Spaghetti med kjøttsaus til middag – ikke Toros pulverpose

I dag ville jeg lage kjøttdeig med spaghetti til middag. For enklhetens skyld tenkte jeg å bruke Toros pose med kjøttsaus fordi jeg tenkte at det ville gå raskere, men det går egentlig litt imot mine prinsipper med å ikke lage maten fra bunnen av der man har mulighet. Jeg vurderte litt frem og tilbake. Jeg ønsket jo også selvsagt at kjæresten min skulle få smake på ordentlig hjemmelaget spaghetti med kjøttsaus og ikke bare en pulverblanding – for det er ikke å komme fra at smaken er en helt annen når den er laget fra bunnen av med gode råvarer og ikke bare vann og pulver. Det ble til at Toros pulverpose ble puttet tilbake i skuffen og plukket opp en boks med hermetiserte hakkede tomater.

Jeg tinte ferdig kjøttdeigen i mikrobølgeovnen. Jeg stekte den og hadde deretter over boksen med hermetiserte hakkede tomater (400 g). Jeg krydret med litt salt, hvit pepper og hadde i 2 ss søt chilisaus i tillegg til litt tørket timian. Jeg lot dette småkoke i til sammen 20 minutter. Rett før servering hadde jeg over oregano som jeg hentet opp fra fryseren. Nå er det jo ikke den beste tiden for friske urter lenger, men jeg har godt utvalg i fryseren min.

Imens kokte jeg spaghetti. Første gang jeg laget dette, brukte vi fullkornsspaghetti, men den var jo helt smakløs. Denne gangen brukte jeg derfor vanlig spaghetti. Jeg målte opp spaghetti ved å ta til sammen 4 never med spaghetti som rommet inni sirkelen som blir dannet mellom en pekefinger og tommel og jeg delte hver spaghetti i tre slik at det ikke ble så lange spaghettitråder. Et slikt rom mellom pekefinger og tommel skal visstnok tilsvare én porsjon spaghetti, og det tror jeg på, for jeg beregnet altfor mye spaghetti når jeg målte opp fire slike porsjoner. Jeg spiser jo knapt en liten halv porsjon og kjæresten min spiser kanskje to porsjoner. Kjæresten min

Kjæresten min har laget fiskepakke med stekt tomat og bakt potet

I kveld ønsket jeg å lære kjæresten min å lage fiskepakke til middag. Det er både en sunn og enkel middag å lage for en som bor alene og i tillegg gir den svært lite oppvask. Og best av alt smaker den godt og er svært sunn i tillegg. Fisken og grønnsakene bakes uten stekefett i samme folie og vi hadde i tillegg stekt tomat og bakt potet inntil, noe som slettes ikke trenger å være vanskelig. Jeg viste ham hvordan han skulle gjøre det med å lage min fiskepakke og lot ham lage sin egen fiskepakke. Middagen ble i praksis laget fullt og helt av ham til syvende og sist, for jeg bare veiledet med tider og hvordan ting burde gjøres.

Vi begynte med aluminiumsfolien. Vanligvis bruker jeg en folie som er 29 cm bred, men jeg valgte nå å bruke en folie jeg har liggende som er hele 40 cm bred. Den bruker jeg mest til å dekke over store langpanner o.l. Vi la hvert vårt fiskestykke på, saltet og pepret (med hvit pepper) og hadde over litt sitronsaft. Jeg har ikke over så mange dragene salt, for det kommer egentlig ut ganske mye salt av kvernen. Når det gjelder pepperet, har jeg en liten tommelfingerregel at jeg kan pepre til det så vidt begynner å dufte av pepper. Dette gjelder både svart og hvit pepper. Vi la deretter på cherrytomater og sukkererter. Han hadde flere cherrytomater enn meg og jeg hadde flere sukkererter enn ham.

Når vi kom til paprikaen, måtte vi finne ut hvilken paprika som var den røde i en pakke med tre paprikaer med tre forskjellige farger. Da brukte vi appen TapTapSee hvor man tar bilde av det man ønsker å få analysert (oftest av en datamaskin) og får tilbakemelding i form av tekst. Kjæresten min fant den røde paprikaen og fikk beskjed om at det faktisk var en rød paprika, men jeg fikk beskjed om at jeg hadde «et gult leketøy på bord» fremfor meg. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, men disse ulike appene har virkelig revolusjonert hverdagen til oss som er blinde og svaksynte på flere områder. Den gjør oss mindre avhengig av seendes hjelp. Når den røde paprikaen var lokalisert, for det er den som er best på smak synes jeg, viste jeg ham hvordan man renser en paprika. Først deler man den på langs på to og tar ut kjernen. Det er enklest å ta ut kjernen på hver halvdel med fingrene. Deretter deler man hver halvdel igjen på langs på to igjen og fjerner «trevlene» eller det hvite litt myke på paprikaen. Dette kan gjøres bare med fingrene, men jeg mener at man bør gjøre det med kniv fordi man ikke får med seg alt om man kun gjør det med fingrene – og de er ikke delikate å spise. Det å skjære ut trevlene klarte kjæresten min helt perfekt på første forsøk faktisk. Til sist delte han opp paprikaen i halvannen cm store kvadrater og la over fiskestykket sitt sammen med resten av grønnsakene. Jeg la til at man også kunne ha gulrot i fiskepakken. Da skreller man den og deler den opp i ca. 1 cm store biter, litt avhengig av tykkelsen på gulroten, men han kan styre sin begeistring for gulrøtter og takket nei i denne omgang.

