene blir bedre etter behandling, men det kreves ofte flere behandlinger før et triggerpunkt slipper helt."

Han sa at om jeg ble bedre eller verre, var det bra, for det viste at behandlingen hadde effekt, men om jeg ikke merket noen endring må han til med "kraftigere midler" og da blir "dry needles" (intermuskulær stimulering) neste behandling. Jeg håper jeg slipper det. Dry needles er effektivt, men det er svært smertefullt i det han vrir og vender nålen inn i muskelen. Det føles som å få kraftige støt, men når nålen først står i og er der i 20 minutters tid, gjør det ikke vondt.

"Dry needles brukes med svært gode resultater ved overbelastning i muskulaturen. Ofte utsettes musklene for mer belastning og stress enn det man tåler, og spenninger og krampetilstander oppstår. Mange små kramper i muskulaturen er små muskelfibrer som knyter seg sammen. Dry needles utføres ved at man går inn med nålen og treffer krampen. I det nålen treffer, lades spenningen i krampen ut, noe som resulterer i en maksimal muskelkontraksjon/sammentrekning, sier Døving."
Kilde: "Nålestikk mot muskelsmerter"

Bruker hørselen for å se - Psykologtidsskriftet

I artikkelen "Bruker hørselen for å se" i Psykologtidsskriftet står det en del punkter jeg ønsker å oppsummere. Jeg kommenterer de ikke, for det har jeg ikke kunnskap til, men jeg synes det er svært interessante betraktninger:

  • Hvis man er født blind, eller blir blind i veldig ung alder, vil hjernen forsøke å tilpasse seg dette ved å omstrukturere seg - en prosess som kalles nevroplastisitet. Det som helt konkret skjer, er at det auditoriske systemet (hørselen) prøver å kompensere manglene i synssenteret ved å ta over det visuelle systemet.
  • I hjernen har vi én del for akustisk prosessering og én for visuell prosessering. Nå ser vi at de som er født blinde, klarer å bruke også synscortex, som ligger i bakhodet, til auditorisk prosessering. På den måten hører de egentlig mye bedre enn folk som ikke er blinde.
  • Vi ser at blinde bruker flere deler av hjernen for å høre, slik at hørselen blir mye mer spesialisert. De kan for eksempel ta hørselen i bruk for å forstå hvilken retning en person som beveger gjennom rommet, går i. Sanseinntrykket, det vil si lyden, kobles faktisk til synssenteret og hjelper blinde til å navigere, sier Specht.
  • Han forklarer at denne typen omkobling ikke bare er begrenset til hørsel. For eksempel bruker blinde som leser blindeskrift med fingrene, de samme strukturene i synssystemet som seende bruker til å lese bokstaver.
  • Dette innebærer jo en sterk forandring av hjernen. Dermed er synssystemet i hjernen hos en blind person ikke uten funksjon, men koblet til andre sanser.
  • Hos de som ble blinde etter fødselen, endrer hjernen seg også, men ikke i like stor grad, og det tar mye lengre tid etter puberteten, sier forskeren, og forteller at dette er en viktig resultat som man også har sett i andre sammenhenger. Hjernen klarer å forandre seg også i voksen alder.
  • Nå vet man at hjernen kan forandre seg gjennom hele livsløpet. Den kan ikke lage nye nerveceller, men den kan lage nye forbindelse og styrke koblinger mellom de nervecellene som finnes. Dette er et sentralt aspekt i dagens grunn- og kliniske forskning, og et viktig element med tanke på aldring og på terapi etter hjerneskade, ifølge Specht.

Svært interessant og litt senere skal jeg ta for meg en annen artikkel i det samme tidsskriftet.

Nøkkelord:

Jeg øver meg til jul!

I går laget jeg deigen til pepperkaker. Ja, kanskje litt tidlig, men det er viktig å øve seg litt før premieren... Jeg brukte oppskriften gammeldagse pepperkaker hvor smør og sirup smeltes og blandes med eggedosis og selvfølgelig mel. I oppskriften står det pepper, ingefær og kardemomme, men i tillegg hadde jeg oppi nellik og kanel, hentet fra denne oppskriften. I den sistnevnte oppskriften brukes kremfløte og sukkeret smeltes sammen med smør og sirup. Jeg synes å huske at jeg har forsøkt meg på denne oppskriften tidligere og at resultatet fant veien til søppelbøtten. Jeg fryktet det kanskje ville bli for mye krydder, men pepperkakedeigen smakte like godt som pepperkakedeiger skal smake.

