Hjelpemidler

På jakt etter eggeskiller og sjokolademousse

Da jeg var 15-16 år, fikk jeg en eggehviteskiller av hjelpemiddelsentralen. På den tiden fikk man fortsatt slike små hjelpemidler tildelt, men i dag må man kjøpe de selv. I den forbindelse vil jeg nevne at man kan søke om et beløp fra Hjelpemiddelsentralen som skal dekke rimelige hjelpemidler ("småhjelpemidler"). Beløpet er i dag på 2.000 kr. og du kan søke om nytt beløp når det er gått 4 år. Det kreves ikke dokumentasjon, men når du søker kan det være fint å gi litt svevende eksempler som kjøkkenhjelpemidler, utstyr til taktil merking og håndarbeid. Jeg har en søknad på vei inn i NAV-kvernen nå i disse dager med de eksemplene. Litt mer konkrete eksempler kan være plastfolie til å skrive punktskrift på, dymotape for punktskrift, blokker med tydelige linjer, punktskriftsark, litermål med tydelig visuell/taktil merking, skjærehjelpemidler, ting til mikro, brødkniv med støtte osv. Det finnes mange duppeditter på Adaptor Hjelpemidler AS og jeg har ikke oversikt over alt.

Men over til eggehviteskilleren jeg fikk for 20 år siden: Nå begynte den å henge på siste håret. Håndtaket var knekt og det var en sprekk i beholderen som skulle samle opp eggehviten. Når jeg en dag, på tross av mye leting i flere skuffer, ikke kunne finne den ene delen, måtte jeg innrømme at jeg måtte seg meg om etter en ny. Adaptor hadde åpenbart sluttet å selge den som trofast hadde fulgt meg i hele mitt voksne liv. Mange får til å skille eggehviten og eggeplommen i eggeskallene og andre bruker fingrene, men jeg synes begge deler virker vanskelig og vil gjerne ha litt hjelp. Jeg fant en skiller på Kitch'n som gikk ut på at man skulle suge til seg plommen. Denne forkastet jeg ved tanken. På Jernia kom jeg over en ny som jeg kjøpte for 40 kr., men denne hadde en svært liten beholder som skulle sitte igjen med plommen. På Til bords fant jeg endelig en eggeskiller fra Aanonsen som så ut som den mest funksjonelle for meg. Den lignet litt på den jeg hadde fra adaptor, men denne skulle henge på toppen av et glass uten å ha en egen tilhørende beholder til eggehviten. I dag ville jeg teste den.

Jeg skulle skille tre egg for å lage sjokolademousse med kun tre ingredienser. Jeg hadde eggeskilleren over kanten på et glass og helte over eggehviten i bollen for hvert egg jeg skilte. Jeg tenkte jeg først ville smelte sjokoladen før jeg pisket eggehvitene og kremfløten stive. Jeg hadde i litt vann og oppdelt sjokolade. Jeg pisket eggehviten, men den ville ikke bli stiv. Jeg begynte å mistenke at det kanskje var eggeplomme i eggehviten, men jeg pisket litt til. Etter 8-9 minutter ga jeg meg og anså prosjektet som gått i vasken. Eggehvitene var blitt litt stive, men ikke såpass at de holdt seg på plass når jeg velvet bollen opp ned. Det var enda et par timer til samboeren min kom hjem og jeg ryddet opp. I det jeg tok vann i kjelen jeg hadde smeltet sjokoladen i, kom jeg på at jeg kunne ha laget varm sjokolade (i juni), men for sent.

Litt etter at samboeren min kom hjem fra jobb, fikk jeg litt hjelp av ham til å avgjøre etter hvert egg om det var eggeplomme i eggehviten. Nå gikk det selvfølgelig helt fint. Jeg lot beholderen henge over kanten på en bolle som var litt videre enn et glass. Eggehvitene ble stive og fine. Jeg blandet sjokoladen inn i den piskede kremen, som jeg hadde hatt 1 ts vaniljesukker i, og til sist rørte jeg inn eggehvitene.

Det blir ikke sjokolademousse til dessert før i morgen, men som for å forbedre en liten dårlig samvittighet for den søte fristelsen, laget jeg i dag en smoothie med banan og nektariner sammen med litt appelsinjuice. Den ble kanskje litt kjedelig, men frisk og fin. Jeg sjekket grønnsaksskuffen og fant både bananer og kiwi som var modne til å fryses til smoothieingrediens.

Boller til besøket i morgen

I morgen får vi besøk av min søster, hennes samboer og mine to nevøer som nå er 8 og 10 år Yngstemann har nylig hatt bursdag. Siden han ønsket seg penger, fikk han det og det samme får storebroren når han fyller år om noen uker. De er flinke til å spare. Foreldrene er bevisste på at guttene må spare opp penger før de kan kjøpe seg det de ønsker seg. Begge har blitt veldig flinke til akkurat det. Jeg tror det er viktig å lære barn det. Alle har godt av å forstå at man ikke alltid kan få det man har lyst på med en eneste gang, men må faktisk vente til man har penger nok til å kjøpe det. Jeg tror at når barn lærer det fra tidlig av, virker det forebyggende mot at de ikke skal havne i luksusfellen så fort de blir myndige og får et kredittkort mellom hendene.

I kveld har jeg bakt havregrynsboller med rosiner som jeg har fylt med vaniljekrem og en Smil-bit. Disse ble en stor suksess da jeg bakte de til min samboers kollegaer i mars i år. Jeg hadde uansett tenkt å bake disse nå i helgen og glede assistenten min med dem når hun kommer på mandag. Når min søster og familien også kommer, har jeg enda en god grunn til å bake. Jeg ønsker å sende med de en pose med boller. De blir utrolig gode når vaniljekremen og Smil-sjokoladen smelter sammen. Siden jeg hever bollene i hele 40 minutter etter at de er trillet ut, blir de også utrolig gode, store og luftige.

