Kategori: Småbakst

Da jeg var på årsmøtet i Blindeforbundet i Hordaland 6. og 7. april 2019, var jeg så heldig å bli valgt inn i fylkeslagsstyret som 2. vara. Det ble jeg svært glad for. Jeg synes fylkeslaget jobber med mange interessante saker for øyeblikket som jeg ønsker å engasjere meg mer i, bl.a. universell utforming og tema for Synshemmedes aksjonsuke i juni skal være om tilgjengelighet i apper for synshemmede. Dette kan du nok lese mer om fremover på min andre blogg, Lises blogg, for på denne bloggen handler det mest om matlaging.

Jeg benytter jo de anledningene jeg kan til å bake. Det gleder meg og det gleder som oftest de jeg baker til. Jeg har sittet i fylkeslagsstyret i Hordaland i to perioder tidligere og jeg er husket for min baking. Til styremøtet om en halv uke tenker jeg å ta med noen småkaker, hasselnøttopper, jeg fikk smake da jeg var hjemme hos min tidligere samboers familie i julen fjor som jeg synes var helt utrolig gode. De oppbevares i fryseren og tines på få minutter. Da jeg fortalte om disse til min mor, ble hun interessert og sa hun måtte få smake på de. Kanskje det var noe hun også kunne ha i fryseren?

Jeg skulle på lørdag (21. april) begynne med gul krem. Den er svært enkel å lage, men én utfordring. Jeg får ikke til – eller vet ikke hvordan få til – å få ut de svarte frøene fra en vaniljestang når jeg ikke ser de. Alternativet mitt ble å bruke vaniljeekstrakt. Vaniljeekstrakt er fremstilt av alkohol og vaniljestenger i motsetning til vaniljeessens som er kunstig fremstilt, og man kan faktisk lage sin egen hjemmelagde vaniljeekstrakt. Jeg brukte en hel del tid på å forsøke å søke på nettet for å finne ut mengdeforholdet mellom 1 vaniljestang og hvor mye vaniljeekstrakt man skulle bruke, men det var ikke enkelt. Til slutt fant jeg denne danske siden NyborgsRom.com.com hvor det står følgende om deres vanileekstrakt fra Lorann som er det samme produktet jeg har. Dette er utdrag av siden fritt oversatt av Google translate og meg: «Denne vaniljeekstrakten fra det amerikanske merket LorAnn er laget av naturlige vaniljeekstrakt uten kunstige farger. LorAnn vanilje ekstrakt inneholder ikke noen naturlige eller animalske stoffer, og mister ikke smak når den blir utsatt for høye temperaturer. (…) Smaken fra LorAnn er 3-4 ganger sterkere enn vanlige smaker, og er beregnet for profesjonell bruk på kjøkkenet. Veiledende dosering er 1-4 ml pr. 500 g, men følg alltid instruksjonene i den aktuelle oppskriften. Vær oppmerksom på at produktet er svært smakfullt, og derfor anbefaler vi at du bruker engangspipetter e.l. for, og start forsiktig og tilsett litt og litt mer vaniljeekstrakt etter behov. Hold emballasjen lukket og ikke for varmt.» Jeg valgte å tilsette ca. 3/4 ts vaniljeekstrakt til denne gule kremen.

Jeg hadde i eggeplommer, sukker, maisenna og vaniljeekstrakt i en kjele over svak varme mens jeg rørte hele tiden. Det hadde akkurat begynt å boble så vidt i det jeg kom på hva jeg hadde glemt. Ser du hva jeg hadde glemt? Jo, 1 dl kremfløte. Jeg hadde i kremfløten og varmet det opp på nytt. Jeg lot blandingen småkoke i ca. 2 minutter som det stod i oppskriften og blandingen tyknet betraktelig. Jeg rørte deretter inn smøret. Jeg satte kjelen til avkjølning i kjøleskapet etter at den hadde stått og avkjølt seg i romtemperatur i en times tid.

Deretter laget jeg deigen. Jeg malte 300 g hasselnøttkjerner i en mandelkvern og blandet dette med 300 g finkornet sukker. Jeg smeltet smør og blandet dette med eggehviter. Jeg hadde komplisert eggehvitene noe, for i ren glemsomhet, hadde jeg helt oppi den 4. eggehviten sammen med de tre siste eggehvitene, men jeg vet at fire eggehviter tilsvarer 1 dl, og da spadde jeg ut 2 ss av 1 dl, noe som skal tilsvare 1 eggehvite. Jeg helte væsken i det tørre og knadde deigen sammen. Det minnet meg ganske mye om å kna kransekakedeig og hadde jeg visst det, hadde jeg nok vært litt mer forsiktig med væsken, for har man da for mye væske oppi, er deigen ødelagt. Jeg hadde nok litt for lite væske, men jeg klarte meg akkurat. Jeg fikk knadd deigen sammen og la den i en brødpose i kjøleskapet.

Jeg funderte en stund på hva jeg kunne bruke til utstikking av de runde kakene, og forslag som et shotglass og tuten på en Coop juice-flaske dukket opp, men jeg var ikke helt fornøyd. Plutselig, i det jeg skulle til å begynne, dukket den opp i bestikkskuffen. En rund form som jeg egentlig ikke vet hva er engang, men det var en rund sirkel som var ca. 2,5 cm i diameter, så den var noe større enn hva oppskriften anbefalte. Jeg strevde litt med å kjevle ut deigen, for som sagt hadde jeg litt lite væske, men jeg fikk det til med litt tålmodighet. Jeg satte inn brettet og stilte alarmen på 12 minutter og ovnen var stilt inn på 200 gr. Alarmen gikk og jeg slo den av, uten å ta ut brettet. Først etter 4-5 minutter, da det begynte å lukte svidd, gikk det opp for meg at alarmen hadde varslet at kakene var ferdig og stod i ovnen. Snakk om å ha hodet med seg. Da assistenten min kom, kjente hun den svidde lukten og sa at ca. halvparten var nokså svidd. Jeg fikk hjelp til å plukke ut de kakene som bare var å kaste. Det var litt synd. Veldig synd og jeg var temmelig irritert på meg selv pga. dette.

Jeg fikk hjelp av min mor til å legge på den gule kremen på kakene. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å leke «flink blinding» og gjøre et forsøk på å klare det selv, men jeg innså at det ville bli litt for krevende. Det viste seg dessuten at den gule kremen var blitt noe svidd (det er fort gjort) og det hadde jeg ikke sett selv, så det var godt å få litt seende assistanse til akkurat det. Min mor la på den gule kremen, men hun misforstod meg litt og la kremen på en bunn og la en bunn på toppen som et lokk. Hun hadde jo ikke sett bilder av de, men hun forstod jo hva jeg mente når jeg forklarte litt nærmere.

I går laget jeg en sitronmousse som jeg hadde stor tro på, men som rett og slett ble uspiselig. Den kunne virke noe sur, derfor ville jeg i dag lage noen søtere sjokoladebiscotti med appelsin som vi kunne spise på inntil sitronmoussen. Jeg har aldri smakt biscottier og heller aldri sett noen tror jeg, så der måtte jeg stole fullt og helt på fremgangsmåten som ble beskrevet i oppskriften samt hvordan min samboer beskrev hvordan hans søster hadde laget sine bescottier. Oppskriften gir ca. 70 kjeks og jeg hadde ikke behov for så mange. Jeg synes det virker utfordrende å dele en eggehvite og enda mer utfordrende å dele en eggeplomme, selv om jeg tror det ville gå om jeg bruker en vekt, så løsningen ble at jeg gikk for 1/3 av oppskriften og laget ett «bescottibrød» istedenfor tre. Jeg begynte først med å hakke opp 70 g mandler. Det gjorde jeg raskt i hurtighakkeren. Disse ristet jeg i en tørr stekepanne og satte til avkjølning. Videre raspet jeg det oransje skallet av en liten økologisk appelsin på et cesterjern og satte til sides. Jeg skilte eggehviten og eggeplommen. Jeg pisket eggehviten stiv sammen med en liten klype salt. Saltet skal bare bidra til at eggehviten blir stiv. Eggeplommen pisket jeg litt sammen med 70 g sukker, dvs. at det ikke ble eggedosis, men godt blandet sammen. Jeg vendte eggehviten inn i eggeblandingen, videre appelsinskallet og jeg hadde i de ristede, opphakkede mandlene. Jeg hadde også i kakao og bakepulver. Jeg måte opp 100 g hvetemel og begynte å kna med en hånd istedet for å røre med en slikkepott. I oppskriften står det at man må justere melmengden etter hvor store egg man bruker. Jeg måtte nok bruke nærmere 150 g mel, dvs. 25 g mer enn det stod i oppskriften. Jeg formet deigen til en litt tykk pølse og la den på en bakepapirkledd stekeplate og trykket den litt flat med hendene lik at den var ca. 1,5 cm tykk. Da ble min ca. 5 cm bred. Jeg satte den inn i ovnen på 185 gr. og til sammen lot jeg den steke i 31 minutter, men når vi smakte på den, kunne den nok ha tålt ett eller kanskje to minutter til, for den var en anelse myk i midten. Da jeg smakte på en, var min kommentar at dette smakte som kavring. «Italiensk kavring» konkluderte da min samboer at jeg hadde bakt.

I natt kom døtrene til assistenten min hjem etter å ha vært tre måneder i USA. Jeg hadde lovet henne at jeg skulle bake noe til henne. Jeg hadde tenkt å bake disse havregrynsbollene med rosiner, men det ble ikke tid til det. Istedenfor laget jeg disse sjokoladekjeksene som jeg fylte med Non-stop istedenfor sjokoladebiter. Jeg laget de første gang i midten av desember 2018 og de ble en stor suksess. Jeg tenkte at disse må jo være ypperlige å en gang ta med en porsjon av en gang jeg skal på besøk til nevøene min. De er ganske holdbare om de oppbevares tett i kakeboks.

Jeg smeltet ca. 180 g smør og kjølte det ned ved å sette hele kjelen ned i litt kaldt vann. I en bolle målte jeg opp 250 g brunt sukker og 100 g hvit sukker. Når smøret var blitt romtemperert hadde jeg det over sukkeret og rørte det hele godt sammen til det ble en ganske kornete masse. Jeg vispet sammen to egg og hadde over i tillegg til én eggeplomme og rørte det inn. Jeg lot det stå å svelle i et par minutter mens jeg fant frem miksmasteren og fant frem sjokoladesausen. Jeg brukte tilgjengelighetsappen for synshemmede Seeing AI for å lete frem den riktige flasken med sjokoladesaus. Jeg pisket opp eggeblandingen til en litt tykk og luftig eggedosis og hadde i en del sjokoladesaus. Jeg vet ikke helt hvor mye sjokoladesaus, for jeg bare hadde oppi en del til jeg tenkte det var nok. Jeg blandet det inn med miksmasteren. Jeg blandet også inn bakepulver og 2 ts vaniljesukker. Til slutt hadde jeg i to poser Non-stopp og blandet inn. Jeg hadde i 350 g hvetemel, så mye som det stod i oppskriften, og knadde det inn for hånd, men siden jeg hadde hatt i ekstra sjokoladesaus, måtte jeg ha i ca. 175 g ekstra med hvetemel før massen fikk passelig konsistens.

Jeg la plast over bollen og satte den i kjøleskapet i 30 minutters tid. Deretter trillet jeg nærmere 70 kuler som var på størrelse med en fylt teskje og stekte dem deretter på 210 gr. midt i ovnen i 12 minutter. Kjeksene ble gode, men de ble ikke like sprø som sist, så de hadde kanskje tålt ett eller to minutter til? Mulig det skyltes at jeg da hadde kun én pose med Non-stop i og at det var sjokoladen som gjorde de litt mykere.

Sjokolade smaker alltid godt. Det synes samboeren min også. Jeg ville i går forsøke å lage sjokoladekjeks med sjokoladebiter med min lille egne vri for å få enda mer sjokolade i kjeksene. Jeg smeltet smøret og avkjølte det. For å få det enda hurtigere avkjølt, hadde jeg smøret over i en bakebolle av metall som jeg satte ned i kaldt vann. Jeg målte opp 250 g brunt sukker og 100 g vanlig sukker og vispet det godt sammen med en stålvisp. Deretter hadde jeg i to egg og én eggeplomme og rørte det sammen. I mangel av et verktøy for å skille eggehvite og eggeplomme, bruker jeg hånden til å løfte eggeplommen opp fra eggehviten. Det fungerer veldig bra – og hånden er nyvasket. Mens det stod og hvilte seg i et par minutter, ryddet jeg litt og fant frem miksmasteren. Jeg pisket det hele til det fikk en konsistens som lignet eggedosis. Jeg blandet inn 350 g hvetemel og begynte å gjøre det med miksmasteren, men fant ganske raskt ut at hendene var bedre egnet. Jeg synes deigen var ganske løs og hadde i 50 g ekstra hvetemel. Jeg hadde også i ganske godt med Freias sjokoladesaus. Da måtte jeg ha i 50 g ekstra hvetemel i tillegg til det jeg hadde hatt i fra tidligere. Til slutt hadde jeg i 4-5 never denne melkesjokoladenfra Tea & Coffee i tillegg til en pose Non-stop. Jeg hadde derfor i en god del mer sjokoladebiter enn hva det stod i oppskriften. Jeg satte deigen kjørlig.

Jeg skulle i et telefonmøte og tiden gikk litt ifra meg i går, i tillegg til at jeg var trøtt og sovnet tidlig, men jeg våknet allerede kl. 4.30 og var våken og opplagt. Allerede kl. 6.30 stod jeg på kjøkkenet og trillet teskje-store kuler og satte de på stekebrett med litt mellomrom i mellom. Jeg stekte de i 12 minutter på 210 gr. Dette viste seg å være passelig. Jeg smakte på en kjeks og de var farlig nydelig gode!