Baking

Julemiddag med mandelpotet og baking av julebrød

Jeg fortalte i går at mandelpotetene våre ble til grøt da vi kokte dem i går. Jeg spurte Mr. Google og fant artikkelen "Slik unngår du å koke i stykker mandelpoteter" der jeg fikk vite at mandelpotet ikke er en kokepotet, men en delikatessepotet. I artikkelen forteller intervjuobjektet:

  1. Småkok. Ikke fosskok: Jeg lar potetene småkoke i 5-7 minutter. Pass på at vannet kun putrer, og ikke fosskoker. Koketiden kommer an på størrelsen på potetene, legg derfor i de største først, og de mindre etterpå. De mindre potene trenger mindre tid i kjelen. For å sjekke om de er ferdige kan du stikke inn en spiss kniv i en potet. Hvis du kjenner at kniven slipper poteten, så er poteten perfekt mør.
  2. Trekke først, så hvile: Dra kjelen av platen, og la potetene trekke i 5-8 minutter. Til slutt heller du ut vannet, og lar potetene få hvile i 5 minutter til. Dette er for å få fram sødmefulle nøttesmaken i poteten. Da trekkes saften nemlig inn i poteten igjen.
  3. Behold skallet på: Mandelpoteten er jo skjør i seg selv, og jeg syns den er lettere å håndtere med et potetskall som beskytter litt. Noen vil jo også gjerne spise dem med skall siden det er der næringen sitter. Så syns jeg det er mye sjarm i å skrelle potene ved bordet på julekvelden.

Vi hadde igjen en del poteter liggende i grønnsaksskuffen og vi kokte de som beskrevet over. Resultatet ble bra, men mulig de kokte litt for mye i begynnelsen. I hvert fall var det ingen søtlig nøttesmak av potetene, men de smakte og hadde riktig konsistens som en perfekt kokt potet. Vi lot Youtube velge julesanger for oss i dag også, deriblant kom sangen "Julekveld i skogen" av Rolf Just Nilsen.

Vi valgte å ta to timers pause mellom middag og dessert. Da får jeg plass til litt mer. Jeg må være forsiktig med å fylle på med søtt når magesekken allerede er fylt med mat. I mellomtiden satte jeg deigen til et julebrød i brødform med rosin og sukat som vi skal ta med til min samboers familie i morgen. Det er tradisjon i deres familie med julebrød, men selv er jeg ikke vant til dette. Jeg hadde også veldig lyst til å lage julesnurrer, men selv om jeg hadde både nok mel og melk igjen, orket jeg ikke å begynne siden klokken var blitt mye. Julesnurrer er det samme som kanelsnurrer, men i tillegg til sukker og kanel, finner du også nellik, muskatt og ingefær i svingene. Deigen til julebrødet var svært god å jobbe med. Jeg fulgte oppskriften og hadde rosiner og sukat i væsken før jeg hadde i melet. Jeg synes det blander seg bedre i deigen da enn om jeg har det i mot slutten. Jeg forsøkte også å legge rosiene i bløt i kaldt vann i ca. 30 minutter. Jeg har tenkt flere ganger at jeg har villet forsøke dette, men det har blitt glemt hver gang. Jeg har hørt at rosinene blir veldig saftige og gode. Jeg så at de hadde "blåst seg opp" etter å ha ligget i vannet. Jeg fordelte deigen i brødformer og etterhevet de i 40 minutter. I oppskriften står det at brødene skal stekes på 175 gr. i 40-50 minutter, men jeg måtte steke mine i 65 minutter før de virket ferdigstekt. Jeg forsøkte å ta de ut av formene etter 45 minutter, men de var altfor myke. Jeg la over et bakeark etter 40 minutter (i oppskriften stod det 25 minutter) for at de ikke skulle bli for mørke på toppen. Det er veldig upraktisk som blind å ha en stekeovn man ikke kan følge oppskriften på, men som steker i sitt eget forsinkede tempo. Noen former julebrødene (også kaldt julekake) som en stor bolle eller et stort brød stekt uten form. Denne oppskriften ga to brød, men jeg fordelte den 2,4 kg tunge deigen i tre brødformer og de fikk passelig størrelse.

Nøkkelord:

Å gjøre det beste ut av julen

Jeg skrev tidligere om hvordan julen i år skulle bli, men den ble ikke som planlagt. Vi ønsket å ta bussen østover i går, men det ble umulig å gjennomføre for min del. Allerede før jeg hadde beveget på én muskel, kjente jeg at jeg hadde smerter i hoften og å skulle sitte på en humpete buss, skranglene på dårlige veier over fjellet, visste jeg ville bli uutholdelig. Samboeren min ønsket ikke å dra fra meg på julaften og det ble til at vi i år skal skape vår egen jul. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen når den først er som den er. Samboeren min har trasket rundt fra butikk til butikk i flere timer både i går og i dag for å finne frem til alle varene vi har trengt for å kunne lage god mat i julen.

I dag spiste vi risgrøt med en mandel i. Jeg, som aldri pleier å få mandelen, kunne triumferende holde opp mandelen mellom to fingre når samboeren min hadde spist seg mett på grøt og vel så det. Premien var to marsipansnøstenger og trøstepremien var én stang.

Mens samboeren min trasket rundt i regnet på shoppingrunden, laget jeg dumlesnitter. Jeg kuttet opp hver dumlekaramell i ca. 6 små biter. Jeg pisket sammen smør, sukker og sirup, blandet inn litt vaniljesukker og bakepulver og knadde inn melet. Jeg måtte ha i 3/4 dl mer hvetemel enn det stod i oppskriften før deigen ble fin å jobbe med. I oppskriften står det at deigen skal deles i to og trilles til pølser, men en venninne av meg hadde tipset om at snittene ble ganske store og at hun hadde delt deigen inn i fire. Jeg gjorde det og da fikk de en mer passe størrelse. Om jeg hadde kun delt de i to, hadde de blitt enorme. Jeg stekte det første brettet i 17 minutter på 210 gr., men de ble litt for mye stekt. Det andre brettet stekte jeg i 14 minutter og ble perfekt. Når de flatpressede stengene var blitt lunkne, skulle jeg skjære de opp med en stor kniv. Ved første brett gjorde jeg dette litt sent og stengene var allerede begynt å bli litt sprø. Ved det andre brettet var de fremdeles litt myke, men jeg oppdaget at bakepapiret hadde sklidd litt av og den ene stangen hadde blitt delt horisontalt i to. Litt synd siden det var det brettet som ble mest vellykket.

Jeg hadde egentlig tenkt å bake brune pinner, men hoften protesterte. Dessuten, dumlesnittene lignet mye på brune pinner. Det som skiller kakene er at i brune pinner er det mindre vaniljesukker og kanel er i oppskriften. Og, selvfølgelig, små biter av dumlekaramellene. Det hadde vært litt artig å forsøke å ha biter av dumlekarameller i oppskriften til brune pinner, men jeg er litt redd for at den litt krydrede smaken vil krasje med karamellsmaken. Men, gode var dumlesnittene uansett - i hvert fall det siste brettet som ble vellykket stekt.

I kveld pisket samboeren min kremfløte med sukker til riskrem. Heldigvis reddet min mor oss ut av en nybegynnertabbe. I oppskriften står det at grøten skal blandes inn i kremen, men hun sa at hun gjorde det motsatt. Da kan man blande den sammen til den får riktig konsistens. Det viste seg at var et godt tips å følge, for vi trengte kun 2/3 av den piskede kremen til riskremen. Vi tok vare på resten av kremen. Samboeren min sa at han ville bruke den inntil resten av det som var igjen av den hermetiserte fruktcocktailen jeg brukte til fruktsalat (til kjøttpålegg) som jeg laget i går. Jeg husker at da jeg var barn, var fruktcocktail noe som var svært godt. Jeg puttet et halvt, lite bær i munnen, som jeg husker var favoritten, men svelget den ned med en grimase. Den var ikke god lenger... Samboeren min laget også bringebærsaus ved å lage sukkerlake og mose frosne bringebær i en stavmikser, og til sist sile sausen. Jeg har smakt på den og den ble svært god. Den fikk en kraftigere smak av bringebær enn hva den gjør når man lager den av saft. Det er jo heller ikke unaturlig. Han sa at det som tok tid, var å sile sausen. Den fikk konsistens som en tykk smoothie.

Forberedelser til julen

I dag har det blitt noen timer på kjøkkenet. Jeg startet med å lage en fruktsalat (til pålegg) til samboeren min siden han liker det så godt. I den hadde jeg druer, klementiner, eple, fersk ananas og litt fra en hermetisert fruktcocktail. Jeg valgte å ikke ha valnøtter i etter ønske fra han som skal spise pålegget i julen. Jeg vendte det hele inn med 1,5 dl kremfløte (stivpisket) og litt mindre majones enn det stod i oppskriften (1 dl).

Jeg kuttet opp 1,4 kg kylling til kreolsk kyllinggryte som jeg første gang fikk smake av en tante. Etter at hun serverte den en gang hele slekten var samlet, måtte hun dele oppskriften med seg. Jeg har siden det lagt til fersk ananas i gryten og tilpasset krydringen litt etter min egen gane. I tillegg til paprikapulver, estragon og pepper, hadde jeg i litt chili, sitronpepper og korriander. Gryten ble god, men hadde en litt sur ettersmak. Jeg og samboeren min kom frem til at det trolig skyltes en litt uheldig ananas. Det ble en hel del middagsrester - det skulle bare mangle med 1,4 kg kylling!

En ting som må være på plass når julen banker på døren er risboller, og derfor laget jeg en porsjon av disse etter middag. Min mor hadde sagt at det tok litt tid å smelte delfiafettet, men jeg delte den opp i små terninger med en skarp, stor kniv og da var det smeltet på under 5 minutter. I oppskriften jeg viser til, står det at det skal være litt kaffe i, men denne valgte jeg å droppe, siden jeg ikke er glad i kaffe. Vi har kvalitetssikret produktet nå i kveld og det ble godkjent. Jeg synes kanskje at sjokoladen ble litt tykk, men smaken var den riktige. Jeg brukte én lys og en halv mørk kokesjokolade.

Etter å ha vasket opp en omgang, satte jeg vispene i miksmasteren på nytt og smeltet delfiafett til delfiakake. I denne kaken gjorde jeg to feil. Den ene var at jeg tenkte jeg kunne droppe kaffen uten videre problemer, men 4 ss utgjør 0,6 dl, så det er jo ikke en ubetydelig mengde væske. Jeg klarte også å la en klump med delfiafett ligge igjen på kjøkkenbordet, noe som også bidro til litt mindre væske. Samboeren min fikk i oppgave å ordne til kaken med lagvis delfiamassen, PER-kjeks og pynt (som var gelétopper og Non-stop), men han strevde med å få det utover. Men, kake ble det og det blir spennende å smake. Kanskje vi setter noen kaker på kakefatet i morgen kveld for å smake litt på julen?

Nystekte ost- og skinkehorn

Jeg brukte i dag morgenkvisten på å bake 24 grove fylte ost- og skinkehorn. Jeg forsøkte meg på disse 1. september tidligere i år, men klok av skade fra sist, knadde jeg deigen sammen for hånd. Sist forsøkte jeg meg med kjøkkenmaskinen, men deigen var for liten til at eltekroken gjorde nytte for seg. Etter en stund med knaing, først i bollen og deretter på bordet når deigen var samlet, fikk jeg en konsistens jeg kunne si meg fornøyd med. Hadde jeg laget denne i kjøkkenmaskin, hadde jeg hatt romtemperert smør i klatter mot slutten av eltetiden, men siden jeg nå stod med håndkraft, smeltet jeg smøret før jeg hadde i melken.

Etter halvannen times heving, var det å ta til på utbakingen. For en del år siden gikk jeg til innkjøp av en silikonkjevle og denne har jeg verdsatt enormt. Jeg har hittil ikke opplevd at noe henger seg fast i den. Jeg kjøpte den i sin tid på Enklere Liv, men de er ikke kjent for å selge billige produkter. I dag får du kjøpt en fint brukendes silikonkjevle på Jernia til 249 kr. Som blind er det ikke "bare" å lage fire diagonale streker som deler en rund lei i åtte "pizzastykker", for da hadde noen blitt svært store mens andre hadde blitt minimale. Jeg delte først leiven inn i fire, og deretter delte jeg hvert stykke i 45 graders vinkel fra hjørnet og ut mot kanten. Jeg la på krydderskinke og ost og rullet de sammen. Jeg synes at krydderskinke gjør seg godt i ost- og skinkehorn siden den er litt salt.

Etter en halv times heving, penslet jeg de og deretter stekte jeg de på varmluft på 210 gr. I oppskriften står det at de skal stekes på 225 gr., men når man steker gjærbakst med varmluft, skal temperaturen reduseres med ca. 20 gr. Jeg stekte mine i 2-3 minutter lenger enn det stod i oppskriften, for min stekeovn er treig, men jeg fant senere ut at de ble for dårlig stekt. Jeg velger likevel å la det stå til og fryser de ned og steker de ferdig når jeg tar dem opp av fryseren. Går det ikke, får det plass i søppelbøtten.

I kveld blir det ost- og skinkehorn til kveldsmat!

Edit - skrevet på kvelden: Jeg varmet opp ost- og skinkehornene i 6-7 minutter i stekeovnen og de ble perfekte.

Nøkkelord:

Jeg forsøker meg på kransekakedeig igjen

For litt under to uker siden, søndag 4. desember, laget jeg deigen til mammas kransekake, men jeg kom ikke lenger enn å ta ut kransekakedeigen fra kjøleskapet og videre rett i søppelbøtten. Jeg har snakket med mamma om hva som kan ha gått galt og det kan ha vært flere ting. Jeg brukte trolig litt for lite eggehvite og jeg knadde den litt for lite. Jeg fikk nok ikke knadd den godt nok fordi jeg ikke brukte en vid nok bolle. I dag brukte jeg den største bakebollen min som også er vid (kanskje 40-45 cm i diameter) og fikk knadd skikkelig. Jeg får hjelp av samboeren min til å skille eggehvitene, siden mine hender blir klissete av deig, og jeg brukte tre eggehviter og 4 ts av den 4. eggehviten. Nå tror jeg kransekakedeigen ble perfekt. I morgen skal jeg derfor trille ut pølser. Jeg lager kransekakestenger der jeg skal duppe hver ende i sjokolade.

Jeg kjøpte meg ny mandelkvern forrige lørdag på Jernia. Jeg ga bort min tidligere kvern fordi jeg kjøpte en kvern fra TupperWare. De sa at den kunne brukes til å male mandler, men jeg synes den malte for grovt. Den var jo egentlig beregnet til rasping. Det var en større kvern enn jeg var vant til og den tok hele 100 g med mandler i hver omgang. Min forrige kvern vil jeg tro at bare tok halvparten. Kverningen var derfor unnagjort innen 12-13 minutter. Jeg var i midlertid litt tvilende til kvaliteten. Selve trommelen var av metall, men resten var av plast, inkl. håndtaket, og noen ganger følte jeg at håndtaket skulle gi etter. Det blir spennende å se hvor lenge den holder!

Dagen før vi drar Østover på vår juleturné, kommer jeg til å lage en kransekakedeig som jeg tar med til svigermor. Jeg tar også med kransekakeformene og vi får sette oss til å trille ut pølser når vi har ankommet heimen deres. Jeg hadde kanskje klart det, men det ville være utrolig tidkrevende som blind, å trille pølser og finne ut hvilken lengde som passer til hvilken ring.

Edit - skrevet 16. desember 2017: Jeg stekte kransekakestengene i 11 minutter og de ble perfekte. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å se på kransekakestengene når de så vidt begynte å bli gyldne. Deigen var også perfekt å jobbe med!

Nøkkelord:

Litt brødbaking igjen

Nå er det ganske nøyaktig tre uker siden forrige brødbaking og i går la jeg frø og korn i bløt. Som sist jeg bakte brød, bakte jeg Sissels grovbrød (i 2 trinn). Jeg brukte heller ikke i dag havrekli, men hadde i sesamfrø istedenfor. Jeg laget deigen noe grovere med å ha i 120 g (og det står i oppskriften 75 g) av både sesamfrø, linfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner. Jeg økte også havregryn, grovt rugmel og grov sammalt hvete med en halv gang. Som for noen uker siden, brukte jeg opp rester jeg hadde stående fra en brødbakemiks. Nå er alle brødbakemikser jeg hadde i hus brukt opp. Neste gang vil jeg bruke opp noe fibermel jeg har stående.

Samboeren min er ikke begeistret for store brød og for å få litt mindre størrelse på brødene fordelte jeg derfor deigen i fire brødformer istedenfor i tre former. De fikk en perfekt størrelse!

