«En god venn og hjelper»

Abonner på «En god venn og hjelper» nyhetsstrøm
Hund generelt og førerhunder spesielt
Oppdatert: 1 time 24 min siden

En vellykket tur til sentrum

1. august 2017 - 20:30

I dag gikk Flex og jeg til sentrum. Det ble en svært vellykket tur. Jeg gikk først til lufteområdet vårt. Det er på veien mot butikken og bybanen. Vi krysser en stor åpen plass, men det har gått veldig greit. Flex har stø kurs de 200 m. vi må krysse. Akkurat der er jeg svært glad for å ha hund; jeg er redd at det kunne lett bli et problematisk område om jeg kun gikk med stokk. Når vi nærmet oss fortauet på den andre siden, begynte Flex å pipe. Det betyr at han enten må gjøre fra seg eller at han ser en annen hund. I dag så han en annen hund; det merker jeg på gangen hans. Han blir ivrig og får en litt mer «spenstig» gange. Når vi nærmet oss hunden, måtte jeg ta kobbelet i høyre hånd og minne ham på at han var på jobb og måtte konsentrere seg. Han ble litt for ivrig når vi kom helt tett på. Jeg stoppet opp og slapp selen. «Kan du gå forbi?» spurte jeg, men damen sa at det fikk hun ikke til fordi hun hadde en sykkel med seg. Den forklaringen forstod jeg ikke, men vi kom oss forbi. Så fort vi har lagt hunden bak oss, bare noen meter, blir Flex konsentrert igjen. Ute av syne, ute av sinn, er det noe som heter.

Vi gikk feilfritt videre. Vi krysset gaten, fant stolper og fant trappen opp til bybaneperrongen. Når vi gikk opp trappen, kom det en liten, gneldrete hund bak oss som også skulle på bybanen. De stilte seg selvfølgelig der jeg hadde tenkt å stå for å komme inn på riktig sted i vognen, men når bybanen stoppet, sa jeg «søk dør» til Flex og han fant den nærmeste døren. Jeg kom vel og merke inn på feil sted i vognen, svingte til høyre og håpet på det beste. «Det er ledig her» sa en dame og viste til et klappsete som stod langsetter veggen. Den andre hunden hadde gått på bybanen en dør bortenfor og fortsatte med gneldringen sin. Folk rundt meg ristet på hodet og var oppgitte. Jeg takket damen som viste meg sete og satte meg og ba Flex krype under setet. Flinke gutten gjorde dette og først nå sa damen at hun hadde en hund ved siden av seg. Den reagerte ikke Flex på og de lå fint ved siden av hverandre. En god trening for Flex som kan være litt for opptatt av andre hunder.

Vi snakket om hunder. Hun sa at for å få hunden sin godkjent i den svenske kennelklubben, måtte man gå en løype med hunden hvor den ble testet for psykisk robusthet og utholdenhet. Bant annet skal den takle brått overraskende ting, som at noe plutselig kommer frem fra en busk eller at noe faller ned ved siden av hunden. Dette synes jeg er svært klokt. I Norge går man kun etter utseende og det sier ingen ting om det som er viktig i det daglige samspillet med hunden. Det er tross alt samspillet i hverdagen som er det viktige med en hund. Utseende, etter min mening, har kun noen verdi om man skal gå på utstilling med hunden. Jeg tror at de fleste har hund fordi man ønsker å ha selskap og en interesse.

Ved siste stopp, skulle vi av. Vi gikk ut på venstre side, svingte mot høyre, søkte opp en «stolpe (egentlig en trestamme), over gaten og vi søkte opp en stein. Jeg liker å ha holdepunkter på veien for min egen orienterings skyld. Flex var flink og stoppet for alle kanter. På denne veien kan han lett hoppe over å stoppe for kantene, men ikke i dag og han fikk mye ros og en og annen godbit.

Vi trener lydighet

31. juli 2017 - 16:42

I dag hadde Flex og jeg litt lydighet utenfor leiligheten. Vi trente «marsj til plass», der han skal gå og legge seg på selen og bli der til jeg ber ham om å komme, og vi trente på å gå fot. Jeg hadde på ham førerhundvesten hans, for å vise andre beboere i området at han er førerhund, og bjellen han bruker når han løper løs for at jeg lettere kan kontrollere hvor han er og hva han gjør. I begynnelsen ville han mest leke, men etter hvert forsto han at det ikke var lek. Han var flink til «marsj på plass» og han ble der selv om jeg gikk litt rundt.

Vi trente litt på apportering inne. Det er han ikke like trygg på og jeg ønsket ikke å gjøre det med forstyrrelser rundt. Jeg varmet opp med at han skulle apportere bamsen sin. Når det gikk fint, gikk vi over til at han skulle apportere halsbåndet. Det gikk også fint. Etter hvert ble han ukonsentrert og da valgte jeg å avslutte.

Flex er dusjet

31. juli 2017 - 13:10

Flex har i det siste luktet stramt av hund. Jeg antar han ble dusjet på førerhundskolen før førerhundtreneren kom med ham 4. juli, men de dusjer hundene med grønnsåpe og det synes jeg ikke gir et like langvarig resultat. Selv bruker jeg en sjampo som koster ca. 200 kr., men jeg synes det er verdt det. Han dusjes tross alt ikke så ofte. Jeg dusjer ham som regel om sommeren og før jul, og ellers om han begynner å lukte hund. Med fare for at jeg gjentar meg selv, mener jeg det er viktig at jeg som førerhundbruker holder hunden så ren og luktfri som mulig. Hunden kan vi ha med på offentlig transport, drosjer og på restaurant og da mener jeg vi har en forpliktelse til å gjøre vårt til at hunden er til minst mulig sjenanse for andre, f.eks. med å redusere hundelukt så langt det går.

Derfor: I dag måtte Flex inn i dusjen. Han var flink og stod helt rolig under dusjingen. Han hadde ingen motforestillinger mot å gå inn i dusjkabinettet. Det overrasket meg litt. Det er første gang jeg dusjer han her vi bor nå og dusjkabinettet er ikke så stort, men gutten gikk inn og stilte seg fint opp. Han er veldig flink til å stå stille, også når jeg kammer han. Han står og logrer hele tiden mens jeg småsnakker med ham.

Flex røyter mye nå for tiden. Det kan være fordi han ble fôret på Labb en periode, men nå har han fått Royal Canin Adult i fire uker og det burde ev. gi resultater. Om han ikke begynner å røyte mindre de nærmeste ukene, må jeg vurdere å gi ham fiskeolje i maten.

Vi søker opp posten og får nytt selestykke

27. juli 2017 - 2:34

For et par dager siden trente Flex og jeg på å finne postkassen. Jeg ga ham godbiter ved postkassen vår mens jeg sa «post» og roste ham. Jeg gikk 2 m. unna og tok selen og sa «søk post». Når Flex satte seg i bevegelse, roste jeg ham og han fikk godbit ved postkassen vår. Heldigvis har vi postkassen vår plassert på nederste rad helt til venstre. Jeg gikk igjen 10 m. unna og sa igjen «søk post» og gjentok det samme som fra 2 m. Nå går Flex til vår postkasse både i og uten selen.

Jeg fikk nytt selestykke (det han har på kroppen) i posten i dag. Jeg sendte e-post til lederen av Førerhundutvalget i NAV ifra torsdag 6. juli, neste dag fikk jeg en e-post fra saksbehandler i NAV og 9 dager senere var selestykket i postkassen min. Igjen har NAV vist at de kan være effektive når det kommer til førerhund som hjelpemiddel. Og igjen må jeg få si at det også er viktig at NAV er effektive med dette, enten det gjelder ny sele eller at hunden må tas vare på av førerhundskolen ved akutt sykdom.

Flex forstår at jeg ikke «er som alle andre»

26. juli 2017 - 23:32

Flex har lagt seg til en søt vane. Når vi kommer inn fra lufting og jeg har satt meg, kommer han og legger hodet i fanget for å få litt kos, og selvsagt får han kos. Godgutten fortjener mye kos.

I kveld måtte han ikke skite når jeg gikk ut med ham. Han ble bare stående og for å si at «jeg er ferdig» sparket han et par ganger i grusen. Det er utrolig hvordan de forstår at jeg ikke «er som andre». Jeg måtte smile av ham.

Flex får 2 dl fôr i skålen sin og 1 dl i en aktivitetsterning. Den triller han på med snute og labber og fra 1-tallet faller fôrkulene ut. Han koser seg med denne, logrer og er ivrig. En labrador gjør alt for noe spiselig. Når jeg ber ham finne terningen, «he er terningen?», stiller han seg opp rett fremfor den, men om samboeren min, som er svaksynt, ber han finne den, viser han det ikke like tydelig. Han forstår jo ikke at jeg er blind, men han forstår at jeg trenger tydeligere signaler for å finne terningen.

Trene på veien

25. juli 2017 - 22:22

I dag møtte jeg samboeren min i sentrum. Vi trente litt på veien til og fra et kontor jeg besøker med jevne mellomrom. Jeg synes det var tryggest å trene litt på veien før vi går der alene. Det er tross alt et sted vi ikke har gått på siden november i fjor pga. min skade i ryggen. Flex husket veien uten problemer. Det var jeg som strevde litt. Jeg husket ikke helt avstandene helt riktig. Vi skal til kontoret førstkommende tirsdag og jeg tror det vil gå fint. På et tidspunkt søker vi opp noe jeg kaller for en «stav» til Flex. Jeg sa til Flex «søk stav» og han gikk bort til staven sin. Jeg bøyde meg halvveis ned for å klappe han, men samboeren min stanset meg og sa at det stod en mann der. «Dette heter brannhydrant» var mannens kommentar. Jeg fikk problemer med å holde meg alvorlig.

Etter treningen spiste vi middag på Egon. Jeg har ikke møtt på problemer med å ha med meg Flex på Egon. Vi ble vist til et bord hvor det gikk få personer forbi oss, men Flex lå innenfor meg etter at vi hadde flyttet på en stol. Flex er flink til å holde seg passiv når han er på en restaurant. Det er bra. Etter Egon-besøket gikk turen videre til Ikea. Der fikk Flex litt trening i å gå ved siden av meg i kobbel i selen. Jeg holdt i samoers arm. Han fikk tilbud om vann og drakk, som vanlig, godt.

Årlig veterinærkontroll

24. juli 2017 - 17:10

I dag hadde Flex «EU-kontroll» hos veterinæren som alle førerhunder må igjennom hvert år. Der ble han sjekket fra snute til hale. Jeg vet ikke om jeg var helt fornøyd med veterinæren. Jeg synes den ble gjort raskt og overfladisk, men hun var flink til å sjekke leddene hans.

Flex veier nå 30,1 kg. Han har med andre ord gått ned ca. 1 kg på 3 uker. Jeg kommer derfor til å øke mengden fôr til 3 dl morgen og kveld. Flex bør veie 32-33 kg. Veterinæren mente derimot at han var fin nå og at han ikke burde legge på seg noe. Der velger jeg å høre på Veiviseren og fôrvertene. Hun mente også at klørne fremme var passelig lengde på, men der er jeg også uenig med henne. Hun klippet de litt, men det var også litt.

Hun sa på et tidspunkt at «…med den mosjonen han får…» og jeg fikk inntrykk av at hun mente at den eneste mosjonen Flex får er når han går i sele. Det er mange som tror det, dessverre, og beklagelig nok er det noen førerhunder som lever uten mosjon, men Flex får løpe løs i ulent terreng sammen med assistenten min mandag og torsdag. Da tar han seg virkelig ut sammen med Lucas. Lucas og Flex har blitt bestevenner og leker fint sammen og kan være passive sammen uten problemer.

Vi trener på veien til og fra butikk og bbane

23. juli 2017 - 22:58

Etter at Flex og jeg gikk oss litt bort tirsdag i forrige uke, trente jeg og samboeren min på veien til Kiwi og bybanen. Nå forståår jeg hva vi gjorde galt. Vi fortsatte rett frem istedenfor å gå til høyre og krysse veien på et punkt. Vi fant et skilt som fint fungerte som stolpe, og når jeg sier «søk stolpe», ivrer Flex til stolpen, for den stolpen kommer det godbiter ut av! Nå vet vi hvor stolpen er og hvor vi skal krysse veien.

Jeg er litt usikker på veien etter butikken. Jeg vet hvilke holdepunkter vi skal søke opp, men jeg er litt mindre sikker på avstander og når jeg skal gi kommandoer. Dette er jo noe som vil hjelpe seg etter hvert som jeg blir bedre kjent. Et sted må jeg søke opp en stolpe på en strekning hvor det er flere stolper. Jeg vet nå at der metallgjerdet tar slutt, er den riktige stolpen og om jeg skulle gå for langt, vil jeg komme til en kant ned. Jeg vet også at for å stille meg med døren til bybanen slik at jeg kommer inn der det er flest «hundevennlige» seter, dvs. der Flex kan krype delvis under mitt sete, vet jeg at vi nå må gå noen meter etter at skuret med tak over tar slutt, der det er noen riller i underlaget (ledelinjer for stokkbrukere) og om vi går for langt, kommer vi til en benk. Dette er små kjennetegn som er viktig å vite om for meg, for å kunne orientere meg, og som seende kanskje ikke tenker over.

Når vi kommer fra bybanen, skal vi søke opp en trapp som leder oss ned fra perrongen og på et fortau. Her søker Flex opp gelenderet i midten av trappen, hvor det kommer godbiter, og jeg går ned med å holde meg i gelenderet og ha Flex i kobbel. Flex vet at han ikke har lov til å begynne på trappen før jeg sier «vær så god» og at han skal gå bak eller ved siden av meg. Jeg bruker han ikke i sele på vei ned i trapper pga. dårlig balanse etter noen operasjoner i det ene beinet. Nede på fortauet skal han gå frem til en kant og deretter går vi til venstre og skal følge høyre fortauskant. Akkurat dét å følge høyre kant er litt utfordrende for en førerhund som er opplært til å følge den venstre kanten.
På vei hjem, fikk Flex vann i en skål i skyggen. Denne dagen var det strålende sol i Bergen og mer enn 25 gr. Da er det viktig å tenke på vann til hunden. Jeg stopper i skyggen. Jeg opplevde med Oda, min første hund, at hun sved seg litt på den ene poten etter å ha stått på varm asfalt. Man lærer av erfaring. Når vi kom hjem, fikk Flex på nytt friskt vann og jeg fikk meg en god dusj i kaldt vann. Flex er flink til å drikke. Han drikker nesten litt for mye. Det kan se ut til at han noen ganger tror at vann må behandles på samme måte som mat. Noen ganger velger jeg å avbryte drikkingen hans. Om han virkelig er tørst, drikker han litt senere igjen. Oda og Larissa, spesielt Oda, var dårlig på å drikke. Jeg måtte ta litt leverpostei eller buljong i vannet for å få henne til å drikke tilstrekkelig.
xx

Førerhund nektet adgang ved Brimi Fjellstugu

19. juli 2017 - 18:51

I VG kunne vi lese i går om Ingun Myhrvold og førerhunden som ble nektet adgang på Brimi Fjellstugu når hund og hennes mann og noen venner skulle avslutte en fin dag med et bedre måltid. Hun ble nektet på tross av at hun viste frem legitimasjonen som forteller at førerhunder har lov til å være med der det serveres mat. Innehaver, Vegard Brimi, sier følgende til VG: «Jeg kan ikke særlig mye om hvilke rettigheter hun har eller hvirke paragrafer som gjelder, mitt poeng er at damen aldri ble nektet adgang, det er hunden jeg ikke vil ha i restauranten». Her har innehaveren misforstått to ting totalt:

  1. Ved å nekte en førerhund adgang, nekter han også førerhundbrukeren. Vi som førerhundbrukere har skrevet under på et papir der det bl.a. står at vi skal ta godt vare på hunden. Vi har ikke lov til å forlate hunden vår uten tilsyn utenfor enten det er butikk eller restaurant. Man vet aldri hvilke mennesker som kommer forbi og hva hunden i verste fall kan bli utsatt for, som kan ødelegge hjelpemiddelet som koster 350.000 kr.
  2. Jeg synes at han, som innehaver av en restaurant, plikter å sette seg inn i hvilket regelverk som gjelder. Når han i tillegg får se legitimasjonskortet, hvor det henvises til paragrafer, har han lite å fare med som unnskyldning.

Til NRK sier han: «Vegard Brimi ved Brimi Fjellstugu sier at han først ikke så at det var en førerhund, men at Ingun og ledsageren aldri ble nekta inngang.» Men hva da når han så at det var en førerhund? Han viser til at restauranten har et forbud mot dyr ettersom han har fått negative tilbakemeldinger fra andre gjester på at det har vært dyr tatt med inn. Men det er lys i tunellen: «»Jeg kan ikke alle disse reglene og paragrafene knytta til hva en person med førerhund har rett på. Det må jeg nå lære meg, sier Brimi.»

I Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg II, kapittel IX, nr. 4 står det:

«Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning).»

Videre står det følgende i Forskrift om næringsmiddelhygiene:

«§ 14. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om nyttehunders adgang til næringsmiddelforetak i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning.

Med nyttehund forstås førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse.

§ 15. Særskilte bestemmelser om nyttehunder
«Forbudet mot husdyr etter § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang.»

Vi gikk oss litt bort…

18. juli 2017 - 23:49

I dag la Flex og jeg ut på butikktur. Vi var svært stolte begge to da vi kunne tusle inn dørene til butikken etter å ha gått veien til butikken helt feilfritt. Flex stoppet for kanter, holdt retning, søkte stolper osv. der han skulle. Vi fikk hjelp til å handle inn noen varer til hjemmelaget lapskaus og vafler. Jeg puttet varene i sekken og vi gikk ut, men der tok jeg feil av retningen, men vi fant ut når jeg spurte en dame omveien. Det har flere ganger slått meg; når jeg går med hund, nyer snille folk seg med å angi retningen, men om jeg går med stokk, skal de følge meg helt frem dit jeg skal.

Vi krysset parkeringsplassen, ned en liten trapp, krysset over veien, gikk over broen, og så… Ja, hva så Flex? Jeg hørte at jeg plutselig gikk mot en bilvei jeg ikke forventet å høre. Vi stoppet og snudde. Jeg peilet omtrentlig på retningen og trodde jeg visste hvor jeg var, men måtte konkludere med at jeg hadde mistet oversikten. Samboeren min er på sommerferie hos sine foreldre, men jeg ringte ham og forklarte hvor jeg visste jeg hadde gått, hvor jeg trodde jeg hadde gått og hvordan lydbildet så ut rundt meg. Jeg hadde snudd og lagt den uventede bilveien bak meg og jeg gikk på venstre side over en bro. Jeg stoppet en dame og hun sa at jeg var like ved en skole. Samboeren min fikk veiledet meg tilbake til kjente stier. Når vi la på, visste jeg omtrentlig hvor jeg var, men for sikkerhets skyld fant vi frem til lyskrysset og begynte med blanke ark. Men, vi gikk feil, og feil en gang til.

Jeg synes det var uheldig for Flex å virre rundt i et helt nytt område hvor hverken jeg eller han var altfor godt kjent. Når vi hadde gått oss bort for 3. gang, og jeg så vi hadde tuslet ute i 45 minutter, bestemte jeg meg for at nok fikk være nok. Vi tuslet tilbake til butikken. Der ringte jeg etter en drosje og etter tre minutters kjøretur i drosje, var vi hjemme igjen. Vi hadde gått fint til butikken, rotet oss bort på vei hjem, men vi kom oss likevel helskinnet hjem med matvarene i sekken.

Jeg og drosjesjåføren måtte smile litt av det hele. Det er veldig frustrerende og fortvilende der og da å rote seg bort og ikke finne frem, men i ettertid kan jeg ikke annet enn å se på det som et litt artig minne – «husker du de gangen vi måtte ta drosje hjem…» Det er viktig å ikke ta seg selv for høytidelig. Om jeg skulle sette meg ned og fortvile over denne situasjonen, hadde jeg gjort livet både kjedelig og trist for meg selv. Det er viktig å kunne le litt av seg selv, legge det bak seg og se fremover. Jeg kan ikke la en slik situasjon hindre meg til senere. Jeg må nok gå ruta opp sammen med samboeren min på nytt for å få inn litt flere detaljer i minnet.

En våt hund…

16. juli 2017 - 18:58

I dag regner det i Bergen. På ettermiddagsluftingen i dag ble vi begge temmelig våte. Når vi gikk på vei hjem, ledet Flex meg tvers igjennom en stor vanndam som gikk meg til over anklene. Når jeg først sto i vanndammen med begge føttene var «skaden» allerede skjedd og det var bare å tråkke i vei. Når vi kom inn igjen, var hele skjørtet mitt vått fra lårene og ned. Ikke bare «førerhundbeinet», som jeg kaller det, men også alt som var nedenfor jakken. «Førerhundbeinet» er det venstre beinet som er ved bakenden til Flex. Det pleier ofte å bli både fuktig og litt skittent, både fordi han blir våt og fordi det spruter litt opp fra underlaget når han går. Når vi kom inn, måtte vi ta en grundig omgang med fiberhåndkledet. Han liker godt å bli tørket. Da presser han seg mot lårene mine, stiller seg i en bue og grynter/peser. Det er sikkert godt å bli klødd ordentlig over kroppen, slik han gjør når jeg tørker ham litt hardt. Når det regner og han blir våt, tar jeg av ham halsbåndet (halvstrup) for at han skal få tørke ordentlig.

I dag kom jeg til å tenke på en sak. Den første uken jeg hadde Flex, var han ved ett tilfelle alene i leiligheten. Når jeg kom hjem, var knaggen med jakker revet ned og godbiter i en jakkelomme var borte, men det har kun skjedd den ene gangen. Han lærte nok at det ikke var lønnsomt gjort da han fikk hele knaggen i hodet…

Vi går feil, men finner frem!

12. juli 2017 - 23:59

Nå ligger Flex nedenfor sengen min og sover. Han har sin egen seng i stuen/gangen, men han har også en madrass han kan ligge på her på soverommet også. Når Flex ligger og koser seg og sover, ligger han og småbiter i bamsen sin. Tre små bit, en liten pause, tre små bit osv. Når han sover for å sove, krøller han seg sammen som en liten ball der haletipp berører nesetipp.

I går klarte vi å gå feil. Veien skiller seg i to når vi har krysset den og det er ingen rette vinkler, men mer et Y-kryss (om jeg forstår det riktig). Vi gikk bortover, men noe stemte ikke. Det gikk nedover og det var ikke det forventede ekkoet rundt meg. Vi snudde og gikk tilbake. På toppen av bakken ba jeg Flex søke venstre vei og vi fant en venstre vei jeg mente var den riktige, men jeg begynte å nøle. Jeg synes vi gikk lengre enn hva vi skulle før vi kom til veisperringen. Vi snudde igjen og kom til et fast holdepunkt, en kant opp. Vi hadde vært på riktig vei, men vi, eller jeg, hadde snudd for tidlig. Nå har Flex begynt å stoppe der vi går ned til venstre og inn på en sti. Han begynner å bli kjent.

Å bli på plass når vi får besøk

10. juli 2017 - 15:51

I denne nye leiligheten har Flex sengen sin i et hjørne hvor han har full utsikt til utgangsdøren, stuen og kjøkkenet. Når førerhundtreneren kom, så jeg at hun brukte en ny, og effektiv, metode for å få Flex til å være på plassen sin når det kommer besøk. Hun ringte på og jeg åpnet. Han pep litt av iver, slik han ofte gjør, men plutselig løp han mot treneren. «Jeg lukker døren» sa hun og jeg fikk Flex på plass igjen. Jeg ba ham bli og åpnet døren igjen for henne. Når hun kom inn, gjentok jeg «bli» og Flex ble sittende i sengen sin. Hun tok av seg sko og jakke og jeg sa stille og rolig «vær så god» til Flex og han luntet bort for å hilse på.

Han har fått en uvane med å være litt for ivrig når assistenten min kommer. Det er forståelig nok. Han forbinder henne med at vi går tur og i tillegg har hun med seg Lucas på 2 år. Lucas og Flex har blitt bestevenner og leker flott sammen. Full fart ute og fullstendig avslapping eller rolig lek inne. Men jeg vil ikke ha noe av at han skal hilse først på assistenten min. Hun har tidligere bare blitt stående stille i døren og oversett ham mens jeg har bedt han gå tilbake til plassen, noe han har gjort noe motvillig og svakt pipende, men heretter skal jeg be henne lukke døren om han løper mot henne. Da oppnår han det motsatte av hva han ønsker og forventer. Han forventer kontakt, men møter en lukket dør og ingen assistent. Assistenten vil han først få hilse på når han har sittet stille i sengen sin.

Kveldsluftingen

8. juli 2017 - 23:36

I dét vi har gått igjennom en bilsperring, må Flex straks finne venstre kant for at vi skal finne nedgangen til stien hvor det er mulighet for luftning. I kveld virket Flex veldig ivrig til å komme til luftestedet sitt. Jeg tok derfor av ham selen litt tidligere enn jeg pleier og lot ham gå i Flexiline mens jeg gikk nedover stien med stokk. Etter hvert så han seg fornøyd og jeg tok på ham selen. Når vi kom på toppen av bakken, ut fra stien, merket jeg på Flex at han så noe til høyre for oss og begynte å logre litt. Jeg slapp selen og ba ham om å sitte mens jeg holdt kobbelet løst, men klar til å holde imot i fall han skulle gjøre utfall mot den andre hunden vi møtte. «Her kommer jeg med en til» sa en hyggelig mann. Flex ble sittende, vel og merke med et par pip, og jeg roste og klappet ham og ga ham en godbit. «Så flink, men nå kan de vel hilse litt?» spurte mannen. Jeg forklarte at Flex ikke skulle hilse på andre hunder når han hadde på seg førerhundselen, for da var han på jobb. Det ble akseptert fullt ut og mannen gikk videre. Etter Flex sin reaksjon og mannens håndtering av sin egen hund, var det trolig en liten hund.

Vi gikk feilfritt hjem igjen. Når vi nærmer oss inngangen vår, spør jeg Flex om «skal vi hjem?» og han øker farten. Rett før trappen, er det en litt stygg utstikker og vi trener på at han skal gå utenom den. Jeg bruker stokken bevisst når vi nærmer oss og om jeg synes han går for nærme, tar jeg ham tilbake, dunker med stokken på kanten og Flex får prøve seg en gang til mens jeg sier «passe på». Da går han utenom utstikkeren og han får mye ros og en godbit. Denne utstikkeren kan bli ganske farlig om Flex ikke lærer seg med en gang, fra første stund av, at den kanten skal man ikke være i nærheten av.

Å gi en bekymringsmelding

8. juli 2017 - 19:55

For to år siden tok jeg kontakt med Førerhundutvalget i NAV med en bekymringsmelding som gikk på at jeg fryktet at en hund ikke ble godt nok ivaretatt og ble understimulert. Jeg hadde ekteparet på middagsbesøk og jeg reagerte på flere ting brukeren fortalte; at hunden bet i stykker sko, jakker o.l., rev opp aleminiumsgulv og det var partneren som måtte lufte hunden fordi bruker ikke var god nok til beins for å gjøre dette selv. Da tenkte jeg hvordan h*n da var i stand til å bruke hunden som førerhund. Jeg koste litt med hunden og kjente at potene dens var helt inntørket. Jeg satt i 25-30 minutter og smurte inn potene. Jeg nevnte for treneren som hadde hjemmestedstrening med meg for to dager siden, at jeg hadde dårlig samvittighet for å kanskje ha ødelagt en synshemmet persons liv med å gi denne bekymringsmeldingen, men treneren sa at det var bra jeg hadde sagt ifra. Hunden skal nå bli utlevert til en annen bruker.

En forsinket fødselsdagsgave til Flex

7. juli 2017 - 17:27

I dag kom «fødselsdagspakken» til Flex på døren, riktignok én dag for sent, med godsaker til Flexen. Han snuste ivrig på pakken og det kan jeg godt forstå. Oppi der kunne han finne smakfulle godbiter og noe snacks.

Han har allerede fått smake på dentasticksen til Whimzees og den falt i smak.

Jeg kjøper litt snacks til godgutten. Han skader ikke av å få litt ekstra på kroppen. Han veier nå litt over 31 kg, og han bør veie 33-34 kg. Jeg gir ham 3 dl fôr om morgen og 2 dl kveld nå i en periode for å se om det kan øke vekten hans. På det tynneste veide han 29 kg, men da var han altfor tynn.

Noen vil kanskje tenke at jeg er storforbruker av godbiter. Jeg bruker en del godbiter i sele og annen lydighet. F.eks. får han godbit når han har gjort fra seg. Dette har ført til at han ikke bruker lang tid på å finne det riktige toalettstedet for dagen. Han får også mye klapp og muntlig ros når han finner dører, stolper, overgangsfelter, går utenom hindringer og stopper for kanter. Han kan, eller kunne, være litt sløv med å stoppe for oppoverkanter og jeg synes det er et noe vanskelig dillemma. Ofte kommer kantene opp etter at jeg har krysset en vei og det står biler som venter på å skulle komme forbi. Skal jeg da ta Flex tilbake noen skritt, si «til kant» og «passe på…». Da stopper han og han får ros og en godbit. Jeg gjør dette i tilfeller der ingen biler skal forbi, men i sentrum er det dessverre alltid biler. Jeg skriver at han «kunne» være sløv, for etter at han var på førerhundskolen i en ukes tid, har de åpenbart trent han ekstra godt på både kanter opp og ned.

Påfyll av fôr og godbiter

6. juli 2017 - 13:40

Assistenten min er for øyeblikket på ferie og vi må klare oss uten hjelp. Flex trengte påfyll av både fôr, Royal Canin Adult, og godbiter og jeg bor ikke langt unna Midtun Zoo. Jeg tok en telefon til de og fortalte hva jeg ønsket å kjøpe. Det høres kanskje litt harry ut, men jeg tok en drosje (TT-tur) de få minuttene, hentet varene som sto klar ved kassen og returnerte hjem igjen. Man finner alltid en løsning. Jeg takket sjåføren for god service og ga ham en 50-lapp.

Jeg bruker godbiter av kjeks til Flex. Disse må han både tygge litt på og de er magre. De hadde ta tre og betal for to-tilbud og dette benyttet jeg meg av. Gutten snuste mye både på fôrsekk og posene med godbiter. For å avlede fikk han en dentastick. Når han får noe å tygge på, «jogger» han inn til matten sin som ligger på soverommet. Sengen hans, som står i en krok i den åpne kjøkken- og stueløsningen, der han har oversikt over hele leiligheten, skal visst kun brukes til soving og avslapning.

Vår første luftetur på egenlabb

6. juli 2017 - 12:45

I dag gikk Flex og jeg vår første luftetur. Jeg lar han tisse en skvitt på et område utenfor huset og deretter går vi 4-5 minutter hvor jeg tar ham i flexiline hvor han kan gjøre fra seg. Vi må først krysse en parkeringsplass og deretter søke et fortau til venstre. Deretter krysse en svært lite trafikkert vei og forbi en sperring og deretter første sti ned til venstre. Når vi trente i går hadde vi litt problemer med å finne den stien, men i dag gikk det problemfritt.

På vei hjem igjen, klarte vi å rote oss litt bort. Jeg fikk ikke helt oversikten over hvor vi egentlig gjorde feil, men vi snudde, fant utgangspunktet og begynte på nytt – og vi kom hjem. Når vi krysset parkeringsplassen kom søppelbilen kjørende. Da tok jeg oss til sides slik at han fikk kjøre forbi. Når vi nærmet oss inngangen vår, sa jeg «skal vi hjem?» til Flex og han var helt klar på hvor det var.

Jeg må kontakte lederen av Førerhundutvalget i NAV. Klipsen til bukreimen har blitt slapp og løsner nå og da.

Dag nr. 1 med hjemmestedstrening

4. juli 2017 - 21:12

I dag tidlig fikk jeg se min kjære etterlengtede Flex igjen. Det var utrolig godt å se ham og gjensynsgleden var stor fra begges sider. Førerhundtreneren og jeg satte oss ned for å legge en plan for dagen og vi så på noen kart samboeren min hadde laget til. Vi gikk først en runde hvor treneren hadde Flex i bånd og hvor han kunne snuse litt mens vi ble enige om holdepunkter og jeg ble vist veien. Vi gikk inn på Kiwi og gjorde oss kjent med veien til kassene der. Når vi kom hjem igjen, tok vi oss en halv time med sjokoladekake og kaffe, før vi gikk ut på vår første tur i sele. Den første strekningen kan jeg ganske godt siden det var der jeg luftet ham før han kom til førerhundskolen i april. Jeg har litt problemer med å huske når vi skal svinge til «klokken 2» og «klokken 11». men det kommer seg. Flex er flink til å søke opp stolper, også når jeg ikke ber om det og det er tydelig at han kjenner seg raskt igjen.

Vi tok tre timers pause fra kl. 13.00. Da sovnet både Flex og jeg. Det var mange nye inntrykk som skulle fordøyes for oss begge. Jeg og treneren hadde litt lydighet når hun kom tilbake kl. 16.00. Gå fot, apport og marsj på plass. Flex er flink til marsj på plass og han kan gå fot når han selv vil. Apporteringen er det så som så med. Etter appell gikk vi til bybanen. Da må vi gå samme vei som til Kiwi, men krysse gaten og fortsette bortover i samme retning. På bybanen så Flex en annen hund og bjeffet og ville mot den andre hunden. I sentrum spanderte jeg en middag på treneren og samboeren min. Treneren sa at det kunne se ut til at han reagerer mer på mørke og brede hunder enn lyse hunder. Mulig han har opplevd noe negativt med en mørk hund og at det er det som sitter igjen? Han reagerte på samme måte da det kom på en annen hund på bybanen på vei hjem, men denne hunden var lys.

Strekningen hjem gikk rimelig bra, men det var et par steder jeg bommet på retningen. Vi skal holde kant et stykke og det er noe vi må jobbe med. Jeg må stoppe hyppig for å kontrollere om vi har gått bort fra kanten eller ikke. Det kontrollerer jeg med markeringsstokken.

Jeg får snart Flex igjen

29. juni 2017 - 18:24

I dag fikk jeg en telefon jeg har sett lenge frem mot. Jeg fikk i dag telefon fra en trener på Veiviseren som avtalte med meg at jeg skal få igjen min kjære gode Flex tilbake tirsdag 4. juli. Det skal bli godt å se godgutten min igjen. Jeg har savnet ham veldig. Jeg skal ha ordinær trening på hjemstedet etter at vi har flyttet. Jeg hadde opprinnelig fått én dag med trening, men jeg har sendt en e-post til lederen av førerhundutvalget og spurt om det er muligheter for å få det over to dager. Da har jeg en natt å bearbeide den nye ruten på. Jeg ønsker å invitere førerhundtreneren og min samboer ut på restaurant tirsdag kveld. Det er koselig å kunne hygge seg litt.

Jeg har vært uten smerter noen dager igjen, etter å ha hatt litt vondt, men jeg har fått kortison-tabletter av legen som både han og manuellterapeuten mente jeg kunne ha positiv virkning av. Jeg håper det vil gå fint å bevege meg så mye igjen. Manuellterapeuten mente at det også kunne ha en positiv innvirkning med mer fysisk aktivitet. Om det skulle gå litt på tverke, har jeg hurtigvirkende smertestillende medisin jeg kan ha med meg i vesken.

På fredag (23. juni) nevnte jeg på at Veiviseren skal arrangere et dagsarrangement i bruk av GPS og førerhund. Jeg meldte min interesse i dag og fikk vite at kurset skal avholdes i august/september. Det er også to andre førerhundbrukere som er interessert. Jeg fikk litt hjelp av samboeren min i dag til å se litt på GoogleMaps. Det så i grunnen lovende ut. Jeg har hittil kun sett på appen med leselist, men må forsøke å gjøre det kun med skjerm i morgen når jeg skal ut å gå. Jeg skal møte samboeren min i sentrum, vi skal spise middag på Inside (jeg spiser alltid en kyllingwrap der) og deretter går vi hjem. Da går jeg med stokk og ser grundigere på ruten.

Sider