Jeg orket ikke å kjevle og stikke ut figurer, latskapen lenge leve, og trillet derfor ut kuler som det stod på nettsiden Tine.no at skulle stekes i 12 minutter på 200 gr. - de gammeldagse pepperkakene skulle stekes i 8-10 minutter på 180 gr. om det var flate utstikkere. Jeg tenkte at siden min ovn er litt treig, satte jeg den på 14 minutter, men å steke peppernøtter etter tiden kunne den. Mine peppernøtter ble litt mørke, men de smakte ikke svidd, men slik pepperkaker skal smake. Men, peppernøtter er kanskje å ta litt hardt i da de var ganske flate på toppen.

Jeg husker da jeg gikk på barneskolen, skulle vi lage pepperkaker og det var stor stas. Jeg var blant de ivrigste pepperkakedeigspiserne, men plutselig var det noe hardt i deigen og et hull i en tann. Jeg hadde mistet en fylling. Jeg turte ikke spise pepperkakedeig på flere år, for jeg var sikker på at da ville fyllingen falle ut på nytt. Men, jeg skal medgi at jeg måtte spise litt av deigen i dag, men ikke i like store mengder som jeg gjorde som barn... - Og det falt ikke ut noen fylling!

Gullkorn fra legejournaler

I mange år har lenker blitt delt ang. artige notater i legejournaler, så disse er trolig godt kjent, men jeg velger likevel å dele enkelte. Den komplette listen finner du på sykepleie.net.

  • Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg. i vekt.
  • Pasienten har brystsmerter hvis hun ligger på venstre side i over ett år.
  • Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var “stor i kjeften”. Han er etter dette muligens blitt enda større.
  • Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
  • I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.
  • … har begynt å få små teskjeer i avføringen opp til 15-20 ganger daglig.
  • Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.
  • Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da.
  • Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.
  • Smerten i ryggen kommer når pasienten ligger rett ut, med begge beina på ryggen.
  • Pasienten er gravid i 19.måned.
  • Pasienten har hatt ører, men disse har falt av.
  • Brekningene forsvant om ettermiddagen. Det samme gjorde ektemannen.
  • Mat får han av sønnen som ligger i fryseren.

Nøkkelord:

Karbonadesmørbrød

eNoen ganger gikk jeg og samboeren min på Egon og spiste lunsj. Da spiste jeg som regel karbonadesmørbrød med speilegg og freeze, men etter at jeg tok gastric sleeve-operasjonen for fire år siden, ville jeg ikke hatt sjanse til å spise opp halvparten engang. I dag fikk jeg brått lyst på dette, det er jo mange år siden sist jeg smakte det, og derfor hev jeg meg rundt og da ble det karbonadesmørbrød på nystekt loff. Det smakte utrolig godt og hvem vet, kanskje blir det lunsj i morgen eller på søndag?

Nøkkelord:

Til nevrolog og Pasientreiser i Helse Bergen

Forrige onsdag var jeg til nevrolog. Jeg kontaktet nevrologisk poliklinikk og fikk snakke med en sykepleier. Jeg forklarte henne at jeg hadde i den siste tiden hatt tre anfall på fire uker. Hun satte meg opp til en time 6 dager senere. Nevrologen satte meg på Vimpat. Den gjør meg usigelig trøtt 4-5 timer etter inntak, men jeg håper det bare er oppstartsbivirkninger. De fleste epilepsimedisiner har den bivirkningen at den "sløver ned" hjernen. Det er kanskje eneste måten de klarer å redusere hastigheten på nevronene mellom hjernecellene på? Men jeg har gått på medisiner som har gitt sløvhet hele døgnet. På orfiril opplevde jeg trøtthet hele dagen etter morgendosen, men det var også heldigvis kun de to-tre første ukene. Jeg vet om enkelte som opplever å være sløv hele døgnet.

Jeg skal inn igjen til ny konsultasjon hos nevrolog i desember, men kjenner jeg nevrologisk poliklinikk rett, blir det nok da i januar...

Nå ser det ut til at de har konkludert med hvilken epilepsitype jeg har. De innhentet EEG-bilder fra en undersøkelse jeg gjorde på sykehuset i Kristiansand for 13-14 år siden og den viser at jeg har "partsiell epilepsi med sekundær generalisering". Oversatt til folkelig norsk, vil det si at anfallet starter et sted i hjernen, i mitt tilfelle i ene tinningen, og går etter hvert over til å ramme hele hjernen, som fører til bevisstløshet. Det positive med at jeg har partsiell epilepsi og ikke GTK, er at det finnes flere medisiner å velge blant.

"Ved både enkle og komplekse partielle anfall kan den elektriske aktiviteten noen ganger spre seg slik at hele hjernen blir omfattet. Dette kalles et partielt anfall med sekundær generalisering. Hos enkelte opptrer dette som at et enkelt partielt anfall går over i en generalisert type. Hos andre oppstår den generaliserte fasen nesten umiddelbart, og bare EEG (elektrisk måling av hjerneaktiviteten) kan vise at anfallet først var partielt."
(Hentet fra "Epilepsi - Varianter" fra NHI.ni)

"Partielle anfall med sekundær generalisering begynner som enkle eller komplekse partielle anfall, men deretter spredes (generaliseres) til resten av hjernen og ser ut som generaliserte tonisk-kloniske anfall. Disse to typer kan lett forveksles, men de behandles annerledes. De fleste tonisk-kloniske anfall hos voksne begynner som delvise anfall og er forårsaket av delvis epilepsi. Generelle tonisk-kloniske anfall er vanlig hos barn."
(Hentet fra "Epilepsi - symptomer" fra legol.com)

Jeg er, dessverre, avhengig av drosje for å komme meg til sykehuset. Når jeg skulle hjem igjen, måtte jeg vente i mer enn én time på drosje. Jeg tok kontakt med Pasientreiser, som organiserer pasienttransporten i Helse Bergen, og spurte om de hadde en maksimal ventetid på tur. Jeg var høflig når jeg spurte, men fikk et surt svar tilbake om at de prioriterte pasientreiser til behandling mens hjemreiser fikk vær så god å vente. Når drosjen endelig kom, var det en dame til i bilen og hun hadde ventet i halvannen time. Hun kunne fortelle at det hadde sittet en dame på 93 år og ventet like lenge som hun jeg delte drosje med, og hun satt og ventet når det ble hennes tur. Det er rett og slett skammelig av Pasientreiser å behandle eldre mennesker på den måten. En ting er når jeg må vente på tur, som er ung og sprek, men en gammel dame på 93 år burde ikke vente så lenge. Man burde ta menneskelige hensyn og ikke kun tenke økonomi, er min mening.

Nøkkelord:

Hjemmelaget pizza med ny saus

I dag lagde jeg hjemmelaget pizza til lørdagskvelden. Jeg hadde på kjøttdeig, bacon, pepperoni, paprika og ananas - og selvsagt ost. Jeg prøvde meg på en ny saus, italiensk pizzasaus med gulrot, løk og hvitløk i tillegg til bokser med hakkede tomater. Jeg hadde i tillegg en chili oppi. I oppskriften stod det at jeg skulle kutte grønsakene i små biter, la de koke og deretter kjøre alt i stavmikser, men jeg kjørte både gulrøtter, løk, chili og selve de hermetiserte tomatene i hurtighakkeren til en mos før jeg hev det i gryten. Jeg brukte også tre bokser med tomater istedenfor én boks. Sausen lot jeg koke i ca. halvannen time sammen med kjøttdeigen. Da hadde den kokt tilstrekkelig inn. Denne sausen ble fyldigere enn når vi kun har most tomater, hatt krydder oppi og kokt bort en del av væsken.

Jeg lagde pizzabunnen til mamma, men jeg bruker ca. 1/3 med grov sammalt hvete. I dag forsøkte jeg også å bruke gul tørrgjær. Deigen ble utrolig god å kjevle ut på brettet, noe den gule gjæren kan ta æren for. Jeg kjevler ut en tynn leiv, som dekker hele platen, prikker den med en gaffel og forsteker den i 10 miutter. Jeg legger på fyllet og steker pizzaen i ytterligere 15 minutter. Ved å forsteke pizzabunnen , blir den sprø og god. Tipset er plukket opp fra min svigermor.

Edit - kl. 23.50: Det ble en svært vellykket saus som ikke blir siste gang jeg lager. Jeg kunne med fordel hatt oppi en til to chilier til.

Nøkkelord:

Brødbaking på morgenkvisten

I dag, en lørdags morgen da jeg ikke fikk sove lenger, stod jeg opp for å bake brød. Brødskuffen begynte å bli tom. I dag laget jeg nøttebrød som inneholder rug, valnøtter, mandler og hasselnøtter. Samboeren min ønsket seg dette brødet da det metter godt og lenge. Han har sagt at når han har spist to brødskiver til frokost, er han ikke skrubbsulten til lunsj. Jeg laget like godt oppskriften en halv gang mer, men jeg fikk et uventet problem: Jeg gikk tomt for hvetemel! Da valgte jeg å bruke mer av fin og grov rug. Denne deigen er veldig klissete å jobbe med, men når man først har fått de i formene, er griseriet gjort. Jeg lot deigen heve i 60 minutter, istedenfor 45 minutter, og etterheve i 45 minutter istedenfor i 30 minutter, siden den inneholdt mye rug. Rug har ikke den egenskapen at den kan danne glutennett slik at den hever, så de 250 g hvetemel jeg fikk oppi hadde litt å jobbe med. For å få en hard skorpe på brødet, penslet jeg det med vann rett før jeg satte de i ovnen. Da brødene var ferdig stekt, tok jeg de ut av formene og lot de steke i ytterligere 10 minutter. Da fordamper fuktigheten.

