Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Gastric Sleeve

Ved inngangen til 2013, hadde jeg som mål å gå ned i vekt vha. Grete Roede, men dette gikk ikke. Jeg kom ikke i gang og vekten økte ytterligere. Jeg har hittil ikke vært åpen om det her på bloggen min, men for nøyaktig tre måneder siden tok jeg en Gastric Sleeve-operasjon, som går ut på at magesekken reduseres til kun å romme 1 dl. I motsetning til Gastric Bypass, røres ikke tarmene ved en Gastric Sleeve-operasjon og næringsopptaket forblir normalt. Til sammenligning rommer en vanlig mage 1-1,5 l. Operasjonen er ikke reversibel siden det øvrige av magesekken fjernes. Operasjonen foregår gjennom fem kikkhull hvor det største er på 2 cm (der magesekken dras ut).

Jeg har gjennomført en operasjon som vil ha innvirkning på resten av mitt liv. Et måltid kan aldri bli det samme. Dette merker jeg særlig på restaurantbesøk, hvor t.o.m. forrettene blir for mektige. "Likte du ikke maten?" har jeg fått høre flere ganger og det er like flaut hver gang. Jeg har måttet bli kjent med min egen mage og kropp på nytt. Hungeren etter søtsaker er helt fraværende. Jeg tåler ikke alle typer melkeprodukter, som f.eks. melkebasert næringsdrikk og Skyr, og jeg tåler dårlig sukkerholdig brus. Feit mat, som bacon, blir jeg uvel av. På tross av dette, angrer jeg ikke et sekund på operasjonen. Jeg har pr. i dag gått ned 18,8 kg, og når jeg har gått ned 2,4 kg til, regnes jeg ikke lenger som sykelig overvektig. Den dagen gleder jeg meg til!

Du kan lese mer om operasjonen og min vektnedgang på bloggen "En lettere kropp, et lettere liv". God lesning!

Påbygningskurs 25. november - 6. desember på Hurdalsenteret

I tiden 25. November – 6. Desember har jeg vært på et 1. Påbygningskurs for yrkesaktive (under 67 år). På det kurset var jeg dataassistent sammen med en av datainstruktørene. Det var overraskende få som valgte fordypning i data, men det var jo positivt for de som valgte fordypning i data. Noen ville lære mer om iPhone og iPad mens andre ville lære touch. Ved en touch-time, var ikke alle like motivert. Plhutselig kom instruktøren bort til deltakeren og sa at han kunne se at h*n ikke hadde rørt tastaturet på 10 minutter – skjermbeskytteren hadde slått seg på...

Ellers så det ut som at kursdeltakerne koste seg, særlig når det ble trekkspill. Da var det en deltaker ved mitt bord som danset med ledsageren sin, og h*n sa det var første gang h*n danset etter at synet ble dårlig. Så flott! H*n sprengte grenser og gjorde noe h*n ikke hadde trodd h*n kunne gjøre som synshemmet.

På datarommet hadde jeg en blind deltaker i bruk av hurtigtaster i Word. Jeg ga deltakeren et dokument som var en komplett liste over alle hurtigtaster i Word 2010 (fra nettsiden til Microsoft). Jeg viste hvordan man laget overskrifter i Word. Vi snakket litt om valg av ny PC og søknadsprosessen rundt å søke om et nytt punktskriftdisplay (leselist).

Alt i alt et fint kurs, men noen måtte vente noen timer på Gardermoen pga. Forsinkelser grunnet dårlig vær. ADL-assistenten hadde opprinnelig et fly som skulle gå kl. 11.00, men hun ble booket om og måtte sitte på Gardermoen til kl. 19.55. Assistansetjenesten var heldigvis behjelpelig med å følge henne ut slik at hunden fikk luftet seg.

Nøkkelord:

Tomatsuppe (hjemmelaget)

I går fikk vi servert tomatsuppe, og aldri har jeg smakt en tomatsuppe med mer fyldig smak av tomat. Det kan ikke sammenlignes med tomatsuppe laget fra pose! Dette inspirerte meg til å søke opp et par oppskrifter på tomatsuppe på nettet. Jeg har valgt ut to, men jeg synes nok at hjemmelaget tomatsuppe 2 høres best ut og må prøves en gang. Jeg gleder meg!

Nøkkelord:

Seminar om punktskrift

De tre siste dagene, fra onsdag til fredag, har jeg vært på et seminar med emnet "punktskrift og taktile ferdigheter" som i ledd av at jeg er rehabiliteringsassistent som underviser i punktskrift. Vi var i alt 12 assistenter. Første ettermiddag ble brukt til å gjennomgå gammel og forslag til ny læreplan i punktskriftfaget, som fra nå av kommer til å hete "taktil trening og punktskrift". På torsdag hadde vi workshop hvor vi delte oss inn i tre grupper og hvor vi skulle se på hvordan vi kan øve opp den taktile sansen og bli mer bevisst på hvordan vi bruker hendene til å se med. Etter lunsj kom min tidligere punktlærer og lærte oss alternativ bruk av punktskrift, hvor man kan skrive/merke ting uten å kunne punktskrift. Veldig artig. Etter lunsj fortsatte vi i grupper og nå skulle vi tenke på tverrfaglighet og punktskrift. Jeg som også underviser i data, tenkte med en gang på aktiv bruk av leselist og det at man kan skrive ut sitt eget dokument i punktskrift. Og i dag, den siste dagen, ble hovedsakelig brukt til oppsummering.

En helg på kjøkkenet

I helgen var jeg på Tambartun på Melhus litt utenfor Trondheim sammen med 25 andre blinde og svaksynte ungdommer. Det var Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) som arrangerte kurs med tittel "Bo for seg selv. De fleste deltakerne var under 25 år og en rekke ulike personligheter...

På fredag åpnet vi med middag. Tambartun hadde laget stroganoffgryte til oss. Godt. Deretter ble det presentasjonsrunde, orientering om helgens program, litt om husbankens tilbud og hvordan skaffe seg bolig som student enten på det private markedet eller hos studentsamskipnaden.

På lørdag startet vi med grupper kl. 9.30. Jeg og en til var "kjøkkkeninstruktører". Målet var å lage en pizza helt fra bunnen av, alt fra å lage bunnen til å lage tomatsausen. Som fyll var det kyllingkjøttdeig, oppkuttet kylling, paprika, fersk ananas, løk og mais. Det var mange baller i luften når alle skulle gjøre en oppgave hver og oftemåtte bli vist hvordan gjøredet. Deltakerne virket ivrige etter å prøve ulike ting, og tok initiativ selv til å gjøre de forskjellige oppgavene. Til og med oppvasken var det noen som ville ta... Vi hadde tre grupper og alle kom i mål med pizzaen sin. På den siste gruppen, var vi litt uheldig med deigen og den ble veldig klissete. Jeg ble litt bekymret for hvordan den skulle bli å kjevle ut, men silikonkjevlen min holdt det den lovet og klistret seg ikke til deigen. Faktisk var dét den beste pizzadeigen å kjevle ut, utrolig nok. Jeg synes at min "medinstruktør" og jeg forholdt oss rolige selv om det var hektisk. Vi samarbeidet godt og fordelte oppgavene naturlig mellom oss uten å ha gjennomgått det på forhånd. Jeg tok pizzadeigen og han tok steking og laging av tomatsausen. Jeg hjalp med ananasen og han hjalp til med paprika og løk. I tillegg til matlaging, fikkk de prøve seg på renhold og og praktisk fiksing i hjemmet.

På kvelden hadde vi fått velge blant 5 hovedretter fra Mamarosa. Jeg hadde bestilt en lasagne som kunne smakt bedre, men jeg tror de fleste var fornøyd. Jeg var sliten og trøtt i hodet, og mens de andre sosialiserte seg på en annen hytte, slappet jeg av med en god og varm dusj før jeg krøp halvveis under dyna og surfet litt på nettet. Jeg sovnet tidlig.

På søndag var det erfaringsutveksling og hvilke rettigheter man har som synshemmet/funksjonshemmet. Ting som ble nevnt var brukerstyrt personlig assistent, bostøtte, kommunal bolig og bofellesskap med personalbase. En representant fra Synshemmede Akademikere (SAF) kom og fortalte kort hva SAF drev med som en interessepolitisk organisasjon. Vi fikk deretter servert lunsj som var gode ostesmørbrød og vafler.

Vi satte oss på bussen og kjørte mot Værnes. Både i sikkerhetskontrollen på Flesland når vi skulle til kurs og nå på Værnes når vi skulle hjem igjen, ble jeg stoppet og de ville se ned i sekken min. Der fant de leselisten min (punktskriftdisplayet). Det kom igjennom når jeg forklarte at jeg brukte den for å se hva som sto på skjermen i punktskrift.

Alt i alt en fin helg. Nå har jeg fått koblet stemme/ansikt til navn. Det var mange på kurset jeg ikke hadde møtt før og som jeg heller ikke ble så godt kjent med. Som jeg skrev innledningsvis var flesteparten under 25 år, og en del av de igjen var under 20 år. Jeg begynner visst å bli gammel og sær på mine snart 31 år.

Grove rundstykker

I dag bakte jeg grove rundstykker. Jeg brukte oppskriften rundstykker fra Merethe som basis, men jeg doblet oppskriften og hadde 1 kg siktet hvetemel og 1 kg grov sammalt hvete. Deigen var ganske hard og kompakt, men de fikk heve seg i halvannen time og fikk litt luft i seg. Med prøvesmakingen, ble det kommentert at de var tunge, men ble godkjent både av meg og min kjære.

Nøkkelord:

Bilde: 30 rundstykker stablet i en haug

Å klasse folk i trynet

Noen seende tenker at det er viktig for blinde å ta personer de møter i ansiktet for å danne seg et inntrykk av vedkommende. Jeg opplever blant mine synshemmede venner at de færreste er komfortabel med å "klasse fremmede i trynet". Jeg husker en gang under konfirumasjonsundervisning at det kom bort en mann som ville jeg skulle ta på hodet hans. Jeg ville ikke, men han ga seg ikke og tok hånden min opp på sitt hodet. Han var helt skallet. Jeg var flau... Jeg vet ikke sikkert, men jeg kan tenke meg at dette kan virke som naturlig for seende, fordi det visuelle er svært viktig i en seendes tilværelse. Jeg har ikke behov for å vite om noen har hår eller ikke. Jeg trenger ikke kjenne folk i ansiktet for å danne meg et inntrykk. Jeg danner meg et imaginært bilde av de jeg møter gjennom stemmen og navnet. Om bildet stemmer eller ikke, vet jeg ikke, men det er ikke så viktig for meg. For meg som blind er ikke det visuelle det vesentlige. Jeg bruker fantasien.

Nøkkelord:

Fruktfat

I dag laget jeg et fruktfat til lunsj/mellommåltid. På fatet kunne man finne oppskåret pære, eple, og agurk, samt små gulrøtter og sukkererter. Det var godt - og sundt. Vi har også liggende en vannmelon i kjøleskapet som vi må smake på i løpet av helgen.

Nøkkelord:

Bilde: Fruktfat

Stakkars hund...

I kveld var vi en tur på Lagunen som holdt nattåpent. Maaange folk! Og, stakkars, en hund som sto rett ved en av utgangene og bjeffet hver gang det gikk folk forbi. Hunden sto klemt inn mellom en søppelbøtte og veggen. Hundeieren ble til slutt ropt opp og ble bedt om å fjerne hunden. Jeg vil tro at hunden ble kjempestresset av å stå der fastlenket med så mange fremmede folk gående forbi. Jeg hadde skikkelig vondt av den hunden... Det er egne hundebur på senteret. Dessuten, nå på kvelden kunne jo hunden ha ligget i bilen (hvis eier hadde bil), for det er jo ikke noen sol å ta hensyn til kl. 21.30 om kvelden.