Nøkkelord:

God førjulstid - og planer for julen i år

eI dag skriver vi lørdag 9. desember og det er 15 dager til vi kan feire julaften. I år skal jeg og samboeren min feire julaften hos min samboers foreldre. Jeg ser frem til rolige og trivelige frokoster med mye godt brød og godt pålegg der hele familien er samlet og praten går lett. I år vil jeg gjerne, om tiden og lysten rekker når det nærmer seg, å lage en julekake med rosiner og sukat som kan stå på bordet. Jeg synes også at rabarbarapai fra svigermor blir servert sammen med vaniljeis inntil. Den er så god at jeg forsyne meg to ganger enten det er plass eller ikke... Det var hos svigerfamilien at jeg for første gang fikk smake brune pinner - og de falt i smak.

Mandag 1. juledag drar vi videre på vår "juleturné" og besøker mine foreldre. Der ser jeg frem til å møte hele familien min. Min søster, samboer og barna skal feire jul hos de i år og jeg får treffe de også! Jeg snakket med mamma i går og spurte pent om jeg kunne få med meg en liten kakeboks med hennes smultringer - hva er vel ikke bedre enn gode og litt sprø smultringer? Jeg tør, av naturlige grunner, ikke å lage smultringer selv. Jeg husker at da jeg var liten fikk jeg lov til å være med på utstikking av smultringene, men når pappa (det var hans faste jobb) skulle smulte ringene, fikk jeg ikke lov til å være inne på kjøkkenet.

Jeg fyller 35 år 2. juledag og den skal markeres med familien. Da har jeg mast om å få mammas rullekake med himmelsk sjokoladekrem, men der sjokoladekremen er byttet ut med bringebærkrem - jeg synes den søte rullen er veldig god sammen med det litt syrlige bringebærsyltetøyet. Jeg er veldig glad i rullekake, men imotsetning til mamma, klarer jeg ikke å rulle kaken uten at den sprekker. Jeg har sagt til barna til min søster at de kan velge en bursdagskake, og hun har meldt at det trolig blir brownies på menyen. Mamma sa også at de vil kjøpe inn en iskake fra Isbilen som vil bli servert sammen med mammas gode kransekake.

Jeg vil overraske barna når de kommer med at det står en Play Station og venter på de. Assistenten min skal selge en som hennes barn hadde da de var små for en tusenlapp. Med den følger det også to gitarer, tre mikrofoner og tre spillconsoler og selvfølgelig noen spill, som f.eks. Sing Star og fotballspill. Samboeren min så på spillene og det var et par spill som ikke egner seg for barn som er 8 og 10 år og han skal hjelpe meg med å plukke de ut. Han har også noen spill jeg kan sende Østover. Jeg håper de blir fornøyde med overraskelsen - det er i hvert fall en liten syssel de kan holde på med.

Og i år har jeg bakt noen julekaker og har planer om noen "sorter" til. Jeg synes det er litt overilt å skulle samle opp alle kakene fra siste halvdel av desember og allerede i august laget jeg brune pinner. I oktober laget jeg peppernøtter. I neste uke vil jeg lage franske makroner (macarons) med lakrisfyll. Dette må jeg få litt hjelp av assistenten min til å gjøre, for både smelting av sukker og få makaronene like store er et lite "blindevennlig" prosjekt. Jeg vurderte å lage sandkaker (med vanilje, men jeg får se...

Jeg synes det er litt tidlig å ønske god jul, men jeg kan ønske deg som leser en god førjulstid som du kan fylle med juleverksted, pynting, julebakst, julesanger og adventskalender! Jeg ser i år på adventskalenderen som NRK sendte i 1989 og 1994 som heter "Vertshuset Den gyldne hale" - der alle må bruke både tegn og tale. Den synes jeg var spennende som liten. Jeg husker særlig godt stuepiken Maria som pusset på en magisk lampe.

Og, når jeg er inne på magiske lamper, vil jeg dele et lite og koselig barndomsminne: Jeg var hos bestemor på Vestlandet en sommer hvor jeg lekte med søskenbarnet mitt oppe på loftet. Der hadde hun stående en lampe med hvit kuppel og rød fot. Onkelen min, som lekte mye med oss, var med oss og pappa stod og filmet i bakgrunnen. Neste dag kunne vi se et videoopptak der vi ble tryllet inn i Midt i smørøyet hvor vi satt i den gule sofaen som så helt hard ut. Det var et stort øyeblikk!

Nybakte kråketær

I natt var det helt umulig å sovne. Noen netter blir slik uansett hvor gjerne jeg vil lukke øynene. Noen ganger er det hodet som ikke får roet seg etter dagens ærender, kroppen nekter å slappe av eller en kombinasjon. I natt var det førstnevnte. Jeg ga opp og stod til sist opp og satte en halvannen deig til safranknuter med smør- og vaniljefyll som jeg tenkte at samboeren min kunne ta med seg på jobb til glede for sine kollegaer. Det jeg imidlertid ikke hadde tatt med i mine beregninger, var at blandingen med melk, smeltet smør og melis som hadde fått et raskt oppkok, også skulle få tid på seg til å kjøle seg ned til 37 gr. for at jeg kunne ha i gjæren. Etter to timer var den fremdeles ikke blitt lunken. Etter 7 timer med kjøkkenbenken, kunne jeg endelig ta ut det 6. og siste brettet med safranknuter. Og knuter ble det! Eller, i hvert fall en grafisk versjon av kråketær i ulike vinkler ble det i hvert fall.

Safran, eller crocus sativus er et svært dyrt krydder. De som har peiling på området og en gane for slikt, sier at det merkes godt på smaken, men jeg må nok innrømme at jeg ikke er i stand til å skille ut safransmaken i gjærbaksten. På UiBs nettside kan jeg lese om safran"Safrankrokusen blomstrer om høsten, med opptil fire rosa blomster, hvor hver av dem har griffel med tredelte oransje trådformet arr som er 25-30 mm lange. Blomstene lukter søtt honningaktig av nektar. Det er arrene som blir tørket til krydder. Safran er verdens dyreste krydder. Det må til ca. 100.000 arr til ett kilo safran, og da disse er håndplukket, sier det seg selv at dette blir dyrt. Safran er også det mest forfalskede krydderet, pga prisen. På turistmarkeder rundt om i verden blir gurkemeie, fargetistel og
ringblomst ofte solgt som safran. For å sikre seg mot forfalskninger er det derfor best å kjøpe hel safaran og ikke safranpulver. Da kan man visuelt fastslå om det er ekte vare eller en forfalskning."