Nøkkelord:

Overraskelse til samboeren min

I dag ønsket jeg å overraske samboeren min. Han kjøpte med seg bl.a. mynte, yoghurt og papadums i går og forstod da at jeg skulle lage noe indisk. På menyen i dag står det derfor indisk kylling tandori og ved siden av papadums har jeg laget myntechutney. Jeg jukset litt. Istedenfor hele nellik, korianderfrø, spisskommenfrø og frø fra kardemommekapsler, brukte jeg krydder (pulver) istedenfor som jeg moste sammen med løk og hvitløk. Når jeg skulle blande marinaden inn i yoghurten, fant jeg frem et 5 dl-beger og tok en skje for å skrape ut yoghurt. Jeg syntes yoghurten hadde en litt hard konsistens og sjekket med en finger. Oj, jeg hadde skrapt ut cottage cheese! Det er det bare den utenksomme blindingen meg som får til... Jeg fikk løftet ut cottage cheesen og håper jeg fikk ut alt...

Og så var det tur til å lage tomat- og agurksalaten og det gikk uten problemer. Jeg brukte perletomater som jeg delte i to istedenfor vanlige plommetomater. Det siste punktet på listen var å lage myntechutneyen. Det gikk også uten problemer, men jeg hadde ikke eddik. Jeg brukte da en halv lime og litt sitronsaft istedenfor. Heldigvis skal den blandes inn med yoghurt. Da håper jeg ikke at det gjør så mye.

Jeg vurderte å lage klassisk nanbrød, men det kom jeg på litt for sent. Til nyttårsaften 2012 forsøkte jeg å lage dette nanbrødet, men jeg syntes ikke det var vellykket. Jeg tror at det klassiske nanbrødet er bedre. Oppskriften er i hvert fall mer detaljert og "finpusset". Fremgangsmåten er også mer detaljert. Kanskje jeg lager nanbrødet når vi skal ha rester enten i morgen eller på søndag? Det er i hvert fall spennende å prøve nye ting!

Edit - skrevet 30. september: Marinaden ble totalt mislykket og maten ble rett og slett uspiselig. Hvorfor forstår og vet jeg ikke. Men, myntechutneyen synes jeg ble overraskende god.

Nøkkelord:

Svidd lukt i leiligheten...

Jeg hadde glemt å ta ut fisk fra fryseren til min samboers middag i dag. Jeg satte derfor på stekeovnen og satte inn de frosne laksefiletene i kald ovn og stilte klokken til 37 minutter. Da klokken ringte, gikk jeg og skrudde av ovnen, men lot fisken stå i slik at den ikke skulle bli kald, siden samboeren min ikke hadde kommet hjem fra arbeid enda. Jeg satte meg litt med PC-en, men syntes det luktet svidd. Hadde jeg ikke slått av stekeovnen likevel og fisken begynte å bli svidd? Nei, ovnen var slått av. Når samboeren min skulle ta ut fisken, forstod han hvorfor jeg syntes det luktet svidd i leiligheten. Et koppehåndklede hadde lirket seg halvveis inn i stekeovnen. Det hadde ikke jeg lagt merke til. Det var bare å kaste. Dessverre var det et av de gode koppehåndkledene som det er litt tykkelse på. Det er det bare blindingen meg som kan få til.

Jeg tenker: Hva om det begynner å brenne? Det er min store skrekk. Jeg har "angst" for ild og flammer. Jeg synes flammer er uhåndterlige. Jeg ser ikke hvor de er eller hvor store de er. Jeg kjenner bare varmen. Jeg tror nok at det beste jeg kunne ha gjort om en brannsituasjon skulle oppstå, er å ringe 110 og håpe at noen av naboene ville reagere på røykvarsleren som ikke stoppet. Jeg er nok litt pysete akkurat der. Jeg drømmer ofte om branntilløp. Senest var 20. august: Jeg stod med komfyren og rørte i en gryte da mamma kom bak meg og sa at det røyk fra platen. Hun sa at platen hadde smeltet og at kjelen nå stod på noen ledninger. "Det var det jeg visste" sa jeg. Det er en vifte nede i komfyrtoppen min og denne hadde sluttet å fungere. Da ble det for varmt.

Sider

Abonner på Forsidestrøm