Nå var det tid for å pakke fiskepakken inn i folien. Nå kom det godt med at jeg hadde valgt å bruke bredere folie enn det som er standard 30 cm bred. Jeg viste ham hvordan jeg pakket den inn: Først la jeg den korteste enden over, som regel lar jeg dette alltid være den venstre enden, og bretter denne fra venstre mot høyre over fisken så stramt jeg kan uten å ødelegge folien. Det er svært viktig at folien forblir uten rifter. Deretter brettet jeg over begge kortendene for å låse fast den enden jeg brettet over og til sist «drar jeg over» den lengste enden som er igjen og pakker inn pakken. Som regel må jeg da snu på pakken en gang og det er også meningen, for det forhindrer at saften fra grønnsakene og fisken renner ut fra pakken under stekingen. Den enden som har åpningen i seg, skal være vendt opp under stekingen. Dersom folien skulle få en rift eller du ikke skulle ha nok folie e.l., kan du bruke «lappeteknikk» med foliebiter, men vær forsiktig og ikke overdriv mengden med folie. Dersom du bruker for mye folie, fører det nemlig til at fisken ikke blir riktig stekt. Da må du i så fall enten øke steketemperaturen eller steke den lengre, men det kan også gå utover konsistensen på grønnsakene, dvs. at de blir ihjelkokt.

Han la pakkene, som sagt med åpningen opp, inn midt i ovnen på et brett på 220 gr. Grunnen til at jeg ønsket å ha de på et brett og ikke direkte på en rist, var i tilfelle de skulle begynne å sive noe væske fra de.

Nå var det på tide å gjøre klar baketomatene siden vi skulle ha stekte tomater. Baketomater er utrolig store tomater som særlig er egnet til å bli bakt i ovn og på grill. Han vasket dem og skulle ta av stilken, men stilken var vanskelig å få av. Det ble til at jeg måtte ta opp kampen og på den ene fikk jeg røsket av stilken og på den andre fikk jeg lirket den av ved å putte en negl under. Han delte deretter tomatene på langs i to og la dem med snittsidene opp i en ildfast form. Jeg har en liten firkantet ildfast form og det var kun plass til de fire tomatene i denne. Han strødde litt timian over og kvernet litt salt. Jeg viste ham hvordan jeg pleide å ha timian over: Helle litt i den ene hånden min og strø det kontrollert over med den andre ved å dytte det ned fra hånden. Jeg tenkte i mitt stille at han kanskje burde ha litt mer timian på tomatene, men jeg tenkte samtidig at han kunne komme til den konklusjonen selv og sa ikke noe på det. Han gjorde også klar bakepotetene (til bakt potet). I likhet med baketomatene, er det store poteter. Han stakk en gaffen ca. 1 cm ned i poteten ca. 3 ganger på poteten på hver side. Han la hver potet på tallerkenen etter hvert som han ble ferdig med potetene, for å ikke gå i surr om hvilken potet som var stukket hull i og ikke. Systematikk er viktig som blind på et kjøkken.

Når alarmen gikk etter 20 minutter, var tiden inne for å sette inn den ildfastee formen med tomatene. De skulle stå i ovnen i 20 minutter. Det står riktignok i oppskriften på stekte tomater at de skal stekes kun i 10 minutter, men det er vanlige tomater. Samtidig satte han også tallerkenen med de tre potetene inn i mikrobølgeovnen og satte den på 8 minutter på høyeste effekt. Når de 8 minuttene var gått, snudde han hver potet (med en grillvott på) og lot de få nye 8 minutter på seg. Alarmen gikk og de 20 minuttene var gått. Han hadde planlagt å sette fra seg den ildfaste formen fra seg på kjøkkenbordet lengst fra seg. Jeg stod stille og observerte og sa ingenting. Jeg har rykte på meg for å være en rolig rehabiliteringsassistent og være en assistent som som oftest bevarer roen i situasjoner. Jeg tror han synes at formen ble i varmeste laget å håndtere i den tiden det tok å skulle forflytte seg fra stekeovnen og til motsatt ende av kjøkkenbordet. Det oppstod litt hastverk og kaos og en brusflaske veltet i hastverket, men ingen skade var skjedd. Den ildfaste formen hadde landet der den skulle. Jeg sa at han burde kanskje ha valgt å sette fra seg formen nærmere stekeovnen, f.eks. på koketoppen eller nærmest seg på kjøkkenbordet. Fiskepakkene ble også tatt ut. Han tok dem ut og snudde seg med dem i hånden med grillvotten og la de deretter på hver sin tallerken. Jeg ga ham et tips om at man kan ha en tallerken klar i ene hånden og legge fiskepakkene direkte på denne i det de kommer ut av ovnen. Og til sist var det potetene da. Der ble tallerkenen tatt ut av mikroen med grillvotter, for den tallerkenen er virkelig gloheit, og han pakket hver potet inn i folie. Jeg sa at han kunne tenke seg at han skulle pakke inn hver potet så stramt som et eggeskall med minst mulig rugler. Det er jo lettere sagt enn gjort, for potetene er jo ganske varme.

Nå var vi endelig klare til å spise. Jeg hadde tidligere laget hvitløksmør der jeg hadde fryst ned en klatt. Jeg hadde lagt den i en stor muffinsform og pakket den inn. Det skulle være en tilstrekkelig stor porsjon til to til én middag. Smøret smakte upåklagelig selv om det hadde vært en tur i fryseren. Jeg kunne i hvert fall ikke merke at det hadde vært frosset. Jeg tror jeg skal lage en litt stor porsjon en gang og fryse ned noen porsjoner til senere bruk. Kjæresten min sa at dette var nok en middag hans bror godt kunne like. Han har ofte fått til å steke fisken i stekeovn, men ikke fått til grønnsakene. Jeg vil da tro at han ikke har benyttet folie over formen. Det gjør at fisken og grønnsakene dampes istedenfor å bli direkte stekt. Dette skjer jo i denne, laks og grønnsaker i ovn, som ligner en god del på fiskepakke i smak. Denne er det imidlertid mer arbeid med siden alt skal skjæres opp på forhånd av både paprika, squash, gulrot og purren.

Vafler med hjemmelaget rabarbrasyltetøy

I går laget jeg en liten porsjon med dette rabarbra- og jordbærsyltetøyet. Jeg hadde igjen 400 g rabarbra jeg hadde frosset ned fra sist jeg laget dette syltetøyet i juli tidligere i år og jeg hadde tatt det opp og tint det sammen med 300 g frosne jordbær. Jeg delte opp jordbærene i litt mindre biter og hadde dette i en kjele sammen med en liten skvett vann. Jeg lot det hele koke opp under litt omrøring i ca. 5 minutter. Deretter tilsatte jeg ca. 350 g sukker + 3/4 av en pose med Jam Frysepulver. Jeg lot det småkoke i ytterligere 7-8 minutter til før jeg anså syltetøyet for å være ferdig. Mens jeg kokte syltetøyet, hadde assistenten min vasket fire syltetøyglass og vi hadde satt de inn i kald stekeovn og stilt den inn på 100 gr. for å sterilissere glassene. Assistenten min hjalp meg med å ha over syltetøyet i de steriliserte glassene. Hun fylte dem ikke helt fulle, skrudde på lokket godt og satte dem på hodet på et kjøkkenhåndklede. Der lot jeg de avkjøle seg.

Kjæresten min er svært glad i dette syltetøyet og spesielt synes han det smaker godt på vafler. Dette syltetøyet ble litt syrligere enn da jeg sist laget syltetøyet. Det kom nok av at jeg hadde i litt mindre jordbær med vilje for å få frem en litt mer smak av rabarbra. Imidlertid kokte jeg kanskje syltetøyet litt lenge, for det ble litt i stiveste laget. I dag når kjæresten min kom med toget fra Østlandet, kunne jeg by på hjemmestekte vafler med rabarbrasyltetøy på. For 5-6 dager siden laget jeg disse hverdagsvaflene med kesam og stekte opp ca. 10 vaffelplater og frøs ned resten av vaffelrøren. I går kveld tok jeg opp røren fra frysen og lot røren tine et par timer på kjøkkenbenken og videre over natten i kjøleskapet. Deretter kunne jeg seke nystekte vafler igjen nå. Det smakte upåklagelig.

Jeg blandet sammen egg og kesam og hadde deretter i sukkeret. Men istedenfor sukker, valgte jeg å bruke tagatesse som har noenlunde samme kjemiske sammensetning som fruktsukker om jeg har forstått det rett. Tagatesse har egenskapene som sukker, men dobbelt søtningsgrad av vanlig sukker slik at halv mengde skal brukes. Og så er jo det store spørsmålet, hvilket søtningsstoff som brukes, og i tagatesse brukes isomalt og sukralose. Jeg hadde etter at jeg hadde hatt i tagatessen, i bakepulver og kardemomme, før jeg hadde i melken. Jeg hadde imidlertid ikke så mye melk, så ca. halvparten ble erstattet med vann. Det ga imidlertid bare bedre vafler med litt sprøe kanter. Jeg smeltet smøret og hadde i røren. Til slutt rørte jeg inn det tørre. Jeg hadde i ca. 120 g havregryn, ca. 150 g grov sammalt hvete og 250 g vanlig hvetemel.

Bedre lykke neste gang

Og ja, jeg gir meg jo ikke ved første forsøket! Jeg skrev jo om min noe mislykkede brødbaking i går kveld der brødene vokste nedover istedenfor oppover, og jeg tenkte at «brød skal det sannelig bli!» Jeg satte derfor i gang og fant frem dette havrebrødet for skog og fjell. Jeg begynte med å måle opp mesteparten av det tørre, 7 dl havregryn, 12 dl grov sammalt rugmel og ca. 4 dl av vanlig hvetemel. Jeg blandet det hele sammen med hendene. Jeg laget det hele i en stor bolle og skulle kna deigen sammen for hånd denne gangen. Deretter målte jeg opp 1 l. vann. I oppskriften står det at man skal ha halvparten vann og halvparten melk, men jeg valgte å bruke alt sammen som vann. Min erfaring er at kornsmaken kommer bedre frem i brødet når jeg kun bruker vann i brøddeigen. Jeg hadde også oppi en slant med nøytral olje (solsikkeolje). Jeg varmet det hele opp til litt mer enn fingervarmt. Når man skal jobbe med tørrgjær, kan man fint bruke litt varmere væske enn om man skal jobbe med fersk gjær. Jeg hadde oppi en pakke med tørrgjær og rørte den ut. Deretter hadde jeg oppi det våte i det tørre og eltet det inn. Deretter justerte jeg deigen med mer hvetemel. Jeg brukte ikke salt i brøddeigen – det glemte jeg. Jeg eltet deigen til den slapp bollen og satte den til heving i ca. én time. Den hadde ikke hevet seg og jeg lot den heve i en time til. Den hadde fortsatt ikke hevet seg og da tok jeg en beslutning: Deigen gikk i søpla da jeg ikke ønsket å bruke mer tid på noe som mest sannsynlig ville bli mislykket til slutt. Jeg vil tro at tørrgjær som jeg har direkte i væsken ikke skal ha varmere væske enn 37 gr., men at den kan ha varmere væske når tørrgjæren er blandet ut i det tørre fra før fordi væsken da blir avkjølt av litt av det tørre. Jeg får si som jeg sa i går også; bedre lykke neste gang 🙂

Brødbaking igjen – har aldri sett maken…

Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle bake brød, men har utsatt det gang på gang. I dag ble det endelig noe av, men resultatet ble noe jeg aldri har sett før. Brødene hevet seg/krøp nedover og ble helt flate på toppen. Jeg har aldri sett det før. Jeg har imidlertid mine teorier på hvorfor det ble slik, men helt sikker er jeg selvsagt ikke. Jeg laget som vanlig mitt Sissels grovbrød som nesten er i ferd med å bli en tradisjon her i huset. Jeg laget halv deig denne gangen, dvs. to brød, og målte derfor opp ca. 35 g av både solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø, sesamfrø, hvetekli og jeg hadde i ca. 25 g havregryn. Jeg målte i tillegg opp 100 g grovt sammalt hvete og grovt sammalt rugmel. Dette lot jeg stå å godgjøre seg sammen med 5-6 dl kaldt vann over natten for at frø og korn skulle få bløte seg opp.

Jeg målte opp 1 dl vann og lunket dette i en kjele sammen med en dasj honning. Det står i oppskriften at jeg med halvt oppskrift skal bruke 1/2-1 ss, men jeg tar litt rikelig i og bare tar en slump. Jeg lar det løse seg opp i vannet. Denne gangen brukte jeg tørrgjær, og som jeg pleier med tørrgjær, har jeg den oppi det våte. Av en eller annen grunn synes jeg at jeg får best resultat da. Jeg hadde fordeigen over i bakebollen til kjøkkenmaskinen og hadde over væsken med gjærblandingen og lot den elte inn væsken på lav hastighet. Deretter hadde jeg i halvparten av hvetemelet og lot den elte det inn. Deretter litt og litt mer hvetemel. Jeg lot kjøkkenmaskinen jobbe inn hvetemelet godt for hver gang. Jeg vet jo at desto mer man elter en deig, jo mindre smulete blir deigen. Samtidig synes jeg at jeg har erfart at om deigen eltes for mye, blir den for klissete og uformelig, litt slik deigen blir om man jobber med speltbakst, selv om dette er hvetebakst. Denne deigen ble klisset og uformelig, men da hadde jeg i 1 dl hvetemel ekstra og deigen ble formbar igjen og deigen slapp bollen igjen. Jeg eltet deigen tilstrekkelig og så meg fornøyd. Tok ut eltekroken og løsnet bollen fra kjøkkenmaskinen. Jeg la over et klede og satte deigen til heving i to timer.

Jeg la deigen på kjøkkenbordet og eltet inn litt hvetemel slik at den fikk en passelig konsistens. Den ble ikke så klissete at den hang for mye på fingrene. Jeg la de to brødemene i hver sin smurte brødform. Jeg stakk en gaffel ned i hvert av brødene og penslet dem med kaldt vann. Deretter satte jeg dem inn i stekeovnen på 50 gr. på nederste rille i en halv time for at de skulle få heve seg. Da ble de store og fine. Når jeg skulle slå opp varmen til 225 gr., gjorde jeg det enkelt ved å først slå av stekeovnen og deretter slå den på igjen, for da starter den på 200 gr. og deretter justerer jeg den opp til 225 gr. Det går jo mye raskere enn å stille den fra 50 gr. til 225 gr. Da jeg tok ut brødene etter 45 minutter fikk jeg meg en overraskelse. De store og hevede brødene var blitt helt flate og de hang nedover langs formen på utsiden. Aldri har jeg før sett slike bedrøvelige brød før. Det var umulig å få dem ut av formen uten å ødelegge dem. Jeg satte opp risten til midten og etterstekte de flate brødene i 10 minutter, men hadde vel egentlig bestemt meg for at disse brødene ikke var noe å ta vare på. Da jeg slo av stekeovnen, oppdaget jeg det som trolig var skyld i denne merkelige fassongen på brødene. Jeg vred knappen tre hakk til venstre for å slå av stekeovnen, men forventet å vri den fire hakk. Med andre ord hadde jeg stekt brødene på en pizzastekefunksjon. Vel, bedre lykke neste gang!

Sjokolademousse til venn og kollega

I dag får jeg besøk av en god venn og kollega. Jeg ønsket å overraske ham med en liten søt dessert og laget derfor denne sjokolademoussen som kun inneholder skilte egg, kremfløte og sjokolade. Jeg hadde i tillegg fått tak i norske jordbær i går som kun kostet 25 kr. kurven, noe jeg synes ikke var så verst, og ville servere det inntil. Jeg begynte med å smelte 100 g mørk sjokolade på svak varme over vannbad mens jeg fant frem resten av ingrediensene jeg trengte til desserten. Når sjokoladen var smeltet, tok jeg metallbollen av varmen og helte vannet ut av kjelen. Jeg skilte eggene og hadde eggeplommene i en kopp og eggehvitene i en bolle. I bollen hadde jeg tatt et drag med saltkvernen fordi jeg ikke var helt sikker på om den var helt fri for fettflekker etter vask. Antakelig var den det, men for sikkerhets skyld… Jeg vispet først eggehvitene og de ble så stive som det er mulig å få de. Deretter vispet jeg kremfløten myk og føyelig. Jeg hadde i 1 ts vaniljesukker for smakens skyld. Jeg pisket sammen eggeplommene lett med en gaffel og hadde de oppi sjokoladen. Da har sjokoladen det med å klumpe seg litt og jeg får lyst til å ha oppi en eggeplomme til, og kanskje burde jeg det? I hvert fall synes jeg ikke at jeg fikk ut klumpene fullstendig når jeg hadde i sjokoladen i kremen selv om jeg forsøkte å røre den godt ut. Det ble på en måte små klumper igjen. Jeg kan bare håpe at de små klumpene løser seg opp mens moussen står og godgjør seg nå etterpå. Til sist vendte jeg inn de stivpiskede eggehvitene med en slikkepott. Jeg hadde sjokolademoussen over i en bolle med lufttett lokk og satte den i fryseren. Der skal den stå i en time.

Lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til middagsbesøket

I dag skulle jeg få besøk av min tidligere samboer og hans foreldre på middagsbesøk. Det synes jeg var utrolig hyggelig og jeg så frem til det. Jeg inviterte på hjemmelaget lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til dessert som jeg serverte med litt frukt hentet fra denne oppskriften med tropisk frukt.

Jeg begynte med å dele opp ingrediensene til melonsalaten. I oppskriften står det at det skal være honningmelon, druer og agurk, men i tillegg hadde jeg også vannmelon. Det tok meg to timer å dele opp alt. Det ble en stor bolle. Det tar ganske lang tid siden jeg skal skjære av skallet på melonen og deretter dele den i biter og det tar litt tid uten syn. Vannmelonen delte jeg opp i terninger og plukket ut de faste terningene mens de bløte og vasne terningene gikk rett og slett i søpla. Denne gangen målte jeg opp riktig mengde druer også, dvs. 200 g, og porsjonen skulle holde til tre personer, men jeg hadde jo i tillegg oppi vannmelon og jeg spiser jo ikke for en fullvoksen person. Ikke som et barn engang. Jeg satte bollen med den ferdige melonsalaten i kjøleskapet.

Nå var det å gå løs på grønnsakene til kjøttsausen til lasagnen: Jeg begynte med squashen. Jeg delte den først i ca. 1 1/2 cm tykke skiver delte den deretter opp i de minste firkantene til Nizer Dizer. Deretter renset jeg tre paprikaer og delte også de opp i de minste terningene. Paprikaen deler jeg først i fire og deretter må jeg dele hver bit i to for at den skal få plass på platen til Nizer Dizeren. Jeg renset også to løk. Delte dem i to og deretter hver halvdel i to igjen og kjørte også de igjennom Nizer Dizer. Og den siste ingrediensen i kjøttsausen var gulrøtter. Jeg fant tre store gulrøtter og deøte de opp i ca. 1 cm tykke skiver og kuttet også disse opp i de minste terningene på Niser Diseren. Jeg helte over tre bokser med hermetiserte tomater og skylte ut av hver boks med litt vann og lot det hele koke opp på svak varme.

Mens grønnsakene kokte opp, begynte jeg å kutte opp den tropiske frukten til desserten i dag. Jeg hadde fått tak i en pakistansk mango og var ganske spent på å smake på den. Jeg har lest at den skulle være veldig god – og det stemte. Den falt mye bedre i smak enn de vanlige mangoene vi får kjøpt på norske matbutikker. Den pakistanske mangoen fikk jeg tak i på en innvandrerbutikk. Både min tidligere samboer og svigerfar utbrøt spontant at den lignet av utseendet på en stor potet med skall. Den smakte veldig søtt og nesten som godteri. Jeg delte mangoen opp i små terninger og la det meste av den i en skål sammen med noen physaliser som jeg også delte hver i to. Jeg delte opp gul kiwi, som er litt søtere enn de vanlige grønne kiwiene, og la i en skål for seg siden svigermor kan reagere på kiwi. Jeg lagde deretter dobbelt porsjon av sirupslaken etter denne oppskriften ved å ha i vann, sukker, honning og lønnsirup og lot dette få et kort oppkok og lot det koke i et par minutter. Jeg lot det avkjøle seg litt før jeg hadde halvparten hver over kiwiene og mangoen og pysalisene.

Nå fortsatte jeg med resten av desserten, sjokoladebaileysfondant: Jeg skulle lage omtrent halv porsjon, dvs. fem porsjoner, og hadde regnet ut riktig antall mengde ingredienser på forhånd:

  • 110 g smør
  • 110 g sjokolade
  • 2,25 egg
  • 2,25 eggeplommer
  • 110 g sukker
  • 65 ml baileys
  • 110 g hvetemel

I det jeg skulle måle opp smøret og satte på vekten, slo den seg på, men så ble det tyst som i graven… Og som du ser av målene var jeg ganske avhengig av vekt til denne oppskriften. Godt var det da at jeg bestilte flere kjøkkenvekter fra Braille Book Store da jeg først bestilte noe fra de sist jeg kjøpte vekt fra de. Jeg hadde erfart at vektene deres hadde begrenset levetid – og det stemte også med denne. Jeg fikk hjelp av min tidligere samboer på Skype til å finne en vekt som var pakket i esken sin i uteboden. Vi fant den heldigvis uten å måtte lete noe videre og jeg kunne fortsette. Jeg smeltet smøret og smeltet 110 g sjokolade i det varme smøret. Lot det avkjøle seg. Jeg brukte fremgangsmåten i oppskriften til denne sjokoladefondanten, nemlig med å piske eggedosis, for i noen oppskrifter skal man ikke piske eggedosis og i noen oppskrifter skal man gjøre det. Jeg valgte denne gangen å piske eggedosis. Jeg hadde oppi tre egg og to eggeplommer fordi jeg hadde 15 ml mindre baileys enn hva jeg egentlig skulle ha ifølge oppskriften. På denne måten håpet jeg at eggehviten ville utjevne litt den manglende væsken fra baileysen, men mulig det ikke hadde vært nødvendig. Jeg hadde i sjokoladesmøret oppi eggedosisen og rørte det forsiktig jevnt med en stålvisp. Deretter hadde jeg i 50 ml baileys. Jeg skulle egentlig ha hatt 65 ml, men jeg gadd ikke å påspandere meg en 50 ml flaske til for å bruke 15 ml av den flasken. Jeg fikk bruke det jeg hadde. Jeg rørte baileysen inn i røren. Og til sist hadde jeg i 110 g hvetemel og rørte det forsiktig inn. Jeg satte røren inn i kjøleskapet.

Og nå fortsatte jeg på lasagnen: Kjøttsausen hadde kokt seg ferdig. Jeg kjørte den jevn med stavmikser. Jeg hadde kokt sausen i en ganske dyp kjele og da går det bra for meg å bruke stavmikser uten at jeg griser til hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med en god slant sitronpepper, chilipulver og basilikum. Jeg stekte 600 g kjøttdeig og hadde dette oppi sammen med sausen og lot det koke med de siste 45 minuttene. Og til sist laget jeg ostesausen. Det er å lage hvit saus av 7 dl melk og ha i ost. Ganske enkelt. Jeg stekte lasagnen på 210 gr. i 35 minutter. Jeg serverte den med hvitløksbagetter inntil. De roste maten.

Etter middag og litt skravling, gjorde jeg og min tidligere samboer i stand sjokoladefondanten: Vi smurte og melte noen helt vanlige krus, fylte de 1/3 fulle med røre og stekte de på 210 gr. I oppskriften står det 10-12 minutter. Røren min kom fra kjøleskapet og det var nok grunnen til at den trengte 15 minutter på seg. Jeg serverte vaniljeis inntil i tillegg til den tropiske frukten i sirupslaken.

Sjokoladekjeks i natten

I natt fikk jeg ikke sove. Hva skal man da fylle tiden med? Jo, man lager selvsagt sjokoladekjeks med sjokoladebiter 🙂 De har jeg jo laget flere ganger tidligere. I mars laget jeg disse kjeksene til assistenten med kun Non-stop, men i dag gikk jeg tilbake til mitt opprinneligelige forsøk fra desember 2018 med både Non-stop og sjokoladelinser siden jeg synes de ble hakket bedre. Kanskje ikke så rart siden jeg benytter denne melkesjokoladen som jeg kjøpte fra Tea and Coffee. Når jeg kjøper en sekk på 2,5 kg, blir prisen pr. 100 g 24 kr. selv om det virker mye der og da å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg. Jeg har i disse dager inne en bestilling på hvit sjokolade og mørk sjokolade i samme format. Maten du lager blir tross alt deretter etter hvilke råvarer du velger. Coops billige kokesjokolade smaker noe tamt og lite i forhold…

Men så var det sjokoladekjeksene da. Jeg begynte med å måle opp 180 g smør og smeltet denne i en kjele. Jeg lot smøret avkjøle seg litt hurtigere ved å sette kjelen ned i oppvaskkommen som jeg hadde fylt med litt kaldt vann. Mens smøret stod der til avkjølning, målte jeg opp brunt og hvit sukker. Jeg bruker for øvrig rørsukker og ikke brunt sukker som man f.eks. bruker i irish coffee. Jeg vet ikke helt hva som er riktig å bruke i denne oppskriften, men jeg synes at vanlig brunt sukker rett og slett luktet forferdelig en gang jeg kjøpte feil. I denne oppskriften er jeg ganske nøye på å følge målene riktig når det kommer til mengde smør og sukker. Ofte er jeg jo bare omtrentlig på målene. Jeg blandet sammen det tørre sukkeret i bollen og hadde det avkjølte smøret over. Blandet det godt sammen med en stålvisp. Og det er helt sant som det står i oppskriften; det blir en grynete masse. Jeg skilte ett egg. Jeg løftet ut plommen av en kopp og helte ut eggehviten og hadde i eggeplommen igjen. Deretter kakket jeg oppi to egg til og vispet disse sammen med en gaffel. Jeg hadde det i blandingen med sukkeret og smøret og blandet det inn. Jeg lot det stå i et par minutter mens jeg fant frem mikseren og gjorde den klar. Jeg vispet det hele godt i kanskje 6-7 minutter, først på lav hastighet og deretter på høy hastighet. Jeg hadde i 2 ts vanilesukker og 1 ts bakepulver, og mikset litt til. Jeg hadde i en god dæsj Freias sjokoladesausog blandet også denne inn. Nå hadde jeg i én pose Non-stop (dvs. 200 g) og jeg målte opp fem neer med sjokoladelinser. Jeg fant ut at en neve veide ca. 60-70 g, dvs. at det ble omtrent 350 g. Jeg fant frem melbøtten min og målte opp 300 g hvetemel og begynte å blandet det inn med hånden. Jeg så at det var litt lite med bare fem never med sjokoladelinser og hadde i ytterligere tre til. Da ble det kanskje litt i meste laget igjen, så det hadde kanskje holdt med to. Jeg hadde ca 1 1/2 dl mer mel enn hva som stod angitt i oppskriften pga. at jeg hadde hatt i sjokoladesausen. Jeg knadde sammen deigen slik at den ble passelig til å kunne formes og la folie over og lot bollen stå i kjøleskapet i noen timer. Jeg formet teskjestore kuler fordelt på to bakebrett, 7 kuler i bredden og ca. 5 kuler i dybden, og stekte kulene på 210 gr. i 12 minutter. Kjeksene ble gode. De ble ikke sprø slik man tenker på kjeks, men det gjør disse kjeksene litt gode og mulig det er all sjokoladen jeg har i som gjør at de ikke er sprø også.

Rabarbra- og jordbærsyltetøy i dag

I dag var det klart for å lage en porsjon med rabarbra- og jordbærsyltetøy. For ca. to uker siden kjøpte jeg inn 1 kg rabarbra og jeg renset den og skar den opp i passelige biter og frøs den ned til å bruke litt senere fordi det viste seg at jeg likevel ikke fikk tid til å lage syltetøy som planlagt. Jeg frøs det ned i en porsjon på 600 g, som var det jeg trengte til dette syltetøyet, og 400 g som var det jeg fikk til overs. Jeg vet ikke hva jeg skal bruke det til enda. Kanskje en rabarbrapai? Jeg er bare redd at bitene kanskje er kuttet i litt for små biter til at de vil duge i en pai, så mulig det får bli i en liten porsjon syltetøy ved neste bøyg. Jeg synes dessuten at opptint rabarbra ikke var spesielt delikat. Det gjorde jo ingenting når det likevel skulle kokes til syltetøy. I en pai skal den jo stekes, men likevel… Jeg brukte også 500 g opptinte jordbær. Jeg delte de største jordbærene i litt mindre biter. Hadde i en 1/2 dl vann og lot det hele småkoke i 5 minutter. Jeg målte opp 500 g sukker og hadde dette i sammen med en pose Jam Syltepulver og lot dette småkoke i ytterligere 8-9 minutter. Jeg måtte gå for en slik løsning, dvs. vanlig sukker + syltepulver, fordi de ikke hadde eget dansukker eller syltesukker på butikken. Og nå måtte assistenten min ta over. Hun hadde vasket opp syltetøyglass og satt de på et stekebrett. Deretter satt brettet inn i kald ovn og satt den på 100 gr. På denne måten ble glassene sterilisert. Den mest kjente måten å sterilisere glass på er kanskje å koke de, men man kan da ikke sterilisere så mange glass på en gang da kjelen ikke har plass til så mange glass. Til denne porsjonen fikk jeg nok til 6 glass som hver var på ca. 2,5 dl. Hun tok ett og ett glass ut av ovnen, fylte det litt under fullt, skrudde lokket godt på og satte syltetøyglasset på hodet oppå et kjøkkenhåndkledet. Det at man skal sette glassene på hodet, har vel mer å gjøre med å teste at det er tett tror jeg uten at jeg er sikker.

Om et par dager får jeg besøk av en god kammerat. Det var faktisk han som lærte meg opp da jeg var praktikant for å bli rehabiliteringsassistent for 10 år siden. Jeg tenkte at jeg en av dagene kunne lage noen gode, grove vafler til lunsj til oss og servere dette syltetøyet – om han vil ha selvsagt. Jeg har annet syltetøy å tilby også om han heller foretrekker det. Jeg ga bort et glass til assistenten min. Det kan også være det drypper et og annet glass på andre som er innom meg hist og her.

Å bake Brownie dagen før man skal bli tante

I formiddag ringte min mor med følgende beskjed: «I morgen får du flyktninger på besøk.» Hun kunne fortelle at hun og min far kom emigrerende fra Vest-Telemark og ønsket å søke losji hos meg sammen med min søsters to barn. Mine forelde skal passe på hennes barn mens hun er innlagt på Haukeland i forbindelse med fødselen av sitt 3. barn, en liten datter, som nå måtte komme tre uker før tiden. Selvsagt er det i orden og jeg vil gjøre mitt beste for at det blir hyggelig for både mine foreldre, men særlig for guttene på 9 og 11 år. De skal jo tross alt bli storebrødre. Det er jo stort. Vi satser jo selvsagt på at alt går bra med både mor og barn og siden jeg vet at begge guttene er veldig glad i brownie, ville jeg derfor lage en liten brownie jeg kunne overraske de med. Jeg hadde veldig lyst til å lage brownie for brownie lovers, men jeg var litt skeptisk da jeg synes oppskriften virket veldig stor til å være i liten langpanne. Jeg bestemte meg for at det fikk bli denne, brownie fra City bakery i New York som fikk duge som festkake denne gangen.

Oppskriften så ganske enkel ut, men den skulle vise seg å bli utfordrende nok når man ikke har hodet med seg på kjøkkenet… Jeg var kanskje opptatt med å tenke på hvordan min søster hadde det akkurat nå? Gruet hun seg til i morgen? Gledet seg? Sannsynligvis begge deler. Gruer seg til smerten med en fødsel, men gleder seg til den gleden det er å bringe et nytt liv til verden. Jeg begynte med å dele opp sjokoladen, siden jeg kun hadde 200 g Odence mørk sjokolade som var i 50 g store klumper, måtte jeg dele den opp i mindre biter med kniv. Jeg tok også 50 g av en 70% mørk kokesjokolade. Jeg smeltet 250 g smør og lot den oppkuttede sjokoladen smelte i smøret. Jeg pisket eggedosis av 5 egg og 4 dl sukker i miksmasteren. Det stod egentlig 5 dl sukker i oppskriften, men jeg tenkte at 4 dl holdt sikkert. Nok av sukker var det trolig uansett. Jeg lot det piske i ca. 10 minutter, så det ble en luftig og tykk eggedosis. Jeg hadde i 2 ts bakepulver og 2 ss kakao. Jeg hadde også i en god teskje vaniljesukker siden jeg synes det gjerne gir en god smak på kaker. Jeg blandet inn det noe avkjølte sjokoladesmøret. Jeg rørte forsiktig slik det stod i oppskriften.

Jeg gjorde klar bakepapir i en liten langpanne på 30×20 cm og helte røren oppi – og stoppet. Så langt var alt vel, men ikke lenger, for jeg hadde glemt hvetemelet! At det er mulig… Ja, det er åpenbart mulig. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke steke en brownie uten hvetemel. Da ville ikke bakepulveret få noe å vokse i. Jeg hadde ikke annet alternativ enn å helle hele røren tilbake i bollen. Jeg klarte det med minimalt med søl. Det kom litt på bordet, men det fikk jeg vaske opp til slutt. Jeg kastet det tilgrisede bakepapiret foreløpig i vasken. Jeg hadde i 2 1/2 dl hvetemel. Jeg regnet med det nå hadde gått til spille en liten del røre og reduserte derfor melmengden noe. Rørte melet forsiktig inn. Ja, så var det det å skulle røre forsiktig inn hvetemelet i denne røren. Det prinsippet ble litt borte med denne kaken siden det ble dobbelt røring når jeg klarte å glemme å ha i hvetemelet i første omgang. Jeg forsøkte på nytt. Jeg la bakepapir i formen og helte røren i. Jevnet den utover med slikkepotten. Røren var betraktelig tykkere og seigere nå med hvetemel i røren, selv om det ikke var fullt 3 dl engang. Jeg hadde stilt inn ovnen på 150 gr. og satte formen midt i ovnen og stekte kaken i 55 minutter. I oppskriften står det 55-60 minutter. Vanligvis steker jeg ting på 10 gr. mer enn det skal stekes på i min ovn, men det er kun ting som skal stekes i 40 minutter eller mindre. Ting som stekes lengre, steker jeg på oppgitt temperatur og det pleier å være tilstrekkelig. Jeg synes at brownie er vanskelig å steke. Det er så og si umulig å se når kaken er ferdig. I denne oppskriften står det dessuten: «Denne kaken skal stekes lenge på nokså lav varme. Ta kaken ut av ovnen etter 1 time, selv om du synes at den ikke ser helt gjennomstekt ut.» Kaken hadde hevet seg opp til kanten, men jeg hadde egentlig forventet mer siden det var bakepulver i oppskriften. Det er ikke bakepulver i alle brownieoppskrifter jeg har vært borti. Jeg tviler på at det hadde gått å lage brownie for brownie lovers i den lille langpanneformen hvor det skal være 300 g smør, 300 g sjokolade og nesten 6 dl sukker i tillegg til 4 dl hvetemel. Jeg frykter kaken hadde vokst over sine bredder med alt som følger med når det skjer.

Jeg lot kaken stå og avkjøle seg en stund i romtemperatur før jeg flyttet den over i kjøleskapet. Der skal den få lov til å stå og godgjøre seg til i morgen. Jeg håper den gleder seg til å bli spist av to sjokoladeelskende gutter. Og jeg håper ikke at kaken bærer for mye preg av min distré oppførsel på kjøkkenet i dag. Det lønner seg ikke å skulle bake dagen før man skal bli tante 😉