Jeg fulgte ikke oppskriften til punkt og prikke i dag heller. For det første hadde jeg ikke nok safran. Samboeren min hadde klart å overse at safrran i enkelte butikker selges i "mg", men jeg tok en snarvei og spedde på med gurkemeie for fargens skyld. Jeg smeltet halvparten av smøret i melken og meningen var at den siste halvparten skulle jeg ha i deigen mot slutten av eltetiden for å få en mest mulig smidig deig. Smøret måtte jeg derimot holde litt igjen på, for jeg så at jeg fikk litt knapt med mel, men jeg tror det ble nok smør i likevel med tanke på smør- og vaniljefyllet. Deigen ble ikke enkel å ha med å gjøre, men den ble utrolig saftig og god. Når jeg stod ved kjøkkenmaskinen og så eltekroken spise seg igjennom lag for lag med deig på sin runddans rundt i bollen, tenkte jeg at det kunne minne om et hav bestående av fløyelsgrøt.

Jeg reduserte steketemperaturen med 20 gr. og stekte bollene i 10 minutter på varmluft. Jeg var litt spent på resultatet og ble positivt overrasket. "Kråketærne" mine ble uansett så gode at jeg må forsøke denne oppskriften på vanlige boller en gang, for å se hva som er den store forskjellen.

Nøkkelord:

After Eight til enhver smak

Det er ikke så ofte jeg lager dessert når vi kun er to rundt middagsbordet, men etter at jeg så over oppskriftene mine i dag og blikket falt på After Eight sjokolademousse måtte denne prøves. Jeg laget en halv porsjon som var unnagjort på 15 minutter. Den lages enkelt ved å smelte kokesjokolade og After Eight i kremfløte som siden blandes med stivpisket krem. Vi måtte prøvesmake desserten når den hadde stått kjølig i et par timer og den kan bokstavelig talt anbefales på sitt varmeste der den smeltet på tungen. Når jeg en gang skal lage min egen juletradisjon, vil jeg nok kjempe litt for at denne desserten skal stå på menyen enten på jul- eller nyttårsaften. Den er både svært god og smaker lukseriøst, men er så enkel å lage.

På søndag, etter at jeg hadde hatt besøk av mine to nevøer, fant jeg frem mandelkvernen jeg kjøpte for litt under to år siden av TupperWare og kvernet opp 500 g mandler til kransekakkestenger. Kvernen var praktisk på den måten at jeg kun trengte å fylle den fire eller fem ganger for å få kvernet en halv kilo med mandler, men når en kvern som fullt og helt baserer seg på sugekoppfunksjonalitet ikke lar seg feste ordentlig uten mekanisk hjelp, ble det mer til irritasjon. Neste dag (mandag) fant jeg frem kransekakedeigen, som hadde ligget kjølig over natten, men forstod med en gang at noe ikke var som det skulle. Den var altfor hard. Når jeg skar av første skalken av deigen, forstod jeg at jeg hadde vært for sparsom med eggehvitene. Kiloen med kransekakedeig var bare å kaste. Jeg gjør nok et nytt fremstøt mot kransekakedeigen i neste uke.

Nå, etter desserten i dag, hadde jeg en halv pakke med After Eight igjen og jeg ville benytte meg av den mens den fremdeles ikke var spist opp. Jeg smeltet derfor sjokolade og After Eight i litt fløte som jeg blandet inn med eggedosis laget av eggeplommene og til sist vendte alt inn i pisket kremfløte til å bli sjokoladeis med After Eight.

Og, jeg har fremdeles en pakke med After Eight liggende, og vurderer da enten å prøve meg på brownies i langpanne med After Eight eller After Eight iskake. Hva det til sist ender opp med, gjenstår å se. En ting er i hvert fall tydelig - After Eight er utrolig godt! Og, for den som er interessert, er det overraskende lett å lage hjemmelaget After Eight. Kos deg!

Nøkkelord:

Kransekakedeig og eggehviter til overs

I går laget jeg deigen til kransekakedeig. Her i huset blir det ikke en flott og høyreist kransekake til jul, men stenger der hver ende er dyppet i sjokolade, stengt ned i en kakeboks. Da kvernet jeg opp 500 g mandler som jeg blandet jevnt med 500 g melis og 3 1/4 eggehvite. Fra jeg var 6-7 år gammel var jeg med på kjøkkenet og min faste oppgave var å kna til kransekakedeigen. Det er jeg glad for i dag, for ved å kna kransekakedeigen før jul år etter år, lærte jeg meg hvordan jeg skulle få den perfekt. noen er kjent for å kunne lage flotte marsipankaker, men mamma var (og er) kjent for sine kransekaker rundt om i bygda. Jeg måtte ta en telefon hjem for å få tips ang. steking. De skulle stekes på 180 gr. i 8-10 minutter, til ringene hadde fått en anelse farge.

Et spørsmål som gjentatte ganger dukker opp på kjøkkenet, er når man sitter igjen med en del eggeplommer - hva kan jeg bruke de til? Jeg laget denne listen etter å ha lest en diskusjon om dette i Facebook-gruppen "Mat fra bunnen". Den består av i alt 13 forslag. I tillegg foreslo noen at de enten kunne drikkes rå som en nyttig kilde til næring for kroppen eller de kunne fryses ned og tas opp til senere bruk.

Nøkkelord:

Sissels grovbrød

I dag baker jeg brød. Jeg forsøker meg på Sissels grovbrød i to trinn hvor frø og korn har stått til oppbløtning over natten. I oppskriften står det at det skal bløtes opp havrekli, men i mangel av dette brukte jeg istedenfor sesamfrø. I oppskriften stod det at resten av melet skulle være hvetemel, men jeg hadde en pose Kornbrødmiks som jeg brukte istedenfor. Den har blitt stående en stund og det var på tide å få den brukt opp. Brødet stod til heving i nærmere to timer før jeg la det i former og rett inn i ovnen til steking. Det står i oppskriften at brødene skal etterheves i stekeovnen som settes på over- og undervarme på 50 gr. i 30 minutter før varmen skrus opp til 220 gr. og stekes da i 45 minutter. Jeg har en ovn som først slår seg på ved 80 gr. og jeg etterhevet de i 20 minutter. De vokste, så etterhevingen fungerte fint. Jeg synes det er spennende å prøve nye oppskrifter - og dette ble en ny.

Edit - skrevet 21. november 2017: Jeg spurte samboeren min i dag om hva han syntes om brødet. "Det smakte brød" ble svaret. Jeg skal si meg fornøyd med det svaret.

Nøkkelord:

Jeg øver meg til jul!

I går laget jeg deigen til pepperkaker. Ja, kanskje litt tidlig, men det er viktig å øve seg litt før premieren... Jeg brukte oppskriften gammeldagse pepperkaker hvor smør og sirup smeltes og blandes med eggedosis og selvfølgelig mel. I oppskriften står det pepper, ingefær og kardemomme, men i tillegg hadde jeg oppi nellik og kanel, hentet fra denne oppskriften. I den sistnevnte oppskriften brukes kremfløte og sukkeret smeltes sammen med smør og sirup. Jeg synes å huske at jeg har forsøkt meg på denne oppskriften tidligere og at resultatet fant veien til søppelbøtten. Jeg fryktet det kanskje ville bli for mye krydder, men pepperkakedeigen smakte like godt som pepperkakedeiger skal smake.

Jeg orket ikke å kjevle og stikke ut figurer, latskapen lenge leve, og trillet derfor ut kuler som det stod på nettsiden Tine.no at skulle stekes i 12 minutter på 200 gr. - de gammeldagse pepperkakene skulle stekes i 8-10 minutter på 180 gr. om det var flate utstikkere. Jeg tenkte at siden min ovn er litt treig, satte jeg den på 14 minutter, men å steke peppernøtter etter tiden kunne den. Mine peppernøtter ble litt mørke, men de smakte ikke svidd, men slik pepperkaker skal smake. Men, peppernøtter er kanskje å ta litt hardt i da de var ganske flate på toppen.

Jeg husker da jeg gikk på barneskolen, skulle vi lage pepperkaker og det var stor stas. Jeg var blant de ivrigste pepperkakedeigspiserne, men plutselig var det noe hardt i deigen og et hull i en tann. Jeg hadde mistet en fylling. Jeg turte ikke spise pepperkakedeig på flere år, for jeg var sikker på at da ville fyllingen falle ut på nytt. Men, jeg skal medgi at jeg måtte spise litt av deigen i dag, men ikke i like store mengder som jeg gjorde som barn... - Og det falt ikke ut noen fylling!

Karbonadesmørbrød

eNoen ganger gikk jeg og samboeren min på Egon og spiste lunsj. Da spiste jeg som regel karbonadesmørbrød med speilegg og freeze, men etter at jeg tok gastric sleeve-operasjonen for fire år siden, ville jeg ikke hatt sjanse til å spise opp halvparten engang. I dag fikk jeg brått lyst på dette, det er jo mange år siden sist jeg smakte det, og derfor hev jeg meg rundt og da ble det karbonadesmørbrød på nystekt loff. Det smakte utrolig godt og hvem vet, kanskje blir det lunsj i morgen eller på søndag?

Nøkkelord:

Brødbaking på morgenkvisten

I dag, en lørdags morgen da jeg ikke fikk sove lenger, stod jeg opp for å bake brød. Brødskuffen begynte å bli tom. I dag laget jeg nøttebrød som inneholder rug, valnøtter, mandler og hasselnøtter. Samboeren min ønsket seg dette brødet da det metter godt og lenge. Han har sagt at når han har spist to brødskiver til frokost, er han ikke skrubbsulten til lunsj. Jeg laget like godt oppskriften en halv gang mer, men jeg fikk et uventet problem: Jeg gikk tomt for hvetemel! Da valgte jeg å bruke mer av fin og grov rug. Denne deigen er veldig klissete å jobbe med, men når man først har fått de i formene, er griseriet gjort. Jeg lot deigen heve i 60 minutter, istedenfor 45 minutter, og etterheve i 45 minutter istedenfor i 30 minutter, siden den inneholdt mye rug. Rug har ikke den egenskapen at den kan danne glutennett slik at den hever, så de 250 g hvetemel jeg fikk oppi hadde litt å jobbe med. For å få en hard skorpe på brødet, penslet jeg det med vann rett før jeg satte de i ovnen. Da brødene var ferdig stekt, tok jeg de ut av formene og lot de steke i ytterligere 10 minutter. Da fordamper fuktigheten.

Nøkkelord:

"Basiskaken" til Wiktoria med rosa kokos

Jeg får besøk i morgen og ønsker å servere de en kake. Jeg hadde egentlig tenkt å servere stor gulrotkake i langpanne, men jeg klarte å feilberegne glasuren. Derfor bakte jeg da Wiktorias kake, som jeg også kaller for "basiskake", siden den inneholder kun egg, sukker, vann og hvetemel. Jeg økte oppskriften med en halv gang for å få den litt høyere i formen og måtte øke steketiden med ca. 10-12 minutter. Kaken har en smørglasur, som består av smør, eggeplommer, vaniljepulver og selvsagt melis. Til pynt hadde jeg Non-Stop og jeg farget kokosen rosa med rød konditorfarge. Det gjorde jeg med å ha kokos og konditorfarge i en brødpose. Det å ha det i brødpose, istedenfor å røre det sammen i en skål, fikk jeg tips om av en svaksynt dame. Jeg fant samtidig ut at jeg må merke konditorfargene mine i punktskrift. Jeg får gjøre det sammen med assistenten min i morgen. Jeg må dessuten fylle på med fargene blå og grønn.

Nøkkelord:

Samboeren min på kjøkkenet

Da jeg møtte samboeren min, begrenset hans kjøkkenferdigheter seg til å varme opp middagsrester fra mamma, varme Fjordland i mikro og steke Grandiosa. Nå, litt mer enn ti år senere, lager han middag og kaker uten problemer bare han har en oppskrift å følge.

I dag stod han på kjøkkenet i tre timer og nå lukter det godt av snickerskake med karamell i langpanne over hele leiligheten. Han har laget den til en dame på jobben som har bursdag i morgen. Burde jeg føle meg sjalu? Nei, jeg synes det er hyggelig at han liker å glede andre, men jeg skal innrømme at jeg er nok litt missunnelig på de som får kake i morgen. Jeg håper bare han husker å legge av et stykke til meg slik at jeg får smake... Jeg hadde med denne kaken til et møte jeg deltok på for et par år siden og hver smule ble spist opp - til og med de i resepsjonen fikk smake. Om du liker kombinasjonen søtt og salt, er dette noe du bør forsøke!

Nøkkelord:

Hvetekringler

I dag satte jeg en dobbelt deig som ble til 53 stk. hvetekringler med sukkerdryss med et fiolett perlesukker. Det er første gang jeg forsøker meg på en gjærbakst hvor sukkeret er byttet ut med melis. Jeg har hørt flere skryte av det og da var det på tide at jeg også måtte prøve det. Jeg valgte å smelte halvparten av smøret sammen med melken og siden ha resten av det romtempererte smøret i klatter mot slutten av eltetiden. Som jeg har sagt før, skal det føre til en smidigere deig å jobbe med og den skal bli mer luftig og saftig. På toppen hadde jeg farget perlesukker på. Stekingen er alltid en liten utfordring når man ikke ser, men siden jeg vet at vår stekeovn er litt treigere enn de jeg tidligere er vant til, stekte jeg kringlene i hele 15 minutter på 230 gr. Det så ut til å være passelig.

Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i en halv boks med rosiner. Samboeren min hevder at baksten blir kjedelig uten. Det ble kanskje litt mye rosiner... Dessuten, ikke verst, jeg husket å ha i alle ingrediensene denne gangen! En gang glemte jeg sukkeret og en annen gang glemte jeg kardemommen. Begge deler smakte som brød...

Siden jeg og samboeren min ikke har god av mer enn 50 kringler selv, ga jeg bort litt mer enn halvparten til assiseten min. Hun har 5 ungdommmer i hus, så der blir det nok spist opp.

Nøkkelord:

Brødbaking som ikke er planlagt

I dag tidlig stod jeg ved kjøkkenbenken igjen. I dag var det brød som stod på agendaen. Samboeren min sa før han dro mot foreldrene sine 6 timer østover i landet at om jeg var i beit for hva jeg skulle finne på, kunne jeg bake brød siden brødskuffen i fryseren begynte å bli slank. Det var med andre ord ikke helt planlagt og jeg fikk ikke somlet meg til butikken i går. Derfor forsøkte jeg meg igjen på gjærbakst som bakes med tørrgjær. Det så ut til å gå bra i dag også. Som den nysgjerrige personen jeg er, måtte jeg lese litt mer om tørr og fersk gjær:

På nettsiden Blodogkorn.no kan jeg lese artikkelen "Hevemidler": "Gjæringsprosessen er avhengig av blant annet temperatur, tilgang på sukker og tid. Du kan tilsette tørrgjær eller smuldre fersk gjær direkte i deigen. Bruker du bakemaskin, kan du med fordel bruke kald væske og heller la deigen heve litt lenger. På denne måten utvikler den mer smak.
En pakke tørrgjær tilsvarer en pakke fersk gjær. I tørrgjæren er nesten alt vannet i gjærkulturen fjernet, men det er ellers samme type gjær som i fersk gjær. Når du bruker tørrgjær må du beregne lenger tid til hevingen eller bruke litt varmere væske for å sette i gang prosessen raskere."

I dag tok jeg utgangspunkt i svigermors gode brød, men med noen justeringer. Som jeg nevnte, var ikke denne brødbakingen planlagt og jeg hadde derfor ikke kornbrødmiks i hus. Jeg valgte derfor å lage min egen. Jeg økte mengden med linfrø, solsikkefrø og sesamfrø noe og brukte 4 dl med fin rugmel og til sammen 3 dl med grov sammalt hvete. Siden jeg hadde liggende en pakke med mandler (200 g), hakket jeg disse fint i stavmikseren og tilsatte de små bitene. Jeg har sett flere oppskrifter der man bløtlegger havregrynene før man har de i deigen og jeg bløtte derfor opp 5 dl havregryn i 4 dl kokende vann og lot det stå til det fikk romtemperatur. Jeg fylte på med hvetemel til jeg fikk en passelig konsistens på deigen.

Jeg forsøkte å spørre Mr. Google om fordelene med å bløtlegge havregryn, men det var ikke lett å finne noen fornuftige svar. På bloggen Melissa Spania fant jeg følgende: "Næringsstoffene blir mer tilgjengelig om vi bløtlegger grynene på forhånd. Grynene inneholder noe som heter fytinsyre som er et stoff vi finner i bl.a. korn. For oss mennesker er fytinsyre ufordøyelig og gjør det vanskelig for oss å ta opp næringen. Det er dessuten en påkjenning for tarmen vår."

Nå gjenstår det å se om brødene blir spiselige!

Nøkkelord:

Kringle med stjerneanis til svigermor

Jeg har tidligere nevnt at min samboers lillesøster skal gifte seg om kun tre dager. Jeg tenker de gleder seg! Det vil bli en av deres største dager i livet. Svigermor og svigerfar ble i går besteforeldre til en liten gutt (eldste sønnen er far) og jeg kan tenke meg at de er like stolte, og vel så det, som de nye foreldrene. Så, her står begivenhetene i tur. Vi setter oss på bussen i 6 timer i morgen. Siden jeg liker å bake, benytter jeg enhver anledning til det, og jeg tenkte at siden vi blir hele 11 personer å møtte i heimen og det er mange forberedelser før et bryllup, kunne det passe seg å ta med noe godt å bite i til kaffen.

I dag tidlig satte jeg derfor i gang kjøkkenmaskinen og laget deigen til kringle med stjerneanis. De hadde ikke fersk gjær på butikken i går og derfor brukte jeg tørrgjær. Det er første gang på flere år at jeg baker med tørrgjær og jeg skal innrømme at jeg var litt «smånervøs» om jeg skulle få det til, men deigen hevet seg i bollen og kringlene hevet seg fint på brettet. Jeg har lest på Facebook-gruppen «Mat fra bunnen» at mange sier gjærbaksten blir luftigere om man har romtemperert smør i klatter i deigen mens kjøkkenmaskinen går enn om man smelter smøret og blander den med melken. Deigen ble uten tvil svært god å jobbe med og den var god å la tennene synke ned i. Jeg er av de som ikke kan få nok lakris og det var en fornøyelse å snuse inn duften av stjerneanis mens jeg laget deigen og trillet ut kringlene. Enda bedre ble det da kringlene stod i ovnen. I oppskriften står det at kringlene skal stekes i 10-12 minutter, men jeg måtte steke mine i 16 minutter, men nå er også min ovn litt treigere til å steke enn hva jeg tidligere er vant til. Men, kringlene lukter nok bedre enn de smaker, for smaken av stjerneanis var oppskrytt. Jeg må nok be svigermor om å ha et lag med melisglasur rett før servering, kanskje laget av sitronsaft?

Senere i dag skal jeg lage fruktkuler som er en «deig» laget av dadler, aprikoser og rosiner. Svigermor er opptatt av et sundt kosthold og jeg tenkte at det kan være godt å ha noe annet enn kun søt bakst å putte i munnen. Litt sunnere er det også. Men, for å likevel gjøre de litt usunne, vil jeg trekke over et tynt lag med sjokolade. Til mitt lille forsvar må jeg nå i samme åndedrag, for å virke litt sunn, si at jeg kommer til å bruke en 85%-sjokolade. Jeg tror den litt bitre sjokoladesmaken vil gjøre seg godt inntil den søtlige fruktsmaken.

Nøkkelord:

Det ble noe til sist!

I dag har jeg bakt grove fylte ost- og skinkehorn. Det tok meg litt mer enn én times arbeid mer enn hva det hadde behøvd å ta. Det gikk fint å smelte smør og varme opp melken, men da begynte også problemene. Jeg hadde i litt av melet og satte i gang kjøkkenmaskinen. Jeg kjente at deigen var løs og hadde i både litt mer grovt og litt mer fint mel. Hadde jeg kanskje hatt oppi litt mer smør enn hva jeg trodde? (Jeg tar alltid smørmengden på omtrentlige mål uten kjøkkenvekt). Startet kjøkkenmaskinen. Stakk den venstre hånden litt ned i bollen mens maskinen gikk - og der lå det mye løst mel. Det var for lite innhold i bollen til at kjøkkenmaskinen ville ta tak i deigen. Jeg løsnet bollen og begynte å kna for hånd. Innså straks at det lå en del mer mel i bollen enn det burde. Jeg hadde i litt mer væske, og litt mer og litt mer... Til slutt så deigen passelig ut. Jeg satte den til heving. Etter 45 minutter delte jeg deigen i to, men måtte ha ytterligere mer væske i for å få deigen smidig og fin å jobbe med. Mens jeg knadde inn mer væske, lurte jeg litt på om deigen var blitt for grov? Jeg vurderte om jeg skulle konkludere med det og kaste den mislykkede deigen. Jeg har en gang brent meg på å lage rundstykker for grove, men jeg fortsatte. Kjevlet ut en leiv, delte den opp i 8 «pizzastykker», la på ost og skinke og rullet sammen. Satte de til heving. Etter 40 minutter hentet jeg det første brettet for steking, men de hadde ikke hevet seg stort. I oppskriften står det at de skal stå i ovnen i ca. 12 minutter, men jeg måtte la mine stå i 15-16 minutter.

Samboeren min smakte på et horn og jeg ble overrasket: «De var gode...» Hvordan kunne han si noe slikt om en bakst som hadde gått skjeis omtrent fra begynnelsen av? Jeg måtte smake på et selv og de var gode. Den salte smaken fra krydderskinken gjorde seg godt inntil deigen.

Jeg er særdeles dårlig til å kutte pizza i like store biter. Når jeg deler opp en pizza, pleier jeg å dele den opp på langs og på tvers og ikke som «kakestykker». Hvordan løste jeg det når jeg laget omtrentlig like store stykker til ost- og skinkehornene? Jeg delte først leiven i fire og deretter kjente jeg hvor jeg kunne dele 1/4-biten i to. Det ble selvfølgelig ikke helt jevnt, men da nøt jeg godt av at jeg hadde laget for mye deig. Jeg kunne lage en litt for stor leiv, legge på fyllet og kutte til ytterkanten etter hvor fyllet lå. På denne måten fikk jeg omtrentlig like store, ferdige horn.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - Baking