Nøkkelord:

Fiskegrateng, rundstykker og frukt/grønt

I dag hadde jeg (endelig) nok energi til å lage fiskegrateng fra bunnen av. Den ble ikke så vellykket. Den hvite sausen var tynn, sikkert fordi jeg kokte den litt lite i frykt av at den kunne koke over. Min kjæres form ble litt for mye stekt, men min form som er tilpasset min lille sleeve-opererte mage var helt passelig stekt. Vi kan vel konkludere med at 30 minutter steking, som det står i oppskriften, kan trygt reduseres ned til 20 minutter.

Jeg hadde også tenkt å bake rundstykker fra Merethe i dag, men tiden fløy i fra meg. Plutselig var klokken blitt altfor mye - og jeg som skulle gå på tredemøllen min i dag også! håper jeg har energi i morgen også, så kanskje det blir rundstykkebaking da... Hva er vel ikke bedre enn et nystekt rundstykke med bringebærsyltetøy eller nugatti på?

Jeg trenger å få i meg mer frukt og grønt for å få fart på fordøyelsen. Tenker på å lage et fruktfat til meg og min kjære, med minigulrøtter, agurk i staver, eple, pære, sukkererter osv. Jeg skal ut med assistenten min i morgen på juleshopping, og da kan vi også handle litt frukt og grønt. Jeg liker harde pærer mens min kjære liker de litt saftigere. Jeg liker sure knallgrønne epler mens han liker de gule og røde. Jeg liker bananene grønne mens han liker de mer modne. Men vi får det nok til på et vis - jeg kan spise gule epler og litt mykere pærer. Jeg har jo sukkererter på fatet, noe min kjære ikke liker... Så opp i opp går det nok til slutt..

Nøkkelord:

Status fysioterapi etter 8 behandlinger

I dag var jeg igjen til fysioterapeuten. Han er litt spesiell. Til andre pasienter bruker han fornavn, men til meg bruker han konsekvent etternavnet mitt... Vel, nå har jeg gått til fysioterapi i noen uker og endelig begynner jeg å merke effekten. Skuldrene og nakken er mye bedre, men jeg har fremdeles vondt i ryggen, og da særlig i høyre halvdel. Vi har kommet inn i en rutine nå. Først bruker han et varmeapparat for å myke opp musklene. Deretter denne vibreringsmaskinen (som jeg har kalt "djevelmaskinen", men som ikke lenger er en djevelmaskin. Jeg har blitt vant til udyret. Deretter maserer han og trykker nøyaktig på de rette punktene. Til slutt får jeg noe rundt begge overarmene og to "dingser" på ryggen. Når han starter maskinen, begynner det å prikke. Det skal øke blodsirkulasjonen. Med denne ligger jeg i 15-20 minutter - jeg holder på å sovne...

Sveler og kake!

I dag spiste min kjære opp siste restene av fødselsdagskaken sin (sjokoladekake med marsipanlokk mens jeg spiste sveler. Min kjære sto både for røre og steking. Flink er han! Og litt av en haug!! Det er 18 sveler til sammen. Men sveler er godt som nystekt og enda bedre dagen etter, og de tåler fint å bli fryst ned.

Nøkkelord:

Bilde: En haug av sveler stablet på hverandre

Tordenvær

I går rett før jeg skulle gå til sengs, kom det et tordenskrall - og det ble ikke det siste. Min kjære sa at rundt 1.00-tiden kom det et høyt skrall, men da sov jeg... Heldigvis hadde vi dratt ut kontakter til PC-er og TV. Det er visstnok melldt mer tordenvær senere i dag.

Jeg husker for 7 år siden, den 6. november, når jeg satt og spiste frokost mens jeg hørte på NRK Alltid Nyheter på PC-en, kom det et voldsomt skrall. PC-en begynte å pipe før den døde. Det viste seg at lynet også hadde tatt kverken på modem, ruter og printer.

I Bergen kan tordenskrall høres ganske voldsomme ut pga. de 7 fjellene som omringer byen. Da blir ekkoet av skrallene sendt frem og tilbake. Jeg har aldri opplevd at vi har hatt tordenvær i på denne tiden på Østlandet.

Nøkkelord:

Tredemølle

I går kjøpte jeg meg en tredemølle på XXL. Den kosteet 5.000 kr. I går ettermiddag og i formiddag har min kjære jobbet med å få den montert. Snille ham. I dag fikk jeg se og prøve den. Den er blindevennlig med opphøyde knapper. Den kan justeres til oppoverbakke og kan ha en hastighet på 16 km/h. Jeg har kun prøvd den litt, og hittil er jeg strålende fornøyd. Absolutt verdt pengene. Jeg har planer om å trene på tredemøllen mandag, onsdag og fredag rundt 15.00-16.00-tiden; det er da jeg har mest energi i løpet av en dag. Jeg vurderer å trene styrke tirsdag og torsdag (og muligens lørdag), men i helgen vil jeg nok helst ha fri... På tirsdager og torsdager er min kjære på trening, og det er vanskelig å "avvikle" middagen hvis vi begge skal trene på ulikt tidspunkt på ettermiddagen.

Jeg har jo fra før av en ergometersykkel, men den kunne jeg ikke sykle så lenge som ønsket på. Selv om setet og styret var innstilt på det miste, var det for stor avstand og jeg måtte lene meg fremover og armene langt fremover for å holde i styret. Setet var også litt høyt for meg. Enten var det sykkelen som var for stor eller jeg som var for liten. Jeg fikk vodt i rygg og skuldre av å sykle noen få minutter. Ikke bra når jeg sliter med smerter i rygg og skuldre fra før. Jeg tror nok at denne tredemøllen vil bli brukt mer enn hva ergometersykkelen har blitt. Jeg vil forsøke å selge den.

Bilde: Tredemølle

Ledelinjer

I dag gikk jeg langs en ledelinje. En ledelinje er enten en eller flere nedsenkede riller i bakken som blinde og svaksynte kan la stokken kli oppi og på denne måten holde retningen og gå trygt. Når jeg spør seende om de vet hva disse rillene er, sier de fleste at de tror det er noe pynt i bakken, men med en gang jeg forklarer det, blir de fascinert. På samme måte fungerer farefeltet (som er to rader med opphøyde klumper) og oppmerksomhetsfelt (som er opphøyde streker). I dag gikk jeg langs en ledelinje, og når jeg går langs denne, går jeg ganske fort fordi jeg ikke regner med at det står noe i veien. Men ingen regel uten unntak. I dag stod det to personer og snakket med hverandre, og de stod midt på ledelinjen. Heldigvis holdt jeg stokken så langt foran meg at jeg ikke braste inn i de. Det var bare stokken som dultet borti føttene deres. Det tok litt tid før de reagerte og flyttet seg. Jeg husker også når jeg gikk på Høgskolen i Agder (som nå er blitt universitet), gikk jeg inn på bokhandelen, og midt på ledelinjen hadde de plassert en bokhylle. Utenksomhet og uvitenhet.

Nøkkelord:

Hjemmelaget troikakake

I dag forsøkte jeg og min kjære på det samme prosjektet som jeg gjorde mislykket av i går. Vi la bakepapir i bunnen, et lag sjokolade, et lag marsipan, et lag bringebærgelé og sjokolade på toppen. Kaken er smakt på og den var god, men jeg synes nok at sjokoladen på geleélokket var best...

Se oppskrift på Lises troikakake her

Nøkkelord:

Bilde: Hjemmelaget troikakake

Ulykkesdagen

I dag tror jeg det er min ulykkesdag - eller kanskje jeg har stått opp med feil bein:

  1. Jeg la meg rundt 21.30-tiden i går og våkner brått 23.30-tiden. Fikk ikke sove. Satt med PC-en og hørte på lydbok. Det var den natten. En lang natt, men håper nå på en bedre natt i kveld.
  2. Siden min kjære har bursdag i morgen, ville jeg lage en overraskelse til ham. Det var en hjerteform som jeg skulle ha marsipan i bunnen, to lag med gelé i forskjellige farger, et lag med sjokolade over der og gelétopper til pynt. Å få marsipanen ned i hjerteformen var ingen problem, og jeg tettet langs kantene, men tydeligvis ikke godt nok. Når jeg heller over den avkjølte geleen, renner det masse gelé utover hele bordet. Ordentlig gris. Overraskelsen ble redusert til en skål med bringebærgellé...
  3. Jeg skulle skrive litt punktskrift på gavekortet, og gavekortet setter seg fast inne i punktskriftmaskinen og jeg får det ikke ut! I morgen får jeg synge "hurra for deg" og gi ham maskinen, så får han skru den opp og finne kortet...
  4. Jeg mistet helt motet med alle disse tabbene og jeg bestilte en pizzaa fra Peppes. Først gir jeg henne TT-kortet mitt. Jeg finner ikke Visakortet fordi min kjære må ha lagt det på feil sted etter at han hadde lånt det. Jeg måtte til slutt gi henne mastercardet, og jeg presterer å slå koden min baklengs! At det er mulig å dumme seg så mye ut for en fremmed dame!
  5. Det å spise pizza gikk greit, bortsett fra at det var sport på TV2 Nyhetskanalen. Skjønner ikke hvorfor de må sende sport på nyhetskanalen når de ikke sender nyheter på sportskanalen - men det er vel for bagateller å gjøre...

Jeg tror det beste er rett og slett å legge seg. Den som sover synder ikke, er det noe som heter. Men jeg vil ikke legge meg tidlig og få en samme natt som jeg hadde natt til i dag. Jeg skal tvinge meg til å være våken...

God glutenfri pizza

I dag bakte vi en glutenfri pizza. Det var en "rar" opplevelse å kna deigen sammen. Det føltes som om jeg knadde i potetmel... Deigen ble veldig god og enkel å jobbe med på stekebrettet. Jeg ble overrasket over at 360 g glutenfritt mel skulle holde til én bakeplate med pizza. Assistenten min har sagt at hun hadde smakt brød bakt av glutenfri mel og at det smakte litt surt, så jeg smakte med litt skepsis i munnen, men jeg ble overrasket over at pizzaen var så god. Merket ikke noe til at den var glutenfri, eneste var at deigen var litt tørr der det ikke var fyll. Vi brukte fyllet fra "Lises spesialpizza". Godt ble det nå uansett!

Nøkkelord:

Pølsegrateng

I dag har jeg stort sett hørt på lydbok («Sønnavind» bok 51) og laget mat sammen med min kjære. Han er eksepsjonelt flink til å hjelpe til på kjøkkenet! I dag ble det pølsegrateng i tomatsaus. Det vanlige er å lage i hvit saus, men det synes ikke jeg er noe godt. Eller rettere, høres noe godt ut. Derfor lager vi den i tomatsuppe som kokes med 6 dl vann, koker makaroni og har oppi kuttet ananas, paprika og pølser selvsagt.

Nøkkelord:

Min 3. fysioterapitime

I dag hadde jeg time hos fysioterapeuten igjen. Han trillet inn et apparat, og min første tanke var «nå skal han til med djevelmaskinen sin igjen», men det skulle han ikke... Først tok han en krem mellom skulderbladene og brukte en varmeenhet som han tok og førte mellom skuldene mine inntil det ble varmt nok. Maskinen sa i fra når terapien var ferdig. Han trillet apparatet ut og kom inn med et nytt apparat, og der var djevelmaskinen. Jeg hadde fortalt ham at jeg ofte i løpet av en dag fikk vondt nedover ryggen, og da brukte han den nedover rygger. Styggelig vondt. Etterpå var det vanlig massasje og han visste å finne de vonde punktene... Jeg fikk noe mellom skulderbladene og noe som skulle trykkke de ned på ryggen, og det begynte å prikke. Dette var nok det samme som sist gang, bare at da var det rundt armene og mellom skulderbladene. Jeg følte denne gangen hjalp mer. Ny time neste onsdag.

Sider

Abonner på Forsidestrøm