Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Boller til besøket i morgen

I morgen får vi besøk av min søster, hennes samboer og mine to nevøer som nå er 8 og 10 år Yngstemann har nylig hatt bursdag. Siden han ønsket seg penger, fikk han det og det samme får storebroren når han fyller år om noen uker. De er flinke til å spare. Foreldrene er bevisste på at guttene må spare opp penger før de kan kjøpe seg det de ønsker seg. Begge har blitt veldig flinke til akkurat det. Jeg tror det er viktig å lære barn det. Alle har godt av å forstå at man ikke alltid kan få det man har lyst på med en eneste gang, men må faktisk vente til man har penger nok til å kjøpe det. Jeg tror at når barn lærer det fra tidlig av, virker det forebyggende mot at de ikke skal havne i luksusfellen så fort de blir myndige og får et kredittkort mellom hendene.

I kveld har jeg bakt havregrynsboller med rosiner som jeg har fylt med vaniljekrem og en Smil-bit. Disse ble en stor suksess da jeg bakte de til min samboers kollegaer i mars i år. Jeg hadde uansett tenkt å bake disse nå i helgen og glede assistenten min med dem når hun kommer på mandag. Når min søster og familien også kommer, har jeg enda en god grunn til å bake. Jeg ønsker å sende med de en pose med boller. De blir utrolig gode når vaniljekremen og Smil-sjokoladen smelter sammen. Siden jeg hever bollene i hele 40 minutter etter at de er trillet ut, blir de også utrolig gode, store og luftige.

Jeg tok vann i kjelen, kom på at jeg måtte smelte smøret først før jeg hadde i vannet og helte det ut igjen. Jeg smeltet ca. halvparten av smøret og hadde i væsken. I oppskriften står det at man skal bruke melk, men jeg bruker (som vanlig) kun vann og synes ikke det gjør noe negativt med smaken. Når jeg smelter smøret og deretter har i vannet, kommer smørvannet opp i riktig temperatur i løpet av et halvt minutt. I dag ble det litt for varmt. Siden jeg ikke orket å vente på at det hadde kjølt seg litt ned, hadde jeg i to egg. Jeg hadde også i sukker og godt med kardemomme. Visste du at sukkeret regnes som en del av væsken i gjærbakst? Det oppfører seg som flytende når det kommer i kontakt med væsken. Det leste jeg i boken "Gjærbakst for alle" skrevet av Marit Røttingsnes Westlie eller hun som driver bloggen Fru Timian.

Når jeg var ferdig med å smuldre i gjæren, skulle jeg helle væsken over i bollen til kjøkkenmaskinen. Noen ganger, før jeg lærte av mine feil, helte jeg for forsiktig og alt havnet på utsiden. Siden jeg synes at bollen blir ganske høy å helle oppi når den står på kjøkkenbenker, pleier jeg som regel å sette den ned på kjøkkengulvet og deretter helle fra kjelen. Det gikk bra også nå. Jeg målte opp 7,.5 dl havregryn (dvs. 300 g siden hver dl veier 40 g) og 5 dl (dvs. 250 g) grovt sammalt hvete. Jeg målte også opp vanlig hvetemel litt og litt mens kjøkkenmaskinen gikk. Jeg syntes at deigen så fin ut når jeg hadde hatt 900 g hvetemel i. Det ble 200 g mer mel enn hva det skulle bli med halvannen deig, men det skyltes jo at jeg hadde hatt oppi egg. Helt mot slutten skar jeg opp romtemperert smør i terninger og lot maskinen elte det inn i deigen.

Etter én time var var både deigen og jeg klar for utbaking. Deigen var, selv om man ikke skal skryte av sitt eget, svært god å jobbe med. Den var lett å trykke flat og dra to av kantene på den runde leiven over vaniljekremen og Smil-biten slik at de møttes på midten. Når skjøtene er festet ved at jeg klemmer de forsiktig sammen, triller jeg de lett i hendene slik at de blir jevne. Det er viktig å legge dem med skjøten ned. Det var én bolle jeg med en feiltagelse hadde lagt med skjøten opp og jeg så da jeg penslet bollene at den hadde brettet seg ut som en blomst. Den var selvsagt bare å kaste. Jeg var utrolig takknemlig over at jeg hadde husmorsstolen min under utbakingen. Den avlaster hoften og ryggen veldig. Det er svært praktisk å kunne justere høyden og veksle mellom å trille og sette på bremsen. Jeg bruker den hver gang jeg kokkelerer på kjøkkenet. Jeg får mindre vondt av å sitte på den fremfor en vanlig kjøkkenstol. Jeg skrev da jeg fikk den at jeg syntes det var vanskelig å forflytte meg rundt på kjøkkenet med den. Da hadde jeg setet heist opp på det høyeste. Jeg har med tiden funnet ut at det er lettere å bruke husmorsstolen til forflytting rundt omkring om jeg senker høyden noe. Da har jeg mer kontroll på retningene fordi jeg har mer kontakt med føttene på gulvet.

Jeg satte inn første brett etter at det hadde etterhevet seg i 40 minutter, men så av oppskriften at jeg hadde stilt inn stekeovnen på 210 gr. mens den skulle ha stått på 230 gr. Jeg skrudde opp ovnen, men da jeg sjekket om bollene var ferdige etter 11 minutter, synes jeg ikke at jeg fikk riktig lyd ved å banke på de. Siden samboeren min var hjemme, fikk jeg ham til å ta en titt inn i ovnen og han mente de burde få et par minutter til. Da syntes jeg de hadde riktig lyd når jeg dunket lett på de med en finger. Jeg fikk 29 boller av denne oppskriften. Nå gjenstår det å håpe at bollene faller i smak hos guttene.

Nøkkelord:

Quesedillas til lørdagsmiddag

Til frokost i dag stekte vi oss grove fylte ost- og skinkehorn som jeg bakte for en tid tilbake. Vi tok oss en tur til biblioteket hvor jeg bl.a. lånte bøkene "Godt av kylling" og "Kaker til kaffekosen", begge av Ingrid Espelid Hovig. Bøkene er 25 år gamle. Jeg lånte først boken "Den rutete kokeboken" utgitt i 2010, men det ble et dårlig skanneresultat fordi mål var satt opp i en kolonne og ingrediensene i en annen. Jeg tenkte at det kanskje var et mindre moderne oppsett i den samme boken som ble utgitt i 1999 og jeg fikk samboeren min til å ta en titt mens vi fortsatt var på biblioteket. Det var dessverre samme oppsett i den. Siden jeg hadde reservert boken, registrerte jeg boken som utlånt og ett minutt senere leverte jeg den inn igjen. Det er ikke nødvendig å dra på en tykk bok hjem når jeg ikke må.

Litt etter at jeg hadde kommet hjem og satt på plass en del matvarer, begynte jeg så smått på middagen. I dag laget jeg guacamole til min samboer - jeg spiser det ikke. Jeg fjernet steinen på avokadoen, skrapte ut frøene i tomaten, presset ut 1 ss lime, kuttet opp en hvitløk, hadde i en korianderkvast, litt salt og litt pepper og kjørte alt sammen til en mos i hurtighakkeren. Tidligere har jeg hatt litt problemer med at den ikke har fått riktig konsistens. Den har blitt litt klumpete, men i dag ble den perfekt. Trolig har det å gjøre med at jeg brukte en litt mer moden avocado enn tidligere. Ifølge samboeren min ble den god.

Inntil guacamolen skulle jeg lage quesedillas med kylling. Jeg kuttet opp paprikaen raskt i små biter ved å rense den og deretter kutte den opp i Nizer Dizer-en min. Jeg kuttet også hver halve perletomat i fire og finhakket 1/3 av en chili. Jeg hadde liggende en vårløk i kjøleskapet som jeg kuttet opp og blandet i resten av grønnsakene. Jeg kuttet opp to kyllingfileter i små biter, stekte de og blandet inn tacokrydder.

Jeg tror jeg en dag vil forsøke å lage mitt eget tacokrydder, men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil følge oppskriften på et sterkt tacokrydder eller et vanlig tacokrydder. Uansett skal man kun bruke 2 ss til 400 g kjøttdeig, så det er en drøy krydderblanding. Jeg har noen små krukker som har et lokk du klemmer det fast på ene siden. Det er helt tett. Jeg kjøpte det på Ikea for ikke så lenge siden. Der kjøpte jeg også samme typen krukker i større utgave som jeg har frø og ulike melsorter i.

Mens jeg satt og kuttet opp tingene til middagen, tenkte jeg litt på hva jeg som blind bruker for annen teknikk med kniven enn seende. Jeg holder kniven helt inntil venstre hånd så og si hele tiden. Jeg ser jo med venstre hånd og justerer med den hvor lite eller mye jeg skal kutte. Jeg vet at det kan se litt skummelt ut, men jeg har full kontroll. Dette har jeg gjort i hele mitt voksne liv, dvs. 15 års, og jeg kan telle på én hånd de antall ganger jeg har kuttet meg. Jeg tror ikke jeg har kuttet meg mer enn seende. Derimot er jeg veldig bevisst på hvilken kniv jeg bruker til hva. Jeg liker best de halvstore knivene, f.eks. er jeg glad i en middels stor og skarp kniv jeg kjøpte på Ikea, for om bladet er for langt, er det lett å miste oversikten. Når jeg skal gjøre litt mer puslete arbeid, som å skjære bort det hvite inni paprikaen, er jeg helt avhengig av å gjøre dette med en liten kniv, men å dele paprikaen i fire gjør jeg alltid med den middels store kniven.

Samboeren min stod for den viktigste jobben - å steke lefsene med akkuratt passe mengde fyll i quesedillasjernet. Han er flink til å få akkurat passe mengde fyll inni lefsene. Det er jo ofte lett å fylle de for fulle, noe som fører til at de ikke henger riktig sammen når man skal spise de, og det ender gjerne opp med litt gris på fingrene. Jeg synes det ble godt! Det synes jeg for øvrig alltid når det kommer til quesedillas...

Nøkkelord:

Laks i red curry som jeg ikke syntes smakte godt...

I dag ville jeg gjerne få brukt opp litt rester i kjøleskapet. Jeg fant frem chili, purre, sukkererter og red curry og laget laks i red curry og kokosmelk. Jeg har noen ganger erfart at kokosmelken klumper seg. Det er jo ikke farlig, for det er bare å røre det ut igjen, men jeg spurte assistenten min om dette. Hun sa at vanlig kokosmelk ofte klumpet seg, men om jeg kjøpte light-utgaven ville den ikke gjøre dette. Da får jeg prøve det neste gang. Kokosmelk er jo hermetikk og skal holde seg i flere år. Jeg kuttet opp to laksefileter og stekte disse. I tillegg til de restene jeg fant i kjøleskapet, smakssatte jeg gryten med soyasaus og fiskesaus. Jeg smakte på gryten og laget en grimase. Den gryten ville ikke jeg spise. Jeg synes ikke smaken av fiskesausen var noe god i det hele tatt, men samboeren min mente at den var helt grei på smak. Jeg kokte noen eggenudler i 5 minutter og middagen var servert. Jeg stekte meg et grovt ost- og skinkehorn. Samboeren min mente at det halvstekte hornet skulle stekes i 15 minutter fra dypfryst tilstand, men jeg mente det holdt med 12 minutter. Han hadde rett. Det var litt kaldere enn romtemperert i midten.

Nøkkelord:

Thai chicken og hjemmelaget peshwarinan

På søndagskvelden måtte jeg lete litt blant oppskriftene mine for å se hva jeg hadde bedt samboeren min handle inn til middagen dagen etter. Jeg vet faktisk ikke helt hva det skulle være, for uansett hva jeg så på, manglet jeg en og annen ingrediens. I går skar jeg til slutt opp og stekte kyllingfileter til thai chicken. Jeg kjørte chili, hvitløk og ingefær i hurtighakkeren sammen med litt av kokosmelken og det var da enkelt å få det blandet ut i resten av væsken. Jeg kuttet også opp gulrøtter og sukkererter, og siden jeg synes vannkastanjer smaker godt, hadde jeg også i dette. På toppen strødde jeg over noen cashewnøtter. Undervegs smakte jeg på sausen og kjente at den var blitt altfor sterk. Da hadde jeg i 3 ss naturell yoghurt, men da vi spiste måtte jeg innrømme at smaken var blitt for dempet.

I dag skulle vi ha rester og for å få litt mer smak i gryten, hadde jeg i 2 ts thai red curry paste. Jeg smakte og kjente at jeg kunne ta 1 ts mer. Jeg varmet opp litt melk og hadde i 2 ts tørrgjær fordi jeg i dag ville forsøke meg på å lage peshwari-nanbrød. I tillegg blandet jeg inn et egg, bakepulver, olje og yoghurt og knadde inn ca. 500 g hvetemel. Etter at deigen hadde hevet seg i to timer, kjevlet jeg ut små leiver. Jeg la på fyllet og brettet over, klemte sammen og kjevlet lett over igjen. Fyllet bestod av cashewnøtter, pistasjenøtter, mandler, kokos, rosiner og sukker som jeg hadde hakket smått i hurtighakkeren. Jeg kunne nok ha kjørt fyllet litt lenger slik at det ble enda mindre biter, men jeg var litt redd at det skulle bli en seig masse om jeg kjørte det for lenge. Jeg satte stekeovnen på 250 gr. og varmluft. Samboeren min var så snill og hjalp til med stekingen. Det var både svært varmt og burde gjøres kjapt, men han klarte det! Nanbrødene luktet riktig og fyllet hadde den smaken jeg forventet av et peshwarinan, men de ble nok litt tykke. Jeg pakket de tre vi ikke spiste opp inn i plast og i morgen kan vi varme dem litt i mikroen og ha inntil middagen.

Nøkkelord:

Gammelt TV-program om epilepsi

Jeg sitter og koser meg om dagen ved å bla rundt i NRKs gamle TV-arkiv på deres nettside og ser på litt forskjellig mens jeg skanner inn bøker. Der ligger det mange gamle godbiter som bringer frem både smil og koselige minner. Smil og koselige minner pga. programmene i seg selv, men også fordi jeg husker kveldene hjemme i huset hvor vi var samlet rundt TV-en. Nå ser jeg episoden "Dette lurer vi på..." fra Fjernsynskjøkkenet i november 1990 hvor Ingrid Espelid Hovig og en mann forklarer om mat og gir råd innen ernæring og matlaging. I denne episoden er gulroten et gjennomgangstema. Jeg snappet opp tipset om at man kan steke kjøttkaker i stekeovnen på 200 gr. i ca. 20 minutter.

Mens jeg var på Røysumtunet i april og mai, var det en medpasient som fant frem et opptak på NRK om om "Epilepsi" fra 1979. Der intervjues en overlege ved Senter for Statens Senter for Epilepsi (SSE) i det dypeste alvor, slik norsk TV var på 1970-tallet. Programmet er nok ment til å gi folkelig opplysning, men jeg synes det skinner sterkt igjennom at man har et syn på epileptikere som stakkarslige. De orienterer om botilbudet ved Kure Gård som hadde plass til 22 mannlige beboere og Røysumtunet som hadde plass til 46 kvinner og menn. De sier omtrent ordrett: "Klientene har epilepsi, men er mer eller mindre selvhjulpene. Mange er ikke i stand til å klare seg selv." De snakker også om at de "utnytter beboernes ressurser maksimalt".

De forteller om at SSE hadde to barneavdelinger og: "Barna blir overvåket til enhver tid i den beste forstand. De drøfter barnas situasjon for den beste omsorg." Fysisk aktivitet kunne også utføres av de med epilepsi, men det måtte skje under kontrollerte former. De sier også om innleggelsene på SSE: "En vesentlig tanke bak oppholdet, er å få pasientene til å utføre et meningsfullt arbeid. Det er et faktum at det ofte kan være problemer for den som har epilepsi i arbeidslivet." Og et par setninger senere sier de: "Arten av arbeid er avgjørende. Kontrollerende arbeid skal man ikke utføre, men annet arbeid kan man være meget skikket til å utføre."

Baking av brød og hjemmelagde fiskekaker

I dag var det tid for brødbaking. Jeg forsøkte jo på fredag
å bake bakerlandslagets rugbrød, men jeg ga opp hele brødet og kastet til slutt deigen i søpla. I dag blandet jeg sammen hvetekli og grovt rugmel til bondens hverdagsbrød. I oppskriften står det at man skal ha i 8 dl skummetmelk, men jeg blandet 3 dl vann i 5 dl lettmelk. Jeg lot alt blande seg godt i kjøkkenmaskinen. Da jeg satte fordeigen til sides i en halv times tid, synes jeg den hadde fått konsistens som en litt kompakt semulegrynsgrøt. Jeg varmet opp 2 dl vann (ikke melk som det stod i oppskriften) sammen med 1/2 dl rapsolje. I oppskriften står det 3 ss, og det blir nesten 1/2 dl, dvs. 45 ml siden hver spiseskje er på 15 ml. Siden jeg klarte å varme væsken litt for mye, ble det litt ekstra venting på at den skulle kjøle seg litt ned. Om man blander gjær i for varm væske, drepes gjæren og baksten hever ikke. I bollen med havrekli og grovt rugmel, hadde jeg også i gjærblandingen, salt og hvetemel. Jeg erstattet 200 g av vanlig hvetemel med grovt hvetemel. Jeg håper ikke det ble for grovt...

Mens deigen stod og hevet seg, brukte jeg tiden til å lage thailandske fiskekaker. Sammen med sei i food prosessoren, hadde jeg også i hvitløk, chili, vårløk, litt limesaft, koriander (hentet fra fryseren) samt litt salt og pepper. Siden jeg laget en halv porsjon, skulle jeg ikke ha et helt egg i. Jeg knekket det derfor og hadde i ca. 7-8 ts av egget. Det blir omlag et halvt egg. Mens fiskekakene stekte, laget jeg agurksalaten som bestod av agurk (ikke kjernen), vårløk og koriander med en dressing av soyassaus og limesaft iblandet litt sukker. Jeg hadde ikke mer chili, men vi syntes begge at den ble sterk nok. Fiskekakene var også litt sterke. Jeg synes de var gode, men samboeren min synes nok de var litt for sterke. Vi hadde nanbrød ris inntil. Jeg forsøkte å ha sweet chilisaus på risen og det var faktisk overraskende godt! På fredag fikk jeg samboeren min til å handle inn til morgendagens middag, men i kveld kan jeg ikke huske hva jeg planla å lage. Det eneste jeg husker var at det skulle være noe med kylling og vårløk. Jeg får se om jeg finner løsningen ved å bruke søkefunksjonen på bloggen. Noe mat skal det alltids bli!

Rett før vi skulle spise, la jeg deigen på bakebordet, knadde den litt og fordelte den i tre smurte brødformer. I oppskriften står det at det blir to brød, men jeg fyller formene halvfulle med deig og de hever oftest opp til kanten. Da blir det ifølge samboeren min en passelig størrelse på brødskivene. Han blir nokså mett av kun to brødskiver av hjemmebakt brød. Jeg blir mett av én, men av brød fra butikkene som inneholder mye luft, klarer jeg å presse nedpå to brødskiver. Da brødene hadde hevet i 45 minutter, penslet jeg de med vann og satte dem inn i ovnen på 200 gr. og lot dem stå der i 55 minutter. Deretter tok jeg de ut av brødformene og stekte de i ytterligere 10 minutter.

Nøkkelord:

Drøm om gammelt datautstyr

I dag våknet jeg kl. 7.00 av at det var kaldt i rommet. Etter at jeg hadde lukket vinduet, sovnet jeg inn til noen kaotiske drømmer. Jeg var innlagt på en sykehusavdeling for epileptikere hvor vi lå på en sovesal. Jeg fikk vite av en pleier at avdelingen hadde like mye "høysikkerhet" som en avdeling for pasienter med schizofreni. Da jeg ble utskrevet, satt jeg hjemme og kom på at jeg hadde glemt en hel del hjelpemidler igjen på avdelingen. De skulle sende hjelpemidlene til meg. Da kom jeg også på at mye av datautstyret jeg hadde brukt på skolen stod igjen på den videregående skolen jeg gikk ved. Det var bl.a. lese-TV, tavlekamera, en 24" stor skjerm, printer for svartskrift og punktskrift i tillegg til mange databord og en skråpult. Da jeg fikk datautstyr i 4. klasse (1994), var det blant det mest moderne utstyret som fantes på den tiden. I dag er det automatisert justering av skarphet i bildet både på tavlekamera og lese-TV, men på den tiden måtte jeg justere det manuelt. En synspedagog har i ettertid sagt at utstyret mitt var satt opp på en håpløs måte, for jeg måtte sitte ganske nærme skjermen og jeg måtte strekke ut armen så langt jeg kunne og litt lenger for å nå bort for å styre tavlekameraet og stille skarpheten.

Jeg og min far satt i bilen på vei til skolen for å hente hjelpemidlene. Mellom føttene mine satt en brun hund som lignet på en schæfer som var en av pleierne på epilepsiavdelingen sin. Når vi stod i klasserommet med alt datautstyret, kom jeg på at dette utstyret var jo nesten 20 år gammelt og var egentlig bare til å kaste. Jeg hadde litt dårlig samvittighet som hadde fått min far til å kjøre meg til skolen for ingenting, bare fordi jeg var litt surrete og ikke kom på ting i riktig rekkefølge. Hjemme igjen ventet min søster på meg med en dessert laget av dumlekarameller.

Hvor i all verden henter hjernen alt dette fra? Jeg vil tro Røysumtunet kan ta æren for en avdeling for epileptikere, men hvor jeg fikk høysikkerhet for schizofrene fra, aner jeg ikke. Hjernen min må også ha gravd langt ned i arkivet for å komme opp med 20 år gamle datatekniske hjelpemidler som stod på skolen jeg gikk på på den tiden. Jeg synes det var koselig å møte en hund i drømmen. Jeg savner det å ha en hund å kose og leke med. At min søster hadde laget en dessert av dumlekarameller, kom nok av at jeg har kjøpt en pose med dumlekarameller jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med enda. Muligens jeg vil lage dumlesnitter eller dumlemuffins en eller annen dag?

Nøkkelord:

Hjemmelaget pizza og sjokoladefondant på morgenkvisten

I dag begynte jeg tidlig på kjøkkenet - igjen slik som i går. Jeg skal jo servere hjemmelaget pizza til besøket i dag og jeg ønsker å gjøre det meste klart på forhånd slik at jeg slipper å stå på kjøkkenet under besøket. Jeg kuttet opp gulrot, paprika, chili og squash i små biter. Det er kjapt gjort med Nizer Dizer-en min. Da bruker jeg de minste firkantene. Jeg satte det til koking sammen med tuy bokser hermetiserte tomater og litt vann. Jeg hadde i kun én chili. Jeg vil ikke lage sausen for sterk. Jeg vet ikke om besøket liker sterk mat. Jeg krydret sausen med estragon, oregano og koriander. Det er jo ganske milde krydder, men jeg synes de har en god smak i kombinasjon. Mens sausen kokte, den kokte i til sammen tre timer til alle bitene av gulrøtter, paprika og squash var kokt ihjel, stekte jeg kjøttdeig og kylling. Jeg krydret også kyllingen med litt estragon. Jeg kuttet også opp paprika og fersk ananas som skal være en del av fyllet på pizzaen. Jeg lot kjøttdeigen koke sammen med sausen de siste to timene.

Jeg pisket også egg og sukker til eggedosis, smeltet sjokolade i smøret og blandet denne inn i eggedosisen sammen med 2 dl mel. Det er oppskriften på sjokoladefondant som skal bli servert til dessert sammen med litt vaniljeis. Jeg vet at damen i forholholdet er glad i mangolassi og jeg vil forsøke å lage det. Det er egentlig et risikoprosjekt siden jeg ikke har laget det før... Jeg får nok være så ærlig og innrømme det.

Litt mimring fra oppveksten

Jeg sitter og tenker litt på min oppvekst. Jeg har mange koselige minner - og noen litt morsomme minner. Jeg ønsker å dele et par av dem. Et koselig minne jeg har å se tilbake på, er minnet om at jeg, min søster og foreldrene mine sitter rundt kjkkenbordet en vinterkveld og spiser brødskive med eggerøre og ordentlig kakao kokt på melk. Jeg var fæl til å sitte og vippe på stolen. En gang vippet jeg for mye og stolen veltet. Jeg tror jeg falt med hodet i skapdlren under vasken, men jeg er ikke helt sikker. Da var min far rask på pletten - jeg vil tro han skvatt. Et annet minne jeg har av min far, var da jeg syklet som 7-8-åring og det gikk rett i husveggen. Da hjalp det å hylskrike litt slik at min far kom for å se hva som skjedde. Det hjalp å få litt trøst og at han blåste på et skrubbsår. Deretter var det på'n igjen på sykkelen og sykle videre.

Et annet minne, som jeg ikke husker selv, men jeg har sett det på video, er da jeg som 4-5-åring sitter i en stol i stuen og klipper i et sammenbrettet ark for å lage en hullduk mens jeg sitter og plystrer. Jeg hadde nettopp fått til å plystre og jeg plystret på både inn- og utpust i samme tone. Jeg kan bare tenke meg hvor irriterende det må ha vært å holde ut...

Jeg var i blant hos besteforeldrene mine som passet meg da jeg kom hjem fra skolen. Et minne jeg har fra bestemor, er at hun ofte stakk til meg en kålrotbit som jeg kunne gnage på. Jeg lekte ofte at jeg drev en kafé. Der solgte jeg sjokoladekake som var dominobrikker og rød saft som var vin. Hos min bestemor på Vestlandet hadde jeg en onkel som var svært flink til å leke med oss barna. Han hjalp meg og et søskenbarn å lage en kiosk. Vi hadde fått snekret en liten bu med en disk vi satt bak og solgte varene våre for ekte penger. Vi solgte litt smågodt hvor det kostet 50 øre og 1-2 kr. pr. enhet. Vi solgte også vinglass som var rød saft servert i eggeglass. De kostet 2 kr. pr. glass. Til og med bestemor, som hadde vond rygg, gikk ut av huset og på nedsiden for å hande. Når butikken gikk dårlig, endret vi strategi: Vi la varene våre på et serveringsbrett og gikk rundt i stuen og solgte. Vi tok pengene vi tjente i egen lomme og foreldrene våre måtte stå for innkjøpet av godteriene vi solgte...

Jeg gjorde meg til en liten kjeltring i en alder av 10-12 år. Jeg og en kammerat stjal en pose med gelétopper fra samvirkelaget. En trøst midt i det hele var at jeg fikk dårlig samvittighet. Vi laget en liten landsby i sandkassen med veier og store hus. Kammeraten min hadde bilopphuggeri hvor han ødela bilene med en stein og solgte bildelene etterpå. Når min far oppdaget det, ble han ikke akkurat blid. Jeg og kammeraten min gikk også på slang. Vi stod midt i åkeren til assistenten min. Jeg stod og rev opp noen gulrøtter i det assistenten min banket på vinduet. Vi begge tok beina fatt - som om det skulle hjelpe på å ikke bli sett. Hun sa at om hun så oss i åkeren flere ganger, ville hun snakke med foreldrene våre. Men vi ga oss ikke. Jeg husker at jeg lå under ripsbuskene i hagen hennes og spiste. Etterpå ringte vi på døren og ble invitert inn og påspandert iskrem - det var fast rituale. Jeg husker også at vi var på epleslang i rektors hage. Alle barn må igjennom sin periode med litt rampestreker, men det er ikke noe jeg er stolt av.

Indisk kyllingkarri og brødbaking som gikk i vasken

I dag har jeg vært en ordentlig husmor - i hvert fall på kjøkkenet. Jeg begynte dagen kl. 7.00 i sengen og hørte på NRK Alltid Nyheter. Der diskuterte Audun Solbakken og en dame fra Høyre om barnetrygden burde økes eller om man burde gjøre andre tiltak for å redusere økt fattigdom blant barnefamilier i Norge. Som politikere flest ble de ikke enige. Kl. 8.00 stod jeg opp og laget marinaden til indisk kyllingkarri med hjemmelaget karripaste. Jeg blandet sammen hermetiserte tomater, raspet ingefær i tillegg til litt honning og salt og la dette i en brødpose sammen med kyllingfiletene til marinering. Utover dagen satt jeg og leste litt i boken "Forretter du bare må ha". Det er en bok med kun oppskrifter på forretter, alt fra supper til fugl og sjømat. I blant passer det med forretter til meg som har en "minimage". Jeg limte også på gjennomsiktig dymotape med punktskrift på noen gjennomsiktige poser med klips. Posene er egentlig noen antistatiske poser som samboeren min ikke visste hva han skulle bruke til. Jeg skal legge i poser av f.eks. stjerneanis, kardemomme, nellik, ingefær, natron osv. Jeg liker helst når jeg kan få pulverne på glass, noe som går med ingefær og kardemomme, for da kan jeg merke direkte på glassene. Siden posene er gjennomsiktige, kan også samboeren min lett finne frem. Igjen var jeg utrolig takknemlig for å beherske godt punktskrift.

