Brød, fruktsalat og kyllingform til middag

I dag var det på tide å stå litt på kjøkkenet igjen. Jeg bakte først Sissels grovbrød og mens brødene hevet seg laget jeg fruktsalat. Til slutt laget jeg kyllingform med paprika, mango og ananas. Jeg sendte med min tidligere samboer to av brødene, bollen med fruktsalat og vi spiste middag sammen.

Jeg hadde kvelden før lagt frø og korn i bløt til Sissels grovbrød. Siden jeg ville lage kun tre brød (og ikke fire), reduserte jeg oppskriften med 1/4. Jeg hadde f.eks. i ca. 55 g av sesamfrø og solsikkefrø istedenfor 75 g som det står i den opprinnelige oppskriften. Jeg hadde litt for lite gresskarkjerner og knuste linfrø, men løste dette med å ha i 80 g mer havregryn i tillegg til de 30 g jeg hadde i fra oppskriften. Jeg hadde også i 150 g grovt hvetemel og grovt rugmel i tillegg til 55 g hvetekli (jeg hadde ikke havrekli). Jeg blandet det hele med hendene hadde over ca. 7,5 dl kaldt vann og lot det stå over natten.

Jeg varmet opp 1,5 dl vann sammen med litt akasiehonning. Jeg smuldret opp gjæren og rørte den ut i væsken. Hadde gjærblandingen over i bollen hvor jeg hadde hatt blandingen hvor jeg hadde lagt frø og korn til bløt og satte kjøkkenmaskinen på. Jeg eltet forsiktig inn til sammen ca. 700 g hvetemel og eltet til deigen slapp bollen. Jeg burde sikkert ha tatt meg tid til å elte den mer, men det gjorde jeg nå ikke. Jeg satte deigen til heving i halvannen time. Den hadde hevet seg svært godt og jeg knadde deigen lett og fordelte den i tre smurte brødformer. Stakk en gaffel ned i hvert av brødene, penslet dem med kaldt vann og satte dem inn nederst i stekeovnen på 50 gr. i 30 minutter. På den måten hevet de seg. Jeg økte deretter temperaturen til 225 gr. og lot de steke seg ferdig i 45 minutter. Jeg senket temperaturen til 200 gr. og flyttet risten til midten av ovnen og la inn brødene uten form og stekte de til sist i 10 minutter for å få ut fuktigheten i brødene.

Mens brøddeigen stod til heving, fant jeg frem ingrediensene til fruktsalat. Jeg kuttet opp eple, pære, banan, appelsin, druer og kiwi og hadde noen rosiner i. Jeg hadde også melon, men den gikk i søpla. Jeg synes den rett og slett var overmoden selv om den var kjøpt for to dager siden og var i hel tilstand.

Når brødene stod og stekte seg, begynte jeg så smått på middagen, kyllingform med paprika, mango og ananas, men jeg valgte å servere uten mango. Jeg kuttet opp tre kyllingfileter og stekte dem lett sammen med hvit pepper og sitronpepper. Det ble kanskje litt mye sitronpepper. Jeg kuttet opp 4 plommetomater og la de langs bunnen av formen. la de stekte kyllingbitene over der. Jeg kuttet opp paprika, litt vårløk og en fersk ananas. Jeg la paprika, vårløk og halvparten av ananasen over kyllingen. Videre laget jeg en saus ved å kjøre resten av ananasen og et beger crème fraîche i hurtighakkeren og fordelte det over innholdet. Jeg strødde til sist over ost. Stekte formen midt i ovnen i ca. 40 minutter. Kyllingen ble godt krydret, som jeg hadde trodd, men det ble fullt ut spiselig. Min tidligere samboer fikk med seg middagsrestene hjem til seg.

Alt på en dag på kjøkkenet

I dag kom foreldrene til samboeren min som skulle hjelpe ham med å flytte. Vi har bestemt oss for å skille lag etter 12 år som samboere. Jeg forsov meg med to timer og det ble derfor litt travelt, men jeg rakk likevel det jeg skulle. Foreldrene kom i det jeg stod midt i oppvasken etter å ha laget først en appelsinmousse, deretter melonsalat som jeg tenkte å servere inntil hjemmelaget lasagne som jeg hadde tatt opp fra fryseren og stekte i stekeovn som om den skulle være fersk. Og, midt i dette, bakte jeg Sissels grovbrød slik at vi hadde nok brød til besøket gjennom påsken. Samboeren min hadde gjort en avtale med noen venner av seg om å komme på en spillkveld, så han dro før foreldrene hans var kommet og kom hjem i 22.00-tiden.

Appelsinmoussen:
Jeg valgte å starte med desserten siden den skulle stå til avkjølning i kjøleskapet en stund og fordeigen min burde stå ute i romtemperatur en stund før jeg begynte å jobbe med den. Jeg måtte prøve å lage en appelsinmousseen basert på oppskriften på sitronmoussen som jeg laget en sut og uspiselig utgave av for noen dager siden. Dette ble bare en liten porsjon, som jeg laget mest fordi jeg ble nysgjerrig på hvordan det ble med appelsiner, og det passet fint å få brukt opp skvetten med kremfløte som jeg hadde stående igjen etter sitronmoussen. Ifølge oppskriften skulle porsjonen jeg laget holde til tre og vi var fire til bords, så vi fikk spise til det var tomt kort og godt. Men det å skulle halvere denne oppskriften bød på noen utfordringer, for da måtte jeg ha en halv plomme og en halv eggehvite, og hvordan få til det som blind? Jo, en nøyaktig kjøkkenvekt som måler ned til grammet. Én eggeplomme veide 19 g. Jeg hadde eggeplommen i en kopp, rørte den i stykker og jeg «spadde ut» en og en teskje av eggeplommen til jeg satt igjen med ca. 8-9 g. Jeg trodde at eggehviten ville gå lettere, men den var faktisk vanskeligere, for det var vanskeligere å få tak på eggehviten med et spiseskjemål. Jeg bruker gjerne måleskjeer istedenfor vanlige skjeer til matlaging. Jeg klarte til slutt å redusere eggehviten fra 34 g til 20 g og jeg så meg fornøyd. Jeg presset ut ca. 1 dl appelsinjuice av en appelsin og hadde denne i en metallbolle sammen med halvannen eggeplomme og ett egg i tillegg til døye 60 g finkornet sukker. Jeg vispet dette godt sammen og satte bollen over en kjele med vann og lot det koke opp mens jeg hele tiden vispet. Når blandingen etter hvert tyknet, tok jeg den av varmen og hadde i gelatinen. Den, der gelatinpulveret hadde stått til svelling, hadde jeg hatt i 1 ss kokende vann og rørte dette inn i blandingen. Til sist rørte jeg inn 20 g smør og rørte til den hadde en romtemperatur. Da jeg laget sitronmoussen, som var dobbelt så stor, tok det ganske lang tid før blandingen var romtemperert, men nå gikk det ganske raskt. Jeg pisket eggehvitene stive, og her gjorde jeg første feilen, nemlig at jeg glemte å ha i sukkeret sammen med eggehvitene slik at det ble marrengs. Det ble bare stivpiskede eggehviter. Jeg pisket også kremfløten, og den pisket jeg nesten litt for mye, men det gikk akkurat. Da jeg lagde sitronmousse, hadde jeg først i kremen og eggehvitene til sist av ren vane, men denne gangen fulgte jeg da fremgangsmåten i oppskriften og tok eggehvitene først og blandet inn og til sist kremen. Jeg satte den deretter kjørlig til servering. Jeg serverte den sammen med friske blåbær og kjeks. Den hadde skilt seg litt og det skjer veldig ofte med mine desserter som inneholder gelatin. Svigermor kom med et tips om at gelatinen må være helt romtemperert før man har den i desserten. Det har jo ikke min vært. Men ellers tror jeg ikke at gelatin er nødvendig i denne oppskriften siden det både er marrengs og krem ellers.

Brød – Sissels grovbrød som vanlig
Etter å ha tatt noen minutters pause, gjøv jeg løs på neste oppgave på kjøkkenet. Det var å bake brød. Vi hadde kun ett brød igjen og det ville ikke mette tre voksne personer og én vektoperert i fire-fem dager. Jeg valgte min samboers favorittbrød, Sissels grovbrød, og dagen før hadde jeg lagt frø og korn i bløt. Jeg hadde lagt 75 g (eller 1,5 dl) solsikkefrø, linfrø, gresskarfrø og jeg legger til sesamfrø (som ikke står i oppskriften), i tillegg til 75 g havrekli (eller 5 dl), men denne gangen brukte jeg hvetekli istedenfor havrekli. Det veier det samme og har samme volum. Jeg målte også opp 200 g (eller 4 dl) rugmel og 4 dl grovt sammalt hvetemel. Dette blandet jeg godt sammen og hadde over ca. 10 dl vann. I oppskriften står det 9 dl, men siden jeg har oppi sesamfrø i tillegg, tar jeg litt ekstra med vann. Siden blandingen skulle stå i nesten et døgn, lot jeg en stå i kjøleskapet. Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg vet at hvetemel og vann kan få en gjæringsprosess om det får gunstige forhold og det ønsket jeg ikke. Det er ikke formålet med oppbløtingen så vidt jeg har forstått.

Blandingen hadde stått på kjøkkenbenken i et par timer. Jeg målte opp 2 dl med vann, hadde i en dæsj med honning og smuldret i gjæren. Jeg hadde i 1,5 ss salt i korn- og frøblandingen når jeg hadde hatt den over i kjøkkenmaskinblandingen og satte kjøkkenmaskinen så vidt i gang. Jeg hadde i gjærvæsken og deretter begynte jeg å elte inn vanlig hvetemel litt og litt. Da jeg bakte brød sist nevnte jeg at jeg hadde surret litt med mengden havrekli og at jeg derfor alltid hadde måttet ha i noe mer hvetemel i deigen enn det stod oppgitt i oppskriften. Nå, når jeg for første gang fulgte oppskriften, hadde jeg i ganske nøyaktig 950 g hvetemel og deigen ble perfekt. Jeg eltet deigen i ca. 10 minutter og sluttet da den slapp bollen. Det viste seg å være perfekt, for brødene smulet så og si ikke når svigermor skar de opp 9-10 timer senere. Jeg lot deigen heve i 2 1/2 time, og denne gangen hevet den seg svært så mye under både for- og etterheving. Jeg knadde deigen på bakebordet, den var ganske klissete, men det skal være bra for brødene selv om det er et herk å jobbe med, og jeg led meg igjennom det. Jeg la dem i godt smurte former, stakk en gaffel ned i hvert brød ca. 8-10 ganger og penslet dem med kaldt vann. Deretter satte jeg de inn nederst i stekeovn på 50 gr. i 30 minutter. Deretter skrudde jeg temperaturen opp til 220 gr. Jeg har en digital stekeovn som stiller seg 5 grader av gangen og det ville blitt mange hakk å stille fra 30 til 220 gr., nærmere 40 hakk å telle, men istedenfor slår jeg hele ovnen av i 2 sekunder, slår den på igjen og da slår den seg automatisk på med forhåndsinnstilt program satt på 200 gr., og da kan jeg telle meg 4 hakk opp til 220 gr. Der lot jeg den stå i 45 minutter. Jeg tok brødene ut av formene, satte risten opp til midten og la brødene inn igjen og lot de stekes uten form i 10 minutter på 210 gr. Da luktet det herlig av nybakt brød i leiligheten!

Melonsalat og middag
Mens brøddeigen stod og forhevet, satte jeg meg til å forberede middagen. Jeg hadde invitert foreldrene til min samboer på en enkel middag. Jeg hadde rett og slett tatt opp to former med hjemmelaget lasagne som jeg hadde laget i midten av mars og fryst ned. Disse stekte jeg på 210 gr. i 35 minutter. Jeg stekte også to hvitløksbagetter inntil. Det mest vanlige er kanskje å lage en helt enkel, grønn salat, men jeg har fått sånn sansen på melonsalat. Jeg delte opp en halv agurk, 2/3 av en vannmelon og en halv honningmelon. I tillegg delte jeg opp en del druer. Jeg har funnet ut at druene på Kiwi er så gode. Dette er jo en svært kalorifattig salat. Foreldrene til min samboer satte stor pris på maten.

En rett og slett uspiselig sur sitronmousse

Jeg har lenge ønsket meg en oppskrift på sitronmousse, men har frem til nå måttet ta til takke med sitronfromasj (fra mormor som jeg bl.a. laget da vi feiret min mors 60-årsdag for noen år siden, men denne uken kom jeg over denne sitronmoussenTrines matblogg og jeg måtte derfor straks prøve den ut.

I går kveld begynte jeg derfor med å først gjøre klar gelatinen. Jeg valgte å bruke gelatinpulver istedenfor gelatinplater. Jeg synes jeg får det bedre til med pulver enn plater. I oppskriften står det at jeg kun skal bruke én plate gelatin og jeg målte derfor opp 1/2 ts og blandet det ut med 1 ss kaldt vann. Jeg satte det til sides. Jeg presset deretter saften ut av tre sitroner og satte det til sides. Jeg skilte tre egg og hadde plommene i en bolle og eggehvitene i en annen bolle. Jeg hadde i ytterligere to egg sammen med de tre eggeplommene og hadde i 125 g sukker. Jeg valgte å bruke finkornet sukker. Grunnen til at jeg har finkornet sukker i kjøkkenskapet er at jeg bl.a. bruker det når jeg skal lage hjemmelaget vaniljesukker. Jeg vispet eggene og sukkeret godt sammen og blandet inn sitronsaften. Jeg satte bollen over en kjele med litt vann og kokte opp vannet mens jeg hele tiden rørte rundt. Etter hvert som blandingen ble varmet opp, begynte den så smått å tykne. Jeg kokte opp vann og helte litt kokende vann i en kopp. Jeg målte opp 2 ss kokende vann og hadde i kaffekoppen med det oppbløtte gelatinpulveret og rørte det slik at det ble oppløst. Jeg hadde den oppbløtte gelatinen i sitron- og eggeblandingen og rørte godt. Jeg hadde til slutt i 40 g smør som jeg hadde delt opp i terninger og rørte det inn i blandingen. Jeg fortsatte å røre til blandingen omtrent var blitt romtemperert. Denne prosessen med sitronkremen tok en stund og krevde en hel del visping.

Jeg vispet eggehvitene stive sammen med 50 g finkornet sukker slik at jeg fikk en tykk, søt og sikkert hvit marengs. Deretter vispet jeg 2 dl kremfløte til myk krem. Da hadde jeg også i 2 ts vaniljesukker siden jeg synes vaniljesukkeret gir god smak, og jeg synes at sitronkremen var blitt litt i sureste laget. I oppskriften står det at marengsen skal vendes inn i sitronkremen og til sist skal kremfløten vendes inn. Jeg gjorde det motsatt. Jeg vendte kremfløten inn først og marengsen til sist. Jeg fikk litt hjelp av samboeren min til å bli vist hvordan jeg best skulle blande inn marengsen inn i resten av sitronmoussen. Jeg gjorde hakkebevegelser fra midten og ut mot kantene, for om jeg rørte rundt, flyttet bare klumpene rundt på seg. Jeg helte moussen over i en bolle med lufttett lokk og satte den i kjøleskapet natten over.

I kveld skulle vi smake på sitronmoussen og jeg hadde ganske stor tro på denne moussen, men den ble en skuffelse av de store. Den var rett og slett uspiselig. Den var så intenst sur at jeg måtte bruke biscottien til å få den sure smaken til å mildne i munnen. Trine Sandberg har svært mye godt på bloggen sin Trines matbogg, men som nevnt falt ikke denne sitronmoussen i smak her i heimen – verken hos meg eller samboeren min. Men jeg tror kanskje at sitronmoussen kan bli god om jeg bytter ut sitronsaften med appelsinsaft fordi appelsinsaften er søtere. Jeg har en del økologiske appelsiner liggende i kjøleskapet akkurat nå og jeg har igjen litt kremfløte etter denne moussen, så jeg tror jeg vil forsøke å lage en liten porsjon appelsinmousse, bare for å se om den blir bedre. Rett og slett for å stilne min nysgjerrighet på kjøkkenet. Det er jo dessuten påske rett rundt hjørnet og da bør det passe fint med en appelsinmousse 🙂

Et forsøk på en litt sunnere dessert

Her om dagen kom jeg over en litt sunn og spennende dessert på Det søte liv, hvor jeg for øvrig finner mange gode oppskrifter, og da samboeren min kom hjem etter å ha vært et par dager i Oslo med jobben, sa jeg at jeg ville overraske ham med en litt annerledes og sunnere dessert. Han lurte nok litt på hva jeg hadde funnet på når han kjøpte inn både lønnesirup, vaniljekesam og mango. I løpet av halvannen time på kjøkkenet i dag laget jeg en halv porsjon av tilslørte bondepiker med mango og havre. Den har potensialer for forbedringer fant jeg ut når vi nå i kveld har spist hver vår porsjon opp. Jeg kommer tilbake til dette.

Jeg startet med å renske og dele opp mangoen mens jeg hørte på en podcast som Blindeforbundet gir ut hver uke hvor de tar opp interessepolitiske og dagsaktuelle saker. Når jeg skal renske en mango, skjærer jeg først av de to brede sidene på mangoen og deretter de to smale sidene slik at kun steinen blir igjen. For å få av skallet, renskjærer jeg det med kanten på et kjøkkenglass. Det høres avansert ut og jeg trodde det var vanskelig, men det er lett som en lek og slettes ingen kunst. Jeg delte deretter opp mangoen i terninger og samlet de i en bolle.

Deretter begynte jeg på kanelsirupen: Siden jeg laget halv porsjon, det var tross alt bare jeg og samboeren min som skulle spise, hadde jeg i 1/2 dl vann og 1/2 dl sukker. Jeg valgte å bruke finkornet sukker (siden jeg først hadde det for hånden). Deretter hadde jeg i 1/2 ts kanel. Det var lettere sagt enn gjort å få ut kanel av boksen, så der måtte jeg ta det på omtrentlig mål og helle litt ut i hånden min og ha det videre ned i kjelen. Jeg hadde også oppi to kanelstenger. Dette lot jeg få et lite oppkok. Det luktet ganske sterkt av kanel mens det kokte! Jeg skulle få kanelstengene opp av kjelen uten å brenne meg på den utrolig varme sukkersirupen og til det brukte jeg en spiseskje og tok den varme kanelstangen i klypen og slapp den i all hast ned på en tallerken. Den var for varm til at jeg kunne holde i den for lenge. Jeg hadde melonbitene over i en stekepanne og helte kanelsirupen over disse. Deretter lot jeg dem surre i 2-3 minutter. For å holde orden på tiden, brukte jeg nedtellingsfunksjonen på mobilen.

Nå var det de stekte havregrynene sin tur og dette var jeg mest usikker på. Jeg målte opp litt mindre enn 1 dl lønnesirup og 1 1/2 dl havregryn sammen med 1/2 ts kardemomme. For å måle opp 1/2 ts, bruker jeg kryddermål. En teskje består av 5 kryddermål og en halv teskje måler jeg da opp som 3 kryddermål. Men så ble spørsmålet: Hvor lenge skulle havregrynene egentlig trekke og videre varmes opp før de ble lett stekt? Ikke kunne jeg se det, men kunne jeg lukte det? Om det luktet svidd, var de åpenbart blitt stekt for mye. Jeg fikk prøve meg frem og la det stå til. Massen ble ganske tykk og rett og slett seig til slutt etter ca. 3 minutter. Jeg var litt usikker, men valgte å prøve å bruke det.

Nå var jeg kommet til selve danderingen av desserten. Det kan være litt utfordrende som blind, for hvordan vet jeg at jeg har tatt like mye av hver? Jeg visste jo at jeg skulle bruke til sammen 1 1/2 dl kesam. Jeg valgte derfor å bruke et målebeger på 1/2 dl. Jeg skulle lage en porsjon som var dobbelt så stor til min samboer som min egen. Jeg startet med å legge en spiseskje av havregrynene, den seige massen, i bunnen av skålen og deretter hadde jeg 1/2 dl med mangobiter. Deretter hadde jeg til sammen 1 dl kesam på min samboers dessert og 1/2 dl på min dessert. Jeg toppet det hele med litt havregryn og til slutt masse mango. Hele tiden brukte jeg måleskjeen på 1/2 dl for å holde orden på mengdene i de to skålene og forholdet mellom dem. Jeg satte desserten kjørlig i kjøleskap med plast over skålene. Det står i oppskriften at desserten bør spises samme dag som den er laget. Jeg satte ting inn i oppvaskmaskinen og ryddet og vasket opp etter meg.

Til middag hadde jeg tatt opp en form med hjemmelaget lasagne fra fryseren som jeg hadde frosset ned i aluminiumsform uten å steke den på forhånd. Da strør jeg litt ost på toppen og steker den som fersk når den har tinet. Ca. to timer etter middag, da har jeg plass til litt dessert også når middagen har synket litt, smakte vi på desserten. Jeg hadde bommet totalt på kokingen av havregrynene. Det hadde blitt det som verre var enn havregrøt – rett og slett en hard klump av en «havrepai» når den ble avkjølt. Jeg hadde kokt den for lenge og det burde jeg jo ha tenkt meg selv. Når man koker havregryn, blir det jo grøt… Jeg synes at mangobitene med smak av kanel var gode og sammen med den litt syrlige vaniljekesamen gjorde de seg godt. Jeg hadde dessverre glemt at samboeren min ikke er så glad i smaken av kesam. Jeg kan da tenke meg at et alternativ som kan fungere i denne desserten, men som selvsagt gjør den litt mindre sunn, er å erstatte kesamen med en krem hvor man blander inn vaniljekrem som i disse vaniljekrembollene med sjokoladetrekk. I oppskriften står det følgende:

«

  • 1 boks vaniljekrem
  • 2 1/2 – 3 dl kremfløte, stivpiskes

Pisk kremfløten stiv i en kjøkkenmaskin med visper. Rør vaniljekremen slik at den blir glatt og fin, og vend den forsiktig sammen med den stivpiskede kremfløten med en slikkepott eller lignende. Oppbevar vaniljekremen kaldt til den skal benyttes.»

Jeg må selvfølgelig forsøke å tilpasse mengden. Hva som menes med «1 boks vaniljekrem» er jeg litt usikker på, men om det er 5 dl, blir det jo svært mye. Jeg vil nesten tro at mengden kan reduseres ned til 1/3 om ikke 1/4 om jeg skal lage en halv porsjon igjen kun til meg og samboeren min. Jeg må nesten prøve å lage denne desserten en gang til. Om ikke annet, så bare for å se om jeg kan få til havregrynene litt bedre.

Jeg kjenner mens jeg har skrevet dette at jeg ble litt uvel etter å ha spist desserten. Mulig det var vaniljekesamen jeg reagerte på. Jeg har rett og slett fått en dumpingreaksjon ??? som jeg i blant får som følge av vektoperasjonen jeg tok i september 2013. Det er helt ufarlig, men ganske ubehagelig. Dette var en mild dumping, men jeg føler hele tiden et behov for å gå å legge meg. Overkroppen virker tung og jeg føler meg trøtt i kropp og hode. Det er sjelden jeg reagerer på melkeprodukter nå så lenge etter operasjonen, men noen ganger skjer det fremdeles.