I går laget jeg en sitronmousse som jeg hadde stor tro på, men som rett og slett ble uspiselig. Den kunne virke noe sur, derfor ville jeg i dag lage noen søtere sjokoladebiscotti med appelsin som vi kunne spise på inntil sitronmoussen. Jeg har aldri smakt biscottier og heller aldri sett noen tror jeg, så der måtte jeg stole fullt og helt på fremgangsmåten som ble beskrevet i oppskriften samt hvordan min samboer beskrev hvordan hans søster hadde laget sine bescottier. Oppskriften gir ca. 70 kjeks og jeg hadde ikke behov for så mange. Jeg synes det virker utfordrende å dele en eggehvite og enda mer utfordrende å dele en eggeplomme, selv om jeg tror det ville gå om jeg bruker en vekt, så løsningen ble at jeg gikk for 1/3 av oppskriften og laget ett «bescottibrød» istedenfor tre. Jeg begynte først med å hakke opp 70 g mandler. Det gjorde jeg raskt i hurtighakkeren. Disse ristet jeg i en tørr stekepanne og satte til avkjølning. Videre raspet jeg det oransje skallet av en liten økologisk appelsin på et cesterjern og satte til sides. Jeg skilte eggehviten og eggeplommen. Jeg pisket eggehviten stiv sammen med en liten klype salt. Saltet skal bare bidra til at eggehviten blir stiv. Eggeplommen pisket jeg litt sammen med 70 g sukker, dvs. at det ikke ble eggedosis, men godt blandet sammen. Jeg vendte eggehviten inn i eggeblandingen, videre appelsinskallet og jeg hadde i de ristede, opphakkede mandlene. Jeg hadde også i kakao og bakepulver. Jeg måte opp 100 g hvetemel og begynte å kna med en hånd istedet for å røre med en slikkepott. I oppskriften står det at man må justere melmengden etter hvor store egg man bruker. Jeg måtte nok bruke nærmere 150 g mel, dvs. 25 g mer enn det stod i oppskriften. Jeg formet deigen til en litt tykk pølse og la den på en bakepapirkledd stekeplate og trykket den litt flat med hendene lik at den var ca. 1,5 cm tykk. Da ble min ca. 5 cm bred. Jeg satte den inn i ovnen på 185 gr. og til sammen lot jeg den steke i 31 minutter, men når vi smakte på den, kunne den nok ha tålt ett eller kanskje to minutter til, for den var en anelse myk i midten. Da jeg smakte på en, var min kommentar at dette smakte som kavring. «Italiensk kavring» konkluderte da min samboer at jeg hadde bakt.
Pannekaker som ble havrepannekaker til middag i dag
I dag begynte jeg og assistenten min å snakke om mat som fra naturens side hadde fargen lilla i seg. Det var faktisk en hel del, alt fra plommer, blåbær, aubergine og noen frukter til. Jeg fikk så utrolig lyst på pannekaker da jeg tenkte på blåbær og bestemte meg der og da for at i dag fikk det bli pannekaker til middag.
Jeg brukte pannekakeoppskriften fra svigermor, men det ble nok i realiteten en havrepannekaker. Jeg hadde i 7,5 dl lettmelk og 2 egg, 1 ts salt, 3 dl havregryn (dvs. 120 g) og 3 dl havregryn (dvs. 135 g). Jeg tror at når jeg erstatter hvetemel med andre produkter, slik som med havremel og havregryn, skal jeg gå på antall gram, dvs. at da var jeg kommet opp i totalt 255 g. I oppskriften til svigermor stod det at jeg skulle ha 5 dl hvetemel, dvs. 250 g, så det skulle stemme ganske bra. Om jeg leser på fremgangsmåten på havrepannekakene, fulgte jeg ikke helt den måten, for jeg hadde i alt melet og rørte det inn og spedde ikke litt og litt med melken. Jeg gjorde det faktisk motsatt – hadde melken i først og rørte deretter inn melet og havregrynene. Jeg lot røren stå å svelle i ca. en halv time og da hadde den tyknet en hel del. Det var samboeren min som stod for stekingen av pannekakene og han måtte spe røren ut med litt ekstra melk. Det ble svært mektige pannekaker og skal jeg være helt ærlig, synes jeg ikke de hadde en spesielt god ettersmak. Min kommentar da jeg hadde tatt siste bit og kjente ettersmaken var som følger: «Dette var som å spise stekt havregrøt med syltetøy på». Men, denne smaken ble først merkbar da jeg var ferdig med å spise.
Jeg forsøker meg på en annerledes nachos enn det jeg pleier med hjemmelaget chilisaus
I dag ville jeg forsøke meg på en noe annerledes nachos enn det jeg pleier, nemlig nachos med hjemmelaget chilisaus. Jeg startet med chilisausen: Jeg kuttet opp en halv løk, en halv chili og to hvitløksfedd i små biter. Dette var fort gjort med min flittig brukte Nizer Dizer. Jeg hadde dette oppi en kjele sammen med en boks hakkede tomater og lot det koke opp. Jeg hadde i 3 ts sukker (det blir 1 ss) og litt salt. Jeg kom på mens sausen stod og putret for seg selv at jeg egentlig skulle ha stekt løken og chilien litt, men erfaringsvis går det bra å hoppe over dette trinnet i sauser. Jeg satte på korttidsuret på 15 minutter og begynte på resten av maten mens sausen putret, men jeg rørte om av og til. Sausen virket veldig sterk ut ifra dampen som kom opp og jeg ble litt bekymret, men jeg hadde fulgt oppskriften og hatt oppi en halv chili. Samtidig visste jeg at løk kunne lukte ganske sterkt når den ble oppvarmet.
Jeg kuttet opp den siste halvparten av løken i små biter og paprikaen i litt større biter og stekte disse litt. Jeg satte det til sides. Deretter stekte jeg kjøttdeigen og hadde i tacokrydder sammen med litt vann. Jeg brukte ikke ferdig tacokrydder som det ble foreslott i denne oppskriften. Jeg blandet inn løken og paprikaen i kjøttdeigen.
Jeg har ikke tallerkener som tåler steking, men jeg har noen nokså romslige porsjonsvise ildfaste former som jeg brukte. Jeg hadde rikelig med nachochips i bunn, ikke runde, men trekantede med ostesmak siden jeg liker de best og fordi jeg synes de er best (og jeg synes ikke de blir for salte), jeg la kjøttblandingen på, hadde over ost, la mer nachohips rundt og satte formene inn i ovnen på 200 gr. varmluft og lot dem stå der i 6 minutter. Rett før servering, varmet jeg opp igjen sausen ganske raskt, helte den over i hurtighakkeren og kjørte den til en jevn og klumpfri saus.
Jeg har jo mange ganger tidligere laget min egen nachos som jeg lar steke i 30 minutter, og den pleier å bli mye mer kompakt. Kan det være at den inneholder ananas og at den stekes i hele 30 minutter? I hvert fall ble denne nye den nye favoritten. Chilisausen ble ikke å sterk som fryktet ut ifra dampen som steg opp under kokingen. Jeg fant ut at å dyppe nachochips i chilisausen smakte godt.
Spaghetti bolognese på lørdagskvelden
Middag i dag var Lises (min egen) spaghetti bolognese. Det som skiller den fra vanlig spaghetti bolognese er at jeg har en paprika oppi og jeg har matfløte i sausen mot slutten av koketiden for å tykne sausen noe.
Jeg begynte å dele opp to gulrøtter, en paprika og en løk i små, små biter. Dette gjorde jeg enkelt ved å bruke min Nizer Dizer som jeg er så uendelig glad i. Den bruker jeg svært ofte i middagslagingen når jeg har noe som skal kuttes opp enten det er til salater eller som ingrediens i en gryte. Jeg puttet dette i en kjele sammen med to bokser hermetiserte tomater + litt vann. Mens dette stod og putret, stekte jeg en pakke kjøttdeig og en pakke bacon som jeg deretter hadde i grønnsaksblandingen. Dette angret jeg på litt etterpå. Hadde jeg tenkt meg litt mer om, ville jeg ha kjørt grønnsaksblandingen jevn med stavmikser før jeg hadde i kjøttet siden klokken var blitt nærmere 17.00 og jeg ikke hadde tid til at den skulle få koke i tre timer slik at alle grønnsaksbitene ble kokt ihjel, men det var sant som samboeren min påpekte; i denne gryten gjorde det ikke så mye at det var litt grønnsaksbiter. Jeg krydret gryten med oregano, chili, koriander og sitronpepper. Jeg kan aldri angi mengde på krydderet jeg bruker siden jeg ikke bruker skjeer eller kryddermål, men jeg bruker ganske så rikelig med krydder. Eksempelvis kan jeg kanskje angi 2 ss oregano og 1 ss sitronpepper, men det er bare en antakelse siden jeg har krydderet i hånden før jeg har det ned i gryten.
Når gryten hadde kokt i ca. 2 timer hadde jeg i 3 dl matfløte og lot den koke i ytterligere halvannen time uten lokk for å redusere væskemengden igjen. Jeg lot den da koke på trinn 4 og så til og rørte til gryten hvert 10. minutt. Jeg turte ikke koke den på et høyere trinn både fordi jeg var redd den ville svi seg og fordi det kunne koke over. Jeg benyttet meg av kjerringrådet med å legge over en tresleiv på tvers over hele kjelen. Rådet går ut på at det skal få luftboblene i melken til å sprekke og at den derfor ikke kan koke over. Jeg smakte på gryten etter at jeg hadde hatt i matfløten, og valgte å krydre litt mer med oregano og sitronpepper siden matfløten demper krydderet ytterligere. Poenget mitt er ikke å få maten sterkest mulig, for da hadde jeg benyttet chili mye mer enn jeg gjør i matlagingen, men jeg vil at den skal smake litt mer enn bare grønnsakene og kjøttet jeg har i. Jeg synes det ble en god middag.
Markering av vaffeldagen 5 dager for sent
Mandag 25. mars var det den store vaffeldagen som trolig ble markert, om ikke i private hjem, så på mange institusjoner rundt om i Norge. Vafler er enkle å lage mye av og noe de aller fleste liker. Hva med en nystekt vaffel med jordbær- eller bringebærsyltetøy på eller kanskje brunost? Noen liker også rømme inntil. Vaffeljernet ble oppfunnet 24. august 1869 og amerikanerne feirer dette som sin vaffeldag mens vi europeerne markerer dagen som nevnt 25. mars. Du kan lese mer om vaffelen på Wikipedia.
Jeg tenkte også å markere vaffeldagen, da den europeiske, men her i huset skjer ikke alltid ting på de riktige dagene, men de skjer til slutt. Vaffeldagen ble derfor endelig markert her i huset i dag, riktignok fem dager for sent, men bedre sent enn aldri som det så fint heter. Jeg tenkte først å lage utsøkte vafler der det litt spesielle med de er at man pisker egg og sukker til eggedosis. Da jeg i forbindelse med at jeg for tiden overfører bloggen min fra publiseringsverktøyet Drupal til WordPress, så jeg at jeg hadde Ingrid Espelids festvafler blant mine vaffeloppskrifter. Jeg tenkte at en så flott kvinne som Ingrid Espelid burde hedres på en dag som den store vaffeldagen og jeg ville derfor lage hennes festvafler istedenfor. Ingrid Espelid var jo kjent for å lage mat som fremmet folkehelsen og disse vaflene inneholder derfor kun 4 ss sukker og 100 g smør, noe som er lite i forhold til en del andre oppskrifter.
Jeg laget bare en halv porsjon og jeg gjorde mine tilpasninger til vaffelrøren. Jeg begynte med å skille eggene. Det gjør jeg ganske enkelt med å kakke egget i et krus og jeg lager en slags «klo» av fingrene og løfter eggeplommen forsiktig opp fra eggehviten. Deretter siler jeg bort eggehviten ved å løfte eggeplommen forsiktig fra fingrene i den ene hånden til den andre. Tidligere brukte jeg en eggeskiller, men det tok både lang tid og laget mye oppvask. Dette er gjort på kanskje 10-15 sekunder. Fra jeg begynte å skille eggehvitene og eggeplommene på denne måten for litt under ett år siden, har jeg aldri opplevd at eggeplommen har sprukket eller at det har vært rester av eggeplomme i eggehviten.
Jeg pisket eggehvitene stive. Deretter blandet jeg sammen det tørre. Jeg målte opp 2 dl hvetemel og 1 1/2 dl havregryn (siden jeg synes havregryn alltid er godt i vafler). Jeg hadde i 1 ts bakepulver, 2 ss sukker og 2 ts av mitt hjemmelagde vaniljesukker, siden jeg synes vaniljesukker gir så god smak. Jeg rørte dette lett sammen og hadde deretter i 1 dl lettmelk og 2 dl kremfløte som jeg hadde stående i kjøleskapet. Det fine med vafler er at man kan bruke opp litt rester av melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato. Jeg pisket sammen de to eggeplommene og blandet de inn. Til slutt hadde jeg i eggehvitene og vendte de forsiktig inn. Jeg lot meg inspirere litt av disse luksusvaflene med sjokolade og marsipan og blandet derfor inn tre never med melkesjokoladelinser av god kvalitet i røren. Jeg satte røren i kjøleskapet slik at den kunne stå der og svelle i 20-30 minutters tid.
Men ser du hva jeg nå hadde glemt? Det oppdaget jeg etter 10 minutter. Smøret. Jeg gikk ut på kjøkkenet, smeltet ca. 50 g smør i en liten bolle i mikroen og hadde det i røren. Jeg håpet det ville gå bra å ha det i røren – selv om det var etter at svelleprosessen var begynt og at smøret ikke var så avkjølt som det burde…
Så var det steking av vafler. Når jeg skal steke vafler, synes jeg det er viktig å gjøre alt klart før jeg begynner. Jeg finner først frem et stekebrett hvor jeg setter vaffeljernet på. Til venstre for vaffeljernet setter jeg bollen. Grunnen til at jeg har et stekebrett under, er at jeg da kan søle så mye jeg bare kan få til uten at det gjør noe større, for det er jo bare å vaske av stekebrettet. Jeg vet om noen som også legger avispapir under der de jobber og kaster det når de er ferdige. Jeg har en fast øse jeg bruker til vaffelsteking, for den øsen fyller vaffeljernet passelig opp når jeg fyller den full med røre. Jeg stilte inn vaffeljernet mitt først på å steke vaflene på nivå 4,5, men når det pep var vaffelen altfor godt stekt. Da skrudde jeg det ned til nivå 3 og det ble passelig. Jeg fikk ca. 8 vaffelplater.
Det var ikke helt vellykket å ha sjokolade i vaffelrøren mente både jeg og samboeren min. Vaflene ble litt sprø, nesten som marengs i kantene, og det var nok trolig pga. eggehviten, men jeg må nok skuffe Ingrid Espelid med å si at jeg syntes nok ikke dette var de beste festvaflene jeg har smakt. Jeg skal ta litt av skylden selv som ødela de med sjokolade, men ikke hele skylden…
Et forsøk på en litt sunnere dessert
Her om dagen kom jeg over en litt sunn og spennende dessert på Det søte liv, hvor jeg for øvrig finner mange gode oppskrifter, og da samboeren min kom hjem etter å ha vært et par dager i Oslo med jobben, sa jeg at jeg ville overraske ham med en litt annerledes og sunnere dessert. Han lurte nok litt på hva jeg hadde funnet på når han kjøpte inn både lønnesirup, vaniljekesam og mango. I løpet av halvannen time på kjøkkenet i dag laget jeg en halv porsjon av tilslørte bondepiker med mango og havre. Den har potensialer for forbedringer fant jeg ut når vi nå i kveld har spist hver vår porsjon opp. Jeg kommer tilbake til dette.
Jeg startet med å renske og dele opp mangoen mens jeg hørte på en podcast som Blindeforbundet gir ut hver uke hvor de tar opp interessepolitiske og dagsaktuelle saker. Når jeg skal renske en mango, skjærer jeg først av de to brede sidene på mangoen og deretter de to smale sidene slik at kun steinen blir igjen. For å få av skallet, renskjærer jeg det med kanten på et kjøkkenglass. Det høres avansert ut og jeg trodde det var vanskelig, men det er lett som en lek og slettes ingen kunst. Jeg delte deretter opp mangoen i terninger og samlet de i en bolle.
Deretter begynte jeg på kanelsirupen: Siden jeg laget halv porsjon, det var tross alt bare jeg og samboeren min som skulle spise, hadde jeg i 1/2 dl vann og 1/2 dl sukker. Jeg valgte å bruke finkornet sukker (siden jeg først hadde det for hånden). Deretter hadde jeg i 1/2 ts kanel. Det var lettere sagt enn gjort å få ut kanel av boksen, så der måtte jeg ta det på omtrentlig mål og helle litt ut i hånden min og ha det videre ned i kjelen. Jeg hadde også oppi to kanelstenger. Dette lot jeg få et lite oppkok. Det luktet ganske sterkt av kanel mens det kokte! Jeg skulle få kanelstengene opp av kjelen uten å brenne meg på den utrolig varme sukkersirupen og til det brukte jeg en spiseskje og tok den varme kanelstangen i klypen og slapp den i all hast ned på en tallerken. Den var for varm til at jeg kunne holde i den for lenge. Jeg hadde melonbitene over i en stekepanne og helte kanelsirupen over disse. Deretter lot jeg dem surre i 2-3 minutter. For å holde orden på tiden, brukte jeg nedtellingsfunksjonen på mobilen.
Nå var det de stekte havregrynene sin tur og dette var jeg mest usikker på. Jeg målte opp litt mindre enn 1 dl lønnesirup og 1 1/2 dl havregryn sammen med 1/2 ts kardemomme. For å måle opp 1/2 ts, bruker jeg kryddermål. En teskje består av 5 kryddermål og en halv teskje måler jeg da opp som 3 kryddermål. Men så ble spørsmålet: Hvor lenge skulle havregrynene egentlig trekke og videre varmes opp før de ble lett stekt? Ikke kunne jeg se det, men kunne jeg lukte det? Om det luktet svidd, var de åpenbart blitt stekt for mye. Jeg fikk prøve meg frem og la det stå til. Massen ble ganske tykk og rett og slett seig til slutt etter ca. 3 minutter. Jeg var litt usikker, men valgte å prøve å bruke det.
Nå var jeg kommet til selve danderingen av desserten. Det kan være litt utfordrende som blind, for hvordan vet jeg at jeg har tatt like mye av hver? Jeg visste jo at jeg skulle bruke til sammen 1 1/2 dl kesam. Jeg valgte derfor å bruke et målebeger på 1/2 dl. Jeg skulle lage en porsjon som var dobbelt så stor til min samboer som min egen. Jeg startet med å legge en spiseskje av havregrynene, den seige massen, i bunnen av skålen og deretter hadde jeg 1/2 dl med mangobiter. Deretter hadde jeg til sammen 1 dl kesam på min samboers dessert og 1/2 dl på min dessert. Jeg toppet det hele med litt havregryn og til slutt masse mango. Hele tiden brukte jeg måleskjeen på 1/2 dl for å holde orden på mengdene i de to skålene og forholdet mellom dem. Jeg satte desserten kjørlig i kjøleskap med plast over skålene. Det står i oppskriften at desserten bør spises samme dag som den er laget. Jeg satte ting inn i oppvaskmaskinen og ryddet og vasket opp etter meg.
Til middag hadde jeg tatt opp en form med hjemmelaget lasagne fra fryseren som jeg hadde frosset ned i aluminiumsform uten å steke den på forhånd. Da strør jeg litt ost på toppen og steker den som fersk når den har tinet. Ca. to timer etter middag, da har jeg plass til litt dessert også når middagen har synket litt, smakte vi på desserten. Jeg hadde bommet totalt på kokingen av havregrynene. Det hadde blitt det som verre var enn havregrøt – rett og slett en hard klump av en «havrepai» når den ble avkjølt. Jeg hadde kokt den for lenge og det burde jeg jo ha tenkt meg selv. Når man koker havregryn, blir det jo grøt… Jeg synes at mangobitene med smak av kanel var gode og sammen med den litt syrlige vaniljekesamen gjorde de seg godt. Jeg hadde dessverre glemt at samboeren min ikke er så glad i smaken av kesam. Jeg kan da tenke meg at et alternativ som kan fungere i denne desserten, men som selvsagt gjør den litt mindre sunn, er å erstatte kesamen med en krem hvor man blander inn vaniljekrem som i disse vaniljekrembollene med sjokoladetrekk. I oppskriften står det følgende:
«
- 1 boks vaniljekrem
- 2 1/2 – 3 dl kremfløte, stivpiskes
Pisk kremfløten stiv i en kjøkkenmaskin med visper. Rør vaniljekremen slik at den blir glatt og fin, og vend den forsiktig sammen med den stivpiskede kremfløten med en slikkepott eller lignende. Oppbevar vaniljekremen kaldt til den skal benyttes.»
Jeg må selvfølgelig forsøke å tilpasse mengden. Hva som menes med «1 boks vaniljekrem» er jeg litt usikker på, men om det er 5 dl, blir det jo svært mye. Jeg vil nesten tro at mengden kan reduseres ned til 1/3 om ikke 1/4 om jeg skal lage en halv porsjon igjen kun til meg og samboeren min. Jeg må nesten prøve å lage denne desserten en gang til. Om ikke annet, så bare for å se om jeg kan få til havregrynene litt bedre.
Jeg kjenner mens jeg har skrevet dette at jeg ble litt uvel etter å ha spist desserten. Mulig det var vaniljekesamen jeg reagerte på. Jeg har rett og slett fått en dumpingreaksjon ??? som jeg i blant får som følge av vektoperasjonen jeg tok i september 2013. Det er helt ufarlig, men ganske ubehagelig. Dette var en mild dumping, men jeg føler hele tiden et behov for å gå å legge meg. Overkroppen virker tung og jeg føler meg trøtt i kropp og hode. Det er sjelden jeg reagerer på melkeprodukter nå så lenge etter operasjonen, men noen ganger skjer det fremdeles.
Baking av browniemuffins med kaffe
I kveld fikk jeg en akutt trang til å bake noe enkelt som ikke tok for lang tid og som kunne halveres i mengde. Siden jeg vet at samboeren min er glad i brownies, falt valget på brownies med kaffe som jeg stekte i muffinsformer istedenfor i en hel kake. Jeg har jo laget browniemuffins flere ganger før, blant annet denne gangen i fjor sommer, og det har blitt en suksess. Den eneste utfordringen kan være stekingen, men i denne oppskriften på browniemuffins står det at de skal stekes på 180 gr. i 20-30 minutter. Jeg har funnet ut at med min ovn passer det da å steke de på 190 gr. i 25-26 minutter.
Men over til oppskriften med brownies med kaffe – jeg synes dette hørtes litt spennende ut. Jeg begynte med å lage kaffen. Jeg hadde i et par teskjeer med espressopulver i en kopp og kokte opp vann i vannkokeren og helte over og rørte rundt. Jeg målte opp tre spiseskjeer med kaffe i en metallbolle jeg hadde over vannbad, dvs. 45 ml, og delte opp 150 g sjokolade. Mens jeg brakk opp sjokoladen begynte jeg å tenke: Siden jeg laget halv oppskrift, skulle jeg egentlig kun hatt 1/4 dl kaffe… For å bote litt på skaden, eller kanskje gjøre den enda verre, hadde jeg oppi 200 g sjokolade. Mens den smeltet over vannbad, vispet jeg sammen sukker og egg. Jeg hadde i vaniljeekstrakt og salt. Til slutt målte jeg opp olje. Det gjorde jeg med å ha litt olje i en kopp og øse opp fra koppen i en måleskje. Da er jeg sikker på at det ikke blir for mye i det jeg heller fra oljeflasken. Jeg brukte solsikkeolje. Jeg blandet inn kaffe- og sjokoladeblandingen sammen med eggeblandingen og rørte godt. Deretter hadde jeg i 5 ss (eller 75 g) kakao og skulle måle i hvetemelet til slutt. Det ble et lite kapittel for seg, for da begynte hode mitt å regne gram istedenfor desiliter. Da jeg kom til 200 g (dvs. 4 dl) innså jeg at jeg egentlig bare skulle hatt knappe 2 dl i denne røren. Jeg forsøkte å øse ut igjen litt og lot det stå til. Jeg tror røren ble litt for tykk. Slik kan det gå når man ikke har hodet med seg i bakingen!
Jeg fant frem et muffinsbrett og fylte til sammen 11 muffinsformer med røre. Som nevnt stekte jeg muffinsene midt i ovnen i 26 minutter på 180 gr. Jeg ringte opp samboeren min på Skype og fikk ham til å se på muffinsene om de så ferdige ut. «Her kan ikke jeg se noe» var hans kommentar siden jeg hadde gått og bakt helt i mørket. Blinde trenger ikke sløse bort strøm på noe så overflødig og unødvendig som belysning… De var sprukket litt på toppen sa han og det skulle de. Jeg sa at de var helt harde på toppen og det skulle brownies være. Jeg er ikke fullt så overbevist, men dommen kommer i morgen når han kommer hjem fra jobbreisen sin.
Edit – skrevet fredag 29. mars 2019: Nei, man bør ha hodet med seg på kjøkkenet, noe jeg definitivt ikke hadde i går. Browniemuffinsene hadde nok i seg for mye mel. De var ganske harde og tørre. Jeg hadde vel ikke så stor tro på de når jeg la de i muffinsformer, for røren var veldig tykk…
Tid for brødbaking igjen
I dag var det tid for å bake brød igjen – det var tomt i brødskuffen i fryseren. Jeg fant frem den etter hvert gode, gamle oppskriften på Sissels grovbrød som jeg har bakt ganske mange ganger nå. Jeg la, som jeg pleier, frø og korn i bløt. Jeg gjorde det på øyemål i dag også, siden 1 dl solsikkefrø, gresskarfrø, sesamfrø og linfrø veier 55 g, tok jeg litt mindre enn 1 1/2 dl av hver av disse. Det står ikke sesamfrø i oppskriften, men jeg har det alltid oppi. Det står 75 g havrekli, noe som faktisk tilsvarer så mye som 5 dl siden 1 dl kun veier 15 g, men jeg har av en eller annen grunn jeg ikke helt han begrunne for meg selv tenkt at det ikke skal være mye havrekli i baksten og har maksimum tatt 1 dl. Da er det kanskje ikke rart at jeg har måttet ha mer hvetemel i deigen enn det står i oppskriften? Det burde lønne seg å bruke vekt i blant eller i det minste bruke omregningstabeller litt oftere!
Da dette hadde stått til bløt i 5-6 timer, var det på tide å begynne på resten av brøddeigen. Jeg blandet i en dæsj akasiehonning i 2 dl vann og varmet dette opp litt til fingervarmt. Jeg hadde de oppbløtte frøene og kornene i bakebollen og hadde i litt salt og lot eltekroken gå litt. Salt skal ikke være i direkte kontakt med gjær. Dette kan føre til at deigen ikke hever seg. Jeg har tidligere, før jeg visste om dette, til og med hatt saltet oppi sammen med gjæren og jeg har aldri opplevd problemer, men har ikke ønsket å utfordre skjebnen. Jeg smuldret i gjæren og hadde deretter i gjærblandingen i bakebollen. Deretter begynte jeg å elte inn hvetemelet. Jeg eltet nok inn kanskje 400-500 g mer enn det stod i oppskriften, og det kan jeg jo forstå nå når jeg vet at jeg kun har hatt i 15 g havrekli. Da jeg sist bakte brød i februar klarte jeg å bake brød som ikke smulte og jeg trodde det kanskje kom av at jeg eltet de mer enn tidligere. Jeg synes selv jeg eltet deigen ganske godt, men da samboeren min i kveld skulle skjære brødene opp, smulte de ganske mye. Kanskje jeg eltet den mer sist? Jeg bør kanskje bruke Marit Røttingsnes Westlies råd om å ta tiden når man elter en gjærdeig? Tiden har lett for å gå utrolig sakte når man ser på at eltekroken går rundt og rundt…
Jeg satte deigen til heving på et lunt sted i halvannen time, og mer kunne den ikke heve, for heve gjorde den til gangs! Jeg tok deigen på bakebordet og delte den opp i fire omtrent like store emner og knadde dem litt. Det ble en god deig å jobbe med denne gangen. Den var litt klissete når jeg sa meg fornøyd med eltingen, men det ordnet seg under heveprosessen. Nå klistret den ikke til fingrene i det hele tatt og den var fin og smidig å jobbe med. Jeg la hvert emne ned i hver sin smurte brødform. Jeg stakk en gaffel ned i deigen 8-10 ganger for å unngå at brødet skulle sprekke på toppen og deretter penslet jeg dem på toppen med kaldt vann. Jeg satte dem inn nederst i ovnen på 50 gr. i en halv time hvor de fikk heve seg. Deretter skrudde jeg opp temperaturen på 220 gr. og lot de stå der i ytterligere 45 minutter. Jeg tok de ut av formene og etterstekte de midt i ovnen i 10 minutter for å få ut fuktigheten i brødene.
Taco i helgen
Lørdager betyr litt ekstra god lørdagsmat her i heimen. For mange er det taco som er et fast innslag om fredagene – den såkalte «fredagstacoen» – men den har ikke fått rotfeste hos oss. Vi forsøker å finne noe godt å spise på fredag, men noe enda bedre på lørdag, men noe som er fast har det ikke blitt. Likevel er det noen faste ting det rullerer mellom, som pizza, lasagne, taco, kyllingquesedilla, indisk gryterett, spaghetti bolognese, nachos eller hjemmelaget burger, for å nevne noe.
I dag var det lørdag igjen og vi hadde valgt taco, men ikke den klassiske tacoen man tenker på med salat som inneholder agurk, paprika, tomat, ananas og salat. Jeg forsøkte å lage denne tacoen for første gang til mine svigerforeldre i fjor sommer og jeg delte opp et grønt eple, druer, appelsin, en halv ananas, mango, paprika, perletomater og agurk og blandet det sammen i en bolle – siden vi begge liker det samme. Sist vi laget taco, laget jeg en stor porsjon med mango- og jordbærsalsa som jeg frøs ned i porsjonsbokser. I går kveld tok vi opp en boks og hadde den i kjøleskapet over natten slik at den rakk å tine. Den var helt fin å spise i dag, men litt mer tyntflytende enn når den er fersk. Smaksmessig var den helt fin. Som kjøtt kuttet jeg opp to kyllingfileter som vi stekte og krydret med tacokrydder, kjøttdeig med tacokrydder og en pakke bacon. Servert i tortillalefser.
Pølsegryte med smakløs spaghetti
I dag gikk jeg litt tilbake i barndommen. Som barn fikk jeg i blant spaghetti a la capri og syntes det var godt. Jeg husker det minnet med et smil om munnen og jeg ville forsøke å gjenskapet det for noen år siden, men det gikk ikke så bra. Jeg glemte at spaghetti a la capri er MUK-mat og at min gastric sleeve-mage ikke er så glad i det. Det endte med at jeg ble dårlig og kastet opp. I dag forsøkte jeg å lage pølsegryte med pasta som nok er en litt voksen variant av spaghetti a la capri. Jeg kuttet opp 5 magre kjøttpølser uten skinn og kokte opp 2 dl vann sammen med en hønsebuljongterning slik at den smuldret opp. Jeg hadde deretter oppi pølsene og en boks med hakkede tomater. Jeg kuttet også opp 3/4 av en paprika og 1/2 løk for å få littt grønnsaker i tillegg til pølsene. Jeg vurderte å lage denne, pølsegryte med grønnsaker, men jeg synes det var så mye rart i den… Jeg krydret med litt timian, oregano, chili og salt i tillegg til at jeg hadde oppi 1 ss chilisaus. Jeg lot gryten koke like lenge som spaghettien brukte på å koke opp og kokte, dvs. i til sammen 10 minutter, så raskt gjort. Rett før servering hadde jeg oppi en neve med frisk (dvs. fryst) oregano).
Vi brukte denne gangen fullkornspaghetti istednfor fullkornspasta som vi vanligvis bruker, men jeg synes det var trauste greier. Det var slik jeg forestiller meg at det må være å spise gelé av vann uten smakstilsetning. Det smakte ingenting. Gryten i seg var god nok. Spaghettien var ikke noe å ta vare på, men jeg frøs ned gryten uten spaghetti. Da kan jeg ta opp gryte og kun koke pasta – ikke mer spaghetti… Jeg laget til merkelapper i punktskrift slik at jeg selv kan finne frem i fryseren. Jeg synes det er greit å kunne. Det er mange som bruker en talende merkepenn, f.eks. PennyTalks med tale, men jeg synes jo det er utrolig fint å ikke gjøre meg selv avhengig av enda et hjelpemiddel når jeg strengt tatt ikke må. Jeg er likevel i tenkeboksen på om jeg skal søke om denne fordi jeg ser at det kan være et godt supplement i tillegg til og ikke som erstatning for.