Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Kyllingfajitas på Mc Donalds

Nå, sist jeg var på Mc Donalds, hadde de ikke bare burgere på menyen, men tre ulike lefser med kylling og salat. Jeg kjøpte en slik og den smakte upåklagelig! Endelig et sunnere alternativ til alle burgerne de tilbyr.

Nøkkelord:

Ernie

Jeg hadde en to år eldre svåært god venn av meg. Ernie kalte han seg. Vi kunne snakke om alt og det ble mellom oss to. Ernie strevde svært med en fordøyelsesproblemer som gjorde at han ofte hadde diaré, smerter i magen og hadde stort behov for søvn. I tillegg slet han med depresjon. Han var medisinert for begge deler og gikk til psykiater, men han følte ikke det hjalp noe særlig.

En dag i juni 2009 fortalte han meg at nå sto bilen klar og han ville forgifte seg på CO2. Jeg ble redd for min kjære venn, som var på ferie mange mil unna, og jeg ringte politiet. Politiet aksjonerte og jeg mistet Ernies tillit.

I mars 2010 fikk jeg vite at Ernie hadde hengt seg i et tre. Han ble 29 år gammel.

Når et menneske dør, er det alltid tragisk. Når et dyr dør eller blir avlivet, er det til det beste for dyret og slippe lidelsene. Jeg velger å ikke si mer om det nå, men noe å tenke på er det jo.

iPhone

I mai kjøpte jeg meg en iPhone. Jeg har hatt den i tre måneder. Jeg strever med tålmodigheten til å sitte lenge av gangen og prøve på nytt og på nytt. Jeg synes jeg skriver lite effektivt på den og jeg skriver ofte feil. Jeg vil koble telefonen til PC-en for å redigere kontaktregisteret, for jeg skriver så mye feil. Men når iTunes skal tas i bruk, gjøres det på en virtuell maskin. Jeg vil ikke ha iTunes installert på min hoved-PC.

Jeg er en enkel bruker av iPhone. Jeg har nylig tatt i bruk kalenderen og jeg bruker kontaktregisteret og siste brukte. Og selvsagt SMS, men jeg er ikke flink til å skrive SMS. Det tar så voldsomt lang tid. Da går det raskere å logge seg inn på Telenors nettsider og gjøre det derifra.

Nøkkelord:

Mine foreldre

I forrige uke var jeg på besøk hos min søster. De har det siste året bygget seg hus. Hun og hennes samboer er min far ham evig takknemlig. Han har stått på fra morgen til kveld med å legge gulv, liste alle rom, lage veranda og planere ut slik at de nå kan så plen. Min mor har vært med på planering av plen og passet hus og barna på 2 og 4 år. Jeg og min søster har noen fantastiske foreldre. De hjelper og støtter oss uansett.

Epilepsi

Mandag 21. august 2011 fikk jeg mitt første besvimelsesanfall med kramper. Folk rundt meg ble redde og ringte 113. To måneder senere, torsdag 13. oktober 2011, skjedde det samme og 113 ble ringt enda en gang. Omtrent en gang annenhver måned fikk jeg slikt anfall. Jeg merket aldri noe på forhånd selv.

Noen ganger kunne de snakke med meg, men jeg visste ikke hva jeg svarte på eller hadde normal oppførsel. Når dette oppstod, hadde jeg anfall i halve hjernen. Når jeg litt senere mistet bevisstheten og fikk kramper, hadde jeg kramper i hele hjernen. Mine anfall varer i 20 minutter eller mer. Etter et anfall, kan jeg både være forvirret og ha dårlig hukommelse.

Anfallene oppstår oftere når jeg er sliten. De kan derfor oppstå oftere når jeg eksempelvis jobber på rehabiliteringskurs, men selv om jeg har epilepsi, kan jeg ikke begrense den daglige aktiviteten min. Jeg må leve som vanlig. Det er to ting man ikke skal gjøre når man har epilepsi: Kjøre bil og svømme alene. Når jeg nå jobber på kurs, sier jeg i fra til kurspersonellet at jeg kan få anfall. Da vet de hva som skjer om uhellet skulle være ute.

Nøkkelord:

Rehabiliteringsassistent i høst

Jeg får ikke sove og jeg bruker tiden på å planlegge høsten. Jeg jobber som rehabiliteringsassistent ved Hurdal Syn- og Mestringssenter. Jeg underviser i punktskrift og data for blinde. Jeg kan også gi undervisning i dagliglivets gjøremål (ADL) med tekniske hjelpemidler og DAISY-spiller. I tiden 27. august til 7. september skal jeg på et 2. påbygningskurs for yrkesaktive hvor jeg skal undervise i punktskrift. Jeg liker de viderekommende kursene hvor deltakerne selv velger hvilke fag de vil ha. På grunnkurs må alle innom alle fag.

I tiden 10. til 14. september skal jeg ha et IKT-temakurs for nybegynnere for blinde. Disse synes jeg er spennende da det gir utfordringer pedagogisk og kunskapsmessig. I tiden 8. til 12. oktober skal det være et nytt IKT-temakurs også for blinde nybegynnere, men med fokus på internett.

I perioden 22. oktober (på min kjæres fødselsdag) til 2. november skal jeg gi undervisning i punktskrift på grunnkurs. Da har hver person tre timer med punktskrift i løpet av kurset. Først redegjør jeg litt for punktskriftens historie, deretter forklarerer jeg systemet og vi ser på systemet og til slutt forsøker vi å lese litt. I andre time forsøker vi å lese litt mer og deretter tar jeg frem punktskriftmaskinen som man bruker for å skrive og de får prøve å skrive navnene sine osv. I siste time får de velge. Noen velger å lese mer mens andre velger å skrive. Mange kommer med en innstilling om at punktskrift er kjedelig, men de fleste synes det er gøy når vi holder på.

Jeg avslutter høstens kurs, slik det ser ut nå, med et kort grunnkurs for yrkesaktive i tiden 26. til 29. november. Dette er den typen kurs jeg har hatt færrest av. Det er flest svaksynte deltakere på kurs, og jeg som selv er blind kan kun undervise blinde. Jeg vet ikke om Rehabiliteringsavdelingen lar blinde deltakere vente til disse kursene eller hvordan det er.

Når jeg er på rehabiliteringskurs som varer i 12 dager, bor jeg sammen med deltakerne på senteret. Vi spiser måltidene i spisesalen og inntar kaffen i Hammersborg eller peisestua. Det er mulig for den som vil å trene, gå seg en tur eller svømme. Undervisningen skjer fra 9.30 til 15.30 med lunsj fra 13.30-14.15.

Nøkkelord:

Sommeren 2012

Nå er det en stund siden jeg sist skrev her. Jeg har den siste måneden vært en del innlagt på sykehus. Først ble jeg innlagt på sykehus pga. infeksjon og blodforgiftning. Etter en liten operasjon ble jeg bedre. De tok en rutinemessig EKG-undersøkelse, og da fant de ut at jeg hadde en hjerterytmeforstyrrelse (QT-forstyrrelse (som ikke var ufarlig). Denne QT-forlengelsen kunne skyldes to medisiner jeg gikk på og disse ble øyeblikkelig seponert og en ny ble påbegynt.

Jeg ble overført til en overvåkningsavdeling når jeg ble for frisk til å være på infeksjonsavdelingen, for de ville følge med på hvordan det gikk med de nye medisinene. Plutselig fikk de ikke kontakt med meg. De trodde jeg var blitt dårlig av blodforgiftningen igjen og jeg ble overført til medisinsk avdeling. Her spurte de meg om folk skulle få vite at jeg var innlagt, men på dette hadde jeg svart nei. Ingen visste at jeg ikke visste hva jeg svarte på. Når jeg kom på medisinsk, fikk jeg kramper og fikk påfølgende medisin. Dette gjentok seg fem ganger før krampene ga seg.

Familien forsøkte å få tak i meg. Jeg svarte ikke på mobiltelefonen. Når de ringte til medisinsk avdeling, sa de at jeg ikke var der og når de ringte til overvåkningsavdelingen, sa de at jeg ikke var der. Dette sa de fordi jeg i ørske hadde bedt om at ingen fikk vite hvor jeg var. "Blir jeg nødt til å ringe politiet?" spurte min far, og da fikk han vite at jeg var innlagt ved nevrologisk avdeling. Han ville ikke annet enn å vite hvor jeg var og at jeg var på sykehuset. På nevrologisk avdeling tok de EEG og de fant epileptisk aktivitet. Epilepsimedisin ble påbegynt.

Jeg kom hjem. Jeg var forvirret. Jeg husker at når jeg kom til meg selv, var jeg overbevist om at jeg drømte. Jeg lå derfor i et par døgn uten å reagere på det som skjedde rundt meg. Hjemme husket jeg ikke hvor ting lå, som klær i klesskapet mitt. Jeg hadde glemt mange passord og nettsideadresser. Jeg var passiv. Jeg lå stort sett i sengen og sov. Jeg som tidligere alltid hadde brukt tid på å høre på lydbøker. Jeg var sliten. Jeg skulle pakke en koffert fordi jeg skulle på besøk til søsteren min, men kofferten var fortsatt upakket når min mor og min far kom for å hente meg. Jeg klarte ikke å planlegge frem i tid. Min mor måtte hjelpe meg. Jeg kjente ikke meg selv igjen. Det er ganske ekkelt at et epilepsianfall kan få slike ettervirkninger. Nå er det gått to uker og jeg blir mer og mer meg selv. Min kjære har vært tålmodig og svart på alle mine rare spørsmål, men jeg husker mer og mer.

Nøkkelord:

Larissa

Dette innlegget handler om min tidligere førerhund, Larissa, som kom tilbake til førerhundskolen 11. november 2011. Du kan lese mer om Larissa på voff.lisba.net.

Nå er det 9 mnd. siden jeg sa takk for godt samarbeid til Larissa, og lederen på Veiviseren tok henne med seg. Jeg har mange ganger savnet henne. Jeg har lurt på hvordan hun har det. Jeg ser henne for meg der hun står i et bur sammen med en annen hund. Jeg kan godt tenke meg at Larissa ikke er den siste til å bjeffe når bjeffingen begynner om morgenen... Jeg håper at hun i blant ble tatt med innomhus. Var jeg kanskje egoistisk når jeg valgte henne bort? Når hun var med meg, visste jeg i hvert fall hvordan hun hadde det og at hun hadde det bra og fikk det hun trengte for å leve godt som hund fysisk og mentalt.

I dag vet jeg at hun har blitt levert ut til en ny bruker bosatt i Nord-Norge. Faglig utvalg eller Veiviseren valgte å la henne fortsette i tjenesten som førerhund uten å ta hensyn til hennes allergi. Jeg vet også at de sluttet å gi henne imunterapi «fordi det ikke er bra for henne». Hun var veldig fin i pelsen når jeg leverte henne fra meg, men det var på råfôr og allergifôr, ukentlig dusj og et halvt år på imunterapi. Larissa klødde intenst, men også det valgte de å overse. Eller var det kanskje bare sammen med meg at hun klødde? Assistenten min kunne jo fortelle at hun måtte stoppe opp mens vi var på tur i skogen, for å klø seg. Jeg kan ikke annet enn å håpe at hun er kommet til en bruker som er oppmerksom på sin hunds helse. Jeg betviler sterkt av Veiviseren har informert brukeren om at Larissa har fått påvist allergi mot to typer husstøvmidd og to typer lagermidd etter å ha tatt to omganger med blodprøver. Jeg er kanskje litt i overkant opptatt av hennes fysiske ve og vel, men det blir man kanskje etter at jeg på 14 mnd. måtte oppsøke veterinær 16 ganger, og ingen av de var ubegrunnet/unødvendige.

Nøkkelord:

Berlinerboller skal smelte på tungen

I dag etter middag, som for øvrig var sitronmarinert laks med kokte grønnsaker til, skulle vi kose oss med Berlinerboller (eller smultboller som de også kalles) med godt fyll av enten syltetøy eller vaniljekrem, men bollene ble en stor skuffelse. Bollene, som skal smelte i munnen, knaste ved første bit. Jeg kan ikke tro annet enn at de må ha vært gamle. Det holdt med ett bit hver, så kastet vi de. Istedenfor skal jeg lage smoothie av agurk og honningmelon sammen med vaniljeis.

Jeg synes det hadde vært spennende å forsøke og lage berlinerboller (smultboller) selv (se oppskrift på Berlinerboller), men jeg tror det er lite blindevennlig. Laging av deig og selve bollene skulle jeg alltids få til, men stekingen i smult synes jeg høres litt skummelt ut. Det er varme saker som lett kan ta fyr. Da gjelder det å være rask med et lokk over gryten for å stoppe flammene.

Oppdatering kl. 21.30: Jeg laget som nevnt ovenfor smoothien. Den anbefales ikke. Den var kald og med liten smak. Luktet veldig av agurk og ble grønn. Skjønner egentlig ikke hvorfor den ble grønn, for agurken var skrellet...

Nøkkelord:

Sur drosjesjåfør

Når jeg og min gode venn skulle ta drosje, fikk vi den sureste drosjesjåføren i hele Bergen Taxi. Han uffet seg over alt vi skulle ha med. Han var sur og gretten under turen hjem. Jeg prøvde å få frem at han ikke gjorde det beste inntrykket av Bergen Taxi, men det brød han seg ikke om. Han var egentlig på vei hjem, men så så han denne turen og tok den. Han hadde vært drosjesjåfør siden 65 og var lei av kjøring. Jeg holdt på å svare ham at det kanskje var på tide å slutte siden gubben var 70 år. Han provoserte meg og Jeg hadde svært lyst til å klage på sjåføren, men min gode venn fikk meg fra det. Jeg takket ikke for turen – det fortjente gamlingen ikke.

Nøkkelord:

Kontakt med seende

I ag skulle jeg stripe og klippe håret. Min gode venn fulgte med inn. «Hvordan skal hun ha spurte frisøren min gode venn. Jeg kunne ikke dy meg og sa at hun kunne snakke til meg. Det er noe jeg opplever fra tid til annen. Folk gjør det trolig av usikkerhet. De er ikke vant til å snakke med en blind de ikke kan få øyekontakt med. «Hva skal hun ha?» hører jeg i blant når jeg og assistenten min er ute på shoppingrunde.

Nøkkelord:

Blindetabbe på kjøkkenet

I dag lager jeg Ågots sjokoladekake. Den blir bestandig saftig og god. Jeg kakket 6 egg og hadde oppi 5 dl sukker og skulle sette i gang mikseren, men noe var galt. Blindetabbe, igjen. Jeg prøvde å vispe eggedosis mens deigrøra var oppi. Det resulterte i en herpet visp.Da måtte jeg finne frem den gamle mixmasteren og lage eggedosis med den. Jeg må få kjøpt meg en ny visp... Men når jeg hadde hatt oppi melken og eggedosisen og melken blandet seg, gikk det over bollens bredder og det ble et stort søl. Blindetabbe enda en gang! Vi fikk flyttet mixmasteren over på et brett hvorden kunne grise så mye den ville mens min gode kammerat tørket opp røre på benken. Jeg visste at røren ville synke litt sammen når jeg blandet i melet - og det gjorde den, men det ble ganske grisete på platen. Det er i utgangspunktet ikke noe problem, for plater er lette å vaske rene.

Nøkkelord:

Luksusfellen på TV3

Jeg har de siste månedene sett på ca. 70 episoder av Luksusfellen som sendes på TV3. Min kjære har et program som trekker ut lydfilene i en viddeo, og da kan jeg høre på videoen på min MP3-spiller.

Jeg synesdet er helt forferdelig hvordan folk håndterer - eller ikke håndterer - økonomien sin. Jeg har lagt merke til at det er mennesker med i utgangspunktet god lønn som havner i luksusfellen og lever over evne på kredittkort etter kredittkort. De tar opp nytt lån for å håndtere det gamle, og det med renter på både 20 og 30 prosent. Det ser ut som at mange tenker bare på dagen i dag, og de vil ikke forholde seg til at det kommer en ny dag i morgen. De slutter å åpne posten sin, for de vet at de likevel ikke er i stand til å betale kravet. Noen samler de i bæreposer og andre i pappesker. En hadde bare hevet alle regningene og purringene for to år fordi han ikke så nytten av de. - Og dette er voksne såkat ansvarlige mennesker...

En mor, som hadde selv 13 betalingsanmerkninger, spurte sin sønn på 18 år om han kunne kjøpe abonnement for seg selv, moren og minste datter i huset. Når regningen på kr. 3.000 kom, ble den ikke betat og det gikk til inkassovarsel og neste skritt var betalingsanmerkning. Moren sto i fare for å spolere din egen sønns fremtid. Om han hadde fått betalingsanmerkning, kunne mye være spolert for ham, som utestengt av bl.a. boligmarkedet, leiemarkedet, og arbeidsmarkedet. Rett og slett svartelistet sin egen sønn (jf.r. S7E4).

Jeg er svært glad for at jeg og min kjære har en ryddig økonomi. Det å ha økonomiske problemer sliter voldsomt på et forhold.

Nøkkelord:

Trodde det var en seilersko

I dag var min søster med samboer på besøk mens de samtidig var i Bergen. Koselig. Vi særverte en lakriste (som ikke smakte stort med lakris) og ostekake fra svigermor Gerd med sitronlokk. Vi satt og mimret litt fra barndommen. Det var en sommer mens min søster hadde Pelle kanin som var en brun dvergvedder. Det var på begynnelsen av 90-tallet når seilersko var populært. Jeg likte ikke å tråkke på gress og hoppet bort til min søsters seilersko. Da fikk jeg meg en overraskelse. Seilerskoen var ingen seilersko, men kaninen. Jeg ble bare stående i overraskelsehelt til min søster gjorde meg oppmerksom på at jeg faktisk sto på kaninen.

Videre snakket vi om fisking og om det var smertefult for fisken å bli hektet på en krok i munnen. Og hva med meitemarkene? Når jeg var liten og kom over en meitemarken, moret jeg meg med å dra de i to og se at begge endene fortsatt kravlet og beveget på seg. Jeg husker jeg en gang fanget en frosk og bygget hus til den med badebasseng - men neste morgen var frosken borte...

Nøkkelord:

Hjelpemiddelsentralen og synshemmede PC-brukere

I innlegget før det du leser på nå, beskrev jeg situasjonen for synshemmede når det gjelder PC. Jeg følte ikke at jeg var helt ferdig med dette emnet. Synshemmede må kjøpe PC-en selv, fordi det er blitt et allemannseie, men hjelpemidler som skjermleser og leselist får man som regel innvilget hvis søknaden er godt begrunnet.

Dette har NAV Hjelpemiddelsentral i Østfold sagt: «Den lokale hjelpemiddelsentralen har ingen forpliktelser når det gjelder vedlikehold, service og reparasjon. Maskinen skal vare i fire år om det ikke skjer vesentlige endringer i behovet. Denne ordningen gjelder bare vanlig datautstyr med enkel tilrettelegging. Dersom du har mer komplekse behov kan datamaskinen lånes ut som et vanlig hjelpemiddel som en del av et større oppsett med spesiell tilrettelegging.»

Døvblinde får fremdeles lånt både stasjonære og bærbare PC-er. Det hetes at datamaskinen er et kommunikasjonshjelpemiddel. - Men er ikke min bruk av PC-en også det?

PC-en min er mye mer enn å spille spill og se på video (det gjør jeg unntaksvis). Jeg har en A4-skanner som jeg skanner inn brev og små bøker med og jeg har en A3-skanner til å skanne større bøker med. Jeg bruker PC-en til å konvertere over til punktskrift og foreta utskrift. Jeg skriver ut på konvolutter via PC og en etikettskriver. Jeg laster ned eller kopierer lydbøker fra CD for å kopiere de inn på minnekortet til lydbokspilleren. Jeg surfer rundt om kring på nettet og er på ulike diskusjonsforum og leser nyheter eller hører på nettradio. . Jeg har tilgang på e-post.

Det å skrive på PC, er eneste muligheten synshemmede har til å kommmunisere skriftlig med seende. Ja, det er i praksiis eneste praktiske måte å kommunisere med seg selv. Når jeg startet å skrive dagbok sommeren 1997, tok det et halvt år før jeg gikk over til PC istedenfor punktmaskin. Bunken med ark ble for stor og uhåndterlig.

Hvorfor imponeres?

I dag har jeg vært på møtet i Områdeutvalget i Hordaland hvor jeg representerer Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norges Blindeforbund. Jeg hadde med meg After Eight ostekake. Den ble godt mottatt og folk forsynte seg flere ganger. «Jeg blir så imponert» sa en representant, og jeg sukket inni meg. Hvorfor skal man imponeres så mye bare fordi en blind klarer å bake en kake som er svært enkel å bake... Det mest utfordrende var pyntingen, men hva har man ikke sin kjære til...?

After Eight ostekake

Jeg liker å bake, men det er ikke så heldig at jeg og min kjære spiser alt jeg vil bake selv. Derfor forsøker jeg å finne passende anledninger til å ta med en kake, og siden jeg skal på et møte i morgen, passet det å ta med en kake til etter snittene. Jeg ville lage en ostekake - har fått litt dilla på de etter at jeg i går på møte i OUP fikk smake en god ostekake - og valget ffalt på den enkle varianten av After Eight ostekake. Jeg var innom to butikker uten å få tak i After Eight, men på Coop OBS hadde det det jeg var ute etter. I ettermiddag ble det derfor laget ostekake. Ganske enkel kake å lage. Jeg får håpe den faller i smak på møtet i morgen.

Nøkkelord:

Møte i OUP

Jeg hadde planlagt å tå oppp kl. 4.30. Jeg ble vekket av min kjære 5.45. Drosjen kom om 15 minutter! Jeg spratt opp. Kledde raskt på meg. Pakket ammen PC (og glemte Pronto) og gikk ut til drosjen som hadde kommet 5 minutter før tiden. Puh, litt av en start på dagen! Nå sitter jeg på Flesland og venter på ombordstigning i fly om en time. Jeg møtte opp to timer før flyavgang pga. vekterstreiken, men med ledsager kunne vi snike i køen og vi var igjennom sikkerhetskontrollen uten kø.

I dag skal jeg på mitt første møte i Offentlig Utvalg for punktskrift (OUP). Jeg gleder meg. Sakslisten ser interessant ut. En av sakene er nasjonal punktskriftkonferanse hvor tema skal være layout i punktskriftsbøker. Møtet varer fra kl. 10.00-15.00. Mitt fly gikk opprinnelig kl. 17.00, og pga. vekterstreiken hadde ikke det gått. Jeg byttet derfor fly i går kveld til et fly som går 18.45. Jeg har med både lydbok og strikketøy, så noen nød skal jeg uansett ikke lide.

Menneskers ondskap

Nå for tiden leser jeg boken "Slavene på Akershus fengsel". Den tar for seg ulike straffemetoder fra 1350-1900. Der står blant annet om en del av straffemetoder som ble brukt. Å sperre noen inne, som er dagens fengsel, var ikke et alternativ, men derimot straffbart å ta fra noen sin frihet.

Advarsel: Dette innlegget kan være sterk lesning.