Når klokken nærmet seg 15.00, kom jeg på at jeg hadde en fordeig og frø og kjerner til oppbløtning som jeg i dag skulle lage hoveddeigen til bakerlandslagets rugbrød. For to dager siden løste jeg opp gjæren i kaldt vann og hadde i grovt rugmel og i går målte jeg opp rogkjerner, solsikkekjerner og linfrø og lot de stå over natten. Da jeg blandet sammen fordeigen og bløtleggingen i dag, var den temmelig bløt og selv om jeg forsøkte å få litt bedre konsistens med en del fint grovt rugmel, ble den så klissete at jeg endte opp med å kaste hele deigen. I tillegg til at den var umulig å jobbe med, synes både jeg og samboeren min at den luktet litt surt. Jeg har aldri bakt gjærdeig som kaldhever før og er usikker på om det skal være slik lukt eller ikke. Jeg får forsøke meg på et nytt brød til søndag tror jeg, men det blir ikke dette brødet. Det ble litt deig over alt. På kjøkkenbordet, på benken, i bunnen av kjøkkenmaskinen og litt på gulvet, så vi måtte vaske over gulvet på kvelden.

Jeg begynte på middagen med først å lage karripastaen. Jeg kjørte chili, hvitløk, raspet ingefær og krydder i hurtighakkeren og hadde den oppi sammen med surret løk, hermetiserte tomater, kokosmelk, limesaft og resten av marinaden kyllingen hadde ligget i. Jeg helte sausen over kyllingen, som hadde halvstekt seg i ovnen, og stekte den videre i 20 minutter. Jeg serverte middagen med ris, oppkuttet eple og nanbrød. Det ble godt, men sausen fikk en litt spesiell "syrlig" smak. Jeg hadde i angitt mengde lime, men samboeren min foreslo at det kanskje kunne være kokosmelken som hadde blitt litt for gammel. Det ble en del oppvask å ta etter middag, men jeg var glad vi har oppvaskmaskin. Brødprosjektet mitt laget også en del oppvask, men nå er den tatt. Vi fikk også ryddet litt i leiligheten slik at den ser presentabel ut til vi får besøk i morgen av et vennepar av oss.

Mens jeg stod og rørte i sausen, tenkte jeg på hvilke teknikker jeg som blind benytter meg av i matlaging. Jeg er eksempelvis ganske bevisst på når jeg bruker store og små kniver. Jeg bruker små kniver til små ting, f.eks. hvitløk og for å "sprette opp" chili,, og større kniver til større ting som epler, kyllingfilet, og ting jeg skal hakke i små biter (som løk eller chili).

Kneipbrøddet

I dag ville jeg bake et brød til meg selv som egner seg til å putte i toastjernet. Valget falt på kneipbrødet. Jeg ønsket meg et litt finere brød, men likevel ikke en loff. Det brødet jeg baker til samboeren min synes jeg blir litt i groveste laget. Da passet det med et brød som både har fint og grovt mel i seg. Visste du at kneip er det brødet det går mest av i Norge? Brødet kom til landet i 1895 og i 2006 ble det solgt så mange som mer enn 60 millioner brød. Vi nordmenn er nok den nasjonen som spiser mest brød i Europa. Dette kan du lese i artikkelen "Kneipbrød" på Wiki. Jeg var nok med på den statistikken i min oppvekst. Hjemme gikk det stort sett i kneipbrød. Mitt favorittpålegg opp igjennom hele oppveksten, fra barnehagen og ut videregående, var brødskive med leverpostei. I noen år spiste jeg også en del nugatti, men jeg havnet tilbake til leverposteien med et par skiver agurk på toppen. Jeg er fremdeles ikke lei leverpostei, selv om den nå har fått god konkurranse med skinken og kyllingsalaten. Jeg husker da jeg og barnehageassistenten min var og trente på svømming, var det alltid stas å skulle spise nistepakken. Der lå brødskivene i den røde nisteboksen og jeg hadde en rød, liten termos der min mor hadde laget kakao. Det var ingen rett i koppen, tror jeg, men laget på ekte melk og med kakaopulver.

I boken til bloggeren Fru Timian, "Gjærbakst for alle" (2018) og "Gode brød" av Birgitta Rasmusson står det at salt dreper gjær og at disse to derfor ikke bør komme i direkte kontakt med hverandre. I artikkelen "Én ting du aldri må gjøre med gjærbakst" står det: "Hvis salt og gjær kommer i kontakt med hverandre før gjæren eltes inn vil det ødelegge resultatet - salt dreper nemlig gjæren."

Jeg tviler ikke på dette og trolig er det jeg som i de fleste tilfeller har hatt ren flaks når jeg har puttet salt oppi sammen med væsken som har oppløst gjær i seg. Hvor og når jeg har i saltet, kommer jeg nok til å være mer bevisst på fremover. Jeg har drept gjæren et par ganger, men det har skyltes for varm væske. Det har ganske mye å si for smaken at det er med litt salt i baksten og saltet hjelper også glutenet med å binde deigen sammen: "Men litt salt i deigen er viktig for smaken og for å forsterke glutenet. Derfor tilsetter jeg alltid salt en stund etter at gjæren er eltet inn for å være helt sikker, forteller Haslestad."

Jeg laget ett kneipbrød av 3,5 dl vann og til sammen 500 g grovt og vanlig hvetemel. Denne gangen blandet jeg inn saltet sammen med melet og hadde det ikke direkte i væsken der gjæren var blandet inn. Jeg lot deigen stå til heving i 40 minutter før jeg la den i en smurt brødform. Jeg fulgte svigermors råd ang. brødbaking og stakk en gaffel noen ganger ned i deigen. Jeg lot den etterheve i ca. 25 minutter og stekte det nederst i ovnen på 200 gr. i 50 minutter. Jeg tok det ut av formen og lot det steke i ytterligere 10 minutter uten form, for å få ut litt av fuktigheten.

På kjøkkenet i ettermiddag og kveld

I ettermiddag og kveld har jeg brukt nokså mye tid på kjøkkenet. Jeg satt og fulgte med på
"Helene sjekker inn", som er en dokumentarserie på NRK, der hun bor i 5 dager på ulike institusjoner for å få et bedre innblikk i hvordan det er å bo og være ansatt der. Hun har besøkt et fengsel, rusbehandlingssted, psykiatrisk akuttavdeling, Sundås opptreningssenter etter fysiske skader, Trandum utlendingsenhet for personer som skal tvangssendes hjem igjen, angstavdeling ved Modum Bad og behandlingsavdeling for alkohol- og medikamentavhengghe. Jeg har sett på episoder fra 2018 og 2016 og har 2017 igjen. Jeg ser at hun senere skal besøke avdeling for spiseforstyrrelser, et sykehjem, hospits og asylmottak. Jeg synes dette er et godt tiltak gjort av NRK. Det er en dokumentarserie som gir viktige innblikk i en hverdag mange av oss bare har vage forestillinger om, og som i mange tilfeller viser seg å være rimelig feil når vi ser på disse dokumentarene. Jeg tror at serien er med på å ta livet av mange fordommer, holdninger og forestillinger. Jeg vil gjerne se mer på TV, men jeg har ikke ro nok i kroppen til å skulle sitte stille i sofaen fremfor TV-en å se episode etter episode. TV-titting er sterkt nedprioritert her i huset, men når jeg kan gjøre andre ting mens jeg følger med, går det lettere, som å jobbe på kjøkkenet.

Jeg bruker NRK TV-appen til iPhone når jeg ser på disse dokumentarene. Det er en god del flere programmer jeg godt kan tenke meg å se og som står på "to do-listen". Når jeg er ferdig med NRK, vil jeg starte på TV2 Sumo som også har sin egen app.

I ettermiddag fikk jeg ryddet og vasket grundig på kjøkkenet. Flyttet på kjøkkenmaskinen og andre apparater, kastet litt gammelt, lagt ting på plass osv. Jeg synes det begynte å lukte av vond hundeånde av restavfallsbøtten vår, og siden det ikke hjelper å la den gnage på en gulrot, hadde jeg i salmiak iblandet vann og deretter vasket jeg den grundig. Det hjalp. Jeg laget også en fruktsalat med druer, pærer, epler, banan, appelsin og kiwi. Ja, og rosinene glemte jeg. Jeg delte også opp bananer, ananas og fylte på med resten av druene som ble til overs etter fruktsalaten og la det i smoothieskuffen i fryseren.

I dag var planen å marinere kyllingfileter til middagen, men det gikk i glemmeboken. Nå ble det likevel slik at vi ikke laget oss kylling til middag. Når temperaturen i været går opp, går matlysten ned. Jeg forberedte derfor det som var tenkt som dagens middag til morgendagens middag. Vi hadde en mango liggende i kjøleskapet som jeg ønsket å få brukt opp. Jeg forsøkte å søke opp en oppskrift på mangomarinade, men fikk bare engelske treff. Til sist endte jeg opp med å oversette denne oppskriften. Jeg kjørte en mango, limesaft, hvitløk, honning og korianderkrydder i hurtighakkeren. Jeg helte marinaden over kyllingfileten i en brødpose og knyttet igjen. Jeg vurderte å lage en chilimarinade som jeg kunne ha over min kyllingfilet, men jeg kom frem til at jeg bare ville gni fileten inn med hvit pepper og sitronpepper rett før steking. Det er enkelt, men svært godt.

Siden det er lørdag i dag, ville jeg lage en litt søtere smoothie og tenkte egentlig på sjokolade- og peanøttsmoothie, men jeg manglet både squash, lecithin og rice bran (de to siste kan sløyfes).
Da ble det til at jeg istedenfor laget en banan- og sjokolademilkshake der jeg kjørte banan, sjokoladeis og melk i en blender. Jeg hadde litt ristet sjokolade på toppen. Det ble faktisk overraskende godt, men ett glass var ekstremt mektig.

Noen minner rundt sirupsspekulasjer

Da jeg hadde hjemstedstrening med Larissa i november 2009, kom det en dame på 71 år bort til meg og spurte om hun kunne få hilse på Larissa. Selvfølgelig fikk hun det og jeg kneppet av henne selen for å hilse. Hun spurte om hun kunne få telefonnummeret mitt og jeg ga henne det. Under tiden jeg hadde Larissa, holdt vi kontakten. Vi gikk mye turer sammen. Larissa var en glad og spretten frøken med mye energi og en gang kom hun i så stor fart at hun slo beina under damen... Det gikk heldigvis ganske fint. Damen hadde selv hatt flere labradorer. En gang jeg var på besøk til henne rundt juletider fikk jeg servert noen fantastisk gode småkaker som het sirupsspekulasjer. Jeg forsøkte å bake disse selv for 7-8 år siden, men det ble ikke de samme som damen serverte.

I dag fikk jeg lyst til å prøve meg på sirupsspekulasjenene på nytt. Jeg varmet opp kremfløte, sirup (+ litt fibersirup siden jeg manglet 20 g av sirup) og sukker og blandet inn klatter av smør og rørte det jevnt. Deretter blandet jeg dette inn sammen med hvetemel, ingefær, kanel, stjerneanis, natron og hjortetakkesalt. Det kan være en utfordring som blind å måle opp en kvart teskje, men jeg bruker et kryddermål som rommer 1 ml til dette. Når jeg da skal ha 1/4 ts, der 1 ts er 5 ml, tar jeg et lite toppet kryddermål. Da blir det nokså nøyaktig. Nå skal den stå i kjøleskapet til i morgen.

I Store Norske Leksikon kan jeg lese: "Hjortetakksalt eller hornsalt er en blanding av ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat. Det brukes som hevemiddel til enkelte typer bakverk. Ved oppvarming spaltes hjortetakksalt til gassene karbondioksid, ammoniakk og vanndamp, noe som sørger for at bakverket øker i volum."

Nøkkelord:

Baking av pitabrød og havregrynsboller

I dag var det rester fra gårsdagen som ble satt frem på middagsbordet, dvs. at vi varmet opp kyllingen i mikro og hadde salaten med melon, ananas og perletomater inntil. Jeg forsøkte i dag å lage en halv porsjon med pitabrød med kun fint hvetemel i for å se om det ble noen forskjell på sluttresultatet fra i går da jeg også hadde i grovt mel og havregryn. Det var bare snakk om en deig på 1,5 dl væske og 200 g mel, så det må være blant de minste bakverkene jeg har laget. I går ble de perfekte etter å ha stått i ovnen i ca. 6 minutter. I dag stekte de i ca. 5 minutter og 40 sekunder og da var de blitt litt sprø på toppen, altså litt for lenge, men absolutt spisendes. Konklusjonen ble da at de grove ble like gode som de fine, men jeg synes det var litt lettere å jobbe med den grove deigen under utbakingen.

Jeg fikk brått så utrolig lyst på boller og, på trosss av at det er siste dagen i mai og nærmrere 30 gr. og et vær man ikke akkurat assosierer gjærbakst med, laget jeg en halv porsjon av havregrynsboller med rosiner og vaniljekrem og Smil-bit inni bollen. Det har etter hvert blitt min lille spesialitet. Jeg varmet opp væsken sammen med litt av smøret og kardemommen og deretter blandet jeg inn 2,5 dl havregryn, 2 dl grovt hvetemel og det resterende var vanlig hvetemel. Etter en time bakte jeg ut 10 boller. Etter at de hadde hevet seg i 40 minutter, stekte jeg de i 11 minutter på 230 gr.

Jeg forsøker i blant å finne laktosefrie alternativer av hensyn til min samboer som kan reagerere på melkeprodukter i varierende grad. Nå kan ikke disse bollene gjøres helt laktosefrie siden jeg bruker Smil-bit, men det reduserer risikoen for reaksjon jo mindre laktose som finnes i hver bolle. Jeg har en oppskrift på melkefri vaniljekrem som er laget på kokosmelk, men i dag hadde jeg fått tak i Freias kakefyll med vaniljesmak som det står at inneholder kun: "Sukker, fortykningsmidler (1422, karragenan, E404), aroma, fargestoffer". Jeg har laget dette før, men da brukte jeg Iduns kakefyll med vaniljesmak. I den skulle jeg blande inn sukker i tillegg til melk. I Freia sin skulle jeg kun ha melk i. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til Freia sin pose, for jeg synes ingredienslisten så suspekt ut - kun sukker og tilsetningsstoffer... Den var heller ikke så god å bruke i gjærbakst og mulig den ikke egnet seg for steking? Den hadde i hvert fall ikke den gode vaniljesmaken og den var blitt litt kornete.

Nøkkelord:

Kylling i pita og tzatziki med enkel salat

I dag har solen stått høyt på himmelen og gitt en utrolig varme her i Bergen. Varmen slår imot meg i det jeg går ut av døren. Ja, det har til og med blitt varmerekord for hvor varmt det har blitt målt i Bergen siden 2003. NRK skriver i artikkelen "Bergen og Oslo kjemper om ny varmerekord" - og Bergen stakk av med seieren: "Like før klokken 13.00 ble rekorden knust i Bergen, som dermed kunne stikke av med første stikk i kampen. Da viste måleren på Florida 30,5 grader. Under en time senere var måleren passert 31,0 grader, og har foreløpig nådd sitt høyeste på 31,2." Vi har slått av varmekablene på badet nå og det er det mest behagelige rommet i leiligheten akkurat nå.

Når det er så varmt, synker også lysten til å innta alle typer varme middagsretter. Det frister rett og slett ikke med varm mat. Jeg ville i dag forsøke å finne en litt lett og sommerlig middagsrett og endte opp på det greske kjøkkenet. Jeg bakte derfor pitabrød. I oppskriften står det kun at det skal være 450 g vanlig, fint hvetemel, men jeg hadde i 50 g Havregryn og 80 g grov sammalt hvete og resten vanlig mel. Jeg eltet den lille deigen kraftig i kjøkkenmaskinen.

Mens deigen hevet seg i en halv time, forsøkte jeg for første gang å lage tzatziki-dressing. Jeg raspet en halv agurk på rivjern og strødde litt salt over. Etter 10 minutter hadde trolig saltet klart å trekke ut en del av væsken i agurken. Jeg klemte ut vannet så godt det lot seg gjøre og blandet inn pepper og gresk yoghurt. Jeg kuttet også opp perletomater, fersk ananas og melon til en lett salat.

Jeg tok deigen på bordet og delte den opp i 8 like emner som jeg trillet lett til runde boller. Da de hadde ligget i noen minutter, kjevlet jeg de flate og la dem på et stekebrett. Jeg stekte de på 250 gr. i 6 minutter. Da hadde tre av fire blåst seg godt opp. Neste brett ble ikke så vellykket da to forble helt flate. I morgen tenker jeg å gjøre et nytt forsøk på en halv porsjon og da kun bake de uten grovt mel og havregryn.

Til kvelds laget jeg meg en smoothie av ananas, banan og jordbær. Som væske hadde jeg i ananasjuice. Jeg har i det siste nevnt på en bok ang. smoothier, "Forføreriske fruktfantasier for enhver smak", og hun gir noen tips for å se om ananasen er moden. Det står: "Se etter ananas som er fyldig når du ståri butikken og skal velge et fint eksemplar. Prov forsiktig dra los et blad som sitter langt nede for å se om ananasen er moden. Løsner det, er frukten moden, men den kan også være overmoden, så velg gjerne en der bladet ikke løsner så lett, og la den modnes ferdig hjemme." "Blad langt nede", er det de små, små "bladene" nederst ved stilken som det finnes av over hele ananasen eller er det de nederste bladene på selve blomsten? Det forstod jeg aldri helt. Jeg vet i hvert fall at en ananas skal lukte litt søtlig når den er god. Det står også at ananasen holder seg i en uke i kjøleskap og ca. tre dager i romtemperatur. Hun skriver at det sies ananas skal være godt mot kreft, hjerte og tarmproblemer.

Den nye blenderen er innviet

I dag fikk jeg min nye WFM Kitchen Minis blender i hus. Samboeren min måtte søke opp merket på YouTube for å forstå hvordan den skulle demonteres for rengjøring. Det var ikke selvforklarende hvilke deler som skulle skrus på. Det er en relativt liten blender med en mugge på 0,8 l. Den har ikke den kraftigste motoren, men den hadde likevel fått gode omtaler. Etter å ha vasket den, kunne jeg endelig innvie den med å lage en smoothie. Jeg hev oppi spinat, druer, banan og kiwi i tillegg til litt appelsinjuice. Man tar mest vare på knivene i en blender om væsken kommer først i. Jeg var litt redd for at hele smoothien skulle få en smak av pepper om jeg kjørte den for mye etter at kiwiene var tatt i. Det kan skje om steinene knuses.

Jeg fikk virkelig sansen for boken "Forføreriske fruktfantasier for enhver smak" skrevet av Eliq Maranik. Under mange av smoothieoppskriftene står det små kommentarer om noen av ingrediensene som brukes. Kiwien ble frem til 1960-tallet kaldt for "kinesiske stikkelsbær" mens den i dag har sitt navn fra kivifuglen som er merket til New Zealand som er den største leverandøren av kiwi. Kiwien skal gi lett etter når du trykker på den. Kiwien modnes raskt i romtemperatur, men kan holde seg i et par uker i kjøleskap og da helst i en plastpose. Kiwier som er melne og skrukkete bør kastes. Jeg synes ikke at kiwier med det litt hårete skallet ser spesielt appetitlige ut og jeg kan ikke tenke meg å spise de med skall når jeg spiser de direkte med skje, men i smoothier deler jeg frukten opp i biter og beholder skallet på. Siden jeg liker at smoothiene er kaldest mulig, har jeg kuttet kiwiene opp i biter og fryst dem ned. Da har jeg ikke noe stort tidspress på meg til å få brukt de opp heller. Jeg har en annen bok av Eliq Maranik, "101 smoothier" som også står på listen over bøker som skal leses. Jeg håper den boken er like bra!

Nøkkelord:

Fiskegrateng og dessert - på en mandag...

I dag har jeg skannet inn boken "Hverdagsmat - Middager for alle" skrevet i 2014 av Ole Martin Alfsen. Det var en tykk blekke på 370 sider og som inneholder 225 forskjellige oppskrifter på alt fra salater, supper og en rekke retter med ulikt kjøtt. Jeg gleder meg til å kunne bla i oppskriftene. Jeg bruker et tekstgjenkjenningsprogram (OCR) som heter OpenBook. Jeg varierer litt mellom å skanne inn bøker på A4- og A3-skanner, avhengig av formatet på boken. Fordelen med å ha en A3-skanner, er at jeg enkelt da kan skanne inn begge sidene på en gang når bøkene er store, men det tar jo lengre tid. Jeg bruker A4-skanneren til brev og mindre bøker. Mens jeg sitter og skanner, hører jeg som oftest på lydbok eller P7 Klem-radiokanal. I dag hørte jeg på boken "Ingen er så trygg i fare" av Gunnar Staalesen. Jeg har tenkt at man går glipp av mye av Staalesens humoristiske formuleringer i hans Varg Veum-bøkene om man ikke selv leser, men ser på filmene som har blitt laget. I en tidligere bok, "Der hvor roser aldri dør", kom han med følgende beskrivelse av en trappeoppgang: "Stanken fra oppgangen i det slitte, gamle skorssteinshuset måtte være verre enn odøren fra Gehenna, søppeldyngen utenfor Jerusalem, som i følge bibelforskere hadde gitt inspirasjonen til den tradisjonelle beskrivelsen av helvetet. I det jeg steg innenfor ytterdøren, pilte en velvoksen rotte innover i gangen, men ikke lenger bort enn at den ble liggende å våkte på meg fra halvmørket der inne, i tilfelle jeg skulle forgripe meg på det veltede søppelspannet rett innenfor døren." Gunnar Staalesen er glad i beskrivende ord og setninger.

I dag laget jeg fiskegrateng med makaroni. Det er en stund siden jeg sist laget dette og jeg ble nok litt overrasket over hvor lite det var å stelle i stand før middagen kunne settes på bordet. Jeg delte opp 800 g torskefilet, lot den trekke i 30 minutter og kokte makaroni. Siden samboeren min var kommet hjem, satte jeg ham i gang til å koke hvit saus mens jeg raspet tre gulrøtter og ett eple til råkostsalat. Jeg knuste kavring og hadde denne og ost over to små porsjonsformer. Jeg synes fiskegrateng er veldig godt og derfor laget jeg dobbelt porsjon i dag og vi har fryst ned to fulle porsjonsformer som det nå bare er å tine og steke som om den skulle være helt fersk og nylaget.

På et restaurantbesøk for noen uker siden fikk jeg virkelig sansen for på sjokoladefondant. Samboeren min bestilte seg det til dessert. Jeg orker sjelden dessert etter middag på restaurant, men jeg smakte et par skjeer av hans sjokoladefondant. Nam! Vi har snakket om å spise på en restaurant som serverer det etter den gangen jeg smakte på sjokoladefondanten, men jeg synes det er litt pinlig om jeg må gå rett på dessert om jeg skal få nyte en hel sjokoladefondant under et restaurantbesøk. I kveld pisket jeg derfor eggedosis av 6 egg og 2,5 dl sukker og smeltet 180 g smør og blandet inn 200 g sjokolade til en oppskrift på sjokoladefondant. Jeg hadde ingen egnede former, men vi fylte en kopp 2/3 full og satte den inn i stekeovnen. I oppskriften står det at den skal steke på 200 gr. i 8-10 minutter, men vi tok den ut etter 12 minutter inne på 210 gr. Da var den helt perfekt slik sjokoladefondant skal være. Ut av den oppskriften fikk jeg 5 nokså store porsjoner. Jeg klarte ikke en hel porsjon fordi det ble for mye sjokoladesmak, men vi satte tre kopper med røre i fryseren. Jeg må ta dem opp av fryseren og la de tine før jeg steker de slik jeg gjorde i dag. Vi snakket om å kjøpe et par litt finere ildfaste porsjonsformer nettopp til dette formålet til bruk når vi ønsker å servere dette til dessert når vi får besøk. Det var i hvert fall ingen vanskelig dessert å lage! - Og, jeg slipper nå å skille meg ut ved å kun bestille dessert på en restaurant.

Edit - skrevet mandag 25. juni 2018: I dag tidlig tok jeg opp to kopper fra fryseren med sjokoladefondant og lot dem tine i kjøleskapet. Jeg tok de ut på kjøkkenbenken 10 minutter før jeg satte de inn i ovnen som var stilt inn på 210 gr. Der måtte de stå i hele 15 minutter før samboeren min kunne si seg fornøyd med konsistensen på sjokoladefondanten. Likevel var den litt mer flytende enn når desserten var nylaget, men mulig det har noe med at røren ikke er kjøleskapskald?

Sommeren er kommet!

I dag innviet vi sommeren her i huset ved å ta frem og klargjøre grillen i tillegg til å "plante" blomstene i blomsterkassene ute på verandaen. Da vi flyttet til denne leiligheten, kjøpte vi oss noen blomster i plast. De må se ganske ekte ut for en nabo bemerket at vi hadde pene blomster. I høst var vi litt sene med å ta de inn og da sa en annen nabo at hun synes vi burde ta dem inn, for det passet seg ikke at de stod der og blomstret i oktober.

I dag har det vært over 27 gr. ute. Det er varmt. På slutten i dag laget jeg derfor en smoothie av banan, bringebær og pære iblandet litt appelsinjuice. Dette ble en smoothie slik de skal være - og slik samboeren min liker dem. Nemlig tyntflytende. Jeg liker litt tykkere konsistens på smoothiene. Jeg har de siste dagene kommet frem til at jeg nok liker de best når de kan kalles "smoothie bowl" (eller "smoothieskål" på norsk) og spises med skje.

Jeg leser nå boken "Forføreriske fruktfantasier! for enhver smak" av Eliq Maranik. Jeg synes det både er en bra og morsom bok. Under oppskriftene står det små, artige kommentarer til frukten. Siden jeg nevnte på banan, står det eksempelvis at det finnes hele 50 ville arter av bananener og at to av disse har blitt krysset til matbananer. Av matbananer finner vi kokebanan og dessertbanan. I norske butikker finner du dessertbananen. Kokebananen brukes mye i Sør-Amerika, Afrika og India der den brukes på samme måte som vår potet.

Baking av tacosnurrer

I ettermiddag ville jeg forsøke meg på å lage tacosnurrer. Jeg varmet opp vannet og smuldret i gjæren. Jeg gjorde klar en bolle med omtrentlig riktig mengde mel, dvs. 2 dl havregryn, 2 dl grovt sammaltt hvete og ca. 3 dl vanlig hvetemel. Jeg blandet det først tørt sammen og da jeg blandet inn vannet, så jeg at deigen ble litt tørr. Jeg hadde i litt mer vann. Jeg ønsket å kna inn litt romtemperert smør mot slutten av eltetiden for å gjøre deigen lett å jobbe med under utbakingen, men smøret stod godt på hyllen sin i kjøleskapet. Jeg tok det ut, delte det i ca. 1 cm store terninger og etter 5 minutter kunne jeg kna dem inn i deigen. Mens deigen hevet seg i en times tid, stekte jeg kjøttdeig og delte opp paprika og perletomater.

Jeg kjevlet ut deigen til et rektangel, la på fyllet og forsøkte å rulle den sammen. Jeg delte den opp i skiver og la dem på stekebrettet. De ble i noe varierende størrelser og jeg er glad de ikke skal serveres til fint besøk. Til slutt la jeg en osteskive over hver snurr. Etter at de hadde hevet seg i 30 minutter, satte jeg dem inn i ovnen og stilte inn alarmen på mobilen til å varsle om 7 minutter. Jeg ville bare halvsteke tacosnurrene, slik at vi kan steke de ferdig når de tas opp fra fryseren, men mobilen varslet ikke. Jeg gikk og tok de ut etter 10 minutter. Jeg så at mobilen hadde stilt seg inn på å varsle om 20 minutter og det hadde den gjort enda jeg ikke har språkfeil på "skje"- og "kj"-lyder. Bedre lykke med det neste brettet!

Nøkkelord:

Smoothier...

Jeg er fortsatt inne i min lille "smoothie-boble" og laget meg derfor en smoothie bestående av ananas, banan og bringebær til lunsj i dag. Jeg ble nok litt skuffet over at den smakte ganske lite. Desto bedre ble det da av at jeg i kveld laget meg en utrolig god smoothie med ananass, banan druer og blåbær. Blåbærene ga i tillegg til frisk og god smak, en utrolig fin farge til den ellers nokså bleike fargen på smoothien. Jeg liker å ha litt konsistens på smoothien og den må gjerne kunne bli spist med skje. Konsistensen får jeg frem ved enten å bruke yoghurt, banan eller rett og slett isbiter. Det fine med smoothier er at jeg kan prøve meg frem med ulike kombinasjoner av friske, søte, syrlige og krydrede smaker. Man trenger strengt tatt ikke å følge oppskrifter, men jeg har samlet en hel del oppskrifter på nettsiden min (hentet fra ulike nettsteder) for å gi meg selv ideer til hvilke smaker som er mulig å kombinere med hverandre. Jeg følger sjelden oppskrifter på smoothier slavisk, men velger det jeg synes er fristende der og da. Det er lett at man havner i det vante sporet og følger de samme smakene av ren vane. I dag fikk jeg derfor tak i et par bøker på biblioteket om smoothier som f.eks. "Hjemmelagde grønne smoothier" av Fern Green, "Smoothier : forføreriske fruktfantasier for enhver smak!" av Eliq Maranik og "Smoothier" av Pawassar, Irina.

Da samboeren min kom hjem fra jobb i dag, kunne jeg sette frem quesedillas med kylling på bordet. Jeg hadde kuttet opp to kyllingfileter i små biter og stekt de sammen med tacokrydder. I tillegg hadde jeg delt paprika og perletomater i små, små biter. Det ble ganske så godt!

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm