Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Pytt i panne og hvit sjokolademousse

I dag var det på tide å få tømt grønnsaksskuffen etter jul. Jeg fant at jeg hadde både poteter, gulrøtter, sukkererter, paprika, purre, hvitløk, chili, bacon og middagspølser som ble til en god pytt i panne toppet med et speilegg. Vel, kanskje litt i sterkeste laget. Jeg hadde i tre store chilier, men jeg kunne nok ha klart meg fint med en og en halv chili.

Jeg får alltid en god følelse inni meg når jeg klarer å bruke opp en god del rester i kjøleskapet. Jeg er ikke "fanatisk" når det kommer til å ikke skulle kaste mat, men det er jo fint både for å få bruke opp det man har liggende og det blir både en god, sunn og billig middag på bordet.

Samboeren min kom hjem med en pakke i dag. Der var det bl.a. en liten oppmerksomhet til hans storebror og dame som skal døpe sønnen om to uker. Jeg hadde også "rasket" med meg noen sjokolader som ville være litt spennende å smake på, som 99% mørk sjokolade, mørk sjokolade med appelsin, sjokolade med chili og hvit sjokolade med vanilje. Den hvite sjokoladen kunne jeg tenke meg at er ganske søt og egner seg derfor lite til lørdagskos alene. Jeg tok den derfor med meg inn på kjøkkenet etter middag og laget en halv porsjon (dvs. i fire små glass) av hvit sjokolademousse. Jeg hadde ikke H-melk, men brukte bare upisket kremfløte til å smelte og blande inn sjokoladen i. Oppskriften ligner veldig på After Eight Sjokolademousse. Jeg forsøkte å lage After Eight sjokolademousse i begynnelsen av desember og konsistensen på den ble helt nydelig. Jeg gleder meg til å smake på den hvite sjokolademoussen i morgen eller på søndag.

Nøkkelord:

Ovnsstekt torsk med sitrussaus

Samboeren min sa at han ønsket seg "ovnsstekt torsk med en sitronsaus du hadde krydret", men jeg med min kronisk dårlige hukommelse kunne ikke huske dette. Jeg hadde ikke blogget mye om det heller. Likevel, kuttet i dag opp 3/4 av en agurk og tre små faste tomater til en tomat- og agurksalat. Jeg skjøv torskefileter som hadde sitronskiver på seg og som jeg krydret med sitronpepper, hvit pepper og litt basilikum inn i ovnen mens jeg laget sitrussaus. I sitrussausen klemte jeg saft ut av en sitron og tre klemmentiner (siden det nå er jul). Ved siden av hadde vi hvitløksnan. Nanbrødene var bedre enn jeg kunne huske de fra tidligere, men ellers synes jeg nok ikke maten var så mye å rope hurra for i dag... Jeg sitter og lurer på hva i alle dager vi skal ha til middag i morgen - jeg er helt blank...

Nøkkelord:

Jeg leser om vektnedgang etter vektoperasjon

I går skrev jeg om vektopererte og alkoholproblemer og i dag fortsetter jeg litt på emnet: I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" står det at man i snitt mister 35% av overvekten. Dette synes jeg var lite. Jeg forstår jeg er en av de heldige. Jeg skulle ha endt opp med en BMI på rundt 27-28, men jeg kan flagge med nå ha vært vektstabil med BMI på 22 i de to siste årene. Før vekten stabiliserte seg, hadde jeg en BMI som var nærmere 17. Det var ikke bra.

Jeg leser en studie med for meg svært overraskende funn: "Lettere, men ikke mye sunnere". Der står det at man som overvektig indirekte velger mellom å gå ned i snitt 40 kg, men ikke leve sunnere eller å gå ned i snitt 10 kg og få en sunnere livsstil på kjøpet. Det står at de ikke-opererte økte sitt inntak av grøntfôr mens hos vektopererte gikk det ned med 25%. Jeg har ikke selv gjort egne notater på dette, men jeg forsøker å være bevisst hva jeg putter i kroppen og forsøker å lage middager bestående mye av kylling og fisk og grønnsaker. Dette er viktig, ikke bare for meg, men også for han jeg har valgt å dele livet med som ikke får hjelp av en liten magesekk.

Jeg ser av Facebook-grupper for vektopererte at det er mange som enten ikke går ned det de hadde håpet eller som legger på seg igjen etter vektoperasjonen. I artikkelen "Slankeopererte blir overvektige igjen" står det at én av fire ser seg nødt til å oppsøke hjelp på nytt etter vektoperasjonen: "De har ikke endret livsstilen nok til å holde på vekttapet. En ny vekt forutsetter en ny livsstil." For å få dekket vektoperasjon av det offentlige i dag, må man enten ha en BMI på mer enn 40 eller en BMI på 35 eller mer med tilleggssykdommer (f.eks. PCOS, diabetes og/eller høyt blodtrykk). Men NRK avslutter artikkelen: "Mange som oppfyller disse kravene, får likevel nei til operasjon. Det skyldes at de ikke er i stand til å endre livsstilen sin.".

Og jeg klikker videre og finner artikkelen Begrenset effekt av terapi før slankeoperasjon" hvor det blitt gitt kognitiv terapi i forkant av en vektoperasjon for å bryte med forstyrrede spisemønstre.

I artikkelen kan jeg lese: "Tidligere undersøkelser har vist at opptil en firedel av pasientene som henvises til slankeoperasjon, har forstyrrede spisemønster, som ukontrollert, følelsesstyrt eller impulsstyrt spising. Dette henger ofte sammen med faste personlighetstrekk, spesielt nevrotisisme, som gir økt tendens til depresjon, angstfølelse og sårbarhet for stress. "

Forskeren kommer med følgende eksempel: "En dame sitter hos legen. Hun har lagt på seg seks kilo, og nå får hun kjeft. Hun føler skyld og skam og har det forferdelig, og går ut av legekontoret med kaldsvette og hjertebank. Etterpå går hun inn på nærmeste 7-eleven og kjøper pølser og sjokolade. Det regulerer nemlig ned negative følelser. Når du spiser energitett mat full av fett og sukker så får det hjernen til å skille ut dopamin. Det demper indre uro på en kortvarig måte. Det blir en slags selvmedisinering, på samme måte som noen bruker alkohol til å dempe vonde følelser. Men virkningen er snart forsvunnet. Og etterpå kommer angeren og selvbebreidelsen, som igjen kan utløse mer destruktiv adferd: Nå har jeg har sikkert spist 500 kalorier. Jeg har sprukket og kan like gjerne kjøpe en sjokolade til." I terapien jobber man med hendelsen og finner ut av hva som utløste de negative tankene og følelsene. Hun sier: "Jeg pleier å si: Du har spist en troika, ikke drept noen. Du kan tenke at du skal spise en troika til, men at du kanskje skal vente til lørdag med å ta den."

Og helt til sist deler jeg her en viktig artikkel med alle som kjemper og kjemper mot vekten: "Derfor er det så vanskelig å holde vekta". Jeg skulle gjerne ha sitert hele artikkelen fordi jeg synes den er så beskrivende, men får nøye meg med dette:

  • I dag er vi ekstremt eksponert for fristende mat, sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden.
  • For det første skrus forbrenninga ned: Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med mye færre kalorier enn normalt.
  • For det andre kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat.
  • Sulthormoner justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier: Du må spise! Dette er livsfarlig!, fortalte Johnson.
  • Samtidig får du en større nytelsesfølelse av å spise. Lysten på mat med mange kalorier øker. Dette er faktisk noe man kan måle.

Alkoholproblemer etter vektoperasjon

Jeg har kommet over en tankevekkende artikkel i VG med tittelen "Fedmeoperasjon øker risikoen for alkoholisme". Der har de forsket på 30 vektopererte, deres alkoholvaner og hvordan kroppen tar opp alkohol før og etter operasjonen. De forklarer at siden magesekken er så liten, skjer opptaket av alkohol raskt. En person hadde et alkoholopptak på 43% før vektoperasjonen og nærmere opp mot 100% etter vektoperasjonen. Forskningsdeltakerne har både måttet drikke alkohol og har fått sprit intravenøst rett i blodet.

Det står at resultater fra en undersøkelse i Tyskland, viser at så mange som 11% av vektopererte utvikler alkoholproblemer etter en vektoperasjon. "Det har vært noen få studier tidligere, som tyder på at alkoholmisbruk kan være et problem blant fedmeopererte. I klinikken møter vi også tidligere fedmeopererte som forteller at de har fått alkoholproblemer. Selv om de nå ser normalvektige ut." Det står videre at folk går fra sosial drikking til fyll og hardt misbruk og mange utvikler drikkevaner som sømmer seg for tenåringer og ikke voksne mennesker.

Og: Hvorfor? De poengterer først at alkoholproblemer er tabubelagt siden det innebærer tap av mestring og kontroll. Flere pasienter erstatter trøstespisingen, som kanskje var en medvirkende årsak til at man ble overvektig, med trøstedrikking: "Det er en del med spiseforstyrrelser som nærmest selvmedisinerer seg selv med mat, da de opplever at maten er affektdempende. Det vi frykter er at alkohol tar matens plass etter operasjoner som gastric bypass. Det er også viktig å være obs på dette, og åpen med pasienten om de ulike operasjonsteknikkenes komplikasjonsprofil."

Jeg avstår fra å drikke alkohol og bruke det i maten. Eneste er at jeg i blant tar 2 ss Minttu (40% sprit med mintsmak) i en kopp kakao, men dette må jeg også være litt varsom med siden Minttu ikke går godt sammen i fall jeg må ta smertestillende (A- og B-preparater). Det har skjedd et par ganger og reaksjonen kommer umiddelbart med slapphet og trøtthet. Jeg hadde heller ikke problemer med trøstespising som årsak til min overvekt.

Men det er ikke bare alkoholproblemer som kan melde seg etter en vektoperasjon. I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" nevner de at så mange som 68% av vektopererte er til legen med senvirkninger, men 87% melder at de har fått et bedre eller mye bedre liv etter operasjonen. Vi kan lese: "1429 opererte ble spurt om komplikasjoner som magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, dumping - det vil si ubehag etter måltider og nevrologiske symptomer som prikking i fingrene.Hele 89 prosent opplevde ett eller flere symptomer som kan tilskrives operasjonen, mens 68 prosent hadde søkt legehjelp. Til sammenligning oppga 79 prosent av overvektige som ikke hadde blitt operert, at de hadde slike problemer, og 35 prosent hadde søkt legehjelp."

Nyttårsmiddagen én dag for sent...

I dag stelte jeg til middagen det egentlig var tenkt vi skulle ha i går. Jeg kuttet opp kyllingfileter, hver i ca. 8 biter, kuttet opp purre, mango, ananas og paprika og laget en saus av chili og ananas som ble blandet sammen med crème fraîche til å lage kylling i form med paprika, mango og ananas. I oppskriften stod det at jeg skulle bruke tre chilier, men jeg må ha husket feil og hadde kun i én chili, men det viste seg å være passelig mengde. Jeg fordelte sausen over kyllingen og grønnsakene og strødde litt ost på toppen og avsluttet med litt sitronpepper og hvit pepper på toppen. Jeg kokte ris og serverte alt med restene av tacosalaten fra i går. Det ble ganske godt, men trolig kunne jeg ha stekt formen i 5-10 minutter før jeg strødde over osten. Det var min samboers forslag.

I likhet med i går, ble vi begge ganske mette. Vi orket ikke å spise dessert i går og det orket vi ikke i dag heller. Vi får ha den til godes.

Nøkkelord:

Nyttårsaften 2017

Godt nytt år til alle! Her passerte nyttårsaften helt rolig og stille. Jeg var ikke helt i form og dermed ble det bare taco som gjesten vår fikk servert, men hun virket fornøyd med det. Når vi lager taco, blander vi alle salatingrediensene i samme bolle som en helt vanlig salat. I går hadde jeg i tillegg oppi druer og klemmentiner - nyttårstaco. Jeg synes vel og merke at klemmentinene tok litt for mye av smaken til resten av ingrediensene i salaten. Vi satt og småpratet om alt og ingenting, fra halloween, til julebokk, til de kjedebrevene som ble sendt til hverandre da vi var barn mens vi spiste en og annen bit med håndlaget konfekt som samboeren min var kommet over på Meny noen dager før jul. Vi så også på den tradisjonelle H. M. Kongens nyttårstale.

På lørdag hadde jeg laget yoghurtis med bringebær og sjokolade. Da hadde jeg laget bringebærsmaken av saften som 500 g bringebær ga ved at jeg kokte de opp, moste de så godt det lot seg gjøre med stavmikser og silte ut saften. Jeg blandet denne sammen med gresk yoghurt. Jeg smakte til med 2 ts vaniljesukker og 3 ss melis (som var hentet fra denne) før jeg kunne si meg fornøyd. Jeg blandet til sist inn hakket mørk sjokolade - jeg fant ikke mørke sjokoladeknapper. Jeg rørte i denne hver halve time i til sammen 5 timer etter at den var satt i fryseren, men likevel hadde den litt iskrystaller i seg. Smaken var likevel svært god.

Venninnen min måtte dra igjen allerede kl. 21.30. Jeg hørte litt på lydbok og 9 minutter på det nye året gikk jeg og samboeren min ut for å ta galskapen nærmere i øyesyn. Jevnt gjennom hele kvelden hadde en nabo skutt opp raketter og sannelig hadde han ikke igjen noen da vi kunne ønske hverandre godt nytt år.

I dag kunne vi se på nyhetene at i alt 9 personer fikk øyeskader etter ulykker med nyttårsraketter ved inngangen til 2018. Flertallet var dessverre barn. En mann måtte fjerne øyet. Øyelege Nils Bull sier at det nå er en halvering av øyeskader på to år. Ingen av de skadede brukte vernebriller. De siste 14 årene har 230 personer fått øyeskader og derav 65 alvorlige.

Bestemor...

I morgen, 1. januar, ville bestemor (på morssiden) ha blitt hele 90 år, men natt til 28. desember for nøyaktig 20 år siden forlot hun oss fra denne verden. Et halvt år tidligere hadde hun flyttet ut i en ny eldrebolig som lå sentralt til i det lille sentrumet av bygda. Det var kort vei ned til nærmeste samvirkelag. Jeg kunne se henne for meg der hun før jul gikk litt krokrygget og støttet seg til handlevognen mens øynene saumfôr hyllene på jakt etter julegaver. Pappa fikk alltid badesalt og jeg fikk gjerne noe badesåpe. Jeg husker svært godt den gangen jeg fikk en liten plastfigur på 15-20 cm av barne TV-figuren Max Mekker fra Sesam Stasjon. Der kom både innholdet og figuren til nytte hver for seg, for såpen var jo morsom å ha i vannet og jeg kunne leke med Max Mekker. Jeg og min mor klarer ikke å enes helt om når bestemor døde. Jeg tror det var kl. 2.40 natt til 28. desember 1997 mens min mor mener det var på ettermiddagen. Det er tross alt ikke så viktig, men det vi vet er at hun forlot oss den dagen. I dagboken min beskriver jeg en drøm to dager senere. Jeg skriver: "Selv om jeg ikke gråter savner jeg henne. Det er om natten at savnet kommer i form av drømmer. I natt drømte jeg: Det begynte så fint, det eneste jeg husker fra begynnelsen var en sterk sol og en svart asfalt. Plutselig var jeg i huset hennes og satt foran puffen til bestemor, til høyre satt mamma. Hun skulle til å gå inn på kjøkkenet og da reiste en i stolen til bestemor seg og bestemors stemme sa: "mamma, ta litt mer vann i ..." Jeg ropte bestemor og omfavnet henne. Husker jeg gråt, så glad var jeg for å se henne! Vi satt og pratet lenge. Noen bestilte en pizza. Og når pizzamannen i grønne klær kom, reiste jeg med ham. Jeg hørte telefonen ringe ute i gangen. Hver gang den ringer farer det en tanke igjennom hode mitt: Tenk om bestemor er død!"

I begravelsen gikk jeg og mine to søskenbarn frem til alteret og sang "Min båt er så liten":

"Min båt er så liten og havet så stort,
men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten,
da går det så bra,
på veien til himmelens land."

Det var tøft å miste bestemor som 15-åring. Det nærmeste jeg hadde vært døden tidligere, var da Pus døde to år tidligere. Vi hadde et svært nært forhold. Bestemor hadde bestemt at jeg skulle få et lite smykke med et hjerte etter henne. Derfor, på torsdag, gikk jeg med det smykket til minne om en flott og varm person. Jeg har mange gode minner å se tilbake på fra årene med bestemor. Et minne som kommer til å være ankret fast i meg, var alle de gangene jeg satt fremfor puffen hennes og vi delte ut kort, om og om igjen, til kronespoker. På det lengste kunne vi sitte både tre og fire timer uten pause. Det var som regel bestemor som vant og alle kronestykkene mine som jeg sparte opp igjennom ett år gikk til henne, men når vi etter tre-fire uker skulle dra hjem igjen, stabbet bestemor seg inn i spisskammerset og ga meg alle kronestykkene tilbake. For henne var ikke det viktigste å vinne, men å ha det gøy sammen med barnebarnet. Tanten min ble i blant med på noen omganger og bestemor ble kaldt for "gribbeline". Bestemor skalv ganske kraftig på hendene og noen ganger sprutet kortene utover gulvet. "Oj, du må plukke opp ho dama, for ho kan ikkje ligge der og fryse" sa hun da og pekte.

Nøkkelord:

Hvor finner vi gelatin?

Jeg sitter og leser litt om gelatin og pulver vs. plater. Jeg fant en artikkel på Wikipedia om "Gelatin" og jeg tenker: Man skal sannelig være bevisst hva man putter i munnen om man følger en vegetariansk/vegansk livsstil. Jeg vet at gelatin brukes i medisinkapsler, men det var f.eks. nytt for meg at gelatin brukes i kosttilskudd (som proteinkilde). En vegetarianer/veganer må dessuten følge med på hva man får i seg av øl, vin, eddik og eplejuice siden dette også kan inneholde gelatin. Du finner gelatin i bl.a. vingummi, syltetøy, sjokolade, gelé, puddinger, kakekrem og lakris. Gelatin finner man også i blodplasmaerstatninger og kosmetikk, men dette er jo ikke noe man spiser og går kanskje ikke under en vegetarianers livsstil, men en veganer må nok passe litt mer på der. Det finnes gelatin som oppfyller religiøse krav innen islam og jødedommen. Det står følgende fire setninger om alternativer til gelatin: "Det finnes alternativer til animalsk gelatin. Fra alger kan det utvinnes forskjellige geleringsmiddel, blant annet agar. Også pektin fra bær og frukt kan sammen med sukker danne gelé. Fruktkjernemel fra johannesbrødtre og guarana kan brukes som geleringsmiddel."

Enkelte bloggere fremstiller det som om vi mennesker ikke kan overleve uten gelatin, som f.eks. på Heleneragnhild.no: "Gelatin har jeg skrevet om mage ganger før. Dette er proteiner som kommer fra ledd og sener og som inneholder aminosyrer som er gunstige for kroppen. Dette proteinet er en av hovedgrunnene til at jeg snakker så varmt om kraft, noe du kan lese mer om i denne artikkelen. Der går jeg gjennom endel forskning knyttet til gelatin og dens effekter på ledd, hud, tarm, betennelser og vektregulering. Selv elsker jeg å bruke både kollagen og gelatin i hverdagen. Jeg merker bedring av tarmfunksjon, hudstruktur og smerter. Gelatin er rett og slett «kokt» kollagen og blir stiv når den avkjøles. Denne kan du derfor bruke til å lage gelefigurer og gele. Kollagen hydrolysat kan løses opp i både varm og kald væske så dette kan du tilsette til smoothie, kaffe, te, vann osv."

Noen enzymer i visse frukter gjør at gelatinen ikke stivner om innholdet er for konsentrert. Dette gjelder ananas, kiwi, fiken og papaya. Jeg trodde også at sitron, lime og appelsin også burde stå på den listen, men ifølge Wiki gjør de ikke det.

Nøkkelord:

Blå marshmallows med peppermyntesmak

Lite søvn i natt... Kanskje jeg gleder meg så mye til nyttårsrakettene at det tar nattesøvnen fra meg? Uansett, jeg stod til sist opp og planen var å lage lakrisgelé med sjokolade, men det viste seg å være lettere sagt enn først antatt. Det er gjerne en fordel å ha hodet med seg og det hadde ikke jeg denne morgenen. Jeg konkluderte med at gelatinplater ikke egnet seg til dette formålet selv om jeg hadde regnet at 3 ss gelatinpulver tilsvarte 18 plater gelatin. Da jeg stod og vasket opp, visste jeg det var noe som ikke stemte. Jeg ble så flau på egne vegne at jeg måtte lukke øynene. Jeg hadde helt glemt å legge gelatinplatene i bløt før jeg hadde det i kjelen med den varme væsken! Jeg vasket opp kjelen og valgte å lukke boken med noe positivt. I hundeteori skal man forsøke å avslutte en treningsøkt med noe positivt for å opprettholde gleden og iveren for det man gjør og jeg tror at det er viktig for oss mennesker også. Jeg ville avslutte med noe vellykket. Jeg kokte derfor opp 3,5 dl sukker med 0,5 dl vann for å lage hjemmelaget marshmallows. Denne gangen håndterte jeg gelatinen slik den skulle og la gelatinplatene i bløt og rørte inn én og én plate. Jeg vasket og ryddet litt på kjøkkenet og da massen hadde stått til avkjølning i 11-12 minutter, pisket jeg den opp med mikser. Da fikk den konsistens som en seig og tykk barberkrem. Om jeg skal lage dette en senere gang, vil jeg nok foretrekke å bruke en større kjele (spesielt høyere kant) for å kunne vispe massen litt bedre.

Det som er litt morsomt når man selv lager sitt eget godteri, er at man kan selv avgjøre smak og til dels farge på det man lager. Jeg hadde smakssatt marshmallowen med peppermynteolje og litt vaniljeekstrakt og farget den med blå konditorfarge. Nå står den til avkjølning i en brødform i kjøleskapet. Jeg tenker å dyppe den i sjokolade og deretter i noe kakestrøssel. Jeg har det siste døgnet funnet en del oppskrifter på snacks man selv kan lage ved kjøkkenbenken hjemme. Da har du full kontroll over hva godteriet ditt inneholder av ikke heldige stoffer og du kan selv variere hvor sunt eller usunt det skal være ved å bruke naturlig søtning (f.eks. melis eller honning) eller søtning (som tagatese eller stevia). Ja, du kan t.o.m. lage sunnere godteri ved helt å kutte ut sukker, ikke bruke fint mel eller bruke råvarer som mørk sjokolade, nøtter og/eller frukt. Jeg tror jeg i ukene fremover vil prøve meg litt frem med å lage godsaker ved kjøkkenbenken og at vi har det som helgekos.

Edit: Hehe, det ble ingen blå marshmallows. Jeg tror at flasken med blå konditorfarge må ha vært tett. Den var i hvert fall helt hvit, men smaken var som forventet. Neste gang tror jeg at jeg vil forsøke å følge denne oppskriften på marshmallows, men den krever litt seendes hjelp siden det involverer bruk av sukkertøytermometer.

Nøkkelord:

Den andre julaften i året

Jeg hadde tenkt å lage en ny porsjon dumlesnitter i dag, men da jeg hørte at samboeren min hadde med seg både svigermors kling og brune pinner i bagasjen på vei hjem igjen, valgte jeg å la dumlekaramellene bli liggende på kjøkkenbordet. De kan jeg glede meg til litt senere. Jeg synes at dumlesnitter ligner en hel deø på brune pinner og det kan bli litt for mye av det gode...

Siden jeg likevel var litt rastløs - for jeg hadde jo opprinnelig planlagt å bruke litt tid på kjøkkenet i dag - smeltet jeg den siste halvdelen av sjokoladen jeg brukte til muffinsbakingen i går og dyppet rosiner i sjokoladen. Helt enkelt og svært raskt å få til.

Da samboeren min kom hjem litt etter kl. 21.00 i kveld, hadde han med seg en liten smaksprøve av både svigermors fiskesupe og kling som står på bordet hver julaften i Vinje. Utrolig godt - da ble det jul! Jul ble det også da han hadde med seg fire julegaver fra sin familie og to julegaver fra min familie. Jeg fikk to flotte og varme pledd og hansker av svigerforeldrene, "overknees" av lillesøster og storebror og av besta fikk jeg en liten kakegaffel og skje av Rosendal. Tidligere år har jeg fått kakespade og salatbestikk av henne. Av tanten og onkelen min fikk vi et gavekort og av min søster fikk jeg et pledd til å ha over skuldrene når jeg leser.

Nøkkelord:

"Muffins-startskuddet" gikk av i dag

Jeg sitter i et styre og i midten av februar skal jeg være med å arrangere et to dagers seminar i regi av Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Ved å ikke be om pausemat for 20 deltakere ved seminar på Smart Hotel, vil vi spare inn 1.800 kr. For det kjøper jeg inn ingredienser til å lage noen muffins som kan serveres istedenfor. Jeg tenker å lage to eller tre typer muffins. For å "kvalitetssikre" smaksopplevelsene har jeg i dag satt startskuddet for mitt "teste ut muffins"-prosjekt for å kunne velge ut de muffinsene som smaker best.

De fleste i ISE er godt over 45 år og i dag har jeg derfor forsøkt meg på mokkamuffins som jeg tror er en småbakst som vil falle i smak med sin sterke smak av kaffe. Jeg doblet røren en halv gang og fikk ca. 35 muffins. I oppskriften stod det at muffinsene skulle steke i hele 20 minutter. Når jeg tok de ut, hadde de en hard skorpe på toppen og jeg var redd de var blitt stekt for mye, men trolig skal den være slik, for de var passelig stekt. Jeg klarer ikke smaken av kaffe, men assistenten min smakte på en og den var god. Jeg sendte halvparten av muffinsene med henne og på lørdag kan samboeren min smake på de og komme med sin bedømning.

Jeg skulle til å stille assistenten min det samme spørsmålet hun stilte meg: Hva er forskjellen på muffins og cupcakes? Jeg ble svar skyldig. Jeg spurte Mr. Google og jeg skulle ønske det fantes et "bakeleksikon" jeg kunne sitere fra, men jeg får forsøke meg på en helt enkel oppsummering: Cupcakes ser ut til å være en søt, luftig og pyntet muffins mens det vi kjenner som muffins er "et lite brød bakt i porsjoner" (som en formulerte seg).

Julegave til meg selv på Cacas.no

På julaften kom jeg over en spennende julegave til meg selv, men kalles det julegave når jeg selv må stå for betalingen? Jeg kom over nettbutikken Cacas.no som er en nettbutikk med mye bakeutstyr og ingredienser. Når jeg kommer over nettbutikker med spennende varer, går jeg først igjennom og klikker "Kjøp" på alt jeg vil ha. Deretter går jeg inn med sparekniven og sletter alt som strengt tatt er helt overflødig. Ja, det er jo en definisjonssak om hva som kalles overflødig når det kommer til kakepynt, men når jeg handler fra nettbutikker jeg ikke handler ofte fra, kjøper jeg litt kakepynt man ikke får tak i i dagligvare. På Cacas i denne omgangen kjøpte jeg bl.a. snøkrystaller, kakestrø i blå, rosa, sølv og gull. Andre forbruksvarer jeg kan nevne, er lakrispulver/ekstrakt, sitrongul icing, muffinsformer, pipetter for dråper, lime- og peppermynteekstrakt.

Noe jeg bruker til alle middagene mine er ulike pepperslag. Jeg har lenge tenkt på å kjøpe meg nye kverner for salt og pepper og på Cacas.no fant jeg saltkvern og pepperkvern som begge har mulighet for å justere fra fint til grovt. Noe annet jeg har ønsket meg lenge og som jeg endelig fant, er et rivjern som spesielt egner seg til å raspe sitronskall og ingefær.

Jeg kjøpte meg et sukkertermometer på Jernia for noen uker siden, men da jeg kom hjem fant jeg ut at det ikke kunne brukes på induksjonsplater. Nå kom jeg over sukkertermometer Maverick Digital For Candy som er et termometer samboeren min også klarer å lese av. Jeg ordner meg ofte slik at jeg får hjelp til å fylle muffinsformer, men jeg kjøpte også nå en isskje som fyller en standad muffinsform - den kan være nyttig for samboeren min også.

Assistenten min har bursdag om halvannen måneds tid. Hun er både glad i å bake og fargen rosa og derfor har jeg kjøpt et rosa roterende kakefat på stett. Jeg gleder meg til å gi henne det!

Jeg planlegger nyttårsaften

Jeg sitter og planlegger nyttårsaften. Vi skal få besøk av en venninne til middag. Jeg har ikke spikret menyen enda, men det ser ut til å bli en frisk kveld med både mango og ananas til både forrett, hovedrett og dessert. Jeg har hatt lyst til å prøve meg på å lage peshwari-naan og servere sammen med papadums og f.eks. chili- og limechutny, korianderchutny, mangochutny, myntechutny, paprika- og peanøttchutny og/eller vårløk- og korianderchutny. Det jeg helt sikkert vet i kveld, er at jeg skal servere kylling i form med paprika, mango og ananas og til dessert vil jeg servere mangolassi og kiwilassi. Siden venninnen ikke tåler så godt laktose, kommer jeg til å lage lassiene med både yoghurt og melk laget på soya.

Som litt snacks og ventemat, vil jeg dyppe litt ulik frukt i sjokolade. Jeg tror jeg vil forsøke meg på banan, ananas, appelsin (eller klemmentin) og pære i tillegg til hjemmelaget marshmallows. Her kan du lese noen tips på hvordan dyppe frukt/bær i sjokolade. Kort oppsummert, bør du gjøre alt i stand før du begynner, tørke frukten og hvordan den bør oppbevares.

Og - i dag fikk jeg SMS fra svigermor. Hun takket for julebrødene og skrev bl.a.: "Smaker som tante Trinas kaker, så om vi deler med oss får vi se! Den må du bake mer av en annen gang - tusen takk!" Det må sies å være godkjent. Jeg har tenkt litt på oppskriften og det er egentlig en helt standard oppskrift til vanlige hveteboller bestående av melk, smør, gjær og kardemomme. Hva gjør den egentlig da så spesiell ved frokostbordet? - Bortsett fra at det blir som en stor bolle i skiver... Med fare for at kaken ikke blir som tante Trinas julekake, er jeg fristet til å bruke oppskriften til disse krydderbollene, hvor du finner nellik, allehånde, kanel og muskatnøtt i deigen.

Nøkkelord:

Jeg er 35 år og litt mimring fra barndommen

I dag fikk jeg en telefon fra min far. Da jeg tok den, hørte jeg min mor telle til tre og mine to nevøer på 7 og 9 år sang "Happy birthday to you". Det var en hyggelig bursdagsgave. Litt senere fikk jeg telefon fra min tante og onkel. Vi snakket sammen i 35-40 minutter og mimret 30 år tilbake i tid. Jeg har mange gode barndomsminner fra mine sommere på Vestlandet hvor min onkel tålmodig lekte med oss barna. Det gikk i Vri Åtter (om og om igjen) og han hjalp meg og et søskenbarn med å lage kafé med disk og et lite hus der vi kunne ekspedere kundene våre. Vi skrev prisliste hvor det bl.a. kostet 1 kr. for ett eggeglass med solbærsaft og godteri ble solgt i en og en enhet. Vi fikk t.o.m. bestemor ut av huset for å handle av oss. Når salget gikk ned, endret vi strategi og gikk rundt i huset og solgte varene våre. Jeg har også fått noen bursdagshilsner på Facebook.

Av en venninne fikk jeg gode, tykke sokker og en varmeflaske. Begge deler kommer godt med når jeg fryser. Jeg fikk også gavekort av svigerfamilien og av min tante og onkel som ringte. Av min egen familie hadde jeg fått et gavekort som en kombinert bursdags- og julegave.

Jeg har fått en del penger i form av gavekort dette året. Jeg tenker å få med meg assistenten min på en shoppingrunde på nyåret. Jeg har ikke nå kjøpt klær på ett år og da er det gøy å kunne fornye seg. Og spesielt gøy er det jo når jeg får mer for pengene på salget etter nyttår. Jeg vil se litt etter undertøy, sokker, overdeler og skjørt.

I dag satte samboeren min seg på bussen mot Vest-Telemark. En drøy time før bussen kjørte opp på fjellet, ble det innført kolonnekjøring, men han kom hjem to timer etter rutetid. Jeg valgte å stå over. Jeg hadde moderate smerter. Jeg ville mer enn gjerne ha hilst på familien, men jeg synes også det er langt å reise i 6 timer én vei for kun to fulle dager. Jeg får uansett møtt hele familien når vi skal i dåp til min samboers nevø.

Jeg skal markere dagen min med å spise litt julepølse og litt rullekake. Vi fant Gildes julepølse i år og den var svært god. Som barn var min favoritt hver julaften julepølse og medisterkaker krøstet sammen med poteter og brun saus. Jeg husker det var stort. Og ketchup var også påkrevd.

Julemiddag med mandelpotet og baking av julebrød

Jeg fortalte i går at mandelpotetene våre ble til grøt da vi kokte dem i går. Jeg spurte Mr. Google og fant artikkelen "Slik unngår du å koke i stykker mandelpoteter" der jeg fikk vite at mandelpotet ikke er en kokepotet, men en delikatessepotet. I artikkelen forteller intervjuobjektet:

  1. Småkok. Ikke fosskok: Jeg lar potetene småkoke i 5-7 minutter. Pass på at vannet kun putrer, og ikke fosskoker. Koketiden kommer an på størrelsen på potetene, legg derfor i de største først, og de mindre etterpå. De mindre potene trenger mindre tid i kjelen. For å sjekke om de er ferdige kan du stikke inn en spiss kniv i en potet. Hvis du kjenner at kniven slipper poteten, så er poteten perfekt mør.
  2. Trekke først, så hvile: Dra kjelen av platen, og la potetene trekke i 5-8 minutter. Til slutt heller du ut vannet, og lar potetene få hvile i 5 minutter til. Dette er for å få fram sødmefulle nøttesmaken i poteten. Da trekkes saften nemlig inn i poteten igjen.
  3. Behold skallet på: Mandelpoteten er jo skjør i seg selv, og jeg syns den er lettere å håndtere med et potetskall som beskytter litt. Noen vil jo også gjerne spise dem med skall siden det er der næringen sitter. Så syns jeg det er mye sjarm i å skrelle potene ved bordet på julekvelden.

Vi hadde igjen en del poteter liggende i grønnsaksskuffen og vi kokte de som beskrevet over. Resultatet ble bra, men mulig de kokte litt for mye i begynnelsen. I hvert fall var det ingen søtlig nøttesmak av potetene, men de smakte og hadde riktig konsistens som en perfekt kokt potet. Vi lot Youtube velge julesanger for oss i dag også, deriblant kom sangen "Julekveld i skogen" av Rolf Just Nilsen.

Vi valgte å ta to timers pause mellom middag og dessert. Da får jeg plass til litt mer. Jeg må være forsiktig med å fylle på med søtt når magesekken allerede er fylt med mat. I mellomtiden satte jeg deigen til et julebrød i brødform med rosin og sukat som vi skal ta med til min samboers familie i morgen. Det er tradisjon i deres familie med julebrød, men selv er jeg ikke vant til dette. Jeg hadde også veldig lyst til å lage julesnurrer, men selv om jeg hadde både nok mel og melk igjen, orket jeg ikke å begynne siden klokken var blitt mye. Julesnurrer er det samme som kanelsnurrer, men i tillegg til sukker og kanel, finner du også nellik, muskatt og ingefær i svingene. Deigen til julebrødet var svært god å jobbe med. Jeg fulgte oppskriften og hadde rosiner og sukat i væsken før jeg hadde i melet. Jeg synes det blander seg bedre i deigen da enn om jeg har det i mot slutten. Jeg forsøkte også å legge rosiene i bløt i kaldt vann i ca. 30 minutter. Jeg har tenkt flere ganger at jeg har villet forsøke dette, men det har blitt glemt hver gang. Jeg har hørt at rosinene blir veldig saftige og gode. Jeg så at de hadde "blåst seg opp" etter å ha ligget i vannet. Jeg fordelte deigen i brødformer og etterhevet de i 40 minutter. I oppskriften står det at brødene skal stekes på 175 gr. i 40-50 minutter, men jeg måtte steke mine i 65 minutter før de virket ferdigstekt. Jeg forsøkte å ta de ut av formene etter 45 minutter, men de var altfor myke. Jeg la over et bakeark etter 40 minutter (i oppskriften stod det 25 minutter) for at de ikke skulle bli for mørke på toppen. Det er veldig upraktisk som blind å ha en stekeovn man ikke kan følge oppskriften på, men som steker i sitt eget forsinkede tempo. Noen former julebrødene (også kaldt julekake) som en stor bolle eller et stort brød stekt uten form. Denne oppskriften ga to brød, men jeg fordelte den 2,4 kg tunge deigen i tre brødformer og de fikk passelig størrelse.

Nøkkelord:

Julaften i Bergen

I går var den dagen alle barn har talt ned til siden 1. desember og gjerne før det. Etter at jeg hadde dusjet og pyntet meg, satt jeg og så på Sølvguttene som sang julen inn på NRK. Vakkert, men helt ærlig, synes jeg at ikke-tradisjonelle julesanger hadde fått for liten plass i årets arrangement. De sang i hvert fall ikke julen inn i min stue. Jeg hadde på meg en sort kjole og et grovt hektet, hvit sjal med tråder av sølv. Det er heklet av en svaksynt venninne av meg. Jeg hadde også på meg armbåndet og smykket jeg alltid går med på julaften. Det fikk jeg til bursdagen min da jeg var 18 år.

Det var samboeren min som stod for middagen. Han stekte ribbe med julepølse og medisterkake inntil. Min mor hadde kommet med gode råd om hvordan julepølsen og medisterkakene skulle stekes i stekeovnen. Vi stekte pølsen i ca. 15 minutter og medisterkaken i 7 minutter. Det ble perfekt. Ved siden av hadde vi klinglefse og waldorfsalat hvor jeg i tillegg hadde i oppkuttede mandarinbåter. Vi hadde kokt mandelpoteter, men dette ble grøt. Vi klarte vel og merke å redde to poteter hver ut av grøten. Jeg synes det ble godt. Det at potetene gikk skjeis gjorde ikke så mye siden vi hadde valgt å føre Vinjetradisjonen videre med kling inntil. Vi ble begge mette. Jeg turte å smake på alt i år. Siden det kun var oss to, var det ikke helt krise om jeg skulle bli dårlig (dumping) av den feite julematen. Jeg nøt den krydrete smaken fra både julepølsen og medisterkaken. Til dessert spiste vi riskrem og samboeren min hadde laget bringebærsaus av ekte bringebær. Dette ble rett og slett nydelig! Riskremen var blitt litt "bløtere" siden vi laget den på lillejulaften, men smaken var den riktige og jeg synes ikke det gjorde noe. En god middag ble det og jeg synes samboeren min var flink. Ikke verst å ha stelt i stand en så vellykket julemiddag før man har rundet 30 år! Mens vi spiste, hadde vi på julemusikk fra en spilliste på Youtube og der kom bl.a. "En stjerne skinner i natt" fem ganger og "Mitt hjerte alltid vanker" tre ganger, men det gjorde ikke noe. Begge deler er flotte julesanger. En ny og en gammel.

Vi pakket opp gavene. Jeg fikk gavekort, tynne og tykke "over knees", forklede, slikkepott, eksklusivt chilikrydder og ekte vaniljesukker. Av samboeren min fikk jeg penger og en kindernisse som var 20 cm høy. Kindernisser er alltids årets høydepunkt for meg. Samboeren min fikk gavekort og klær. Av meg fikk han sokker, parfyme med tilhørende dusjgelé og etterbarberingsskum samt noe godteri.

Vi skulle også ha spist noen småkaker, men det var det ikke plass til og vi fikk ha de til godes. Det er bedre å kunne nyte den gode smaken litt senere istedenfor å stappe nedpå alt man kan så man blir uvel på julaften. Jeg leste på nettet om en familie som beskrev julaften med at de spiste en lang og god frokost, grøt til lunsj, middag i 18.00-tiden og til sist kveldsmat - og småkaker og godteri innimellom. Dét er snakk om å spise seg ihjel i julen!

Nøkkelord:

Byråkrativelde ved medisinering

Noen ganger blir jeg utrolig lei det offentlige hjelpeapparatets byråkrati. Den som må ordne opp og blir "skadelidende" når systemet ikke fungerer, er meg som pasient. Jeg får medisiner ferdig dosert i dosett hver 3. uke av hjemmesykepleien. På mandag 18. desember var jeg til nevrologen der han valgte å øke den ene epilepsimedisinen (Vimpat). Han sa at hjemmesykepleien ville få elektronisk beskjed senere samme dag. Mens jeg ventet på drosjen, ringte jeg til hjemmesykepleien, orienterte de om endringen og avtalte at de skulle komme med nye dosetter til meg på torsdag. Torsdagen gikk og ingen dukket opp. Det er ikke første gang de ikke følger opp avtaler som går ut på at de skal komme utenom sin "vanlige rute". Det ser faktisk ut til å være regelen fremfor unntaket.

I går måtte jeg ringe de. Når jeg la på, slo det meg: Jeg har aldri fått et "beklager" fra hjemmesykepleien selv om de ikke har vist seg på døren før det har gått en uke over tiden. Det kan se ut som at de tar det som en selvfølge at jeg følger opp og purrer på de. De hadde ikke fått beskjed fra nevrologen om doseendring og de ville ikke gjøre endringer uten skriftlig beskjed. Den forstår jeg godt. Jeg tok da en telefon til legekontoret, men de hadde heller ikke fått beskjed om endringen. Jeg ringte videre og da til nevrologisk avdeling hvor resepsjonisten sa at hun skulle gi nevrologen beskjed om at han måtte gi melding til fastlegen og hjemmesykepleien om medisinendringen. Jeg forsøkte å hente ut Vimpat fra apoteket på fredag, når det ble klart at hjemmesykepleien ikke kunne gjøre endringen uten å ha fått skriftlig melding, men apoteket måtte bestille den inn. Det kan virke som om den er en lite brukt medisin. Det er som regel få apotek i byen som har den inne og det finnes så vidt jeg vet ikke noe synonympreparat.

En ting er at dette skjer med meg. Jeg er både ressurssterk og har oversikt over min egen medisinering, men har hjemmesykepleie kun fordi legen ønsker at medisinene doseres av de siden det er mange medisiner og ulike doseringer på ulike tider av døgnet. Jeg kommer til å skrive en klage som sendes på nyåret. Jeg mener at når jeg har fått innvilget hjelp, skal den også gis slik vedtaket sier.

Nøkkelord:

Å gjøre det beste ut av julen

Jeg skrev tidligere om hvordan julen i år skulle bli, men den ble ikke som planlagt. Vi ønsket å ta bussen østover i går, men det ble umulig å gjennomføre for min del. Allerede før jeg hadde beveget på én muskel, kjente jeg at jeg hadde smerter i hoften og å skulle sitte på en humpete buss, skranglene på dårlige veier over fjellet, visste jeg ville bli uutholdelig. Samboeren min ønsket ikke å dra fra meg på julaften og det ble til at vi i år skal skape vår egen jul. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen når den først er som den er. Samboeren min har trasket rundt fra butikk til butikk i flere timer både i går og i dag for å finne frem til alle varene vi har trengt for å kunne lage god mat i julen.

I dag spiste vi risgrøt med en mandel i. Jeg, som aldri pleier å få mandelen, kunne triumferende holde opp mandelen mellom to fingre når samboeren min hadde spist seg mett på grøt og vel så det. Premien var to marsipansnøstenger og trøstepremien var én stang.

Mens samboeren min trasket rundt i regnet på shoppingrunden, laget jeg dumlesnitter. Jeg kuttet opp hver dumlekaramell i ca. 6 små biter. Jeg pisket sammen smør, sukker og sirup, blandet inn litt vaniljesukker og bakepulver og knadde inn melet. Jeg måtte ha i 3/4 dl mer hvetemel enn det stod i oppskriften før deigen ble fin å jobbe med. I oppskriften står det at deigen skal deles i to og trilles til pølser, men en venninne av meg hadde tipset om at snittene ble ganske store og at hun hadde delt deigen inn i fire. Jeg gjorde det og da fikk de en mer passe størrelse. Om jeg hadde kun delt de i to, hadde de blitt enorme. Jeg stekte det første brettet i 17 minutter på 210 gr., men de ble litt for mye stekt. Det andre brettet stekte jeg i 14 minutter og ble perfekt. Når de flatpressede stengene var blitt lunkne, skulle jeg skjære de opp med en stor kniv. Ved første brett gjorde jeg dette litt sent og stengene var allerede begynt å bli litt sprø. Ved det andre brettet var de fremdeles litt myke, men jeg oppdaget at bakepapiret hadde sklidd litt av og den ene stangen hadde blitt delt horisontalt i to. Litt synd siden det var det brettet som ble mest vellykket.

Jeg hadde egentlig tenkt å bake brune pinner, men hoften protesterte. Dessuten, dumlesnittene lignet mye på brune pinner. Det som skiller kakene er at i brune pinner er det mindre vaniljesukker og kanel er i oppskriften. Og, selvfølgelig, små biter av dumlekaramellene. Det hadde vært litt artig å forsøke å ha biter av dumlekarameller i oppskriften til brune pinner, men jeg er litt redd for at den litt krydrede smaken vil krasje med karamellsmaken. Men, gode var dumlesnittene uansett - i hvert fall det siste brettet som ble vellykket stekt.

I kveld pisket samboeren min kremfløte med sukker til riskrem. Heldigvis reddet min mor oss ut av en nybegynnertabbe. I oppskriften står det at grøten skal blandes inn i kremen, men hun sa at hun gjorde det motsatt. Da kan man blande den sammen til den får riktig konsistens. Det viste seg at var et godt tips å følge, for vi trengte kun 2/3 av den piskede kremen til riskremen. Vi tok vare på resten av kremen. Samboeren min sa at han ville bruke den inntil resten av det som var igjen av den hermetiserte fruktcocktailen jeg brukte til fruktsalat (til kjøttpålegg) som jeg laget i går. Jeg husker at da jeg var barn, var fruktcocktail noe som var svært godt. Jeg puttet et halvt, lite bær i munnen, som jeg husker var favoritten, men svelget den ned med en grimase. Den var ikke god lenger... Samboeren min laget også bringebærsaus ved å lage sukkerlake og mose frosne bringebær i en stavmikser, og til sist sile sausen. Jeg har smakt på den og den ble svært god. Den fikk en kraftigere smak av bringebær enn hva den gjør når man lager den av saft. Det er jo heller ikke unaturlig. Han sa at det som tok tid, var å sile sausen. Den fikk konsistens som en tykk smoothie.

Forberedelser til julen

I dag har det blitt noen timer på kjøkkenet. Jeg startet med å lage en fruktsalat (til pålegg) til samboeren min siden han liker det så godt. I den hadde jeg druer, klementiner, eple, fersk ananas og litt fra en hermetisert fruktcocktail. Jeg valgte å ikke ha valnøtter i etter ønske fra han som skal spise pålegget i julen. Jeg vendte det hele inn med 1,5 dl kremfløte (stivpisket) og litt mindre majones enn det stod i oppskriften (1 dl).

Jeg kuttet opp 1,4 kg kylling til kreolsk kyllinggryte som jeg første gang fikk smake av en tante. Etter at hun serverte den en gang hele slekten var samlet, måtte hun dele oppskriften med seg. Jeg har siden det lagt til fersk ananas i gryten og tilpasset krydringen litt etter min egen gane. I tillegg til paprikapulver, estragon og pepper, hadde jeg i litt chili, sitronpepper og korriander. Gryten ble god, men hadde en litt sur ettersmak. Jeg og samboeren min kom frem til at det trolig skyltes en litt uheldig ananas. Det ble en hel del middagsrester - det skulle bare mangle med 1,4 kg kylling!

En ting som må være på plass når julen banker på døren er risboller, og derfor laget jeg en porsjon av disse etter middag. Min mor hadde sagt at det tok litt tid å smelte delfiafettet, men jeg delte den opp i små terninger med en skarp, stor kniv og da var det smeltet på under 5 minutter. I oppskriften jeg viser til, står det at det skal være litt kaffe i, men denne valgte jeg å droppe, siden jeg ikke er glad i kaffe. Vi har kvalitetssikret produktet nå i kveld og det ble godkjent. Jeg synes kanskje at sjokoladen ble litt tykk, men smaken var den riktige. Jeg brukte én lys og en halv mørk kokesjokolade.

Etter å ha vasket opp en omgang, satte jeg vispene i miksmasteren på nytt og smeltet delfiafett til delfiakake. I denne kaken gjorde jeg to feil. Den ene var at jeg tenkte jeg kunne droppe kaffen uten videre problemer, men 4 ss utgjør 0,6 dl, så det er jo ikke en ubetydelig mengde væske. Jeg klarte også å la en klump med delfiafett ligge igjen på kjøkkenbordet, noe som også bidro til litt mindre væske. Samboeren min fikk i oppgave å ordne til kaken med lagvis delfiamassen, PER-kjeks og pynt (som var gelétopper og Non-stop), men han strevde med å få det utover. Men, kake ble det og det blir spennende å smake. Kanskje vi setter noen kaker på kakefatet i morgen kveld for å smake litt på julen?

Eldre bor på tremannsrom

NRK skriver artikkelen "På sjukeheimen i Florø bur det folk på tremannsrom". Respektløst, mener jeg. NRK skriver:

"Mor hennar er 93 år gamal, og har fått fast plass på sjukeheimen på Furuhaugane i Florø. I meir enn eit halvt år har ho delt rom med to andre personar som ho ikkje kjenner.
- Det er veldig vanskeleg for ho. Ho sit klemt opp i ei gardin, og har ikkje noko privatliv. Før sat ho alltid og høyrde på radio, no torer ho ikkje, for ho vil ikkje forstyrre dei andre på rommet."

Og ordføreren uttaler seg: "– Vi har alltid praktisert det slik at folk som bur fast på sjukeheimen i Florø, dei skal ha einerom. Slik praktiserer vi det framleis." Hvordan kan han påstå at det praktiseres slik i hans kommune når NRK melder om at eldre mennesker bor på tremannsrom? Jeg synes at den måten å ta imot kritikk på er kritikkverdig av en ordfører.

Det hjelper ikke å si at det ikke er slik det skal være når det faktisk er slik. Da bør han vise hva han er god for og rydde opp i forholdene. Om ett år er ett år for sent: "Ordførar Ola Teigen lovar at ting skal bli betre om eit års tid, då vil nye eldrebustader stå klare.">

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm