Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Organisering på kjøkkenet

For litt siden skrev jeg om kjerringråd om rengjøring og nå har jeg plukket ut 5 nyttige kjerringråd om hvordan man kan utnytte og organisere ting på kjøkkenet.

Hold orden med plastbokser
Plastbokser som kan dras ut gir et mer ryddig uttrykk, og du kan også sette merkelapper på de slik at du lettere finner det du leter etter. Det er også praktisk at de kan dras ut, da dette gjør det lettere å finne ting som ellers fort blir glemt helt bakerst i skapet.

Om noe gir et ryddig uttrykk, er ikke det viktigste på mitt kjøkken. Et eksempel på uorden, men som likevel er praktisk, er i krydderskuffen min. Der står krydderglassene rett opp og ned i en salig blanding. Jeg har merket alle i punktskrift og jeg slipper å løfte glassene opp, men leser etikettene opp ned. Jeg har også plastbokser for å samle småting, enten det er små glass med essenser eller krydderposer og gelatinplater. I noen kommoder jeg kjøpte meg, fulgte det med rominndelere i tre ulike størrelser og fassonger. Disse bruker jeg både på kjøkkenet og i kommoden på kontoret og kommoden med sokker og undertøy.

Samle små ting i syltetøysglass
Hold orden på små ting som for eksempel muffinsformer i syltetøyglass.

Dette var et smart tips som nok skal bli tatt i bruk!

Utnytte lagringsplass på vegg
Heng opp små plasthyller på veggen, for å lagre ting som wok-sauser, pose-supper, taco krydder etc.

Vel, jeg er ikke så sikker på om jeg ønsker å ha tacokrydder og posesauser som veggdekor på kjøkkenet mitt... Etter noen tabber på kjøkkenet hvor jeg bl.a. har tatt en hvit sausepose for å være en rett i koppen-suppe og laget spaghettisaus av hvit saus, gikk jeg til anskaffelse av plastmapper som jeg merket i punktskrift hvor jeg har tacokrydder i en, hvit saus i en annen og bearnaisesaus i en tredje. Disse er også gjennomsiktige slik at det skal bli praktisk for samboeren min. Disse har jeg stilt opp i en kjøkkenskuff og jeg kan bla meg frem til riktig mappe. Ingen tabber og ingen uheldig dekor på kjøkkenveggene.

Holde orden på brødfjøler
Istedet for å legge brødfjøler og fat oppå hverandre, så kan du sette rett opp og ned ved å bruke spenningsstenger. Dette gjør det lettere å få tak i de, og det blir også lettere å få oversikt over hva du har.

For noen år siden valgte jeg å gå til anskaffelse av et sett med fire skjærefjøler. Fjølene står i et loddrett stativ, slik at de tar minimalt med plass og de har ulik farge slik at jeg kan skille de fra hverandre. Farger og blind? Jo, hver skjærefjøl har også en "kartotekflik" på toppen hvor det f.eks. er en taktil fisk på den blå fjølen og en gulrot på den grønne. Settet kostet hele 800 kr. hos Til bords, men jeg visste med meg selv at om jeg ikke kjøpte det, ville jeg komme til å angre.

DIY lagringsplass for lokk
Å finne riktig lokk til plastboksene er ikke alltid så lett. For å få lettere oversikt over lokkene dine, kan du lage en egen lagringsplass for lokkene.

Flott tips! Istedenfor underskap på mitt kjøkken, har jeg tre skuffer. Jeg har derfor en egen skuff hvor jeg har plastbokser. Dette er hovedsakelig plastbokser jeg bruker til nedfrysing av matrester. Jeg har kjøpt bokser på 4,4 dl fra TupperWare som kan stables på hverandre i fryseren og oppi hverandre i skuffen, men jeg tar også vare på plastboksene med rosiner i som også egner seg til frysing. Men, å finne riktig lokk blir et hodebry hver gang og jeg skal medgi at det også er upraktisk som blind å skulle famle rundt i en kaotisk skuff hvor alt er kastet i uorden. Men dette tipset kommer jeg til å ta med meg!

Hele listen over kjerringråd kan du lese på: 15 gode råd til organisering på kjøkkenet.

Nøkkelord:

Kringle med stjerneanis til svigermor

Jeg har tidligere nevnt at min samboers lillesøster skal gifte seg om kun tre dager. Jeg tenker de gleder seg! Det vil bli en av deres største dager i livet. Svigermor og svigerfar ble i går besteforeldre til en liten gutt (eldste sønnen er far) og jeg kan tenke meg at de er like stolte, og vel så det, som de nye foreldrene. Så, her står begivenhetene i tur. Vi setter oss på bussen i 6 timer i morgen. Siden jeg liker å bake, benytter jeg enhver anledning til det, og jeg tenkte at siden vi blir hele 11 personer å møtte i heimen og det er mange forberedelser før et bryllup, kunne det passe seg å ta med noe godt å bite i til kaffen.

I dag tidlig satte jeg derfor i gang kjøkkenmaskinen og laget deigen til kringle med stjerneanis. De hadde ikke fersk gjær på butikken i går og derfor brukte jeg tørrgjær. Det er første gang på flere år at jeg baker med tørrgjær og jeg skal innrømme at jeg var litt «smånervøs» om jeg skulle få det til, men deigen hevet seg i bollen og kringlene hevet seg fint på brettet. Jeg har lest på Facebook-gruppen «Mat fra bunnen» at mange sier gjærbaksten blir luftigere om man har romtemperert smør i klatter i deigen mens kjøkkenmaskinen går enn om man smelter smøret og blander den med melken. Deigen ble uten tvil svært god å jobbe med og den var god å la tennene synke ned i. Jeg er av de som ikke kan få nok lakris og det var en fornøyelse å snuse inn duften av stjerneanis mens jeg laget deigen og trillet ut kringlene. Enda bedre ble det da kringlene stod i ovnen. I oppskriften står det at kringlene skal stekes i 10-12 minutter, men jeg måtte steke mine i 16 minutter, men nå er også min ovn litt treigere til å steke enn hva jeg tidligere er vant til. Men, kringlene lukter nok bedre enn de smaker, for smaken av stjerneanis var oppskrytt. Jeg må nok be svigermor om å ha et lag med melisglasur rett før servering, kanskje laget av sitronsaft?

Senere i dag skal jeg lage fruktkuler som er en «deig» laget av dadler, aprikoser og rosiner. Svigermor er opptatt av et sundt kosthold og jeg tenkte at det kan være godt å ha noe annet enn kun søt bakst å putte i munnen. Litt sunnere er det også. Men, for å likevel gjøre de litt usunne, vil jeg trekke over et tynt lag med sjokolade. Til mitt lille forsvar må jeg nå i samme åndedrag, for å virke litt sunn, si at jeg kommer til å bruke en 85%-sjokolade. Jeg tror den litt bitre sjokoladesmaken vil gjøre seg godt inntil den søtlige fruktsmaken.

Nøkkelord:

Dikemark psykiatriske sykehus på midten av 1900-tallet

Jeg ble tipset av en venninne om boken "Pasienten" skrevet av Trude Teige. Selve boken er en kriminalroman som handler om en forsvinning av en 18-åring: "Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia. Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre. Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted. Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller."

Det som interesserer meg mer, er bakgrunnen for boken. Pasienten, Krøser, som døde i 1993, var pasient ved Dikemark psykiatriske sykehus i mer enn 50 år. Det var ikke uvanlig på den tiden at folk var innlagt på livstid. Familien ønsket ikke å ta vare på en gal person og de hadde ikke antipsykotiske og antidepressive medisiner. På sykehuset var det ca. 2.000 pasienter. Den beste behandlingen mente man at var ved å gi pasientene arbeid og vakre omgivelser. På den tiden var sykehuset selvdrevet og det var et lite samfunn i samfunnet som t.o.m. hadde egne "dikemarkpenger".

I dag er sykehuset nedlagt og på Aschehaugs Ugla-side kan jeg lese: "Kontrasten til hvordan det ser ut i dag, er stor. Nå har ugress tatt over mellom de vakre Jugendbygningene, vinduer er tettet med sponplater, mose vokser i vinduskarmene. Maling og murpuss forvitrer og faller av veggene, både innvendig og utvendig."

Og videre: "Pasientenes oppførsel ble registrert, blodprøver ble tatt, urin analysert, og avføringen ble tørket og malt til pulver for å finne ut hva som skjedde i pasientenes kropper. I kjelleren finnes fremdeles hundrevis av små glass med slike prøver. Men de 32 hjernene som sto her, er flyttet til Oslo universitetssykehus for å forskes på. De er unike i verdenssammenheng siden de er fra pasienter fra tiden før det fantes psykosemedisiner."

Hovedpersonen i boken brukte årene på sykehuset til å lage parfyme. Den dag i dag står det krydderposer og flasker med håndskrevne ettiketter på. Hans spesielle hemmelighet når det kom til produksjonen av parfymen, var å tilsette den noen dråper av sin egen urin. I et hjørne i arbeidsrommet hans finner man tøyposer med sorte steiner i som han mente var diamanter. Han skrev og sendte et manuskript, men det ble refusert og hans drøm lagt i ruiner.

Først må jeg si at jeg synes det er skammelig av staten å la et sykehus ligge øde og bokstavelig talt forlatt slik bygningene på Dikemark Psykiatriske sykehus har blitt. Det er synd at så flotte bygninger og et fint område skal stå og gradvis forvitre, ute som inne. Jeg tenker: Hvilket flott museum kunne ikke dette ha blitt? Et museum som fortalte mye om livet på et psykiatrisk sykehus på 1930-tallet og hvilken behandling og terapi pasientene fikk - eller ikke fikk. Hva som var tanken bak institusjonaliseringen av de som var psykisk syke. Og, ikke minst, mange spennende historier om pasienter, før og etter innleggelsen, som bodde på sykehuset i årevis, ofte livet ut. Hvordan var hverdagen som pasient?

Noe annet jeg synes er skammelig, er at det kan se ut til at bygningene er forlatt i hu og hast og at man ikke har hatt tid til å rydde opp etter seg. Jeg er glad for at hjernene er sendt til forskning, men jeg synes det er uverdig at man fremdeles kan finne blodprøver, urin og rester av tørket avføring i laboratoriet. Slikt kalles ikke respekt for individet i mine øyne. Men det avspeiler kanskje synet man hadde på psykiatriske pasienter på den tiden? Litt satt på spissen: De er ikke noe å samle på. En ting er sikkert, man vil ikke se seg tilbake. Det gjør man kanskje rett i, for psykisk syke mennesker ble ikke godt behandlet og den delen av den norske historien har flere mørke kapitler som holdes i skyggen. Men jeg tenker at nettopp derfor er det viktig at vi ikke glemmer.

Nøkkelord:

Hos frisør og på restaurant

I dag var jeg en tur til frisøren. Til lørdag (16. september) skal jeg i bryllupet til min samboers yngste søster. Da var det på tide å gjøre noe med håret. Luggen var altfor lang og håret begynte å bli slitt i tuppene. I tillegg til å klippe meg, stripet jeg også etterveksten. Siden jeg har langt hår, bruker de sølvfolie. På mitt hår brukte hun nøyaktig 59 folieark. Det tok nøyaktig én time å få på plass foliearkene. Jeg satt til sammen i frisørstolen i to timer. Jeg og frisøren skravlet hele tiden, om alt fra hunder, forurensning til USA. Mens jeg ventet på at blekemiddelet skulle virke, satt jeg og leste e-post. Da slår jeg på «skjermteppet» på mobilen (dvs. at skjermen blir svart) og mens mobilen lå på bordet fremfor meg, satt jeg med leselisten på 24 tegn og leste.

Da jeg var ferdig hos frisøren, møtte samboeren min meg og vi gikk for å spise middag på Ma ma thai hvor vi begge bestilte and i rød karri og kokosmelk med grønnsaker. Grønnsakene var hovedsakelig cherrytomater og biter av fersk ananas. Det var ganske godt, men jeg skal nok innrømme at jeg ikke klarer å kjenne forskjell på smak av and og kylling. Det er mulig jeg har en dårlig utviklet gane...

Snåsamannen er ikke bare healer, men han spår også om politikk

I artikkelen «Slutten nærmer seg» (for Snåsamannen) viser han litt av seg selv. Han er mest kjent for sine synske evner og varme hender, men han sier også litt om politikk. I artikkelen er han litt personlig: « – Det ble gjort mye narr av meg da jeg var yngre. Folk lo av meg, det var ikke bra.» Men videre: «Men mange av dem ble stille da de så hvordan jeg helbredet både lamme og døve. Men det jeg aldri fortalte er at det er Gud som hjalp meg, det er han som har gitt meg kreftene til å helbrede folk. Jeg har bedt mye til ham, forteller Gjerstad til Spaniaavisen.»

Om det er Gud eller ikke som har gitt Snåsamannen sine evner, ønsker ikke jeg å være dommer over, men jeg tenker det viktigste er at hver enkelt får ha sin tro enten man er Snåsamannen eller en som oppsøker ham for å bli helbredet. Om det gir en personlig trygghet i livet er ingenting bedre og om man, som Snåsamannen har gjort, hjelper tusenvis av mennesker til å bli helbredet, er det gull verdt for hver enkelt som får oppleve dette. Kanskje er det Guds kraft eller kanskje er det ens egen vilje og tro som gjør det mulig?

I avisen Vårt Land står det å lese i artikkelen «Klokketro»:

«Det er ikke eneste gang han har hjulpet folk med synet. Han forteller om ei jente som kom med hvit stokk for å få hjelp. Han tenkte det var meningsløst å gjøre noe med det. Men tredje gangen hun var der, kunne hun se folk og biler utenfor.
- Hvorfor skulle hun få synet når jeg ikke trudde på det? Det var for å sette meg på plass. Det var ei makt som tvinga meg til å tru. Når jeg opplever slikt, så blir ikke jeg stor. Jeg blir liten og ydmyk, for dette har ikke jeg utrettet. Det har jeg fått.» /em>

Jeg nevnte at Snåsamannen også uttalte seg innen politikken, men også innen religion:

«Nå frykter Gjerstad at den norske kulturen er i ferd med å forvitre, og forventer at den negative utviklingen bare vil aksellerere.
- I dag finnes det så mye vondt. Det er krig overalt, uærlige mennesker, og alt handler om penger og økonomi. Kirkene stenger, og du skal se at snart en dag blir korset fjernet fra det norske flagget. Vi må ta vare på kulturen vår, de gode verdiene, oppfordrer Joralf Gjerstad.»

Han uttaler seg også om amerikanernes valg av president Donald Trump: «De kommer til å ta ham. Trump blir skutt, sier Gjerstad til Namdalsavisa. Bare dager før innsettelsen av Donald Trump (70) som president spår Gjerstad at 70-åringens presidentperiode vil ende med død. Gjerstad tidfester ikke hendelsen konkret.»

Nøkkelord:

Elendig mat på sykehjemmet sammenliknet med fengselet

Jeg kan lese i Dagbladet om «Fengselsmaten får terningkast fem, sykehjemsmaten får stryk»: «I fengselet fikk vi skikkelig god fårikål. På Høgskolen møtte vi delikat salatbar og mange gode smaker. På Halden sykehjem fikk vi lyst til å snu i døra. Vekk fra den innestengte lukta og den triste maten som har som eneste misjon å være vomfyll. Vi er ikke i tvil. De spiser best i fengselet.»

Min umiddelbare tanke etter å ha lest overskriften var: «Så trist...» Ja, det er trist. Eldre mennesker skal ikke behøve å spise lite appetittlig og smakløs mat. Det skal ikke innsatte i norske fengsler heller, men det skal ikke være slik at det er forskjell rundt omkring. Jeg tenker også at er det noen som virkelig trenger god og smakfull mat, er det nettopp eldre mennesker som trenger den næringen de kan få for å holde seg friskest mulig både fysisk og psykisk.

«Maten varmes opp og anrettes på avdelingen, her på tallerken med sennep og ketchup. Makaronistuingen har liten eller ingen smak, potetene smaker gammelt, persillen er brun, pølsene tørre og smaker dårlig.» Denne maten koster 134 kr. pr. Porsjon til sammenlikning med en kostpris på 86 kr. for innsatte ved Halden Fengsel som denne dagen fikk en velsmakende fårikål. Inkludert i de 86 kronene, er også frukt, yoghurt, dessert og kake.

Bård Brimi uttaler: «Å fytti rakkern, dette var vondt. Pølsa må være den billigste på markedet, makaronistuingen minner om en melklump. Hadde dette blitt servertandre steder, ville det blitt ramaskrik. Men de eldre er så høflige.» Men ifølge avdelingslederen på korttidsavdelingen, klager de færreste av pasientene på sykehjemmet - og hva da med de som er fast beboende på sykehjemmet? Derimot, i fengselet vet noen å klage på maten. Sykehjemmet kommenterer og innrømmer med dette at maten kanskje ikke var den beste: «Dere var ekstra uheldig med menyen i dag. Beboerne får vanligvis grønnsaker og variert kost. Mange får ønskekost, og mange sier at maten er god.»

Når de tester maten i fengselet, er kommentarene:

  • Dette er kvalitet. Ekte mat som smaker hjemmelaget. Jeg hadde gjerne spist to porsjoner. Og kunne laget denne selv.
  • Hadde jeg sittet inne og fått servert denne fårikålen, ville det vært en god dag i fengselet, supplerer Aase Dotterud.
  • Kjøttet er riktig kokt og servert uten bein og slintrer, noe som gir følelse av luksus. Potetene er passe kokt. Litt fratekk for litt lite kål og litt for få hele pepperkorn.»

    Fengselet kommenterer: «Straffen for de innsatte ligger i frihetsberøvelsen, ikke i maten. Vi serverer samme mat til de innsatte som i de ansattes kantine og får gode tilbakemeldinger. Men, det er klart, sitter du i 14 år, er det ikke til å komme bort fra at man kan bli lei.» Og jeg tenker: Hva da med de eldre menneskene som bor på sykehjem i 20 år?

    Jeg søkte litt mer på Halden Fengsel og det var kanskje ikke en «rettferdig» sammenlikning når man sammenlikner Halden fengsel, som er et lærested for serverings-, kokk- og restaurantfaget. Men, ikke for det, jeg roser ikke at eldre må leve på vomfyll.

Nøkkelord:

Det ble noe til sist!

I dag har jeg bakt grove fylte ost- og skinkehorn. Det tok meg litt mer enn én times arbeid mer enn hva det hadde behøvd å ta. Det gikk fint å smelte smør og varme opp melken, men da begynte også problemene. Jeg hadde i litt av melet og satte i gang kjøkkenmaskinen. Jeg kjente at deigen var løs og hadde i både litt mer grovt og litt mer fint mel. Hadde jeg kanskje hatt oppi litt mer smør enn hva jeg trodde? (Jeg tar alltid smørmengden på omtrentlige mål uten kjøkkenvekt). Startet kjøkkenmaskinen. Stakk den venstre hånden litt ned i bollen mens maskinen gikk - og der lå det mye løst mel. Det var for lite innhold i bollen til at kjøkkenmaskinen ville ta tak i deigen. Jeg løsnet bollen og begynte å kna for hånd. Innså straks at det lå en del mer mel i bollen enn det burde. Jeg hadde i litt mer væske, og litt mer og litt mer... Til slutt så deigen passelig ut. Jeg satte den til heving. Etter 45 minutter delte jeg deigen i to, men måtte ha ytterligere mer væske i for å få deigen smidig og fin å jobbe med. Mens jeg knadde inn mer væske, lurte jeg litt på om deigen var blitt for grov? Jeg vurderte om jeg skulle konkludere med det og kaste den mislykkede deigen. Jeg har en gang brent meg på å lage rundstykker for grove, men jeg fortsatte. Kjevlet ut en leiv, delte den opp i 8 «pizzastykker», la på ost og skinke og rullet sammen. Satte de til heving. Etter 40 minutter hentet jeg det første brettet for steking, men de hadde ikke hevet seg stort. I oppskriften står det at de skal stå i ovnen i ca. 12 minutter, men jeg måtte la mine stå i 15-16 minutter.

Samboeren min smakte på et horn og jeg ble overrasket: «De var gode...» Hvordan kunne han si noe slikt om en bakst som hadde gått skjeis omtrent fra begynnelsen av? Jeg måtte smake på et selv og de var gode. Den salte smaken fra krydderskinken gjorde seg godt inntil deigen.

Jeg er særdeles dårlig til å kutte pizza i like store biter. Når jeg deler opp en pizza, pleier jeg å dele den opp på langs og på tvers og ikke som «kakestykker». Hvordan løste jeg det når jeg laget omtrentlig like store stykker til ost- og skinkehornene? Jeg delte først leiven i fire og deretter kjente jeg hvor jeg kunne dele 1/4-biten i to. Det ble selvfølgelig ikke helt jevnt, men da nøt jeg godt av at jeg hadde laget for mye deig. Jeg kunne lage en litt for stor leiv, legge på fyllet og kutte til ytterkanten etter hvor fyllet lå. På denne måten fikk jeg omtrentlig like store, ferdige horn.

Nøkkelord:

Panna cotta i ulike varianter

For to uker siden fikk jeg besøk av min søster og til henne serverte jeg en heller mislykket panna cotta med vaniljekesam. Ingen av oss spiste opp den harde klumpen av en pudding vi hadde tatt på tallerkenen, men spiste pliktskyldigst opp de friske bærene som var tilbehør. I kveld kom jeg på at vi hadde to putter med kremfløte stående i kjøleskapet som burde bli brukt opp. De hev jeg i en gryte sammen med sukker og vaniljestang og laget en vanlig panna cotta. Det er ikke ofte vi har dessert, men det kan bli en fin avslutning på denne uken.

Panna cotta smakte jeg første gang under en middag på et hotell. Den smakte himmelsk. Søt og god og som smeltet på tungen. I dag synes jeg nok ikke den smaker like himmelsk. Jeg er ikke like glad i så søte desserter etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013. En gang forsøkte jeg meg på å lage panna cotta med melkesjokolade som ble svært søt. Ja, til og med så søt at min sjokoladeelskende samboer synes den ble i søteste laget... Min neste panna cotta tror jeg må bli panna cotta med lakrissmak - den må være noe for meg som elsker lakris!

Nøkkelord:

God jul i august

I dag våknet jeg så tidlig som kl. 3.50 og det var totalt umulig å få sove igjen. Jeg ga opp og stod opp. Og hva gjør jeg når jeg ikke får sove en tirsdags morgen? Jo, da ser jeg etter hva som står i skap og skuffer på kjøkkenet og ser at jeg har egg, sukker og kokosmasse. Da synger jeg på "God jul med din glede" og varmer opp massen til kokosmakroner. Og jeg fikk julestemning i meg med en god søtlig lukt på kjøkkenet og tenkte på min mors fine kakebokser som var så gøy å tromme på da jeg var barn. Jeg stod og rørte i massen i ca. 10 minutter og fikk en liten blemme på den ene fingeren, men det merket jeg først da jeg satte meg med PC-en igjen. Tankene mine var tilbake 25 år tilbake i tid da min søster var 15 år og hadde rom i peisestuen i kjelleren. På lillejulaften gikk min mor ned i kjelleren for å hente opp noen småkaker, men i den høye, runde boksen med krumkaker, lå det kun noen smuler igjen i bunnen. Men, jeg må få lov til å tilføye at jeg ikke var hakket bedre enn min søster, for når jeg og tanten min satt i kjelleren og malte på hvert vårt bilde (oljemaling) forsynte vi oss godt av sjokoladebollene. De har vært en favoritt hos meg siden jeg var barn, i tillegg til pepperkakene, men det slo meg nå at jeg ikke har forsøkt å lage de selv. Det som er så enkelt. Det må nok gjøres før jul!

I oppskriften står det at man skal sette topper av kokosmasse med to skjeer, men dette er lite blindevennlig arbeid. Jeg brukte derfor en skje og en hånd med en engangshanske på og formet små topper som jeg satte på den bakepapirkledde stekeplaten. Eggene skilte jeg takket være eggehviteskilleren jeg fikk da jeg var 13-14 år. På den tiden fikk man slike små hjelpemidler av Hjelpemiddelsentralen.

I artikkelen "Julekakenes historie" kan jeg lese at julekakene begynte å likne på den listen vi har i dag over syv slag da komfyren ble allemannseie på 1800-tallet. Men på 1700-tallet var det ingen kaker som ble kaldt for "julekaker". Kakene ble servert til fest, fra bryllup til påske. "Jernkakene", dvs. de kakene som ble laget i jern som f.eks. goro og kromkaker, er mer enn 1.000 år gamle.

Misforstått kakenavn?
Fattigmann kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet, tror Notaker. Også denne kaka finnes i andre skandinaviske land. Forfatteren Mauritz Hansen snakker jo om ”klejner” i en fortelling, og det er den danske betegnelsen. Fra 1850-årene skriver en bergensk memoarforfatter om "østlendingens fattigmann", så det er trolig kommet til Østlandet først, sier Notaker.Han har dessuten en teori om hvordan fattigmann fikk det litt stusselige navnet sitt.
- Jeg ser ikke bort fra at den svenske betegnelsen "klenät" kan ha blitt forstått som fattigmann eller stakkar, slik ordet "klen" har vært oppfattet i noen østlandske områder.

Smultkakene har røtter helt tilbake fra middelalderen. Pepperkakene kom til landet på 1600-tallet som først ble laget hos bakere som hadde stekeovn, men på 1800-tallet begynte folk å lage det hjemme på sitt eget kjøkken. I 1929 ble det beskrevet en amerikansk smultring-liknende julekake med navnet "donasser" som kommer av det vi i dag kjenner som de populære amerikanske doughnuts.

Da gjenstår det bare å ønske god jul!

"Rødstrupe" av Jo Nesbø

Nå leser jeg boken "Rødstrupe" av Jo Nesbø. Det er en bok som er gitt ut i 2000, men som fortsatt er i salg hos Bokkilden. Boken handler om politietterforskeren Harry Hole:

"Rødstrupe" er den tredje boka i Jo Nesbøs serie om Harry Hole. Ved et uhell skyter Harry Hole en amerikansk Secret Service-agent under president Bill Clintons Norges-besøk. Saken blir dysset ned og Harry overføres til Overvåkningspolitiet. En faks tikker inn om en våpenliga som er blitt rullet opp i Johannesburg og avslører at en attentatrifle har havnet i Oslo. Harry blir satt på saken, og sammen med sin tidligere partner, den ukonvensjonelle småfugleksperten Ellen Gjelten, finner de spor som peker i retning av norske frontkjempere, det nynazistiske miljøet og en kontakt med kodenavnet Prinsen som synes å ha forbindelser innenfor deres egne rekker. Mens snøen tiner i Oslos gater og avdekker historien bit for bit, har en morder med et helt spesielt prosjekt gjort scenen klar for siste opptreden.

Det er tydelig å se at Nesbø har endret skrivestil. Det kan også være at han har tilpasset seg tiden. Det er jo 17 år siden boken ble utgitt. Boken er inndelt i deler og kapitler mens bøkene han skriver nå består kun av avsnitt. Han har også forbedret innholdet i bøkene - øvelse gjør mester. Bøkene han skriver i dag, er mer spennende og han setter leseren raskere inn i handlingen. Egentlig minner begynnelsen av Nesbøs forfatterskap litt på hvordan Jørn Lier Horst skriver i dag. Horst setter leseren inn i handlingen i første kapittel, men boken blir ikke spennende før mot de ti siste kapitlene.

Nøkkelord:

Hamburgerbrød

I dag laget jeg lavkarbo-hamburgerbrød hvor hovedingrediensen er smeltet mozarella (som væske) og mandelmel. Hverken jeg eller samboeren min går på lavkarbodiett, men mat som inneholder mye proteiner er jo mer mettende enn karbohydratrik mat (som f.eks. inneholder hvetemel). Dessuten tåler samboeren min bedre mat som ikke innholder kun fint mel. Han blir lett dårlig i magen. Spesielt også om baksten inneholder melk eller melkepulver. Jeg bruker derfor kun vann når jeg baker gjærbakst. Unntaket er boller og søt bakst, men da bruker jeg laktosefri melk - merk at det er forskjell på laktosefri og laktoseredusert produserte produkter. En annen fordel med laktosefrie/reduserte produkter, som melk og fløte, er at de holder seg i et par måneder. På en nettside var det en diskusjon på en blogg om det lønte seg økonomisk å male mandlene selv fremfor å kjøpe mandelmel. Konklusjonen var at det var lønnsomt å male mandler selv. Jeg kjøpte 200 g mandelmel for 40 kr. på Coop OBS mens 200 g mandler kostet 28 kr. Om man kjøper en kilo, vil mandelmelet koste 72 kr. mer enn mandler man må først skolde og deretter male med kvern selv.

Det står at deigen blir ganske klissete, men jeg synes ikke den ble klissete sammenliknet med proteinrundstykkene jeg baker i blant. Deigen lå i fryseren i et kvarter og det gjorde den kaldere. Den var enkel å forme. Når jeg tok ut brødene, viste det seg at de ikke hadde hevet i det hele tatt. Det blir spennende å se hvordan brødene faller i smak i morgen.

Nøkkelord:

Laksepakker og ulike sorter pepper

På middagsbordet i dag stod det laksepakker med chili servert med ris og bearnaisesaus. Det var en middag som fra jeg satte meg ved bordet til laksepakkene stod i ovnen var tilberedt på 35 minutter. De smakte godt også! Jeg brukte perletomater istedenfor vanlige tomater siden jeg synes perletomater har bedre smak og konsistens. Jeg krydret også med sitronpepper og hvit pepper i tillegg til salt og svart pepper. Jeg kommer nok til å droppe svart pepper og sitronpepper neste gang da det ble litt sterkt - det er jo en chili i pakkene i tillegg.

Jeg synes at hvit pepper både gir bedre smak og smaker mer enn svart pepper. Jeg har også grønn pepper, som er hakket sterkere enn hvit pepper, men denne glemmer jeg ofte av en eller annen grunn. Det finnes også rosa pepper, men denne har jeg ikke - kanskje dette må bli mitt neste krydder i krydderskuffen? Ja, for jeg har så mange krydder at de ikke får plass i en hylle, men fyller en hel skuff på kjøkkenet. Jeg har i tillegg en kurv stående til venstre for komfyren med de krydderne jeg bruker oftest; svart pepper, hvit pepper, chilipulver, cayenne, sitronpepper, hvitløkspepper og karri.

På nettsiden matmeg.no kan jeg lese følgende om ulike peppersorter:

  • Svart pepper: moden og tørket pepper.
  • Hvit pepper: moden og tørket pepper med skallet fjernet.
  • Grønn pepper: Grønn pepper er høstet umoden og selges både frisk og tørket.inneholder en eterisk olje med en sterk aromatisk smak. Grønn fersk pepper kan kjøpes på eksotiske butikker.
  • Peppermix: det finnes mange varianter av ulike peppertyper er blandet sammen, både som hel og som knust variant. Mest vanlig er en mix av svart pepper, hvit pepper og rosepepper. Kan også inneholde tørket grønn pepper.
  • Aromapepper: det selges mye svart pepper som er tilsatt aroma. Mest vanlig er sitronpepper og hvitløkspepper. Pepperblandinger som er tilsatt aroma inneholder ofte endel tilsetninger som sukker og salt og andre krydre. I tillegg er det ofte også tilsatt kunstige stoffer.
  • Rose pepper: Rosa pepper, også kalt peruansk pepper eller karibisk pepper, kommer fra planten brasiliansk peppertre som er beslektet med cashewplanten; species Schinus molle i artsfamilien anacardiaceae. Er altså IKKE i familie med vanlig pepper. Denne peppersorten finnes i tørket form og i lake på glass.
  • Sichuanpepper: (szechuanpepper, blomsterpepper, fjellpepper) tilhører rutefamilien og ikke pepperfamilien (er egentlig botanisk nærmere appelsin enn pepper!). Mindre skarp enn svart pepper men gir en nummenhet i tungen pga inneholder tre prosent hydroxi-alpha-sanshool. Mye brukt i det kinesiske szechuankjøkkenet, Tibet, Bhutan og Japan. Ingrediens i femkrydderblanding.

Nøkkelord:

Jeg leser om Münchausen-syndromet

Nå leser jeg en artikkel i Psykologtidsskriftet om Münchausen-syndromet. Münchausen deles inn i definisjonen «Foreldre som påfører barn skader slik at det skal se ut som barnet er sykt, har blitt omtalt som Münchausen syndrome by proxy (MSBP).» Om man kun får syndromet «Münchausen», vil det si at man påfører seg selv lidelser/symptomer. Forfatteren skriver: «På 1970-tallet ble MSBP tatt i bruk for å beskrive en potensielt dødelig variant av barnemishandling der foreldrene forgiftet barna sine med ulike medikamenter, noe som ble vurdert som en ikke-aksidentell skade. Meadow (1977) utvidet bruksområdet til å inkludere barn som ikke bare ble påført sykdom ved at de fikk medikamenter, men som også av andre ble oppfattet som syke og derfor måtte gjennomgå mange medisinske undersøkelser. Denne type mishandling var vanskelig å oppdage fordi overgriperen fremsto som en tilsynelatende omsorgsfull forelder som aktivt førte leger bak lyset ved å få dem til å behandle barnet for sykdommer som foreldrene selv hadde forårsaket. Som en konsekvens ble barna utsatt for unødvendig lidelse som for noen endte med døden.»

Jeg tenker: Hva får et voksent menneske til å gjøre slikt mot sitt eget barn? Svaret er enkelt, men likevel så innviklet; behov for oppmerksomhet. I artikkelen står det at disse kvinnene må lære seg å håndtere sitt raseri, skam og fiendtlighet i forhold til barnet. Det kan se ut til at hun får lettet på en indre emosjonell spenningstilstand og får oppfylt sitt ønske om anerkjennelse som omsorgsfull og kjærlig mor fra en de anser som en autoritet (legen).

Forekomsten er antatt å være 0,5/100.000 for barn under 16 år, og minst 2,8/100.000 for barn under 1 år. Det er antatt en dødelighet på ett til to barn pr. 100.00 årlig der, som regel uten at MSBP blir oppdaget. Det står: «Davis og medarbeidere hevder at i 50% av de familiene der et barn har blitt kvalt, og i 40% av de tilfellene der barnet har blitt forsøkt forgiftet, vil det skje mer mishandling, noen med døden til følge.» De mener at 35% av søsknene til barn som har dødd, er blitt utsatt for påført sykdom. Det er i 95% av tilfellene moren som utfører mishandlingen. Hos 10-25% av mødrene, fabrikkerer de også symptomer på seg selv (Münchausen syndrom). Flere kvinner driver med selvskading og stoff- og alkoholmisbruk. Halvparten av kvinnene hadde hatt en traumatisk oppvekst, mange hadde vært mye syke eller skadet, hatt nær kontakt med sykt familiemedlem eller tap av nær person som voksen eller barn. Halvparten av mødrene hadde vært i kontakt med det psykiatriske helsevesenet enten med spiseforstyrrelse eller somatiseringslidelse. Flere kvinner oppfylte kriteriene for personlighetsforstyrrelser og flertall var da ustabile, tvangspregede, avhengig og histrionisk personlighetsforstyrrelser.

Forfatteren kommer med følgende kasus: «Moren fant angivelig sin to måneder gamle datter livløs i sengen der puten dekket barnets munn og nese. Barnets arm lå på puten. Gjenopplivningen var delvis vellykket, og barnet ble brakt til sykehusets intensivavdeling, der hun fikk nødvendig behandling. Barnet døde 18 timer senere, og det ble foretatt en obduksjon som ga indikasjoner på at det hadde vært utsatt for kvelningsforsøk. Men funnene ved obduksjon var i stor grad påvirket av den behandling som barnet hadde fått, og dødsårsaken kunne derfor ikke fastslås med sikkerhet. Moren fikk et nytt barn ni måneder senere. Dette barnet fikk et hjerteovervåkningsapparat installert i hjemmet på grunn av søsterens dødsfall. I løpet av de følgende ni måneder førte uforklarlige anfall av langsom hjertefrekvens til minst ti innleggelser. To av disse skyldtes livstruende bradykardi og skinndød (asphyxia). Til slutt meldte sykehusets avdelingssjef fra til politiet grunnet tiltagende mistanke om at en ytre blokkering av luftveiene var årsaken til bradykardi- anfallene. Moren, en sykepleier, ble anklaget for alvorlig fysisk skade med dødelig utgang, og innrømmet i retten å ha blokkert barnets munn og nese, angivelig for å bli oppfattet som en omsorgsfull mor for et alvorlig sykt barn. På dette tidspunktet hadde hun vært i behandling i åtte år grunnet episoder med depresjon og angst. En rettspsykiater vurderte tilstanden til å være forenlig med MSBP der oppmerksomhetssøkende atferd var fremtredende.»

Jeg synes det er rystende lesning. Det er, ja, beklager, for jævlig at voksne mennesker skal utsette sitt eget barn for slike påførte sykdommer. Jeg burde kanskje ha holdt det for meg selv, men jeg vil gå så langt å kalle det for barnedrap, selv om hensikten i utgangspunktet ikke er å drepe barnet. Det står i artikkelen at noen mødre fantaserte om å drepe barnet (og som da utviste tanker om vold og hat) eller om barnets død om hvordan begravelsen skulle gjennomføres.

Det er blitt utarbeidet fire hovedtrekk for å beskrive MSBP:

  • Barnets sykdom er simulert og /eller produsert av en forelder/foresatte
  • Insisterende fremstillinger av barnet for medisinsk undersøkelse eller behandling
  • Overgriperen benekter å ha noe kjennskap til sykdommens årsaker (før bedraget blir oppdaget)
  • De akutte symptomene avtar når barnet blir atskilt fra overgriperen

Overgriperens motivasjon: er: «å innta rollen som syk by proxy (gjennom en annen). Meadow anbefalte også å utvide motivasjonen til å innbefatte oppmerksomhetssøkende atferd hos overgriperen. Likeledes understreker Schreier og Libow den betydningen som relasjonen til medisinsk helsepersonell har for personer med denne forstyrrelsen, og man mente at definisjonen hadde blitt for snever.»

Hentet fra artikkelen «Når behovet for oppmerksomhet og sympati overgår morsfølelsen», Psykologtidsskriftet.

Nøkkelord:

Jeg har bakt boller

I går kveld kl. 19.30 satte jeg i gang med å lage deigen til boller med havregryn, banan og vanilje, som er boller med både banan og vaniljekrem. Etter 5 timer kunne jeg ta ut det siste brettet med boller. Da hadde jeg trillet ut mer enn 40 boller. Jeg synes dette var en vanskelig deig å jobbe med i kjøkkenmaskin. Melet la seg på overflaten og det kunne se ut som om deigen var ferdig eltet (allerede!) mens den var helt flytende nedi bollen. Trolig skyltes dette den litt tykkere røren av banan. Jeg fikk deigen til slutt i riktig konsistens etter å ha stoppet maskinen og rørt rundt i røren med en tresleiv et par ganger.

Og så var det på tide å smake. Jeg synes de var tamme i smaken. Vaniljesmaken var så og si fraværende, selv om jeg også brukte vaniljesukker i, men den søtlige smaken av banan var der. Ikke tydelig, men den var der. Jeg tror at bollene med fordel kunne blitt stekt på 225 gr. (istedenfor 200 gr.) og i 10-12 minutter (istedenfor 15-18 minutter). Kanskje de da hadde bevart mer av saftigheten. Det stod ikke at jeg skulle ha kardemomme i oppskriften, men neste gang jeg lager disse bollene, kommer jeg nok til å ta oppi 1-2 ts. Bollene var best om jeg delte de i to med en kremdott på hver halvdel (min variant av fastelavensboller).

Nøkkelord:

Kjerringråd

I dag kom jeg over nettsiden Kjerringrådkroken.com, som var både en morsom og matnyttig side. Jeg har ikke fått sett så mye på siden enda, men jeg velger her å dele 8 tips jeg synes var nyttige og som jeg skal legge meg på minnet - spesielt ang. lukt i søppelbøtten:

Desinfiser svampene
Bakterier trives godt i vaskesvampen. Gjør derfor til vane å klemme ut fuktigheten fra svampene hver kveld. Desinfiser de deretter ved å putte de i mikrobølgeovnen på høyeste effekt i ett minutt.

Rask løsning for tett sluk
Dersom du merker at sluken din holder på å gå tett, kan følgende være løsningen. Ta en halv kopp med bakepulver nedi sluket, og følg opp med en halv kopp med eddik. Dekk så til sluken med en våt klut. Vent fem minutter, og skyll så ned med varmt vann.

Fjerne små glasskår med klesrulle
Når uhellet er ute, og man har knust et glass, er det ikke alltid like enkelt å få kosta opp alle glassbitene. Bittesmå glasskår har en tendens til å gjemme seg unna både kost og støvsuger. Som et ekstra sikkerhetstiltak kan du derfor rulle over gulvet med en klesrulle, da får du garantert med deg alle bitene. Dette tipset kan også fungere bra dersom du har knust noe i oppvaskmaskinen.

Bruk et kaffefilter til å fjerne støv fra skjermer
Fortvil ikke dersom du mangler mikrofiberklut. Et kaffefilter kan faktisk gjøre samme nytten når du skal tørke støv fra PCen, TVen eller andre skjermer.

Sitronsaft på flekker
Sitronsaft er som ren magi på flekkete skjærebrett. Del en sitron i to, og klem saften ut på den flekkete overflaten. La det så virke i 20 minutter, før du skyller av. Resultatet er et flekkfritt skjærebrettet, som i tillegg lukter sitronfriskt.

Avispapir i søppeldunken
Dersom du plages av lukt og lekkasje i søppeldunkene (dette er kanskje spesielt et problem for matavfall) kan dette være løsningen. Krøll sammen et avispappir og legg det i bunnen av søppelkassen. Dette vil absorbere både lukt og fuktighet.

Rengjøre blender
Det å rengjøre en blender er fantastisk enkelt. Fyll den halvfull med varmt vann, og tilsett litt oppvaskmiddel. Kjør så blenderen i noen sekunder, slik at alt blandes sammen. Skyll deretter, og sett den til tørk

Nøkkelord:

Gjær og gjærbakst

I dag ville jeg lage boller med havregryn, banan og vanilje, som er boller hvor man også har oppi banan og vaniljekrem, men jeg måtte avbryte når jeg stod med gjæren i hånden. For det første hadde jeg kun blå gjær og for det andre så jeg at den var litt for gammel. Når jeg smuldret den i væsken, konkluderte jeg med at den var for gammel. Jeg ønsket ikke hverken å bruke mer tid eller sløse bort mer enn 1 kg mel på boller som likevel skulle bli mislykket ved å ikke heve. Jeg utsetter bakingen til fredag.

Men hva gjør jeg når jeg ønsker å stå på kjøkkenet, men det jeg planla å gjøre bokstavelig talt gikk rett i dass? Jo, jeg tar frem en svært rask og enkel oppskrift på sjokoladekuler med havregryn som jeg første gang laget for litt mer enn en uke siden. Samboeren min likte disse. I dag brukte jeg Sukrin istedenfor vanlig sukker for å gjøre de litt sunnere. Det er tross alt ikke sukkeret som er den viktigste ingrediensene i disse sjokoladekulene, men havregrynene. Jeg laget de også mindre i dag. Jeg har en tendens til å lage alt litt for stort, både av kuler/konfekt og boller/rundstykker...

Mens jeg stod med den blå gjæren i hånden, tenkte jeg på at jeg egentlig ikke visste forskjellen på rød og blå gjær og spurte Mr. Google og fikk treff på nettsiden Morshjemmebakte.no.

  • Idun Mors hjemmebakte - Tørrgjær original (blå) er på lik linje med fersk gjær original, best egnet for brøddeiger med mindre enn 3 spiseskjeer sukker eller sirup. Tørrgjæren blandes sammen med de tørre ingrediensene innen væsken tilsettes. Væsken som tilsettes tørrgjæren kan godt være litt varmere enn den som brukes når du baker med fersk gjær, det vil si opp til 40 °C. Grunnen til dette er at deigtemperaturen blir lavere enn 40° C så snart du blander væsken med de romtempererte tørre ingrediensene.
  • Idun Mors hjemmebakte - Tørrgjær (rød) for søte deiger fungerer i de samme deigene som fersk gjær for søte deiger. Forskjellen er at tørrgjær vil bruke noe lengre tid på å heve deigen.
  • b>Idun Mors hjemmebakte - Pizzagjær (gul)er en gjærstamme som gjær at proteinnettverket i deigen slapper mere av. Dette gjør at deigen blir enklere å forme til ønsket fasong, og at ikke proteinnettverket er så stramt at deigen ryker. Dette er spesielt viktig ettersom man ofte lar en pizzadeig heve kortere tid enn andre deiger. Da er nettverkene ekstra stramme. Med andre gjærkvaliteter vil man da oppleve at deigen trekker seg sammen når man kjevler den ut, og ryker dersom man ønsker en tynn bunn. Bruker man Pizzagjæren i hvetebakst eller brød, vil man ikke få et like luftig resultat som om man baker med tilpasset gjær.

Den gule gjæren har jeg ikke visst om at engang fantes, men heretter skal den bli brukt!

Det står også: Gjær er en encellet celle som er en følsom og levende organisme. Denne består av vann, proteiner, karbohydrater, fett, mineraler og B-vitaminer. Mesteparten av proteinet består av enzymer, og disse er avgjørende for gjæringsprosessen. Gjærcellene lever av karbohydrater/sukker, men dør hvis de får for mye. Bruker du mye sukker i din gjærbakst, vil gjærcellene kunne dø, og det er derfor viktig å bruke en gjær som takler disse forholdene.

Jeg har hele tiden noe nytt å lære! Du kan også her lese om «Vellykket gjærbakst» og > og 12 tips for å lykkes med gjærbakst».

Nøkkelord:

Sjokoladekake uten sjokoladesmak

I dag var det på tide å forsøke noe nytt - igjen. Jeg hadde 8 dl yoghurt jeg burde få brukt opp. Jeg tenkte først å lage pannekaker med yoghurt (dvs. amerikanske pannekaker), men da jeg så at oppskriften var så å si lik >sveler, bortsett fra at det ble brukt mindre sukker, fant jeg ut at det ikke passet til middag. De får jeg spare til lunsj f.eks. på en søndag. Jeg vurderte hva jeg da kunne bruke yoghurt til og blikket mitt falt på sjokoladekake i brødform. Jeg fulgte oppskriften og lot kaken stå der i ovnen i 60 minutter. Det var godt jeg ikke skulle servere den, for kaken hadde fått en stor revne på toppen, men ellers hadde den form som... Ja, et brød.

Samboeren min stakk en finger nedi røren og testet kvaliteten: «Jeg synes den smakte mest yoghurt». Jeg burde høre på det han mener, for han har som regel noe rett i sine konklusjoner. Når vi smakte på kaken, smakte den ikke stort sjokolade, men yoghurt. Jeg kunne med fordel hatt oppi 100 g kokesjokolade ekstra og kanskje litt mer kakao. Hadde det vært opp til meg, hadde nok kaken blitt hevet. Den var svært saftig og god, og mulig jeg kommer til å erstatte melk med kefir senere i sjokoladekaker, men smaken av yoghurt passet ikke inn i en kake etter min mening. Samboeren min mente derimot at kaken var spisende og sa at han kom til å få den spist opp.

Nøkkelord:

Epilepsisliten og hjemmelaget burger med Worcestershire saus

I går var jeg ekstremt sliten. Jeg sov ca. 5 timer natt til i går og på formiddagen sov jeg i to timer til. Jeg skulle jo egentlig ha vært med min søster ut på shopping, men det måtte jeg dessverre avlyse. Veldig synd, og irriterende, når hun først var i byen. Men det kommer nok flere anledninger. Utover lørdagskvelden, følte jeg meg «epilepsisliten» og ble bekymret for om et epilepsianfall var i anmars. Det var det heldigvis ikke. Jeg sov 11 timer natt til i dag og det hjalp godt.

I går hadde vi hjemmelaget burger og hjemmelagde, stekte potetbåter. De ble ikke så vellykket i kveld heller og konklusjonen må være at de kokte potetene trenger lang tid på å tørke tilstrekkelig før de får på seg olje og settes i stekeovnen. I går fikk de ca. halvannen time på seg til tørking mens vi lot de tørke i 6 timer da de ble svært vellykket. Vi lager burger av karbonadedeig og Worcestershire saus. Tipset om Worcestershire saus, fikk jeg da jeg fant oppskriften på en amerikansk cheese-burger. Vi bruker 2 ts saus på 300 g karbonadedeig og jeg krydrer med hvit pepper til det begynner å lukte pepper. Det blir perfekt krydring. Jeg husker en gang vi tok 2 ss Worcestershire saus istedenfor 2 ts og det ble altfor mye saus - vi kunne helle av saus fra bollen...

Nøkkelord:

Panna cotta og bunad

I går kveld kom min søster på besøk og hun lå over til i dag. Jeg forsøkte meg på å lage panna cotta med vaniljekesam, men dette ble absolutt ikke en suksess. Den ble som en pudding som hadde en konsistens som kunne minne om hard marshmallows. Jeg er sikker på at om jeg hadde kastet «klumpen», for det var en sammenhengende klump, hadde den sprettet bortover gulvet... Jeg tror det var min egen skyld at panna cottaen ble mislykket; jeg hadde trolig for mye melis oppi. Jeg synes jeg måtte ha såpass med melis i for å få bort den syrlige smaken av kesam, men mulig søtning med vaniljesukker eller f.eks. Stevia hadde vært en bedre løsning. Om jeg kommer til å forsøke panna cotta med vaniljekesam på nytt, tviler jeg på, men om jeg gjør det kommer jeg nok til å prøve Stevia:

«Steviosa flytende er et 100 % kalorifritt søtningsmiddel basert på urten Stevia Reubaudiana, til søtning og smakstilsetning av varme og kalde drikker, til baking og desserter. Dråpene løser seg lett i både varme og kalde retter og kan brukes til søtning av drikker og retter som ikke krever større mengde søtning.
3 dråper (0,17 ml) tilsvarer 1 ts (4,2 g) med sukker.»

Hentet fra Sunnesaker.no.

Min søster hadde med seg bunaden min og sin egen. Jeg forsøkte min og den var akkurat litt for liten. For to år siden passet den, men da var jeg også undervektig. Det er en svært dum tid å få bunad på når man er 14-15 år. Man er midt i den alderen hvor man vokser og kroppen utvikles. Bunaden til min søster derimot, satt perfekt. Jeg skal låne hennes bunad i bryllupet. Det kan være at vi kommer til å bytte bunad. Min bunad har større mulighet til å bli lagt ut både i lengde og rundt livet og da vil den passe bedre til min søster. Spesielt når det kommer til lengden.

Nøkkelord:

Boller med Center-bit

Nå har jeg satt første brett med boller med sjokolade i stekeovnen. Jeg er jo ikke kjent for å følge oppskriftene slavisk og denne gangen var heller intet unntak. Jeg har god erfaring med å bruke crème fraîche i gjærbakst, spesielt søt gjærbakst, da jeg synes deigen blir god å jobbe med og den blir saftig og god i smak. Dessuten kan smørmengden reduseres, men det valgte jeg ikke å gjøre denne gangen. Jeg reduserte istedenfor mengden melk; jeg brukte 3 dl istedenfor 5 dl.

I oppskriften står det at man skal bruke en bit melkesjokolade i bollene. I dag brukte jeg istedenfor en bit Center i hver bolle. En venninne av meg sa at det ble veldig godt med karamellen i midten av bollene. Det kan jeg forestille meg og det måtte derfor prøves. Når bollene er ferdig og avkjølt, skal jeg ta et lag med melkesjokolade som "glasur" på toppen av bollene.

Dette er en søt godsak av en bolle for alle, men kanskje ekstra godt smaker det i en barnemunn. Jeg lager de i dag slik at min søster kan ta de med seg hjem og la barna på 7 og 9 år forsyne seg, men inntaket må nok reguleres av henne... Det er ikke ofte jeg ser tantebarna mine og jeg synes det er stas å kunne gjøre noe for de når jeg møter de. Nå kan mamma komme hjem med en overraskelse fra tante og onkel.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm