Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Kontaktlisten på iPhone

I dag ryddet jeg kontaktlisten min på mobiltelefonen. Det trengtes! Der var det en del skrivefeil fra den tiden jeg ikke brukte leselist opp mot iPhonen. Små bokstaver i navn og litt skrivefeil. Dessuten var det litt hipp som happ hva som var registrert på fornavn og etternavn. Jeg slettet også en del kontakter både fordi det er mer enn 15 år siden jeg hadde kontakt med de og fordi noen personer dessverre er døde.

Selv om jeg bruker leselist, nyttiggjør jeg meg av rotor-valgene. Når jeg f.eks. hadde slettet en kontakt, ble jeg plassert i toppen av listen av alle kontaktene mine. Når jeg da var kommet til personer som hadde etternavn på R, ville det bli mange å bla seg igjennom. Da valgte jeg "overskrift" som navigasjonselement i rotor-nnstillingene og bladde meg raskt nedover fra bokstav til bokstav som var kodet som overskrift. På leselisten (VarioConnect 24) har jeg egne taster for å bevege meg mellom elementene som er valgt i rotor-innstillingene.

Jeg lurte på om de endringene som jeg nå gjorde på telefonen min automatisk ble oppdatert i iCloud. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å sjekke det. Det ble den! Det som imidlertid var litt rart, var at ikke alle kontaktene var med på iCloud, f.eks. var ikke samboeren min der, men jeg fant ham på telefonen. Kontaktinformasjonen på samboeren min har jeg ikke redgert siden jeg la ham inn.

Jeg synes det er utrolig enkelt og raskt å bruke leselist opp mot telefonen. Jeg var nok den som aldri ble helt venn med iPhone når jeg "tafset" rundt på skjermen i blinde, men da jeg ble tipset av en kollega om mulighet for å bruke leselisten, åpnet det seg en helt ny verden. Det ble nesten som å bruke PC, men jeg synes at selve vekslingen mellom programmene er mer tungvint. Jeg synes også det er mer krunglete å skulle finne frem (da uten leselist), men det har nok mer å gjøre med at jeg ikke er vant til å forholde meg til en visuell skjerm hvor ting er plassert på skjermen.

Nøkkelord:

Lasagne til middag og i fryseren

I dag brukte jeg Nizer Dizeren med de minste rutene/terningene til å kutte opp gulrøtter, paprika og squash til kjøttsausen for å lage halvannen porsjon av hjemmelaget lasagne mens jeg hørte på lydbok. Jeg fikk så vondt i hoften og nederste del av ryggen av å sitte og kutte opp grønnsaker, så jeg spurte samboeren min om hjelp til å steke kjøttdeigen. Det hjalp snille ham meg med. Vi kjørte sausen med stavmikseren slik at alle klumper fra grønnsakene ble utjevnet. Det var fort gjort. Samboeren min forklarte at for å få stavmikseren til å jobbe mest effektivt, måtte jeg ikke ha den langs bunnen, men jeg må heller ikke løfte den for høyt opp, for da spruter det utover hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med hvit pepper, cayendepepper, chili og estragon. Samboeren min kokte opp den hvite sausen med ost (bècamelsausen) og blandet det sammen. Vi stekte én form og frøs ned resten i 6 porsjonsvise aluminiumsformer.

Nøkkelord:

Utprøving av husmorsstol

I dag tok jeg drosje de 15 minuttene ut til Hjelpemiddelsentralen for å prøve ut husmorsstoler. Inne på hjelpemiddelsentralen fikk jeg et ark (hvit resept) og jeg måtte signere på kvitteringen, og alt var ordnet. Et minimum av byråkrati.

Jeg fikk se på flere modeller av husmorsstoler, små og store, manuelle og elektriske, og den første var altfor stor. Noen bremset når man satte seg ned på setet og det var ikke noe særlig. Da kan jeg ikke trille rundt på kjøkkenet med den. Jeg falt for en relativt liten husmorsstol. På høyre side hadde den en spak for brems, mulighet for justering av rygg og høyde. Den hadde også en vippefunksjon på setet. Jeg fikk også prøve en elektrisk, men jeg valgte en manuell. Det vil avlaste mye å bare kunne sitte ved kjøkkenbenken og trille meg rundt. Dessuten, med elektrisk må jeg hele tiden sørge for å ha den oppladet og det er dessuten mer fare for at den kan gå i stykker. Lettere å reparere når alt er mekanisk og ikke mange ledninger involvert. Jeg spurte hvilke farger den hadde, for jeg husker at min bestemor hadde en knall rød husmorsstol i sin tid, men denne var svart og hadde litt gråspettet stoff på setet og ryggen.

Utprøvingen tok kun 20 minutters tid. Ergoterapeuten skulle søke om denne husmorsstolen til meg. Jeg tror det blir veldig bra! Hun måtte jo også bestille en ny rullestol fordi den jeg fikk var for bred. Hun bestilte en som var 38 cm bred i setet. Jeg håper den er mer passende. Bortsett fra at den var for bred, synes jeg at stolen var fin. Jeg håper ikke det vil ta så altfor mange ukene før jeg har den nye stolen i hus.

Nøkkelord:

Mislykket troykakonfekt

I går kjevlet jeg ut en leiv av marsipan som jeg la i denne runde formen som jeg hadde lagt bakepapir i i bunnen for å få den helt tett. Jeg ville lage troykakonfekt og helte da over en noe avkjølt geléblanding kokt på halv mengde væske og satte den i kjøleskapet. Jeg klarte ikke å få tak i nougat, men tenkte det ville gå bra uten. Da jeg neste dag skulle ta den ut og dele den opp i biter og dyppe i sjokolade, ble jeg møtt av et kjøleskap full av gelé... Da jeg delte opp det hele i 1/4 store kakestykker, la jeg merke til at geleen enkelte steder løsnet fra laget med marsipan. Jeg antar det skyltes at jeg ikke hadde hatt nougat som "lim" mellom marsipanen og geleen. Jeg la sjokolade over geleen og snudde "kakestykket" da sjokoladen hadde stivnet og la et lag med sjokolade på undersiden også.

Nøkkelord:

Brødbaking på søndag formiddag

I dag tidlig blandet jeg sammen fordeigen jeg laget i går til ekstra grovt rugbrød sammen med hoveddeigen. Jeg hadde i litt eplejuice istedenfor eplesidereddik. Om det gjør samme nytten, vet jeg ikke. Jeg hadde ikke mørk sirup for hånden, men brukte lys sirup. Jeg blandet i fint sammalt rugmel og ca. 7 dl (dvs. 350 g) hvetemel, men deigen ville ikke elte seg i bollen. Jeg forsøkte å dytte på deigen og det hjalp noe, men jeg ble ikke fornøyd. Til slutt så jeg meg nødt til å sette deigen til heving og deretter ha deigen ut på bakebordet og elte inn det resterende av melet (ca. 150 g eller 3 dl) inn i deigen før jeg la den i tre brødformer. Brødene denne gangen ble kanskje litt større enn hva samboeren min ønsker seg. Det er ikke alltid så lett å avgjøre før deigen er ferdig hevet. Jeg stakk en gaffel ned i brødformene 7-8 ganger før jeg satte de til heving i ca. 50 minutter. Jeg penslet over vann og satte de deretter inn i forvarmet ovn på 250 gr. og skrudde ned til 190 gr. hvor de stod og koste seg i 75 minutter.

Nøkkelord:

Skype - et nyttig "blindehjelpemiddel"

Forrige helg var jeg på Blindeforbundets Hurdal Syn- og Mestringssenter sammen med 40 ungdommer og 15 ledere som deltok på det årlige arrangementet Aktiv vinter. På lørdag når jeg fant frem PC-en, ville den ikke starte skikkelig. De første gangene pep det i leselisten, men den sluknet igjen. Litt senere hørte jeg at viften startet, men slo seg av igjen uten at leselisten ble registrert. Jeg hadde sovet med vinduet åpent og var redd at maskinen var blitt for kald, selv om jeg syntes det også var litt merkelig. Jeg ringte samboeren min på Skype og gjennom videooverføringen lot jeg ham se på PC-en. Han kunne se at maskinen startet, men slo seg straks av igjen. Han ba meg rette kameraet mot strømforsyningen inn i PC-en. Den viste at det ikke kom strøm til maskinen. Utrolig praktisk utnytting av dagens teknologi. Det finnes en app som heter be my eyes, men denne har ikke jeg tatt i bruk fordi jeg ikke liker tanken på å komme i kontakt med helt fremmede mennesker som ikke engang kan norsk. Da er det bedre å ha noen kontakter på Skype som man kan ringe til de gangene behovet melder seg.

På onsdag (1. mars) benyttet jeg meg av Skype og samboeren min igjen. Jeg hadde lagt igjen fargeindikatoren min hjemme og trengte hjelp til å plukke ut et garnnøste i riktig farge til strikketøyet mitt. Jeg strikker nå et sitteunderlag som nevøene mine skal få hvert sitt av i fargene beige/hvit, grå, lys blå og mørkere blå. Jeg ser for meg at Skype kan ha flere bruksområder, som på kjøkkenet for å se flekker, se flekker på klær, få smurt glasur utover hele kaken osv. Jeg kan få hjelp av andre uten å være avhengig av at de er i nærheten.

Appen Tap Tap See åpner flere muligheter på veien mot å være mindre avhengig av andre i hverdagen. I Tap Tap See kan jeg ta bilde og skille f.eks. Cola, Cola Light og Cola Zero fra hverandre. Jeg har også brukt den til å skille matfløte og kremfløte fra hverandre.

After Eight-sjokoladeis og fordeig

En av de tingene jeg har savnet mest mens jeg har jobbet to uker på Østlandet, er å kunne kokkelere på kjøkkenet. Jeg har gått til dekket bord både til frokost, lunsj og middag. Det gjør meg generelt matlei.

I går kveld kom jeg hjem og i dag ville jeg stå på kjøkkenet igjen. Jeg pisket eggedosis av eggeplommer og sukker til en halv porsjon av sjokoladeis med After Eight. Jeg valgte å smelte både sjokolade og After Eight i litt av fløten. I oppskriften står det at den skal blandes inn i små biter. Da jeg laget sjokoladeis med After Eight i desember i fjor gjorde jeg det på samme måte - og trodde jeg fulgte oppskriften. Jeg lot eggedosis- og sjokoladeblandingen stå noen minutter i kjøleskap for å kjøle seg litt ned, før jeg hadde den sammen med den piskede kremen. Dette gjorde jeg for at massen ikke skulle skille seg. Denne isen blir svært mektig og passer seg godt inntil vaniljeis eller kanskje også med et stykke eplekake?

Jeg bløtla også grov, sammalt rug, helkornshvete og hvetekli (dvs. kruskakli) til halvannen porsjon av fordeigen til ekstra grovt rugbrød. Jeg hadde i litt mer vann enn det stod i oppskriften fordi jeg synes det så så tørt ut. Den skal stå til i morgen.

Nøkkelord:

Frokost: Ja, nei - eller vet ikke...

Jeg er en av de som lett kan slurve med frokosten. Det gjelder både før jeg ble vektoperert og nå, men jeg vet jo med meg selv at om jeg får i meg et første måltid, vil jeg jevnlig bli sulten utover dagen. Jeg har beundret samboeren min på akkurat dét punktet. For ham ser det ut til å være like naturlig å spise et par brødskiver til frokost som å ta på seg sko når man skal ut. Nå, når jeg har vært bortreist og vært på jobb i snart to uker, har jeg også inntatt frokost ved 8.00-tiden og jeg merker at jeg blir sulten igjen etter ca. 3 timer. Jeg pleier å spise en liten porsjon havregrøt (ca. 10 skjeer) og ett bløtkokt egg til frokost i tillegg til et halvt glass appelsinjuice. Det er en sunn og næringsrik frokost. Havregrøt metter lenge og egg er en viktig kilde til proteiner. Det er viktig for alle, men som vektoperert er det viktig å tenke på hva man får i seg av næringsstoffer, og proteiner er viktig. Til kveldsmat hjemme, lager jeg meg ofte eggeomelett av to egg sammen med to skiver skinke og halvannen skive ost samt litt hvit pepper. Det tar meg 3 minutter med tilberedning og jeg putter formen 2 minutter i mikroen og måltidet er servert. Utrolig godt og enkelt - og jeg blir stapp mett. Jeg bruker ikke brød inntil, men spiser kun eggeomeletten som den er. Om jeg skulle hatt en brødskive i det hele, hadde jeg ikke orket alt. Som vektoperert er ikke brød det viktigste i et måltid heller. Brød inneholder næring og vitaminer, men det inneholder også mye stivelse som omdannes til fett i kroppen. En god måte å illustrere det på, men som kanskje ikke er like appetittelig, er når du fôrer hunden din på tørrfôr som er mye basert på ris og korn. Det gjør at hunden får mye avføring. Med andre ord er det mye fyll og en del avfall av korn.

Jeg har, som nevnt, nå spist frokost og tre måltider utover dagen hver dag de siste 10 dagene. Jeg vil forsøke å gjøre en liten, ekstra innsats med å holde på den rutinen. Det sies at frokost er det viktigste måltidet og ved å spørre Mr. Google kan jeg lese meg selv helt forvirret. På nettsiden til Tino.no kan jeg lese en ernæringsfysiolog uttale: "Undersøkelser viser at de som hopper over frokosten, kompenserer ved å spise mye, og usunt, senere på dagen. I tillegg viser flere studier at de som spiser frokost får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen." Og du finner flere tips til sunne og gode frokoster på Frukt.no, som f.eks. frokostblanding med frukt og bær, friskpresset juice, smoothie eller som kanskje de fleste: Brødskiver eller knekkebrød med godt pålegg og grønt: "Er du av dem som sverger til brødskiver eller knekkebrød med ost eller leverpostei? Brødskivene kan du toppe med paprikaskiver, tomatskiver, agurkskiver, rødbeter, epleskiver, avokadoskiver, salatblad, spirer eller bønneskudd. Eller hvorfor ikke lage en brødskive med litt rømmekolle og epleskiver og et lett dryss med kanel."

Men, NRK overrasker ved å anbefaler i helseprogrammet Puls å droppe frokosten om man vil ned i vekt: "Å droppe frokosten kan være lurt hvis man ønsker å gå ned i vekt. For de mange som ikke er sultne er det en gratis billett til sunnere kosthold. Man forlenger bare den naturlige fasten man har om natten med tre, fire timer. Det er ingen dramatikk i å vente med å spise til lunsj, sier Birger Svihus til NRK Puls. Svihus er professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og vitenskap på Ås." Det er imidlertid et men med den metoden:

"Å droppe frokost krever imidlertid litt selvdisiplin for at det skal være lurt. Ellers går vinningen over i spinningen for dem som ønsker å holde vekta. Det gjør at Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand.scient i Bama, er mer forsiktig med å anbefale det.
- Det kan virke for dem som er strukturert, og som ikke spiser mer til lunsj enn de ville gjort ellers. Men mange vil nok i slike tilfeller overkompensere og spise mer senere på dagen, sier Arsky.
Professor Birger Svihus er ikke like redd for at noen vil overspise resten av dagen etter å ha droppet frokosten.
- Det er gjort undersøkelser på det som viser at det ofte ikkje skjer, men det kan jo tenkes. Derfor må man være bevisst. Det er lurt å prøve det ut, så ser man hvordan man reagerer. For noen som er veldig sultne om morgenen så kan det bli veldig ubehagelig å droppe frokosten. Man må ha respekt for at det ikke passer for alle, men for mange er det et godt tiltak, sier Svihus."

NHI skriver mange gode artikler ang. kropp og helse og de har skrevet artikkelen "Slik øker du forbrenningen" og skriver noe som var nytt for meg - at det ikke er avgjørende å spise mange måltider på en dag: "Så lenge det totale kaloriinntaket gjennom dagen er det samme, utgjør det ingen forskjell om det blir fordelt på flere små eller få store måltider. Studien hadde 16 overvektige menn og kvinner som deltakere. Disse ble utvalgt til å delta på en lavkaloridiett som de fulgte i åtte uker. Begge gruppene gikk ned tilsvarende i vekt. Det var ingen forskjell mellom gruppene i tap av fettvev, i apetittkontroll eller i hormonnivå som signaliserer sult og metthet." NHI mener at fysisk aktivitet er det avgjørende for forbrenningen.

Hva skal man tro? Nå har jeg lest tre artikler og jeg har fått vite hvor viktig det er med frokost om man vil få en god start på dagen, at frokosten gjerne kan sløyfes om man vil ned i vekt og at det ikke er avgjørende hvor mange måltider du spiser i løpet av en dag, men det totale kaloriinnholdet og fysisk aktivitet i løpet av hele dagen. Jeg trodde jeg skulle bli sikrere på at å starte dagen med frokost var det eneste riktig når jeg startet på dette innlegget, men nå vet jeg ikke lenger. Det jeg vet, er at jeg selv må finne ut av hva som passer min kropp og min hverdag best. Mat må man uansett ha. Jeg velger å ikke lese mer om emnet, men prøve meg frem. Kunnskap om ulike muligheter og fremgangsmetoder kan uansett ikke skade.

Allergi og førerhund

I går skrev en venn av meg, som har førerhund, et innlegg på Facebook som jeg ønsker å kopiere inn på bloggen. Det handler om allergi i møte med førerhund. Som førerhundbruker opplevde jeg ofte å bli stoppet i døren inn til en butikk, restaurant eller drosje med argumentet om at de ikke kunne ta imot hunden pga. allergikere. Jeg har enda til gode å møte en allergiker som skaper så mye støy rundt sin funksjonshemning som de som taler på vegne av allergikerne. Unntaket er én person, men h*n er nok unntaket da h*n var rammet av helseangst og ikke reell allergi.

Jeg husker jeg en gang skulle på apoteket i byen, men ble stoppet i døren. Jeg skrev et brev til apoteket datert 10. september 2007: "Da billettautomatsystemet på apoteket er utilgjengelig for synshemmede, stilte jeg meg med kassen der man går når man skal ha varer som ikke er reseptbelagt og forklarte problemet med kølappsystemet og mitt æren. Damen var behjelpelig, men sa at siden jeg hadde med meg min førerhund, måtte jeg stille meg ved en luke som vendte mot utsiden av apoteklokalene, hvorpå hun ledsager meg (og hunden) gjennom hele lokalet og ut på andre siden slik at jeg og hunden min ikke stod inne i lokalet. Begrunnelsen for dette var at det var mange allergiske kunder innom apoteket. Når jeg hadde fått mine medisiner, visste jeg ikke hvor jeg var og forklarte at jeg måtte komme meg til utgangspunktet for at jeg og hunden min skulle klare å finne frem. Igjen ble jeg (og hunden) på nytt ledsaget tilbake gjennom hele lokalet og ut den samme inngangen vi kom inn."

Vennen min på Facebook skriver: "Mulig jeg kaster ut en brannfakkel enda en gang.. Det får så være.. Men jeg er opptatt av dette med fremkommelighet og tilgjengelighet for førerhundbrukere. Fra NAV er vi utstyrt med et legitimasjonskort som stadfester at førerhunder kan ferdes der andre hunder ikke kan, og at hvis førerhunden nektes adgang, kan dette medføre anmeldelse. Klarere kan det vel ikke sies. Allikevel skjer det at førerhundbrukere diskrimineres. Nektes adgang med begrunnelse om allergi og lignende. Dette skjer både i drosjenæringen og andre steder. Og det er da jeg spør meg selv om ikke også allergikerne må legitimere sin allergi i form av et eller annet kort. Nylig fikk jeg informasjon om at hunder kan testes for hvor mye allergener de har. For det er slik at det varierer fra hundeindivid til hundeindivid, og er ikke nødvendigvis raseavhengig. Noen hunder mer eller mindre enn andre hunder med andre ord. Så er det kanskje enda en gang at vi som førerhundbrukere må legitimere oss med enda et kort om mengde allergener hos hunden vår. Nei, nå går vi igjennom nok «passkontroller» i det offentlige rom med hjelpemiddelet vårt. Kanskje på tide at allergikerne legitimerer sin allergi for hund. Og tar inn kunnskap om at en førerhund som ligger stille på plassen sin vanligvis ikke innebærer fare for mennesker med allergi. Det er såpass hundetetthet i samfunnet vårt i dag, at det alltids vil sveve noen allergener rundt omkring fra både hunden selv og allergener fra hunden på klærne til eieren. Og så er det dette med at allergi ikke alltid er knyttet opp mot pels. Det er så mye annet en kan være allergisk mot. Det er snakk om ca. 300 førerhunder rundt omkring i vårt vidstrakte land. Så førerhundtettheten er ikke særlig stor. Vær så snill og vis noe mer forståelse for dette hjelpemiddelet som et viktig og nødvendig fremkomstmiddel for synshemmede som trenger dem. Førerhunden er ikke en allergibombe! Avvisning gjør noe med selvfølelsen og annerkjennelse som førerhundbruker."

Nøkkelord:

Kurs i bruk av iPhone

Denne uken har jeg jobbet på et tema IKT-kurs for blinde og svaksynte som avholdes på Blindeforbundets kurssenter i Hurdal. Det var i alt 5 deltakere og vi var en faglærer, to assistenter og en praktikant som stod klare for å hjelpe. Dette var mitt første kurs i bruk av iPhone og jeg var egentlig satt på kurset som ulønnet observatør, men som jeg hadde regnet med på forhånd, klarte jeg ikke å sitte stille og se på. Dessuten - learning by doing.

Jeg fulgte opp en blind deltaker på dette kurset. I første økten mandag 19. februar fikk hver enkelt fortelle om sitt ståsted når det kom til iPhone. En deltaker hadde brukt iPhone i flere år, men ønsket å lære mer om bruken av VoiceOver mens en annen hadde fått låne en iPhone for å se om det var noe for seg. Med andre ord var spennvidden stor. Deltakeren jeg skulle undervise, hadde kjøpt seg iPhone 8 for to uker siden. Vi startet tirsdags morgen med å gjennomgå det grunnleggende ved en iPhone når det kom til muligheter, struktur og meny. Deretter delte vi oss og jeg og "min deltaker" gikk til naborommet siden h*n var avhengig av talen i VoiceOver. Vi brukte økten før lunsj til å øve på fingerbevegelser. H*n lærte å sveipe (forflytte seg) mellom elementer og hvordan h*n skulle "se seg rundt" på skjermen. Jeg lot deltakeren holde over min hånd når jeg selv gjorde bevegelsen og for å kontrollere at h*n gjorde bevegelsen riktig, holdt jeg over deltakerens hånd. Det fungerte veldig bra. Jeg er imidlertid litt tilbakeholden med den fremgangsmåten siden det ikke er alle som liker fysisk kontakt.

På onsdag måtte vi låse opp telefonen siden den var gått i PUK. Vi måtte ringe til teleleverandøren for å få PUK-koden, men det løste seg fint. Når telefonen hadde fått kontakt med omverdenen, begynte vi å se på mulighetene Siri på iPhone gir, ved å kunne be om å ringe og skrive meldinger. H*n fikk også øve seg på å skrive på tasaturet samt navigere seg rundt i og lese meldinger. På torsdag trente vi mer på det vi allerede hadde lært. H*n lærte også å sette på alarm med Siri. På fredag ble h*n vekket av iPhonen.

På fredag var det en siste økt hvor vi tok en kjapp gjennomgang av alt vi hadde lært. Deltakeren kunne se seg fornøyd. Jeg tror h*n kommer til å bruke iPhonen fremover. H*n var interessert i å komme på videre kurs i bruk av iPhone. Jeg skal være på kurssenteret nå i helgen sammen med 40 ungdommere i alderen 13-30 år som er på en 5 dagers Aktiv vinter som Barne- og Ungdomsavdelingen i Blindeforbundet arrangerer hvert år. På mandag er det på'n igjen på et kurs for mennesker i yrkesaktiv alder og hvor jeg skal undervise i punktskrift.

Litt tanker om Thereses vektoperasjon

I går publiserte NRK artikkelen "Skjærer seg til helse" som handler om Therese (28) som legger seg under gastrokirurgens kniv for å få utført en GBP-operasjon. Operasjonen hennes var vellykket og jeg ønsker henne det beste. Likevel er det et par ting jeg reagerer på.

Det står bl.a.: "Om to timer skal hun fjerne 85 prosent av magesekken. Bare halvannen desiliter blir igjen. En knøttliten magesekk skal tvinge henne til å spise babyporsjoner resten av livet." Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er opp til henne selv. Jeg vet om flere som opplever at de kan spise mer og mer. Dette, kombinert med en usunn livsstil, kan lett føre til at overvekten sniker seg på igjen. Therese sier: "Jeg kommer til å savne å bare kunne putte noe i munnen. Og kunne ta en glass vin til maten. Alt slikt kan jeg bare glemme." Hun har rett i at vin (drikke generelt) blir vanskelig etter en operasjon, men å "bare putte noe i munnen" er fremdeles mulig. Om man gjør det for ofte og med feil type mat, blir også det en ny, uheldig livsstil som kan føre til at vektnedgangen går saktere eller i verste fall stopper helt opp.

Jeg skal ikke påberope meg å ha gjort alt riktig, for det har jeg ikke, men jeg spør meg selv hva Therese egentlig selv har gjort i forkant av valget med operasjon når hun frem mot uker før operasjonen kun har spist to måltider: "Therese er topp motivert. Allerede første uka går hun over fra to store til seks små måltider om dagen, og kutter ut mat med fett og sukker. Thereses vekt raser ned fra 140 til 120 kilo." Jeg vet selv at det kan være lett å gå tilbake til den synden det er å spise få måltider. Jeg merker lett selv at om jeg ikke starter dagen med frokost, kan jeg gå til langt på ettermiddagen uten mat. Med andre ord er veien tilbake til få måltider kort om man ikke er bevisst selv.

Og litt om hva Therese velger å spise så fort hun kan: "Etter uker på flytende føde som suppe, yoghurt og ernæringsdrikker, skal Therese i dag spise sin første brødskive siden nyttårsaften. Hun deler skiva i fire biter, og velger forskjellig pålegg på hver brødbit." Jeg tenker at som vektoperert er ikke brødskive det beste man kan spise. En av grunnene er at brødskiven i seg inneholder mye stivelse og lite næring med tanke på at den raskt fyller opp magesekken. Vi lærer at vi skal prioritere pålegg for å få i oss nok næring. Når jeg, som nå, jobber på kurs, må jeg prioritere å få i meg nok næring. Jeg spiser en liten porsjon havregrøt og et bløtkokt egg til frokost. Thomas på kjøkkenet kjenner rutinene mine. Om jeg blir lei, for det er jo litt kjedelige smaker, spiser jeg gjerne knekkebrød med to skiver skinke, paprika og agurk på i tillegg til ett egg. Egg og skinke er en viktig kilde til proteiner.

Jeg har flere ganger tenkt at leger har en god utdannelse, men selv om de skal jobbe til daglig med mennesker, har de forbløffende lite om kommunikasjon på studiet. Therese opplevde dette: "Therese husker godt legen som grep tak i magen hennes og rett ut at hun var «for tjukk»." Hvilken oppførsel er det? Var legen rett og slett uforskammet eller tenkte han at han hadde rett til å uttale seg på den måten i kraft å være lege? Selv om man er lege, bør man kunne snakke dannet med folk. Som overvektig har man komplekser nok både ovenfor seg selv personlig, men også for kommentarer på egen kropp. Jeg vet at en kollega av meg fikk høre av legen om å "flytte på fettforkledet".

NRK beskriver hvordan inngrepet foregår: "Therese går selv inn på operasjonsstua og legger seg på bordet. Hun legges i narkose før det snittes fem hull i magen. Gjennom lange rør fører teamet inn instrumentene og et kamera slik at de kan følge operasjonen på skjermer i operasjonsstua.
Fedmekirurgi foregår via kikkhullskirurgi. Pasienten får narkose og det settes inntil sammen 5 rør gjennom bukveggen og en gass fyller bukhulen slik at operasjonen kan gjennomføres.
Bukhulen fylles med gass for å gi nødvendig arbeidsrom. En symaskin syr og deler magesekken på langs slik at den reduseres til et rør i forlengelse av spiserøret. Deretter fjernes den løse delen gjennom ett hull i bukveggen.
Det hele er over på 45 minutter, og Therese går selv av operasjonsbordet."

Jeg ønsker Therese lykke til med sitt nye liv med en minimage!

På tur med rullestolen

I helgen var jeg på et seminar og generalforsamling i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Jeg var for første gang ute på tur der jeg hadde med rullestolen. Jeg bestilte drosje med rullestolbil ca. 5 timer før jeg skulle dra hjemmefra. Drosjen stod klar da jeg fikk SMS om at bilen var på vei. Drosjesjåføren fortalte at de hadde 6 rullestoldrosjer med 7 sjåfører som var fast ansatt i Bergen Taxi. Han jeg kjørte med hadde lift på bilen, men andre hadde rampe. Da seminaret og generalforsamlingen var slutt på søndag, hadde jeg bestilt drosje 7 timer før bilen skulle komme, men likevel kom den 25 minutter for sent. Jeg ringte og etterlyste den da jeg ikke hadde fått SMS om at bilen var på vei 5 minutter etter at den skulle være på plass. Jeg mistenker at den ikke var blitt bestilt, for 5 minutter senere fikk jeg SMS om at bilen var på vei. Vi rakk ikke det toget vi hadde tenkt og jeg måtte gå av på Gardermoen og måtte ta drosje til Blindeforbundets kurssenter i Hurdal.
Da jeg kom frem til kurssenteret fikk jeg tildelt et lite rom det knapt var plass til at rullestolen kunne stå parkert. Jeg hadde spurt om mulighet for å få låne noen krykker slik at jeg slapp å ha med mine egne. Da ble det en ting mindre å dra på. Her på kurssenteret sitter jeg i rullestolen når jeg vet det blir noen timers sitting fordi jeg lett får smerter av å sitte på kontorstolene. Jeg ønsker å forebygge smerter mest mulig for å unngå å ta smertestillende.

Nøkkelord:

Seminar og generalforsamling

I går og i dag har jeg vært på et seminar der tema var å skrive effektivt på iPhone og GPS-løsninger for synshemmede. Jeg satt i kurskomiteen og hadde gjort en del forarbeid. Det var til sammen 14 deltakere. Samboeren min var med som ledsager.

Foredragsholderen som fortalte om effektiv skriving på iPhone og GPS-løsninger for synshemmede er selv blind og jobber til daglig som lærer. Han var veldig flink og han var behagelig å høre på da han snakket veldig rolig og bedagelig. Det var tydelig at han var vant til å snakke til en gruppe mennesker. Han orienterte og demonstrerte hvordan man på ulike måter kan skrive på tastaturet på iPhone, punktskrift på skjerm både via appen Mbraille og under menypunktet "Punktskrift på skjerm". Han orienterte også om muligheten for å koble til leselist (punktskriftsdisplay) og eksternt tastatur som kommuniserer med telefonen via bluethooth.

Etter lunsj der det ble servert bagetter (jeg fikk wrap siden det er mindre "tomt fyll" i den i form av brød), begynte han å snakke om GPS-systemer for synshemmede. Han snakket om appen Blindsquare, Seeing Assistent Move og Navigon. Han demonstrerte litt også. Jeg måtte gå og hvile ca. en time før foredraget var slutt fordi jeg brått ble så sliten i hodet. Jeg ville best mulig forebygge at jeg skulle få epilepsianfall.

Vi gikk og spiste på Brasserie Paleo som er en restaurant som kan skryte av at de er helt glutenfrie. Der spiste jeg en anderett og til dessert fikk jeg en epleis.

På lørdag startet vi med workshops der deltakerne fikk prøve seg i praksis på det de hadde lært dagen før. Det var en gruppe (som jeg deltok i) som så på punktskrift på skjerm, en som så på Android-systemet og en som så generelt på apper og installering av disse.

Den siste halvannen timen før lunsj avholdt vi ISEs generalforsamling hvor vi behandlet vanlige saker som årsmelding, regnskap, aktivitetsplan, budsjett og valg. Jeg stod på valg dette året og ble gjenvalgt som sekretær.

Assistenten min har bursdag!

I dag var assistenten min hos meg. Jeg ville overraske henne litt siden hun har bursdag i morgen. Siden hun er glad i sjokolade, laget jeg en dobbel porsjon av den den utrolig gode sjokolademousse. Jeg pisket eggehviter stive, smeltet sjokolade, pisket krem og blandet først sjokoladen med eggeplommene i kremen og deretter eggehvitene i sjokoladeblandingen. Jeg holdt på å piske kremfløten for mye, men oppdaget det i siste sekund - jeg tror det gikk bra. Jeg pakket også inn gaven hennes. Jeg skrev tidligere at siden hun er så glad i fargen rosa, skulle hun få et rosa, roterende kakefat, men det får hun til jul. Istedenfor får hun et rosa litermål med integrert vekt. Hun påstår selv at hun er elendig til å regne ut mål når det kommer til oppskrifter.

Jeg ville overraske henne mer og når hun kom, hadde jeg begynt å lage en dobbelt røre til muffins med peanøtter og Non-stop. I dag brukte jeg kjøkkenmaskinen istedenfor miksmasteren fordi miksmasteren ble litt i fulleste laget sist gang. Da jeg laget disse muffinsene da vi skulle i dåp for fire uker siden, hadde jeg i 4 toppede ss med bakekakao og 3 ts vaniljesukker. Assistenten min la røren i muffinsformene som jeg hadde satt i muffinsbrett og vi stekte de på 230 gr. i 15 minutter. Da ble de perfekte. Jeg fikk 36 muffins av dobbelt røre. Vi smakte på hver vår og assistenten min fikk med seg 24 muffins hjem. Jeg beholdt 10 stk. selv og jeg må gjøre mitt ytterste i å ikke spise de opp. I morgen skal jeg til Oslo og der møter jeg en kollega. Han fylte 50 år forrige lørdag og jeg lovet ham å ha med en liten, søt fristelse.

Å være ærlig mot NAV

Som førerhundbruker får man automatisk innvilget grunnstønad nivå 3 for hold av hunden. Da jeg sa fra meg Flex i november i fjor, hadde jeg derfor ikke rett på samme sats. I denne uken sendte jeg en melding på NAV der jeg orienterte om at min grunnstønad skulle gå noe ned. Jeg fryktet at jeg måtte tilbakebetale de tusenlappene jeg urettmessig hadde fått utbetalt i desember og januar, men i vedtaket står det: "Dette vedtaket innebærer at du har fått utbetalt for mye grunnstønad iperioden 01.12.17 til 28.02.18. Beløpet utgjør 4 041 kroner. Vi krver ikke inn feilutbetalte beløp under 4 rettsgebyr. Derfor krevesikke det feilutbetalte beløpet tilbake."

Det lønner seg å både være ærlig og være ute i riktig tid med å si ifra om endringer som påvirker min økonomiske støtte fra NAV. Om jeg hadde ventet ett år, måtte jeg ha betalt tilbake mer enn 15.000 kr. Jeg skulle tro i dagens digitaliserte samfunn at endring av grunnstønad skjedde automatisk når jeg sier fra meg førerhunden, men åpenbart ikke. I vedtaket stod det: "Du må gi beskjed om eventuelle endringer som kan ha innvirkning på stønaden din."

Nøkkelord:

Jeg forsøker meg på noe sunt!

På fredag (9. februar) forsøkte jeg å lage meg litt lørdagsgodteri. Jeg måtte gjenta suksessen fra torsdag da jeg forsøkte å lage min versjon av Freias sjokoladeegg med melkekrem. Jeg forsøkte å lage en vri på fredag, men jeg måtte bare kaste sjokoladen da jeg ville smakssette den med peppermynte og det kom altfor mye peppermynte ut på en gang. I går forsøkte jeg å smakssette sjokoladen med litt lakrissaus, men det smakte mest hvit sjokolade av sluttresultatet. Likevel var det litt artig å prøve noe nytt. Jeg kommer til å forsøke på nytt med peppermynte, siden jeg elsker smaken av peppermynte, men da skal jeg bruke pimpetter for å ha mer kontroll over mengden.

I dag ville jeg bote på den dårlige samvittigheten over å ha laget alt det søte, og jeg laget halvannen porsjon med proteinbar som jeg tenker at samboeren min kan ta med seg som sunt snacks når han setter seg på toget i morgen kveld. Oppskriften jeg lenker til, er til en proteinbar med jordbærsmak, men jeg brukte proteinpulver med vaniljesmak. Hvilken smak den egentlig får, gjenstår å se. I deigen til proteinbaren hadde jeg proteinpulver, peanøttsmør og fløte. Dette kjørte jeg sammen til en jevn masse i hurtighakkeren. Det var gjort på 15-20 sekunder.

På forhånd hadde jeg blandet sammen fløte, Fibersirup Clear, Tagatese og smør og kokte det i ca. 20 minutter på lav til middels varme mens jeg rørte hele tiden. Jeg opplevde at tagatesen klumpet seg med en gang den kom i kontakt med væsken, men den var lett å løse opp ved å skrape klumpen løs fra bunnen av kjelen med en skje. Mens jeg stod og rørte og det begynte å bre seg en søt og god duft av karamell på kjøkkenet, innså jeg at jeg stod og rørte i en karamellblanding. Jeg ble litt smånervøs av tanken på flammer og brann og fant frem et lokk som jeg la rett ved siden av kjelen. Ingen flammer. Jeg hakket opp mandler raskt i hurtighakkeren og blandet det inn i karamellen. Til slutt bredde jeg karamell- og mandelblandingen over bunnen i en brødform og satte den i kjøleskapet. Jeg skal notere meg at laget med karamell- og mandelblanding med fordel kan halvveres da jeg synes det ble ganske tykt, men kanskje det er slik det skal være? Litt senere i dag vil jeg dele den opp i porsjonsstykker og dyppe bitene i mørk sjokolade. Jeg forsøkte å lage proteinbarer tirsdag 9. januar, men disse ble ikke spesielt innbydende. Jeg har mer tro på de jeg har laget i dag!

Man kan erstatte mandler med f.eks. en blanding av havregryn, solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø osv. Peanøttsmøret kan trolig erstattes med noe i samme konsistens som f.eks. smør, cocosa eller rett og slett mer fløte.

Jeg skrev at jeg brukte Fibersirup Clear. Hva er egentlig det? Fibersirup er et søtningsstoff med 60% søtningsgrad av vanlig sukker. På Linda Stuhaugs nettside kan jeg lese "Kva er egentlig forskjellen mellom dei ulike Sukrin-variantane": "Fibersirup er ein søt sirup av nyttige prebiotiske plantefibrar som smaker søtt og fungerer som mat for dei gode bakteriane i fordøyelsessystemet. Inneheld 5 % sukkerartar og 70 % fiber. Fibersirup Clear er ein allsidig ingrediens i baking og matlaging og bidrar både med fast konsistens, søtsmak og fiber."

Den andre litt uvanlige ingrediensen jeg brukte, var tagatese. Jeg kan lese følgende på Marianne Debourgs nettside: "Tagatose er helt naturlig og finnes i blant annet epler, appelsiner og ananas. Det blir utvunnet av
laktose, men inneholder som ferdig produkt ingen spor av laktose og er derfor 100% laktosefritt. Tagatose har en glykemisk indeks på 2, og er dermed godt egnet ved
lavkarbokosthold, for diabetikere og for de som ønsker å gå ned i vekt. Tagatose er dobbelt så søtt som sukker og man trenger derfor bare halve mengden.

På Funksjonell Mat finner du både Fibersirup Clear (450 g) og tagatese (500 g). Merk at det også er et produkt som heter Fibersirup Gold (450 g) som har samme søtningsgrad som sukker.

Nøkkelord:

Hjelpemiddelbyråkratiet kverner...

På mandag var to karer fra Hjelpemiddelhuset innom meg for å levere pute til rullestolen som var rett rundt hjørnet. Ergoterapeuten sendte inn en søknad etter et hjemmebesøk torsdag 14. desember i fjor og onsdag 24. januar ble rullestolen innvilget. Jeg skulle levere inn en talende klokke jeg fikk for et par uker siden fordi den ikke var den samme jeg hadde levert inn til service. Men, nei, de kunne ikke ta den med, for det stod ikke på oppdragslisten deres. Det har jeg i og for seg forståelse for, for det kunne lett bli kaotisk om alle kunne kaste hjelpemidler etter de når det måtte være behov for det, men likevel - kalles det effektivisering på tid og økonomi? På onsdag kom de tilbake og de hadde med seg selve rullestolen og da hadde jeg vært i kontakt med administrasjonen og avtalt henting av klokken samtidig. Jeg spurte hva vi skulle gjøre med den gamle rullestolen, men da gikk de ut i bilen, hentet et skjema og det var visst mulig å ta den med seg likevel - selv om den ikke stod på oppdragslisten. Når man legger godviljen til, kan det meste tydeligvis ordnes likevel.

Det var en fin stol jeg fikk. Den var lett å trille ifølge min samboer og designet var i svart. Imidlertid var den altfor stor. Jeg kunne med letthet få en knyttneve på siden av hver hofte når jeg satt i stolen. Jeg hadde fått et belte i stolen, men det var festet på midten på siden av setet og ikke i "hofteknekken", så beltet lå jo midt på lårene mine. Jeg kontaktet derfor ergoterapeuten i dag og forklarte problemene. Hun skulle sende inn en bestilling på en ny stol. Inntil videre kunne jeg bruke denne slik den var.

Nøkkelord:

Litt utradisjonelle fastelavensboller

I dag er det fredag og kun to dager til fastelaven som alltid faller på den 7. søndagen før 1. påskedag. På Timeanddate.no kan vi lese: "Selve ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste". Opprinnelig var fastelavn på tirsdagskvelden, fetetirsdag, før fasten. Men etterhvert ble fastelavn utvidet til de tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, før fasten begynner på askeonsdag. I dag er det altså søndagen som markeres i Norge."

Så, hvorfor ikke tyvstarte litt og lage noen gode, men litt utradisjonelle fastelavensboller? Jeg smeltet derfor i dag 300 g smør og kokte opp 1 l. melk som jeg blandet med melis og vaniljesukker til å lage sjokoladeboller med vaniljekrem. Jeg synes at en smak som ikke kan unnlates i boller, og der er samboeren min enig med meg, er kardemomme, og jeg hadde i 1,5 ts med det. Jeg hadde også i ca. 150 g rosiner. Jeg så nå i ettertid at 2 dl kakao skulle sammen med melisen i melken, men jeg blandet den inn helt først. Når jeg koker opp melkeblandingen helt til kokepunktet, måtte den stå i hele tre timer å få avkjølt seg, før jeg kunne blande i det tørre. Jeg brukte tørrgjær i dag. Når jeg elter denne typen deig, der melk, smør og melis varmes til kokepunktet, får deigen en fløyelsmyk konsistens og den er litt vanskeligere å jobbe med. Den blir seigere uten å være klisset. Neste gang tror jeg nok jeg vil lage fransk gjærdeig der romtemperert smør i klatter eltes inn i deigen mot slutten. Da får man en lett formbar deig. I oppskriften står det at jeg skal lage bollene som skoleboller, hvor man først tiller boller og etter at de har hevet seg, lager man en grop som man fyller med 1 ss vaniljekrem. Jeg liker imidlertid at vaniljekremen finnes litt mer jevnt utover i bollen og laget den derfor etter prinsippet med kanelsnurrer, men der kanel og sukker i svingene er byttet ut med vaniljekrem. Jeg knuste 200 g sjokolade i hurtighakkeren, det er gjort på 7-8 sekunder, og strødde utover leiven med vaniljekrem før jeg rullet den sammen. Når jeg gikk for å sette brett nr. 3 til heving, tok jeg en titt på brett nr. 1 og ble litt bekymret, for jeg synes ikke bollene hadde hevet seg stort, men sluttresultatet ble myke og luftige boller. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje det var gjæringsprosessen som tok litt tid på å komme i gang eller kunne det ha sammenheng med at jeg hadde kakao i deigen?-

Jeg kan lese litt mer fastelavensboller på Wiki: "Norsk fastelavensbolle med krem, syltetøy og melisdryss. Boller til fastelavn ble tradisjonelt spist for å feite seg opp på feitetirsdag, før den kristne fasten startet på askeonsdag. I dag er fastelavnsboller like gjerne knyttet til fastelavnssøndagen." I Sverige har de semlar

På Timeanddate.no kan jeg også lese om noe som skapte et smil rundt munnen av et hyggelig minne jeg helt hadde glemt - fastelavensriset. Jeg husker vi laget det i barnehagen og de første årene på skolen. Jeg husker de myke dunene av fjær i fargene lilla, oransj, rødt og gult. Det står: "Fastelavn-markeringen har lange røtter i Norge, og har forandret seg flere ganger gjennom historien. Det er mange, til dels svært gamle tradisjoner forbundet med fastelavn. Én er fastelavnsriset; bjørkekvister knyttet sammen i en bunt og pyntet med fargerike fjær. I dag brukes fastelavnsriset som dekorasjon, men opprinnelig stammer det fra en gammel hedensk skikk der det ble brukt til å rise unge, barnløse hustruer for å gjøre dem fruktbare."

Nøkkelord:

En liten artig sak på kjøkkenet!

Har du smakt Freias påskeegg og julekuler som er fylt med en herlig hvit, søt, myk og kremet krem? Det har jeg! Jeg leste på nettet for en dag eller to siden at den kremen heter "melkekrem" og da var jeg rask med å spørre Mr. Google om man kan lage slik melkekrem hjemme på sitt eget kjøkken. Noen kom opp med en litt sunnere variant, som til denne sukkerfrie oppskriften på Kinderegg med melkekrem der man lager kremen ved hjelp av hvit sjokolade, sukrinmelis, philadelfia og Stevia Vanilje.

Jeg ville imidlertid prøve meg på en litt mindre sunn oppskrift på sjokoladeegg med melkekrem der jeg laget hvit sjokolade i kremfløte og blander inn melkepulver (dvs. tørrmelk) og Stevia Vanilje. Jeg jukset imidlertid litt og brukte ca. 150 g hvit sjokolade kjøpt fra butikken som jeg smeltet i kremfløten og blandet det øvrige inn og laget da ikke den hvite sjokoladen selv.

Det å skulle pensle muffinsformer med sjokolade for deretter å fylle de, er krevende å få til som blind, men jeg hadde bedt samboeren min om å kjøpe en pakke med tre Kinderegg. Disse åpnet og delte jeg varsomt i to og etter å ha avkjølt blandingen i 5 minutter i kjøleskapet, da jeg benyttet anledningen til å rydde litt opp etter middagen og sette på en oppvaskmaskin, hadde jeg i 2 ts av kremen i hvert halve eggeskall. Nå står de til avkjølning i kjøleskapet, men jeg skal innrømme at jeg måtte smake litt på restene av melkekremen. Den ble god, men var temmelig søt. Det er jo også den hvite kremen i eggene originalt. Kanskje jeg skal forsøke å ha i noen dråper med peppermynteolje eller bytte ut sjokoladen til melkesjokolade neste gang? Dette ble i hvert fall godt!

Siden jeg kun brukte 40 g melkepulver tatt av én pose på 130 g som det var tre av i pakken har jeg mye igjen og jeg skal nok finne bruksområder til det - jeg liker jo å eksperimentere på kjøkkenet! Man kan røre ut pulveret i 9 dl vann og man får 1 l. melk. Samboeren min tåler ikke så bra melk, så det blir nok ikke til at jeg bruker melken i bakst o.l. Her i huset går det i laktosefritt. På Melk.no kan jeg lese om tørrmelk: "Produksjonsmetoden for tørrmelk er langt på vei den samme som for kondensert melk. Først fjernes noe av vannet ved kondensering. Så blir den kondenserte melken spraytørket eller valsetørket, slik at alt vann fjernes og man sitter igjen med melkepulver. Produktet blir langt mer holdbart enn vanlig melk, og det er lettere å ta med seg. Tørrmelk selges hovedsakelig til industrien der det er en brukes i produksjon av blant annet sjokolade, kjøttprodukter og brød." Det står at uåpnet kan en pakke holde i både tre og fire år, men en åpnet pakke holder i et par-tre uker. Det står videre: "Tørrmelk er tørrstoffet fra melk, det vil si proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler som er igjen etter at vannet er fjernet. Det er laget av fersk melk uten noen tilsetningsstoffer."

De skriver også litt om bruksmåter: "Tørrmelken er kraftig varmebehandlet slik av myseproteine er denaturerte. Dette fører til at proteinene binder mye vann og tørrmelk passer derfor utmerket i bakst og varmretter. Tørrmelk egner seg også godt som reservelager og turproviant. Pulveret er lett i vekt og kan brukes overalt hvor man har behov for melk i ulike matretter eller til varme drikker. Melkepulver løser seg lettest opp i lunkent vann. Til bakst og pannekaker er det lurt å blande melkepulver med hvetemel før det tilsettes. Litt overdosering kan dessuten gi ekstra fylde i smaken. Kjøttdeig som tilsettes et par spiseskjeer tørrmelk kan spes mer."

Nøkkelord:

En sjelden tradisjonsmiddag på bordet i dag

Da jeg var 10-12 år, var min far utfor en arbeidsulykke og gikk hjemme et par års tid. Da var det han som sørget for å ha middagen på bordet når jeg kom hjem fra skolen og min mor kom hjem fra arbeid. Tre middager som ofte stod på bordet da var fiskeboller, pannekaker med ertesuppe og kjøttkaker. Kjøttkakene var laget på elgekjøttdeig som han selv hadde vært med på å felle. Det hendte ofte at kjøttkaker ble servert både en og to ganger i uken - i hvert fall er det slik jeg husker det i dag. Etter et par år med denne menyen, fikk jeg derfor kjøttkaker langt opp i halsen. Jeg har vel knapt spist en kjøttkake de siste 20 årene.

Derfor overrasket jeg både meg selv og samboeren min med å foreslå at vi skulle ha kjøttkaker til middag i dag. Jeg blandet inn salt, muskatnøtt, ingefær og potetmel i kjøttdeigen sammen med ett egg og formet 5 kjøttkaker ut av det. I dag fikk jeg også bruk for et kjøkkenredskap jeg kjøpte meg da vi var på Ikea for to uker siden: Jeg kokte poteter og tok ut noen som jeg laget potetmos av, med å varme opp melk og mose inn i potetene sammen med en potetstapper sammen med litt smør, salt og pepper. En venninne av meg sa at jeg ikke måtte mose potetene med food prosessor eller ha salt i vannet som jeg kokte potetene i, for da ville potetmosen bli seig. Samboeren min fikk kokte poteter siden han ikke er så glad i potetmos. Og, kokte gulrøtter selvfølgelig.

Jeg synes nok at kjøttkakene ble litt for faste/harde, men potetmosen synes jeg var god - og det kan ikke sammenlignes med potetmos fra pose. Den hjemmelagde potetmosen smakte mer og hadde litt bedre konsistens. Jeg spiste en hel kjøttkake på ca. 80 g og en del potetmos - og jeg ble litt for mett. Samboeren min syntes potetmosen min var litt tørr. Kanskje jeg kunne hatt i litt mer smør? Det ble igjen to kjøttkaker, tre små poteter og litt gulrøtter, så det kan bli middag til samboeren min i morgen.

Sider

Abonner på Forsidestrøm