Jeg tok vann i kjelen, kom på at jeg måtte smelte smøret først før jeg hadde i vannet og helte det ut igjen. Jeg smeltet ca. halvparten av smøret og hadde i væsken. I oppskriften står det at man skal bruke melk, men jeg bruker (som vanlig) kun vann og synes ikke det gjør noe negativt med smaken. Når jeg smelter smøret og deretter har i vannet, kommer smørvannet opp i riktig temperatur i løpet av et halvt minutt. I dag ble det litt for varmt. Siden jeg ikke orket å vente på at det hadde kjølt seg litt ned, hadde jeg i to egg. Jeg hadde også i sukker og godt med kardemomme. Visste du at sukkeret regnes som en del av væsken i gjærbakst? Det oppfører seg som flytende når det kommer i kontakt med væsken. Det leste jeg i boken "Gjærbakst for alle" skrevet av Marit Røttingsnes Westlie eller hun som driver bloggen Fru Timian.

Når jeg var ferdig med å smuldre i gjæren, skulle jeg helle væsken over i bollen til kjøkkenmaskinen. Noen ganger, før jeg lærte av mine feil, helte jeg for forsiktig og alt havnet på utsiden. Siden jeg synes at bollen blir ganske høy å helle oppi når den står på kjøkkenbenker, pleier jeg som regel å sette den ned på kjøkkengulvet og deretter helle fra kjelen. Det gikk bra også nå. Jeg målte opp 7,.5 dl havregryn (dvs. 300 g siden hver dl veier 40 g) og 5 dl (dvs. 250 g) grovt sammalt hvete. Jeg målte også opp vanlig hvetemel litt og litt mens kjøkkenmaskinen gikk. Jeg syntes at deigen så fin ut når jeg hadde hatt 900 g hvetemel i. Det ble 200 g mer mel enn hva det skulle bli med halvannen deig, men det skyltes jo at jeg hadde hatt oppi egg. Helt mot slutten skar jeg opp romtemperert smør i terninger og lot maskinen elte det inn i deigen.

Etter én time var var både deigen og jeg klar for utbaking. Deigen var, selv om man ikke skal skryte av sitt eget, svært god å jobbe med. Den var lett å trykke flat og dra to av kantene på den runde leiven over vaniljekremen og Smil-biten slik at de møttes på midten. Når skjøtene er festet ved at jeg klemmer de forsiktig sammen, triller jeg de lett i hendene slik at de blir jevne. Det er viktig å legge dem med skjøten ned. Det var én bolle jeg med en feiltagelse hadde lagt med skjøten opp og jeg så da jeg penslet bollene at den hadde brettet seg ut som en blomst. Den var selvsagt bare å kaste. Jeg var utrolig takknemlig over at jeg hadde husmorsstolen min under utbakingen. Den avlaster hoften og ryggen veldig. Det er svært praktisk å kunne justere høyden og veksle mellom å trille og sette på bremsen. Jeg bruker den hver gang jeg kokkelerer på kjøkkenet. Jeg får mindre vondt av å sitte på den fremfor en vanlig kjøkkenstol. Jeg skrev da jeg fikk den at jeg syntes det var vanskelig å forflytte meg rundt på kjøkkenet med den. Da hadde jeg setet heist opp på det høyeste. Jeg har med tiden funnet ut at det er lettere å bruke husmorsstolen til forflytting rundt omkring om jeg senker høyden noe. Da har jeg mer kontroll på retningene fordi jeg har mer kontakt med føttene på gulvet.

Jeg satte inn første brett etter at det hadde etterhevet seg i 40 minutter, men så av oppskriften at jeg hadde stilt inn stekeovnen på 210 gr. mens den skulle ha stått på 230 gr. Jeg skrudde opp ovnen, men da jeg sjekket om bollene var ferdige etter 11 minutter, synes jeg ikke at jeg fikk riktig lyd ved å banke på de. Siden samboeren min var hjemme, fikk jeg ham til å ta en titt inn i ovnen og han mente de burde få et par minutter til. Da syntes jeg de hadde riktig lyd når jeg dunket lett på de med en finger. Jeg fikk 29 boller av denne oppskriften. Nå gjenstår det å håpe at bollene faller i smak hos guttene.

Nøkkelord:

Litt organisering i fryseren

Vi nyter fortsatt av det fine været vi har hatt de siste ukene. I dag ryddet jeg bort vinterjakker og vintersko og ønsket sommeren virkelig velkommen. Nå er streiken i NRK avbrutt og i dag kunne vi høre på Dagsnytt Atten at enkelte mente at man ikke burde få lov til å gå i lette sommerklær på jobb. Det har regnet overraskende lite de siste ukene. Jeg gruer meg til værgudene finner ut at de må få balanse i værregnskapet igjen.

I dag laget jeg en bolle med fruktsalat hvor jeg først hadde i pære, eple og banan som jeg drysset noen sitrondråper over for at ikke fruktkjøttet skulle få en uappetittelig farge. Deretter kuttet jeg opp kiwi, appelsin og druer. Halvveis kom jeg på at jeg ikke måtte glemme rosinene og blandet de raskt inn sammen med resten av fruktbitene slik at de kunne suge til seg saftene. Jeg kommer nok ikke til å spise av denne fruktsalaten da jeg synes spesielt bananene og pærene var blitt litt for overmoden, men samboeren min synes det var en god fruktsalat.

Jeg var litt rådvill i dag om hva jeg skulle finne på til middag, men jeg endte til slutt opp med å steke kyllingkjøttdeig og kutte opp paprika og fersk ananas til min egen spesialnachos. Jeg synes nachosen blir bedre jo mer nachochips jeg klarer å få puttet ned i den ildfaste formen. Jeg bruker ca. 1/3 av en fersk ananas til nachosen og resten av den blandet jeg inn i fruktsalaten.

Jeg har litt problemer med å få i meg frokost og lunsj, men i dag laget jeg meg en smoothie som inneholdt bringebær, banan og druer. Den ble litt syrlig, men ganske så god. Nå har jeg også kuttet opp bananer, ananas og melon som er lagt i fryseren som jeg kan ta opp til smoothier etter behov. Jeg skal også få kjøpt inn mer kiwi og druer som også havner i fryseren. Ja, og litt mer påfyll av bringebær, blåbær og jordbær trengs også. Det kan være litt utfordrende å kjenne forskjell på f.eks. banan, ananas og melon når alt er frosset ned og derfor må jeg lage mitt eget merkesystem for å holde orden på hva jeg putter i smoothiene. Det kan være vanskelig å lese punktskrift som er limt rett utenpå embalasjen når det blir så kaldt som i en fryser og da må jeg finne andre metoder. Jeg har en digital "merkepenn" hvor jeg kan lese inn meldinger som knyttes opp mot bestemte brikker. Det finnes både brikker og etikketter. Jeg fikk innvilget denne merkepennen for 8-9 år siden, men hittil har den ligget godt i skuffen sin. Ja, kanskje litt for godt siden jeg ikke klarte å finne den igjen nå som jeg gjerne skulle hatt den. Da måtte jeg finne på noe annet: Jeg skrev "melon", "ananas" og "banan" i punktskrift på en gjennomsiktig plastfolie som jeg limte fast på hver sin pappbit. Jeg laget et hull i øvre venstre hjørne med en hullmaskin og tredde en strikk inni som jeg igjen hadde tredd inn på en poseklemme. Jeg ble egentlig fornøyd med denne løsningen. Jeg synes det lett blir brysomt når jeg må bruke hjelpemidler for å lete etter ting slik jeg måtte om jeg skulle bruke merkepennen. Det eneste hjelpemiddelet jeg trenger nå er noen fingre som kan lese punktskrift - og de har jeg jo alltid med meg...

Og, som for å innvie mitt nye system for å finne frem i fryseren, laget jeg meg en egenkomponert smoothie med melon, ananas, banan og en liten gulrot. Jeg laget den ganske enkelt i hurtighakkeren, men jeg kunne konstatere at den nok ikke gjør jobben så god som en fullverdig smoothiemaskin/blender. Gulroten var i hvert fall ikke blitt most slik jeg hadde forventet. Jeg får nok vente med gulrøtter og lignende til jeg får den lille blenderen min i hus. Jeg synes nok ikke at denne smoothien ble så god. Jeg synes den rett og slett smakte litt lite.

Godt å komme hjem til mitt eget kjøkken!

I dag kom jeg hjem fra Røysumtunet. I morgen drar vi østover for å først besøke mine foreldre til 18. mai og deretter drar vi til min samboers foreldre for å være der til 1. pinsedag (21. mai). Jeg satte på to maskiner med tøy som skal få tørke over natten.

Da jeg kom hjem ønsket jeg å lage noen rundstykker jeg kan ta med til mine foreldre. Jeg tenker at vi kan fryse dem ned og ev. ta med videre til svigermor om mine foreldre ikke ønsker å ha alle. Jeg laget en porsjon av havrebrød. I mangel av sirup brukte jeg 2 ss fibersirup og jeg hadde i ca. 500 g havregryn, 300 g sammalt grov hvete (det var tomt...), 2 dl linfrø og ca. 600 g hvetemel. Jeg satte deigen til heving i ca. 1 time. Jeg trillet ut 19 rundstykker og ett brød som jeg la i brødform. Jeg lot rundstykkene steke seg i 13 minutter på 220 gr.

Det var utrolig godt å komme hjem til mitt eget kjøkken hvor jeg vet hvor alt står og hvor jeg har de redskapene jeg trenger, som f.eks. tilrettelagt litermål og 1 dl store måleskjeer. Med de kommer jeg svært langt. I dag så jeg litt på den amerikanske nettsiden Braillebookstore.com hvor jeg har kjøpt et talende steketermometer, talende kjøkkenvekt (som angir ned til 1 g) og, det jeg opprinnelig var ute etter, et korttidsur med punkter. Adaptor har overraskende nok tatt det ut av sitt sortement. På Adaptor i dag kjøpte jeg meg sokkelås, plastark til tegnebrett (A4-størrelse) og plastark (A4). De sistnevnte bruker jeg til mine favorittoppskrifter som jeg samler i en egen perm. De kan bare tørkes over om de blir sølt på og punktene holder seg tydelige selv om de brukes mye.

Nøkkelord:

Baking på en søndag

Til vanlig under dette oppholdet har jeg stått opp kl. 8.30, men siden det var søndag valgte jeg å sove til jeg selv våknet. Jeg tror jeg sov for mye, for kroppen var tung og sliten. Etter frokosten gikk jeg derfor tilbake til rommet og slappet litt av. Etter middag (skinkestek) gikk vi ut i det fine været og spiste iskrem med fruktsalaten jeg laget i går.

Jeg og sykepleiestudenten gikk inn på kjøkkenet og laget deigen til havregrynsboller, som en en reprise for ca. 2 uker siden). Etter tre timer ble de godt mottatt også i dag. Jeg laget halvannen stor deig og jeg fikk meg en liten treningsøkt når jeg knadde inn ca. 150 g av smøret mot slutten. Jeg hadde smeltet litt av smøret (melangen) sammen med melken. Jeg smeltet først melangen før jeg hadde i melken og da klumpet melangen seg litt. Det ble utjevnet når jeg brukte hånden og "klemte" det jevnt. Mulig det var fordi jeg brukte melange? Jeg bruker vanligvis smør. Jeg måtte få hjelp til å måle opp riktig mengde melk, sukker og mel siden jeg hverken har målekopper eller talende kjøkkenvekt. Under bakingen gikk strømmen, men den kom tilbake etter et halvt minutt. Internett virket ikke og det tok ikke lang tid før den ene og den andre pasienten kom og etterlyste det. Vi må nok smøre oss med tålmodighet til i morgen. Det er en pasient som selv er rullestolbruker her og jobber som teknikker på hjelpemiddelsentralen. Jeg har vært plaget med at beltet i stolen min til stadighet faller av. Jeg spurte om han kunne tenke seg å se på det og jeg er svært takknemlig. Han fikk festet det bedre. Han sa at det ikke var rart at det løsnet i blant.

På kvelden gikk jeg og en pasient inn på hennes rom for å skravle litt i fred mens vi strikket. Jeg begynner å nærme meg slutten på sitteunderlaget jeg driver med.

Husmorsstol og brødbaking

I dag fikk jeg endelig husmorsstolen jeg hadde utprøving av for drøye 4 ukene siden. Jeg prøvde den ut i praksis under brødbakingen, men jeg fant vel ut at den er grei til sitt bruk. Jeg synes det var litt krevende å trille meg rundt på kjøkkenet uten syn, så de dagene smerter ikke begrenser meg, kommer jeg nok til å bruke beina når jeg skal gjøre ting som innebærer mye bevegelse. Jeg har dessuten ikke vondt av å bruke de musklene jeg kan. Men med stillesittende arbeid er den perfekt. Det er også at det er da jeg får smerter om jeg blir stående stille i noen minutter. Ifølge manuellterapeuten er dette selvforklarende da det er en statisk bevegelse for musklene.

Jeg ville som nevnt bake en ny ladning med brød i dag. Siden jeg reiser til Røysumtunet om en knapp uke, skal jeg om et par dager lage to brød til. Da har samboeren min brød for ca. 6 uker og det tror jeg skal holde ganske nøyaktig i tiden jeg skal være bortreist. Skjemmer jeg bort samboeren min? Mange vil svare ja, men jeg mener han fortjener det. Det er mye mer mat i disse hjemmelagde brødene sammenlignet med de brødene på butikken som er fylt med luft.

Samboeren min ønsket seg "de brødene som var små" og da kom bloggen min til nytte. Jeg antok at det var brødene som kalles Sissels grovbrød i to trinn, og riktig, jeg hadde blogget om da jeg bakte fire brød ut av oppskriften som var beregnet på tre brød. Ved første øyekast, ser det ikke ut som at jeg får plass til fire brødformer i stekeovnen, men om jeg setter formene i riktig posisjon, er det akkurat plass.

Jeg knuste solsikkekjerner og gresskarkjerner i hurtighakkeren, og så samtidig at en del er ødelagt på hurtighakkeren. Det mangler en liten bit som holder kniven på plass når den ikke får støtte av topplokket. Jeg bruker hurtighakkeren svært mye og vil gå til anskaffelse av en ny så fort som mulig. Jeg kjøpte denne, av merket Wilfa, i sin tid på El-kjøp. Jeg hadde i disse knuste kjernene, i tilleg til 1 dl linfrø, 1 dl sesamfrø, 2 dl havregryn, 4 dl grov rug og 4 dl grov sammalt hvete i en bolle og hev over 1 l. med kaldt vann. Der stod det og godgjorde seg i 7-8 timer.

I kveld varmet jeg opp vann med flytende honning i en kjele og smuldret i en halv gjær. Jeg hev fordeigen i bollen til kjøkkenmaskinen i tillegg til vannet. Deretter hadde jeg i ca. 550 g fra en kornbrødmiks jeg hadde stående og det resterende melet var hvetemel. Jeg lot deigen heve seg i to timer før jeg tok den ut på bakebordet. Det var en ganske klisset deig, og svigermors gode brød vil en klisset deig gjøre sitt til at de hever raskere. Jeg la den i fire smurte former, stakk en gaffel 7-8 ganger ned i hver form (for å unngå at de sprekker på toppen), penslet de med vann og satte de inn i stekeovnen. Vår stekeovn slår seg på først ved 80 gr. og jeg forhevet de derfor i 20 minutter (og ikke 30 minutter som det står i oppskriften) og deretter skrudde jeg opp temperaturen til 220 gr. Jeg syntes at brødene så ganske små ut der de var fordelt i formene, men selv om selve deigen hevet seg lite i bakebollen, hadde de hevet seg godt i stekeovnen. Jeg stekte de i 45 minutter og da begynte de å nesten bli litt svidd på toppen - og jeg kom på; jeg hadde glemt å flytte risten ett hakk ned...

Nøkkelord:

Utprøving av husmorsstol

I dag tok jeg drosje de 15 minuttene ut til Hjelpemiddelsentralen for å prøve ut husmorsstoler. Inne på hjelpemiddelsentralen fikk jeg et ark (hvit resept) og jeg måtte signere på kvitteringen, og alt var ordnet. Et minimum av byråkrati.

Jeg fikk se på flere modeller av husmorsstoler, små og store, manuelle og elektriske, og den første var altfor stor. Noen bremset når man satte seg ned på setet og det var ikke noe særlig. Da kan jeg ikke trille rundt på kjøkkenet med den. Jeg falt for en relativt liten husmorsstol. På høyre side hadde den en spak for brems, mulighet for justering av rygg og høyde. Den hadde også en vippefunksjon på setet. Jeg fikk også prøve en elektrisk, men jeg valgte en manuell. Det vil avlaste mye å bare kunne sitte ved kjøkkenbenken og trille meg rundt. Dessuten, med elektrisk må jeg hele tiden sørge for å ha den oppladet og det er dessuten mer fare for at den kan gå i stykker. Lettere å reparere når alt er mekanisk og ikke mange ledninger involvert. Jeg spurte hvilke farger den hadde, for jeg husker at min bestemor hadde en knall rød husmorsstol i sin tid, men denne var svart og hadde litt gråspettet stoff på setet og ryggen.

Utprøvingen tok kun 20 minutters tid. Ergoterapeuten skulle søke om denne husmorsstolen til meg. Jeg tror det blir veldig bra! Hun måtte jo også bestille en ny rullestol fordi den jeg fikk var for bred. Hun bestilte en som var 38 cm bred i setet. Jeg håper den er mer passende. Bortsett fra at den var for bred, synes jeg at stolen var fin. Jeg håper ikke det vil ta så altfor mange ukene før jeg har den nye stolen i hus.

Nøkkelord:

På tur med rullestolen

I helgen var jeg på et seminar og generalforsamling i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Jeg var for første gang ute på tur der jeg hadde med rullestolen. Jeg bestilte drosje med rullestolbil ca. 5 timer før jeg skulle dra hjemmefra. Drosjen stod klar da jeg fikk SMS om at bilen var på vei. Drosjesjåføren fortalte at de hadde 6 rullestoldrosjer med 7 sjåfører som var fast ansatt i Bergen Taxi. Han jeg kjørte med hadde lift på bilen, men andre hadde rampe. Da seminaret og generalforsamlingen var slutt på søndag, hadde jeg bestilt drosje 7 timer før bilen skulle komme, men likevel kom den 25 minutter for sent. Jeg ringte og etterlyste den da jeg ikke hadde fått SMS om at bilen var på vei 5 minutter etter at den skulle være på plass. Jeg mistenker at den ikke var blitt bestilt, for 5 minutter senere fikk jeg SMS om at bilen var på vei. Vi rakk ikke det toget vi hadde tenkt og jeg måtte gå av på Gardermoen og måtte ta drosje til Blindeforbundets kurssenter i Hurdal.
Da jeg kom frem til kurssenteret fikk jeg tildelt et lite rom det knapt var plass til at rullestolen kunne stå parkert. Jeg hadde spurt om mulighet for å få låne noen krykker slik at jeg slapp å ha med mine egne. Da ble det en ting mindre å dra på. Her på kurssenteret sitter jeg i rullestolen når jeg vet det blir noen timers sitting fordi jeg lett får smerter av å sitte på kontorstolene. Jeg ønsker å forebygge smerter mest mulig for å unngå å ta smertestillende.

Nøkkelord:

Hjelpemiddelbyråkratiet kverner...

På mandag var to karer fra Hjelpemiddelhuset innom meg for å levere pute til rullestolen som var rett rundt hjørnet. Ergoterapeuten sendte inn en søknad etter et hjemmebesøk torsdag 14. desember i fjor og onsdag 24. januar ble rullestolen innvilget. Jeg skulle levere inn en talende klokke jeg fikk for et par uker siden fordi den ikke var den samme jeg hadde levert inn til service. Men, nei, de kunne ikke ta den med, for det stod ikke på oppdragslisten deres. Det har jeg i og for seg forståelse for, for det kunne lett bli kaotisk om alle kunne kaste hjelpemidler etter de når det måtte være behov for det, men likevel - kalles det effektivisering på tid og økonomi? På onsdag kom de tilbake og de hadde med seg selve rullestolen og da hadde jeg vært i kontakt med administrasjonen og avtalt henting av klokken samtidig. Jeg spurte hva vi skulle gjøre med den gamle rullestolen, men da gikk de ut i bilen, hentet et skjema og det var visst mulig å ta den med seg likevel - selv om den ikke stod på oppdragslisten. Når man legger godviljen til, kan det meste tydeligvis ordnes likevel.

Det var en fin stol jeg fikk. Den var lett å trille ifølge min samboer og designet var i svart. Imidlertid var den altfor stor. Jeg kunne med letthet få en knyttneve på siden av hver hofte når jeg satt i stolen. Jeg hadde fått et belte i stolen, men det var festet på midten på siden av setet og ikke i "hofteknekken", så beltet lå jo midt på lårene mine. Jeg kontaktet derfor ergoterapeuten i dag og forklarte problemene. Hun skulle sende inn en bestilling på en ny stol. Inntil videre kunne jeg bruke denne slik den var.

Nøkkelord:

Besøk av en ergoterapeut

På torsdag hadde jeg et hjemmebesøk av en ergoterapeut fra kommunen. Jeg brukte samme fremgangsmåte som jeg gjør med helsepersonell, med å skrive ned det jeg vil formidle, for da får jeg sagt det jeg vil uten å glemme noe og jeg får sagt det på en ryddig måte. Det var en ung dame som var både hyggelig og flink. Jeg fikk orientert om hvordan hverdagen min var. Jeg spurte om mulighet for å få en husmorsstol. Jeg kan jo ikke se bilder av de ulike modellene, men hun ville be om en utprøving på Hjelpemiddelsentralen. Hun sa at jeg hadde rett på drosjerekvisisjon til utprøvingen med valgfritt drosjeselskap. Det går med andre ord ikke gjennom Pasientreiser. Flott system. Jeg skrev ang. det å få en husmorsstol: "En av mine største interesser er å lage mat og bake. Jeg lager alle middager helt fra bunnen av og baker både kaker og gjærbakst uten hjelp. Det finnes mange hjelpemidler for at jeg som blind skal kunne gjøre det samme som seende på kjøkkenet. Jeg synes det er spennende å prøve nye ting. Jeg ønsker ikke å slutte med en av mine kjæreste hobbyer på tross av smerter. Epilepsien har ødelagt mye, men den får ikke lov til å ødelegge mer enn den må."

Hun så for seg at det beste i mitt tilfelle ville være en husmorsstol som hadde elektrisk heve- og senkefunksjon slik at jeg slapp å reise meg hver gang jeg skulle justere stolen høyere. Den måtte lades hver natt, men det lar seg ordne.

Da jeg var til fastlegen 29. november mente han at jeg burde bruke hoften mer enn vanlig på tross av smerter. "Hadde du sett normalt, hadde jeg sagt at du skulle hoppe rundt på gulvet" sa han og mente jeg skulle trosse smertene. Manuellterapeuten derimot, mente at jeg ikke skulle belaste muskelen ytterligere om jeg fikk smerter. Jeg stoler mer på en ung manuellterapeut som har 5 års spesialisering innen muskel- og skjelettlidelser fremfor en allmennlege i 50-årene som kan mye, men ikke har fordypning i området. Jeg var pga. denne tankegangen til fastlegen min, som sendte henvisningen til ergoterapitjenesten, litt redd for at han hadde notert at han mente det ikke var behov for rullestol. Jeg ser absolutt et behov for rullestol når jeg er ute og skal gå mer enn 100 m. Jeg kan gå et stykke med krykker, men ikke for langt og det kan være krevende å ledsage meg da. Om han hadde notert ned dette, valgte i så fall ergoterapeuten å overse dette og høre mer på det jeg sa. Hun skulle søke om en sammenleggbar rullestol som kun veier 11 kg. Den skulle ha ganske store og brede forhjul slik at den ikke setter seg like raskt fast fordi det da blir lettere for samboeren min som er svaksynt å trille meg. Jeg skal også få et belte i stolen slik at jeg ikke trenger å være redd for å stupe i fall samboeren minstøter borti kanter eller ujevnheter. Hun gjorde mål slik at jeg får en tilpasset stol etter min kropp ved å måle lengden på legg,lår, rygg, albue og bredde over hoftene. Jeg tror dette blir veldig bra! Hun ville også tilby meg flere hjelpemidler, men jeg sa at det holdt med dette. Jeg synes jeg har så mange hjelpemidler fra før pga. synshemningen og jeg føler ikke behov for å fylle opp huset ytterligere med ting jeg strengt tatt kan klare meg uten.

Nøkkelord:

Flyttesjau!

Fredag 24. februar tok vi over nøklene til vår nye leilighet. Den ligger i et sameie som ble bygget i 1978, men leiligheten er pusset opp etter det. Den har en åpen kjøkken- og stueløsning, har to store soverom, et middels stort bad og en liten bod. Den er lys med store vinduer i stuen, hvite vegger og lyst laminatgulv. Utenfor stuen er det en liten veranda.

Mine foreldre kom til Bergen på mandag 27. februar. De hjalp oss med å komme i gang her i leiligheten og svigerforeldrene mine vasket ned den gamle leiligheten. Det ble noen runders kjøring frem og tilbake med flytteesker og møbler. Heldigvis bor vi kun 5-6 minutters kjøring unna der vi bodde, litt nærmere sentrum. Det var en del timers jobb med å få pakket ut alt på kontor, i bokhyller og alt på kjøkkenet, men nå fikk vi det bra.

Kjøkkenet har noen flotte og dype skuffer hvor jeg har en skuff til baking og en til middagsingredienser. Det var godt å få tatt en ordentlig opprydning på kjøkkenet – det trengtes. Jeg ble litt bekymret om vi skulle få satt in min ATAG komfyrtopp som er spesiallaget for synshemmede, for den var litt tykkere enn den som var her, men min handy far klarte å slipe det fint til. Det er både integrert mikro og stekeovn i hoftehøyde. Stekeovnen har et digitalt display, men er likevel fin å bruke selv om jeg ikke ser. Mikrobølgeovnen Kan jeg ikke håndtere uten syn, men jeg bruker da min talende mikrobølgeovn som fyller nå 16 år.

Men hva gjør jeg hvis...

Dette innlegget er egentlig en forlengelse av foregående innlegg, "Er det ikke forferdelig?", men jeg byttet litt fokus og valgte å lage et eget innlegg.

I møte med mennesker opplever jeg flere ganger at de straks tengker "er det ikke forferdelig" når de får vite at jeg er helt blind. Det er nok en logisk "kortslutning" i hodet på folk. De bruker synet til alt, til og med når de skal helle vann i en gryte, og kan ikke forestille seg et liv om de skulle lukke øynene. Da synes alt umulig. Hvordan slå på stekeovnen? Du vrir venstre knapp ett hakk til høyre og stiller høyre knapp kl. 7 (som en urskive) for å stille på 200 gr. eller kl. 8 for 225 gr.

Her må det tilføyes at enkelte svaksynte har noe å lære av blinde. Jeg er enig i at man skal ta i bruk den synsresten man har, men det er lov å bruke kompenserende teknikker for å ikke bli helt utslitt og ende dagen med spenningshodepine. Som når man skal fylle vann i en gryte, trenger man ikke bøye seg ned for å se at gryten er 2/3 full, men kan plassere en liten finger opp til der vannet skal være. Når jeg skal ha 4 dl vann i en gryte kan jeg:

  1. Bruke 1 dl-måleskje og fylle denne 4 ganger oppi en gryte
  2. Bruke et litermål som har oppripet streker for hver desiliter innvendig

Tidligere solgte Adaptor litermål i plast med en avtagbar plastlinjal innvendig. Jeg var svært glad i det litermålet, men en dag satte jeg det fra meg og skrudde på feil plate. Jeg oppdaget altfor sent at litermålet sto på den platen som var varm... Jeg fikk Adaptor til å søke i norden, Europa og USA etter et lignende litermål, men de fant ikke. Da måtte jeg utfordre min far, som tok det på strak arm, med å kjøpe inn noen litermål i plast og skjære inn streker og prikker for hver hele og halve desiliter og ekstra lang strek på 1, 5 og 10 dl. Det er fullt ut tilgjengelig og et mye billigere alternativ enn å kjøpe et tilrettelagt litermål av Adaptor.

Det gjelder å se løsninger og da vil jeg nevne dette: Du kan få kjøpt spillkort med punktskrift hos Adaptor for 200 kr. eller du kan kjøpe en billig kortstokk til en 50-lapp og merke den manuelt med punktskriftmaskin. Det forutsetter vel og merke at man har en som kan hjelpe med å sortere kortene for deg og en times tid med jobbing. Du får kraftigere punkter av å lage de selv og du kan velge å bruke noen kroner på kvalitet. Jeg har en kortstokk i plast, som jeg spilte kronespoker sammen med min bestemor, og denne er evigvarende. Ulempen er at den er glatt og kan være noe ustødig i stabel på et bord og høy i volum.

Nystekte vafler

I dag lager jeg vafler med surmelk. Jeg erstattet 1/3 av hvetemelet med lettkokte havregryn, for å gjøre de litt sunnere. Jeg synes også de blir bedre da. Det blir en stor røre med 1 l. Kefir, men jeg tenkte at min personlige assistent, som har 5 ungdommer i hus, kan få med seg noen plater. Jeg har også lært av Besta (dvs. min kjæres bestemor som også har blitt "min besta") har gitt meg tips om at vafler fint kan fryses ned og de blir som nystekte om man lar de tine på svak varme i stekeovn.

Jeg har et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig. Jeg kjøpte mitt for 12-13 år siden og vaffeljernet jeg lenket til på Adaptor sin nettbutikk er nok litt mer moderne enn mitt. F.eks. står det at vaffeljernet har buede stekeplater med en høydeforskjell på 1 cm. Du slipper derfor å fordele røren jevnt utover stekeflaten. Røren vil alltid renne mot midten av den nederste buede stekeplaten og den øvre stekeplaten vil så presse røren utover, slik at du oppnår et jevnt fint stekeresultat.

Jeg kan stille inn hvor mye jeg vil at vaffelen skal steke. Noen liker den mye stekt og noen foretrekker mindre stekt. Jeg ligger midt i mellom Mitt vaffeljern har også en crispy-funksjon, men det har jeg ikke klart å få til med et vellykket resultat.

Da er det bare å si vel bekomme og spis nystekt vaffel med syltetøy og/eller rømme. Selv foretrekker jeg bringebærsyltetøy.

Møte i Områdeutvalget

I dag var jeg på møte i Områdeutvalget. Det er et dårlig navn på et brukerutvalg for NAV Hjelpemiddelsentral i Hordaland. Der diskuterte vi saker som var meldt inn fra brukerorganisasjonene, bl.a. er Norges Handikapforbund og Pensjonistforbundet med, i tillegg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som jeg sitter for. Jeg hadde med snickerskake som ble godt mottatt.

Det er mye fokus på bil for bevegelseshemmede, og det er et viktig hjelpemiddel for mange. I forslag til statsbudsjett for 2015 ser det ut til at tilskudd til bil kun gis til de som er under arbeid og utdanning, og ikke de som trenger den i dagliglivet. Jeg ser ingen krise i den omleggingen - synshemmede får ikke lenger dekket PC (kun tilleggshjelpemidler) som hjelpemiddel fordi det har blitt et allemannseie, og det mener jeg at bil også har blitt. Ja, kanskje en med bevegelsesvansker har mer behov for bil enn andre, men jeg har også mer behov for PC enn andre. Jeg skriver ut dokumenter i punktskrift, skanner inn brev og bøker, skriver alt jeg skal skrive på PC osv. Dessuten, jeg må kanskje ha en dyrere PC enn andre, fordi den skal kjøre tunge programmer som forstørrelsesprogram, skjermleser, skannerprogram med tekstgjenkjenning osv.

Jeg hadde meldt inn en sak ang. Bergen kommunes ordning med utlevering av hjelpemidler gjennom Hjelpemiddelhuset. De leverer ut hjelpemidler kun mellom 9.00-15.00, og hvordan skal da f.eks. en funksjonshemmet som er i ordinært arbeid kunne motta hjelpemidlene? Hjelpemiddelsentralen skulle ta dette opp med Hjelpemiddelhuset og se om de kunne påvirke.

Blindevennlig komfyrtopp

For et par uker siden fikk jeg montert den nye blindevennlige komfyrtoppen (levert av Adaptor) jeg fikk innvilget, til slutt. Først ga Hjelpemiddelsentralen meg avslag med den begrunnelse at jeg kunne kjøpe meg en komfyr med gammeldagse plater i en elektroforretning. I leiligheten vi leier, er komfyrtoppen integrert i kjøkkenbenken, og jeg skrev i klagen: "Å sette inn en vanlig komfyr krever at kjøkkenbenken rundt komfyren må bygges om, og dette er ikke gjennomførbart da det ikke er min eiendom." Jeg fikk komfyrtoppen innvilget.

Tidligere, før denne kom på markedet og ble prisforhandlet av NAV, brukte jeg en hybelkomfyr med to svake plater. Det tok evigheter før noe ble varmt og det var nesten umulig å steke noe på den - men så klart, alt går i nøden... Mye av matlagingen har ligget på min kjære, men nå som han er i full jobb, må jeg forsøke å være husmor de ukene jeg selv ikke jobber på kurs.

Nå har jeg fått en ny opplevelse med matlaging! - Jeg har trivdes med matlaging, men nå er det enda artigere. Jeg kan bruke en komfyr som andre, og jeg er ikke redd for å brenne meg. Jeg vet hvor platene er takket være den gule silikonmatten. Der er to av platene "stanset" ut i sirkler og de andre to har en halvrunding. Hvis jeg skal steke i en stekepanne på 28 cm, må jeg skyve silikonmatten litt opp, for hvis ikke vil stekepannen krasje i knappene som regulerer platene. Siden det er induksjonsplater, blir platene varme kun der kjelen står. Det er derfor enkelt å kjenne etter om det har havnet noe på utsiden av f.eks. stekepannen når jeg i går stekte oppkuttet kylling. Om jeg skrur på en plate det ikke er kjele på, vil komfyren begynne å pipe korte pip.

Ja, alt i alt, svært fornøyd! Jeg ser frem til en uke med matlaging.

Nøkkelord:

Bilde: ATAG komfyrtopp med gul silikonmatte

Konfyrtopp - mulig for synshemmede

Flere og flere platetopper på konfyrer blir levert som kjeramisk topp. Der er det helt umulig å finne platene, og de er helt ubrukelig for blinde da de i tillegg har knappepanel som ikke er taktile. Men nå er det kommet en konfyrtopp tilrettelagt for blinde. En ny topp hvor man kan legge en silikonflate på, og som veileder deg til de rette platene. Knappene er taktile og tilgjengelig. Toppen dekkes av NAV, heldigvis, for den kostet 15.000 kr... Ikke akkurat billige saker. Men før jeg søker, må jeg høre med husverten om det er OK at vi fjerner den toppen som er der nå.

Punktskriveren

Før påske var det en teknikker fra hjelpemiddelsentralen hjem til meg for å hjelpe med oppsett av punktskriveren min. Han kom litt på vei, men ikke helt. Skriveren skriver ut ark, men på side 1 mangler det 3 linjer, og de kommer igjen på baksiden av arket. Hverken han eller jeg forsto hvorfor. En IKT-vann som jobber i Dolphin Norge fjernstyrte PC-en min, og det samme skjedde. Og selvsagt, når jeg hadde Norges beste mann i Duxbury på tråden, krasjet skriveren. Jeg tror det er kilt seg fast et ark inni printeren som hverken jeg eller min kjære klarer å få ut. Jeg må derfor ta kontakt med teknikkeren på hjelpemiddelsentralen for å få han til å hjelpe meg. Det skal ikke være lett med disse hjelpemidlene.

Nøkkelord:

Den hvite stokken

Når jeg bruker hvit stokk, bruker jeg den først og fremst for å kjenne etter hindringer og endringer i underlaget foran meg, men den har også en annen viktig funksjon. Når jeg går med stokk, viser jeg samtidig omgivelsene mine at jeg ser dårlig. Da blir ikke folk sure om jeg går på de eller tråkker ned handleposene deres. Bilistene kan ta hensyn i trafikken. Min kjære har laget sin egen lille vri på stokkbruken: Han har tapet fast en liten lommelykt som lyser opp veien for ham.

Det å ta i bruk stokken, er en stor barriere for mange. Det ser jeg i jobben min som rehabiliteringsassistent. Man vil ikke skille seg ut. Man vil så langt det går, late som om man ikke ser dårlig. Ser du mest svaksynt ut når du krysser gata og snubler i fortauskanten eller om du går kontrollert over gata og mestrer fortauskanten med en hvit stokk? Jeg har møtt en synshemmet som ikke har vært ute av sitt eget hus på fire år, fordi h*n ikke ville vise at h*n hadde begynt å se dårlig.

Hjelpemiddelsentralen og synshemmede PC-brukere

I innlegget før det du leser på nå, beskrev jeg situasjonen for synshemmede når det gjelder PC. Jeg følte ikke at jeg var helt ferdig med dette emnet. Synshemmede må kjøpe PC-en selv, fordi det er blitt et allemannseie, men hjelpemidler som skjermleser og leselist får man som regel innvilget hvis søknaden er godt begrunnet.

Dette har NAV Hjelpemiddelsentral i Østfold sagt: «Den lokale hjelpemiddelsentralen har ingen forpliktelser når det gjelder vedlikehold, service og reparasjon. Maskinen skal vare i fire år om det ikke skjer vesentlige endringer i behovet. Denne ordningen gjelder bare vanlig datautstyr med enkel tilrettelegging. Dersom du har mer komplekse behov kan datamaskinen lånes ut som et vanlig hjelpemiddel som en del av et større oppsett med spesiell tilrettelegging.»

Døvblinde får fremdeles lånt både stasjonære og bærbare PC-er. Det hetes at datamaskinen er et kommunikasjonshjelpemiddel. - Men er ikke min bruk av PC-en også det?

PC-en min er mye mer enn å spille spill og se på video (det gjør jeg unntaksvis). Jeg har en A4-skanner som jeg skanner inn brev og små bøker med og jeg har en A3-skanner til å skanne større bøker med. Jeg bruker PC-en til å konvertere over til punktskrift og foreta utskrift. Jeg skriver ut på konvolutter via PC og en etikettskriver. Jeg laster ned eller kopierer lydbøker fra CD for å kopiere de inn på minnekortet til lydbokspilleren. Jeg surfer rundt om kring på nettet og er på ulike diskusjonsforum og leser nyheter eller hører på nettradio. . Jeg har tilgang på e-post.

Det å skrive på PC, er eneste muligheten synshemmede har til å kommmunisere skriftlig med seende. Ja, det er i praksiis eneste praktiske måte å kommunisere med seg selv. Når jeg startet å skrive dagbok sommeren 1997, tok det et halvt år før jeg gikk over til PC istedenfor punktmaskin. Bunken med ark ble for stor og uhåndterlig.

Vedtak på Duxbury fra NAV

I dag sa min far at jeg hadde fått brev fra NAV. Der fikk jeg innvilget Duxbury, som er et program som konverterer om vanlig skrift til punktskrift, men jeg hadde ikke fått innvilget opplæring eller hjelp til oppsett. Det mente NAV at de skulle klare selv. Det skal de sannelig få gjøre! Jeg trenger hjelp til oppsett av printeren og jeg vil vite hvordan jeg foretar en liggende utskrift. Det er NAV i sitt Ess. De innvilger hjelpemidler for millioner av kroner, men ingen opplæring. De mener å spare penger på å ikke kjøpe opplæring fra leverandøren fordi de mener å ha kompetanse på det selv, noe de gang etter gang klarer å motbevise. Dette skal bli gøy. Jeg skal mase for å få hjelpen raskt.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - Hjelpemidler