Når jeg leser denne boken, slår det meg hvor fæle menneskene kan være. Ja, rett og slett onde. Jeg skammer meg på menneskehetens vegne når jeg leser dette:

"De knuste legger og armer på ham med øksehamrer, og så sleit de av ham klærne og ville flå han levende. de kløvde huden på hodet hans, men de kunne ikke gjøre mer, fordi han blødde så. Da tok de skinnsveper og slo ham så lenge at huden var helt av, som om han skulle være flodd. Og så tok de en stokk og dunket ham i ryggen slik at ryggraden ble knekt. Deretter slepte de han til et tre og hengte ham, og hogg senere av ham hodet og dro kroppen bort og gravde den ned i en steinrøys."

Et annet sted i boken, står det hvor mye bøddelen tjente for sine grusomme gjerninger - og dette var gjeringer som mennesker hadde funnet på:

  • For et hode med sverd at avhugge: 10 riksdaler
  • For et hode med øks at avhugge: 8 riksdaler
  • For en hånd eller fingre avhugge: 4 riksdaler
  • For et hode eller hånd at sette på steile for hver: 2 riksdaler
  • For en at henge: 10 riksdaler
  • For en igjen av galgen at avtage: 4 riksdaler
  • For en hel kropp at legge på steile og hjul: 7 riksdaler
  • For en at slå bein og armer i stykker på og legge på steile: 14 riksdaler
  • For en at partere og legge på steile: 12 riksdaler
  • For hvert knip med gloende tenger: 2 riksdaler
  • For et brennemerke: 4 riksdaler
  • For kagstrykning: 5 riksdaler

Nøkkelord:

Engelske bøker

I dag har jeg brukt mye tid på å søke opp bøker. Først søkte jeg etter engelsk litteratur. Først hos Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek, men de hadde ingen bøker produsert i punkt etter 2004. Deretter skrev jeg en e-post til biblioteket i England, og venter på svar. Krysser fingrene for at jeg kan få kjøpe en bok. Hvis jeg får, vil jeg låne boken «When rabbit howls» av Truddi Chase. Jeg har lest boken på norsk to eller tre ganger og synes den er bra. Jeg kom på Tal- och Punktskriftbiblioteket (TPBr i Sverige. Der fant jeg to titler som jeg spurte om jeg kunne få kjøpe. Da skulle jeg ha nok engelsk litteratur for en god stund. Jeg vil lese i punktskrift, for jeg er rett og slett ikke flink nok til å oppfatte nyansene i språket og hører ofte feil. Jeg utvider stadig ordforrådet mitt. Alle glosene skriver jeg over i punktskrift på papir og samler de i en perm. I læreboken «Stears 6», gjennomgår det ett gramatikkemne pr. kapittel og disse skriver jeg av og utbedrer etter hvert som jeg får mer kunnskap. Ja, jeg kan vel ikke si annet enn at jeg synes det er litt gøy å studere for meg selv. Da har jeg ingen prestasjonskrav til andre enn meg selv.

Er jeg bitter? Ja, kanskje litt. Og litt er mye for meg. Jeg er bitter på de lærerne som tok assistenten min ut av engelsktimene. Jeg fikk ikke fulgt ordentlig med og begynte raskt å henge etter. På ungdomsskolen var forskjellen på meg og mine medelever så stor at «skaden» var ugjenopprettelig. Jeg husker i 1. klasse på VGS, var en synspedagog på skolen for å observere hvordan jeg klarte meg som blind elev. Jeg måtte lese en engelsk tekst og oversette den. Jeg husker svært godt at jeg ikke visste hva «have to» betød. Spesialpedagogen skrev i rapporten sin om meg at engelskkunskapene mine var svake. Jeg skammet meg. I dag vet jeg at jeg ikke har grunn til å skamme meg. Det var ikke min skyld at jeg var dårlig i engelsk. Det var ikke jeg som ikke gjorde leksene mine. Jeg forsøkte så godt jeg kunne og folk ble oppgitt over meg når ordforrådet mitt var så lite.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm