Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Manuellterapeuten - knebøy på ett bein

I dag var jeg til manuellterapeuten igjen. Han ville jeg skulle vise ham «knebøy» som jeg har gjort nå og da (ca. to-tre ganger i uken) de siste tre månedene. Jeg har gjort øvelsen riktig, men den har ikke gitt effekt. Da mente han at jeg kunne belaste mer med å gjøre det stående på det vonde beinet. Det gikk fint. Jeg kjente ikke at jeg ble sliten etter 10 «knebøy». Jeg skriver det i anførselstegn, for sammenlignet med knebøy jeg tar når jeg skal trene beina, er dette ingenting. Men et par minutter etter at jeg hadde satt beinet ned, kom smertene. Manuellterapeuten er litt artig også; han mente det var bra. Nå har vi fått et bevis på at det er hoften som er problemet. Jeg har hatt symptomer på korsryggskade også, men det er ganske sikkert nå hoften som er problemet.

Han sa at når jeg får store eller langvarige smerter som ikke går over i løpet av tre-fire timer, har jeg trent for hardt. Da gjelder det neste gang å forsøke å tilpasse mengden litt bedre neste gang. Jeg sa at jeg fikk smerter av å gå i 10-15 minutter. Da sa han at jeg skulle gå i 8 minutter. OK, da får jeg gjøre det et par ganger til dagen. Jeg skal ikke presse muskelen så langt at jeg får smerter, for da vil det gi motsatt effekt. Jeg spurte hvordan han stilte seg til bruk av smertestillende og han mente at man skulle ta det. Om man gikk og hadde ofte smerter, kunne det i seg selv føre til mer smerte. Om jeg først hadde trent for mye, slik at jeg fikk langvarig vondt, var det best å ta smertestillende for å la muskelen «få ro».

Anfallsutløsende faktorer

I dag leser jeg artikkelen "Anfallsutløsende faktorer ved epilepsi - hva mener pasientene". Jeg ønsker å sitere litt fra artikkelen:

"Emosjonelt stress (22%), søvnmangel (14%) og tretthet (9%) var de faktorene som hyppigst ble rapportert. Pasienter med generalisert epilepsi hadde større risiko for anfall når de var trette og når de var utsatt for søvndeprivasjon og flimrende lys, sammenliknet med pasienter med lokalisasjonsrelatert epilepsi."

Og, beklager, men dette er dritten med å ha epilepsi: "Lidelsens uforutsigbarhet skaper angst og utrygghet og er vanskelig å forholde seg til. Bare en tredel av epilepsipasientene får et forvarsel før større anfall. Hos de øvrige kommer anfallene tilsynelatende som lyn fra klar himmel."

Jeg er blant de 2/3 som ikke får forvarsel. Hos meg er utløsende faktorer fysisk og psykisk slitenhet og mangel på søvn. Det å ta medisinene jevnlig er helt avgjørende. Det er svært viktig at epilepsimedisiner tas til fast tid hver dag for å sørge for at konsentrasjonen av medisinen i blodet er jevnest mulig. Jeg tar medisiner kl. 11.00 og 23.00. Og, når jeg sier det, er klokken rundt 11.00 nå og det er på tide å ta medisinene. Jeg bruker Lamictal og produsenten mener den har smak av solbær, men jeg synes den bare er heselig. Likevel, medisinen må tas. Jeg tenker noen ganger at jeg føler meg utsatt for "frivillig tvangsmedisinert". Jeg har et valg om jeg vil ta medisiner eller ikke, men jeg vet samtidig at medisiner er det eneste hjelpemiddelet jeg har å støtte meg til når det kommer til å forebygge anfall. Jeg har flere ganger våknet opp på ambulansebåren med redde og bekymrede mennesker rundt meg og det er hverken hyggelig for de eller meg.

"Inntak av alkohol og slurv med medisinene ble rapportert som anfallsutløsende faktorer hos henholdsvis 6 % og 2 % av pasientene. Fordi mange kvier seg for å innrømme at alkoholbruk og/eller medisinslurv kan ha utløst anfall, reflekterer disse tallene neppe faktorenes reelle betydning."

Jeg skal være helt ærlig; jeg drikker ikke alkohol, men enkelte ganger hopper jeg bevisst over en morgendose, spesielt under oppstart av en ny medisin som gir trøtthet og sløvhet frem til kroppen er tilvendt medisinen. Nå går jeg på 3. uken med oppstart på Vimpat og fremdeles etter morgendosen blir jeg usigelig trøtt. Jeg håper virkelig den bivirkningen vil gi seg snart. Det er bare å bite tennene sammen og se fremover.

"Epilepsi er en samlebetegnelse på svært forskjelligartede lidelser, sannsynligvis med forskjellige patofysiologiske mekanismer. Kanskje er det derfor ikke overraskende med en så stor variasjonsbredde i anfallsutløsende faktorer."

Nøkkelord:

Smerter i Gluteus Maximus

Jeg har hatt et opphold hos manuellterapeuten jeg begynte til i april i år etter et fall under et epilepsianfall i november i fjor, men jeg er fremdeles plaget. I går hadde jeg derfor en time til manuellterapeuten jeg har gått til tidligere. Han er en relativt ung mann som virker til å være oppdatert på det nyeste innen behandlingsformene innen hans fagfelt. En manuellterapeut har to års etterutdanning etter fysioterapistudiet. Smertene har endret seg siden jeg var der for tre måneder siden og han ønsket derfor å undersøke meg på nytt. Smertene i ryggen er så og si, med enkelte dagers unntak, helt borte og smertene er nå kun lokalisert på utsiden av høyre hofte/setemuskel. Jeg har forsøkt å "kartlegge" i hvilke tilfeller og bevegelser jeg får smerter og ut fra det kunne han konstatere at Gluteus maximus (Wikipedia) var den rammede muskelen. Han kunne også kjenne at den var svært stram. Han tøyde og bøyde meg i ulike retninger og kunne konstatere at problematikken er muskulær og ikke i bekkenet.

"Gluteus maximus også kalt den store setemuskelen, er kroppens største enkelte bukmuskel og er kroppens største muskel sammen med quadriceps femoris, det vil si den firhodete lårmuskelen. Gluteus maximus øvre innfestning sitter i bekkenbenets bakside og den nederste på lårets bakside og ytterside. Denne muskelen tar hånd om benets bevegelse. I det hverdagslige livet har denne muskelen forskjellige arbeidsområder."
Øvelser hvor denne muskelen brukes er i knebøy, markløft og utfall.

Han forsøkte å behandle meg med å trykke på triggerpunkt: "Man behandler triggerpunkter ved at behandleren palperer (undersøker med fingrene) huden og musklene under og leter etter spenninger (muskelknuter). Når et spenningspunkt er lokalisert, trykker behandleren på dette punktet til han/hun merker at spenningen slipper taket. Det er viktig at behandleren alltid vurderer hvor mye trykk som skal påføres for å få spenningen til å løsne helt. Som behandler er man ofte ute etter at pasienten kjenner at det stråler når man trykker på punktet, og at de merker at spenningen slipper litt etter litt. Pasientene blir bedre etter behandling, men det kreves ofte flere behandlinger før et triggerpunkt slipper helt."

Han sa at om jeg ble bedre eller verre, var det bra, for det viste at behandlingen hadde effekt, men om jeg ikke merket noen endring må han til med "kraftigere midler" og da blir "dry needles" (intermuskulær stimulering) neste behandling. Jeg håper jeg slipper det. Dry needles er effektivt, men det er svært smertefullt i det han vrir og vender nålen inn i muskelen. Det føles som å få kraftige støt, men når nålen først står i og er der i 20 minutters tid, gjør det ikke vondt.

"Dry needles brukes med svært gode resultater ved overbelastning i muskulaturen. Ofte utsettes musklene for mer belastning og stress enn det man tåler, og spenninger og krampetilstander oppstår. Mange små kramper i muskulaturen er små muskelfibrer som knyter seg sammen. Dry needles utføres ved at man går inn med nålen og treffer krampen. I det nålen treffer, lades spenningen i krampen ut, noe som resulterer i en maksimal muskelkontraksjon/sammentrekning, sier Døving."
Kilde: "Nålestikk mot muskelsmerter"

Bruker hørselen for å se - Psykologtidsskriftet

I artikkelen "Bruker hørselen for å se" i Psykologtidsskriftet står det en del punkter jeg ønsker å oppsummere. Jeg kommenterer de ikke, for det har jeg ikke kunnskap til, men jeg synes det er svært interessante betraktninger:

  • Hvis man er født blind, eller blir blind i veldig ung alder, vil hjernen forsøke å tilpasse seg dette ved å omstrukturere seg - en prosess som kalles nevroplastisitet. Det som helt konkret skjer, er at det auditoriske systemet (hørselen) prøver å kompensere manglene i synssenteret ved å ta over det visuelle systemet.
  • I hjernen har vi én del for akustisk prosessering og én for visuell prosessering. Nå ser vi at de som er født blinde, klarer å bruke også synscortex, som ligger i bakhodet, til auditorisk prosessering. På den måten hører de egentlig mye bedre enn folk som ikke er blinde.
  • Vi ser at blinde bruker flere deler av hjernen for å høre, slik at hørselen blir mye mer spesialisert. De kan for eksempel ta hørselen i bruk for å forstå hvilken retning en person som beveger gjennom rommet, går i. Sanseinntrykket, det vil si lyden, kobles faktisk til synssenteret og hjelper blinde til å navigere, sier Specht.
  • Han forklarer at denne typen omkobling ikke bare er begrenset til hørsel. For eksempel bruker blinde som leser blindeskrift med fingrene, de samme strukturene i synssystemet som seende bruker til å lese bokstaver.
  • Dette innebærer jo en sterk forandring av hjernen. Dermed er synssystemet i hjernen hos en blind person ikke uten funksjon, men koblet til andre sanser.
  • Hos de som ble blinde etter fødselen, endrer hjernen seg også, men ikke i like stor grad, og det tar mye lengre tid etter puberteten, sier forskeren, og forteller at dette er en viktig resultat som man også har sett i andre sammenhenger. Hjernen klarer å forandre seg også i voksen alder.
  • Nå vet man at hjernen kan forandre seg gjennom hele livsløpet. Den kan ikke lage nye nerveceller, men den kan lage nye forbindelse og styrke koblinger mellom de nervecellene som finnes. Dette er et sentralt aspekt i dagens grunn- og kliniske forskning, og et viktig element med tanke på aldring og på terapi etter hjerneskade, ifølge Specht.

Svært interessant og litt senere skal jeg ta for meg en annen artikkel i det samme tidsskriftet.

Nøkkelord:

Jeg øver meg til jul!

I går laget jeg deigen til pepperkaker. Ja, kanskje litt tidlig, men det er viktig å øve seg litt før premieren... Jeg brukte oppskriften gammeldagse pepperkaker hvor smør og sirup smeltes og blandes med eggedosis og selvfølgelig mel. I oppskriften står det pepper, ingefær og kardemomme, men i tillegg hadde jeg oppi nellik og kanel, hentet fra denne oppskriften. I den sistnevnte oppskriften brukes kremfløte og sukkeret smeltes sammen med smør og sirup. Jeg synes å huske at jeg har forsøkt meg på denne oppskriften tidligere og at resultatet fant veien til søppelbøtten. Jeg fryktet det kanskje ville bli for mye krydder, men pepperkakedeigen smakte like godt som pepperkakedeiger skal smake.

Jeg orket ikke å kjevle og stikke ut figurer, latskapen lenge leve, og trillet derfor ut kuler som det stod på nettsiden Tine.no at skulle stekes i 12 minutter på 200 gr. - de gammeldagse pepperkakene skulle stekes i 8-10 minutter på 180 gr. om det var flate utstikkere. Jeg tenkte at siden min ovn er litt treig, satte jeg den på 14 minutter, men å steke peppernøtter etter tiden kunne den. Mine peppernøtter ble litt mørke, men de smakte ikke svidd, men slik pepperkaker skal smake. Men, peppernøtter er kanskje å ta litt hardt i da de var ganske flate på toppen.

Jeg husker da jeg gikk på barneskolen, skulle vi lage pepperkaker og det var stor stas. Jeg var blant de ivrigste pepperkakedeigspiserne, men plutselig var det noe hardt i deigen og et hull i en tann. Jeg hadde mistet en fylling. Jeg turte ikke spise pepperkakedeig på flere år, for jeg var sikker på at da ville fyllingen falle ut på nytt. Men, jeg skal medgi at jeg måtte spise litt av deigen i dag, men ikke i like store mengder som jeg gjorde som barn... - Og det falt ikke ut noen fylling!

Gullkorn fra legejournaler

I mange år har lenker blitt delt ang. artige notater i legejournaler, så disse er trolig godt kjent, men jeg velger likevel å dele enkelte. Den komplette listen finner du på sykepleie.net.

  • Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg. i vekt.
  • Pasienten har brystsmerter hvis hun ligger på venstre side i over ett år.
  • Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var “stor i kjeften”. Han er etter dette muligens blitt enda større.
  • Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
  • I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.
  • … har begynt å få små teskjeer i avføringen opp til 15-20 ganger daglig.
  • Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.
  • Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da.
  • Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.
  • Smerten i ryggen kommer når pasienten ligger rett ut, med begge beina på ryggen.
  • Pasienten er gravid i 19.måned.
  • Pasienten har hatt ører, men disse har falt av.
  • Brekningene forsvant om ettermiddagen. Det samme gjorde ektemannen.
  • Mat får han av sønnen som ligger i fryseren.

Nøkkelord:

Karbonadesmørbrød

eNoen ganger gikk jeg og samboeren min på Egon og spiste lunsj. Da spiste jeg som regel karbonadesmørbrød med speilegg og freeze, men etter at jeg tok gastric sleeve-operasjonen for fire år siden, ville jeg ikke hatt sjanse til å spise opp halvparten engang. I dag fikk jeg brått lyst på dette, det er jo mange år siden sist jeg smakte det, og derfor hev jeg meg rundt og da ble det karbonadesmørbrød på nystekt loff. Det smakte utrolig godt og hvem vet, kanskje blir det lunsj i morgen eller på søndag?

Nøkkelord:

Til nevrolog og Pasientreiser i Helse Bergen

Forrige onsdag var jeg til nevrolog. Jeg kontaktet nevrologisk poliklinikk og fikk snakke med en sykepleier. Jeg forklarte henne at jeg hadde i den siste tiden hatt tre anfall på fire uker. Hun satte meg opp til en time 6 dager senere. Nevrologen satte meg på Vimpat. Den gjør meg usigelig trøtt 4-5 timer etter inntak, men jeg håper det bare er oppstartsbivirkninger. De fleste epilepsimedisiner har den bivirkningen at den "sløver ned" hjernen. Det er kanskje eneste måten de klarer å redusere hastigheten på nevronene mellom hjernecellene på? Men jeg har gått på medisiner som har gitt sløvhet hele døgnet. På orfiril opplevde jeg trøtthet hele dagen etter morgendosen, men det var også heldigvis kun de to-tre første ukene. Jeg vet om enkelte som opplever å være sløv hele døgnet.

Jeg skal inn igjen til ny konsultasjon hos nevrolog i desember, men kjenner jeg nevrologisk poliklinikk rett, blir det nok da i januar...

Nå ser det ut til at de har konkludert med hvilken epilepsitype jeg har. De innhentet EEG-bilder fra en undersøkelse jeg gjorde på sykehuset i Kristiansand for 13-14 år siden og den viser at jeg har "partsiell epilepsi med sekundær generalisering". Oversatt til folkelig norsk, vil det si at anfallet starter et sted i hjernen, i mitt tilfelle i ene tinningen, og går etter hvert over til å ramme hele hjernen, som fører til bevisstløshet. Det positive med at jeg har partsiell epilepsi og ikke GTK, er at det finnes flere medisiner å velge blant.

"Ved både enkle og komplekse partielle anfall kan den elektriske aktiviteten noen ganger spre seg slik at hele hjernen blir omfattet. Dette kalles et partielt anfall med sekundær generalisering. Hos enkelte opptrer dette som at et enkelt partielt anfall går over i en generalisert type. Hos andre oppstår den generaliserte fasen nesten umiddelbart, og bare EEG (elektrisk måling av hjerneaktiviteten) kan vise at anfallet først var partielt."
(Hentet fra "Epilepsi - Varianter" fra NHI.ni)

"Partielle anfall med sekundær generalisering begynner som enkle eller komplekse partielle anfall, men deretter spredes (generaliseres) til resten av hjernen og ser ut som generaliserte tonisk-kloniske anfall. Disse to typer kan lett forveksles, men de behandles annerledes. De fleste tonisk-kloniske anfall hos voksne begynner som delvise anfall og er forårsaket av delvis epilepsi. Generelle tonisk-kloniske anfall er vanlig hos barn."
(Hentet fra "Epilepsi - symptomer" fra legol.com)

Jeg er, dessverre, avhengig av drosje for å komme meg til sykehuset. Når jeg skulle hjem igjen, måtte jeg vente i mer enn én time på drosje. Jeg tok kontakt med Pasientreiser, som organiserer pasienttransporten i Helse Bergen, og spurte om de hadde en maksimal ventetid på tur. Jeg var høflig når jeg spurte, men fikk et surt svar tilbake om at de prioriterte pasientreiser til behandling mens hjemreiser fikk vær så god å vente. Når drosjen endelig kom, var det en dame til i bilen og hun hadde ventet i halvannen time. Hun kunne fortelle at det hadde sittet en dame på 93 år og ventet like lenge som hun jeg delte drosje med, og hun satt og ventet når det ble hennes tur. Det er rett og slett skammelig av Pasientreiser å behandle eldre mennesker på den måten. En ting er når jeg må vente på tur, som er ung og sprek, men en gammel dame på 93 år burde ikke vente så lenge. Man burde ta menneskelige hensyn og ikke kun tenke økonomi, er min mening.

Nøkkelord:

Hjemmelaget pizza med ny saus

I dag lagde jeg hjemmelaget pizza til lørdagskvelden. Jeg hadde på kjøttdeig, bacon, pepperoni, paprika og ananas - og selvsagt ost. Jeg prøvde meg på en ny saus, italiensk pizzasaus med gulrot, løk og hvitløk i tillegg til bokser med hakkede tomater. Jeg hadde i tillegg en chili oppi. I oppskriften stod det at jeg skulle kutte grønsakene i små biter, la de koke og deretter kjøre alt i stavmikser, men jeg kjørte både gulrøtter, løk, chili og selve de hermetiserte tomatene i hurtighakkeren til en mos før jeg hev det i gryten. Jeg brukte også tre bokser med tomater istedenfor én boks. Sausen lot jeg koke i ca. halvannen time sammen med kjøttdeigen. Da hadde den kokt tilstrekkelig inn. Denne sausen ble fyldigere enn når vi kun har most tomater, hatt krydder oppi og kokt bort en del av væsken.

Jeg lagde pizzabunnen til mamma, men jeg bruker ca. 1/3 med grov sammalt hvete. I dag forsøkte jeg også å bruke gul tørrgjær. Deigen ble utrolig god å kjevle ut på brettet, noe den gule gjæren kan ta æren for. Jeg kjevler ut en tynn leiv, som dekker hele platen, prikker den med en gaffel og forsteker den i 10 miutter. Jeg legger på fyllet og steker pizzaen i ytterligere 15 minutter. Ved å forsteke pizzabunnen , blir den sprø og god. Tipset er plukket opp fra min svigermor.

Edit - kl. 23.50: Det ble en svært vellykket saus som ikke blir siste gang jeg lager. Jeg kunne med fordel hatt oppi en til to chilier til.

Nøkkelord:

Brødbaking på morgenkvisten

I dag, en lørdags morgen da jeg ikke fikk sove lenger, stod jeg opp for å bake brød. Brødskuffen begynte å bli tom. I dag laget jeg nøttebrød som inneholder rug, valnøtter, mandler og hasselnøtter. Samboeren min ønsket seg dette brødet da det metter godt og lenge. Han har sagt at når han har spist to brødskiver til frokost, er han ikke skrubbsulten til lunsj. Jeg laget like godt oppskriften en halv gang mer, men jeg fikk et uventet problem: Jeg gikk tomt for hvetemel! Da valgte jeg å bruke mer av fin og grov rug. Denne deigen er veldig klissete å jobbe med, men når man først har fått de i formene, er griseriet gjort. Jeg lot deigen heve i 60 minutter, istedenfor 45 minutter, og etterheve i 45 minutter istedenfor i 30 minutter, siden den inneholdt mye rug. Rug har ikke den egenskapen at den kan danne glutennett slik at den hever, så de 250 g hvetemel jeg fikk oppi hadde litt å jobbe med. For å få en hard skorpe på brødet, penslet jeg det med vann rett før jeg satte de i ovnen. Da brødene var ferdig stekt, tok jeg de ut av formene og lot de steke i ytterligere 10 minutter. Da fordamper fuktigheten.

Nøkkelord:

Overraskelse til samboeren min

I dag ønsket jeg å overraske samboeren min. Han kjøpte med seg bl.a. mynte, yoghurt og papadums i går og forstod da at jeg skulle lage noe indisk. På menyen i dag står det derfor indisk kylling tandori og ved siden av papadums har jeg laget myntechutney. Jeg jukset litt. Istedenfor hele nellik, korianderfrø, spisskommenfrø og frø fra kardemommekapsler, brukte jeg krydder (pulver) istedenfor som jeg moste sammen med løk og hvitløk. Når jeg skulle blande marinaden inn i yoghurten, fant jeg frem et 5 dl-beger og tok en skje for å skrape ut yoghurt. Jeg syntes yoghurten hadde en litt hard konsistens og sjekket med en finger. Oj, jeg hadde skrapt ut cottage cheese! Det er det bare den utenksomme blindingen meg som får til... Jeg fikk løftet ut cottage cheesen og håper jeg fikk ut alt...

Og så var det tur til å lage tomat- og agurksalaten og det gikk uten problemer. Jeg brukte perletomater som jeg delte i to istedenfor vanlige plommetomater. Det siste punktet på listen var å lage myntechutneyen. Det gikk også uten problemer, men jeg hadde ikke eddik. Jeg brukte da en halv lime og litt sitronsaft istedenfor. Heldigvis skal den blandes inn med yoghurt. Da håper jeg ikke at det gjør så mye.

Jeg vurderte å lage klassisk nanbrød, men det kom jeg på litt for sent. Til nyttårsaften 2012 forsøkte jeg å lage dette nanbrødet, men jeg syntes ikke det var vellykket. Jeg tror at det klassiske nanbrødet er bedre. Oppskriften er i hvert fall mer detaljert og "finpusset". Fremgangsmåten er også mer detaljert. Kanskje jeg lager nanbrødet når vi skal ha rester enten i morgen eller på søndag? Det er i hvert fall spennende å prøve nye ting!

Edit - skrevet 30. september: Marinaden ble totalt mislykket og maten ble rett og slett uspiselig. Hvorfor forstår og vet jeg ikke. Men, myntechutneyen synes jeg ble overraskende god.

Nøkkelord:

Svidd lukt i leiligheten...

Jeg hadde glemt å ta ut fisk fra fryseren til min samboers middag i dag. Jeg satte derfor på stekeovnen og satte inn de frosne laksefiletene i kald ovn og stilte klokken til 37 minutter. Da klokken ringte, gikk jeg og skrudde av ovnen, men lot fisken stå i slik at den ikke skulle bli kald, siden samboeren min ikke hadde kommet hjem fra arbeid enda. Jeg satte meg litt med PC-en, men syntes det luktet svidd. Hadde jeg ikke slått av stekeovnen likevel og fisken begynte å bli svidd? Nei, ovnen var slått av. Når samboeren min skulle ta ut fisken, forstod han hvorfor jeg syntes det luktet svidd i leiligheten. Et koppehåndklede hadde lirket seg halvveis inn i stekeovnen. Det hadde ikke jeg lagt merke til. Det var bare å kaste. Dessverre var det et av de gode koppehåndkledene som det er litt tykkelse på. Det er det bare blindingen meg som kan få til.

Jeg tenker: Hva om det begynner å brenne? Det er min store skrekk. Jeg har "angst" for ild og flammer. Jeg synes flammer er uhåndterlige. Jeg ser ikke hvor de er eller hvor store de er. Jeg kjenner bare varmen. Jeg tror nok at det beste jeg kunne ha gjort om en brannsituasjon skulle oppstå, er å ringe 110 og håpe at noen av naboene ville reagere på røykvarsleren som ikke stoppet. Jeg er nok litt pysete akkurat der. Jeg drømmer ofte om branntilløp. Senest var 20. august: Jeg stod med komfyren og rørte i en gryte da mamma kom bak meg og sa at det røyk fra platen. Hun sa at platen hadde smeltet og at kjelen nå stod på noen ledninger. "Det var det jeg visste" sa jeg. Det er en vifte nede i komfyrtoppen min og denne hadde sluttet å fungere. Da ble det for varmt.

Lapskaus til middag i dag

I dag har jeg kuttet opp grønnsaker til lapskaus. Eller, lapskaus er kanskje å ta litt hardt i da jeg har kuttet det opp i svært små biter. Grønnsakssuppe er nok mer betegnende. Jeg brukte den minste oppkutteren til Nizer Dizer og da blir det svært små biter. Fordelen med å kutte det opp i så små biter, er at grønnsakene er kokt møre i løpet av 20 minutter. Med vanlig "lapskausstørrelse" på bitene pleier det å ta en time. Jeg hadde poteter, gulrot, kålrot, purre og pølser i lapskausen.

Før i tiden brukte jeg chili i lapskausen, men det har jeg sluttet med, men jeg hadde oppi litt nykvernet grønn pepper - den er jo ganske sterk. I mangel av hvit pepper her om dagen når jeg skulle lage meg et ostesmørbrød, fant jeg frem det grønne pepperet og tok tre-fire drag på brødskiven. Konklusjonen var at pepperet var sterkt og at det ikke passet på ostesmørbrød.

Samboeren min skal ha rester fra gårsdagens middag. Han er ikke glad i lapskaus og jeg tror han er takknemlig for å slippe. Jeg kan ikke helt forstå det - lapskaus som er så godt! Jeg lager alltid lys lapskaus. Jeg er ikke så glad i å tygge på kjøttbiter, men foretrekker pølsebiter. Da jeg var barn, under 7-8 års alder, likte jeg ikke kjøtt. Mamma forsøkte å lirke i meg kjøtt med å krøste små, små biter inn i potetene, men den som satt igjen med en stor klump med kjøtt i kinnet, var meg... I dag spiser jeg kjøtt, men jeg styrer fint unna biff, men ulike steker synes jeg er godt. Unntaket må være elgbiff - den er utrolig mør og god. Elgbiff med ris og bearnaise eller bakt potet med godt smør i, og med blomkål og brokkoli inntil...

"Basiskaken" til Wiktoria med rosa kokos

Jeg får besøk i morgen og ønsker å servere de en kake. Jeg hadde egentlig tenkt å servere stor gulrotkake i langpanne, men jeg klarte å feilberegne glasuren. Derfor bakte jeg da Wiktorias kake, som jeg også kaller for "basiskake", siden den inneholder kun egg, sukker, vann og hvetemel. Jeg økte oppskriften med en halv gang for å få den litt høyere i formen og måtte øke steketiden med ca. 10-12 minutter. Kaken har en smørglasur, som består av smør, eggeplommer, vaniljepulver og selvsagt melis. Til pynt hadde jeg Non-Stop og jeg farget kokosen rosa med rød konditorfarge. Det gjorde jeg med å ha kokos og konditorfarge i en brødpose. Det å ha det i brødpose, istedenfor å røre det sammen i en skål, fikk jeg tips om av en svaksynt dame. Jeg fant samtidig ut at jeg må merke konditorfargene mine i punktskrift. Jeg får gjøre det sammen med assistenten min i morgen. Jeg må dessuten fylle på med fargene blå og grønn.

Nøkkelord:

Ovnsbakt laks med peppersaus

I dag ville jeg få brukt opp noen poteter og gulrøtter jeg hadde liggende og da ble det ovnsbakt laks med kokte poteter og raspet gulrot og eple til middag. Jeg var en stund i villrede om hvilken saus jeg ville ha inntil og valget stod mellom sitrussaus eller peppersaus, men valget falt til sist på peppersaus. Jeg knuste hele pepperkorn i en morter og blandet disse i fløte. Jeg hadde stående en kaffefløte jeg fikk brukt opp. Siden jeg er glad i smaken av hvit pepper, hadde jeg også noen drag av dette i sausen.

Nøkkelord:

Samboeren min på kjøkkenet

Da jeg møtte samboeren min, begrenset hans kjøkkenferdigheter seg til å varme opp middagsrester fra mamma, varme Fjordland i mikro og steke Grandiosa. Nå, litt mer enn ti år senere, lager han middag og kaker uten problemer bare han har en oppskrift å følge.

I dag stod han på kjøkkenet i tre timer og nå lukter det godt av snickerskake med karamell i langpanne over hele leiligheten. Han har laget den til en dame på jobben som har bursdag i morgen. Burde jeg føle meg sjalu? Nei, jeg synes det er hyggelig at han liker å glede andre, men jeg skal innrømme at jeg er nok litt missunnelig på de som får kake i morgen. Jeg håper bare han husker å legge av et stykke til meg slik at jeg får smake... Jeg hadde med denne kaken til et møte jeg deltok på for et par år siden og hver smule ble spist opp - til og med de i resepsjonen fikk smake. Om du liker kombinasjonen søtt og salt, er dette noe du bør forsøke!

Nøkkelord:

Red currygryte - til sist...

I dag har jeg laget indisk red curry med kylling. I tillegg til paprika og løk, som det står i oppskriften, hadde jeg oppi sukkererter og gulrot. Jeg valgte bevisst å ta bort garam masala og spiskummin da jeg synes disse kan ha en tendens til å dominere over andre krydder i retten. Jeg krydret istedenfor med hvit pepper, sitronpepper og korriander, i tillegg til chili, kardemomme og ingefær som det står i oppskriften. Og et lite dryss med frisk korriander på toppen litt før servering.

Men veien var litt krunglete frem mot at maten stod på bordet. Jeg krydret kyllingfiletene med hvit pepper og kvernet chilipepper og stekte de hele i stekevnen i 45 minutter fra frossen tilstand - de hadde nok tålt 6-7 minutter til. På nettsiden til Coop fant jeg fremgangsmåten på "slik steker du kyllingfilet riktig": Du kan også steke kyllingfileter i ovnen, det er en fordel hvis du for eksempel skal steke mange. Her er et par varianter av triksene som gjør at også ovnsstekt kylling blir saftig:

  1. Sett på ovnen på 200 grader.
  2. Ha litt olje i en ildfast form. Smør også olje utover et bakepapir som bør være så stort at det dekker filetene og kan pakkes rundt dem på sidene.
  3. Smør inn kyllingbrystene med olje, og krydre dem.
  4. Legg filetene i den ildfaste formen, og dekk dem med bakepapiret (med den smurte siden ned mot kyllingen). Pakk bakepapiret godt rundt kyllingfiletene. Bakepapiret vil gjøre at filetene beholder fuktigheten mens de stekes.
  5. Stek midt i ovnen i ca en halvtime. Jo tykkere fileter, desto lengre steketid. Du kan sjekke om filetene er gjennomstekte ved å skjære et snitt i en av dem.

Jeg reagerte på at kyllingfiletene luktet overraskende mye når jeg tok de ut av fryseren. Når de var kuttet opp, konkluderte jeg med at jeg ikke turte bruke de. De luktet for mye. Samboeren min viste seg fra sin beste side, hev seg rundt og løp på butikken for å kjøpe inn ny kylling. Denne gangen ble kyllingen kuttet opp rå og stekt i pannen slik jeg har pleid å gjøre. Og middagen kom på bordet til sist.

Jeg synes ikke at den smakte så mye og ved en ev. neste gang kommer jeg nok til å kutte ut gulrøttene til fordel for ananas og/eller mango. Jeg tror det vil gjøre mye med smaken.

Nøkkelord:

Hvetekringler

I dag satte jeg en dobbelt deig som ble til 53 stk. hvetekringler med sukkerdryss med et fiolett perlesukker. Det er første gang jeg forsøker meg på en gjærbakst hvor sukkeret er byttet ut med melis. Jeg har hørt flere skryte av det og da var det på tide at jeg også måtte prøve det. Jeg valgte å smelte halvparten av smøret sammen med melken og siden ha resten av det romtempererte smøret i klatter mot slutten av eltetiden. Som jeg har sagt før, skal det føre til en smidigere deig å jobbe med og den skal bli mer luftig og saftig. På toppen hadde jeg farget perlesukker på. Stekingen er alltid en liten utfordring når man ikke ser, men siden jeg vet at vår stekeovn er litt treigere enn de jeg tidligere er vant til, stekte jeg kringlene i hele 15 minutter på 230 gr. Det så ut til å være passelig.

Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i en halv boks med rosiner. Samboeren min hevder at baksten blir kjedelig uten. Det ble kanskje litt mye rosiner... Dessuten, ikke verst, jeg husket å ha i alle ingrediensene denne gangen! En gang glemte jeg sukkeret og en annen gang glemte jeg kardemommen. Begge deler smakte som brød...

Siden jeg og samboeren min ikke har god av mer enn 50 kringler selv, ga jeg bort litt mer enn halvparten til assiseten min. Hun har 5 ungdommmer i hus, så der blir det nok spist opp.

Nøkkelord:

Sykkel-VM i Bergen

Nå har sykkel VM her i Bergen blitt avviklet. Det har blitt til mye bryderi for mange av byens innbyggere som har villet leve et tilnærmet normalt liv under VM-et. Assistenten min jobber på Haukeland Sykehus enkelte helger og selvfølgelig helgen under VM. Det var så og si umulig å finne parkeringsplass og på lørdag endte hun opp med en bot på 600 kr., men klok av skade valgte hun å stå parkert i et parkeringshus for 120 kr. neste dag.

Assistenten min kunne fortelle at Bergen kommune hadde gått til anskaffelse av El-sykler til ansatte i hjemmesykepleien i de berørte bydelene for å kunne utføre tjenestene. Jeg trodde ikke på det, men ved et raskt søk i samarbeid med Mr. Google fikk jeg opp artikkelen "Sykkel-VM tvinger sykepleierne ut på El-sykkel": "Totalt har hjemmesykepleien i Bergen kjøpt 30 sykler for 553.00 kroner. Det tilsvarer 18.433 kroner per sykkel." Galskap? Absolutt. Kommunen har gått inn med mer enn 20 millioner kroner til sykkel-VM, dvs. mer enn 2 millioner pr. dag, og da regner jeg med at alle timene med planlegging og forberedelser ikke er tatt med i beregningen.

Og skal jeg tro hjemmesykepleien i Bergen rett, kan det se ut til at de vil fortsatt satse på El-sykler: "Vi tar dette løftet nå da vi har større behov for mer fleksible fremkomstmidler når bilene er hindret i enkelte soner. Bergen består av en del bakker, og da er elsykler gode å ha der det ikke er så lang avstand mellom hjemmetjenesten og dem som trenger hjelp, sier hun."

Og Bergen kommune orienterer om parkering og trafikk under VM: "Under rigging før og etter VM må veiene være fri for biler. Derfor startet innføring av parkeringsforbudet langs løypetraseen 10. september, og forbudet vil gjelde også et par dager etter sykkel-VM. "

Men nå er VM-et straks over - og godt er det! Jeg har unngått sentrum i disse dagene. Store deler av sentrum har vært stengt hele tiden og bybanen har kun gått til Bystasjonen.

Men siden det er VM i sykling, må jeg ta med en liten sportsbegivenhet. Det var en som trolig angrer nå i ettertid: "Moscon hadde nemlig jukset etter velten. TV-kameraer fanget opp at Moscon holdt fast i en følgebil i flere sekunder, noe som tillot ham å komme raskere tilbake igjen i feltet."

Nøkkelord:

En liten overraskelse til samboer

I dag ville jeg overraske samboeren min med å lage en dessert jeg vet han liker. Jeg laget sjokolademousse. Selv er jeg ikke glad i denne, spesielt ikke når jeg lager den av mørk sjokolade, så til meg selv kommer jeg til å lage en skål med gelé. Oppskriften krever hele tre boller, en til eggeblandingen, en til eggehvitene og en til kremfløten før alt blandes sammen. Jeg halverte oppskriften. Da fyller den akkurat en brødform på 1,5 l.

I oppskriften står det at man skal bruke 12 gelatinplater, men nederst i oppskriften står det samtidig: "Graden av stivhet i sjokolademoussen varierer etter hvor mange gelatinplater du bruker. Når du bruker 12 stk., blir den relativt stiv." Jeg valgte i dag å kun bruke 8 plater gelatin, så blir det spennende å se resultatet.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm