ADL

ADL står for "aktiviteter i dagliglivet" og gjelder teknikker som synshemmede bruker for å håndtere situasjoner i hverdagen. Det kan være alt fra hvordan man organiserer kjøkkenet, kutter opp mat, spiseteknikker, hvordan man pakker til reise, organiserer hagen, organiserer klesskapet, teknikker for å få tannkrem på tannbørsten osv. Kort sagt: Hvordan man mestrer dagliglivet med den synshemningen man har.

ICA og tilrettelegging av krydderglass

Vi var innom ICA for å handle litt ting på tilbud, bl.a. litt godteri til påsken når venneparet kommer Vel, litt og litt, jeg tror det ble nok godteri til hele påsken + litt til! Det skal min kjære få slippe å betale, med den forutsetningen at han ikke forsyner seg av det. Jeg har sagt til ham at han får tenke at det ikke er sitt. Jeg kommer heller ikke til å spise noe, ikke før venneparet har ankommet huset.

På ICA har de et bredt utvalg av krydder og vi gjennomgikk hele sortementet. Det ble noen flere krydderglass på meg/oss - akkurat som om jeg ikke har mange nok fra før! Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av alle sammen... Jeg og assistenten min må ta en ny runde med punktskriftmerking av krydder. Det gjør jeg med å skrive på punktmaskin på en gjennomsiktig "dynotape", som man kan klippe til og ta av plasten på baksiden og tape den på krydderglasset, CD-en (hvis man fremdeles har det i hus...), ladere osv. Det er mest på kjøkkenet jeg har ting merket i punktskrift. Der vil jeg være mest mulig selvhjulpen og da er jeg avhengig av akkurat den tilretteleggingen.

Å ha orden

Blinde burde ha orden på kjøkkenet. Jeg har orden i uorden. I bakeskapet mitt står hvetemel og sukker på fast plass. Melbøtta kjenner jeg igjen, for den rommer 2 kg og er stor. Resten av bakeingredienser (bortsett fra melis) er helt over i krokker som er merket med punktskrift. På den måten slipper jeg å merke hver nye pose jeg får i hus på nytt og på nytt. Alle krydderglass er punktmerket, og de er det så mange av at krydderskapet over komfyren er fullt og en kurv som står i en skuff er full. Jeg har ulike kakepynt og farger på perlesukker som også er punktmerket. Etter at jeg laget pasta med kjøttsaus med hvit saus en gang, gikk vi til anskaffelse av gjennomsiktige mapper i A5-format hvor det står i punkt "hvit saus" og i den mappen ligger det poser med hvit saus. På den måten kan min kjære også se posene, siden mappene er gjennomsiktige.

Blinde burde også ha system i skuffer, hvor ting ligger, og jeg forsøker å holde et visst system, men et fullstendig system blir det nok aldri... Men jeg vet hvor jeg skal lete etter noe!

Nøkkelord:

Blindevennlig komfyrtopp

For et par uker siden fikk jeg montert den nye blindevennlige komfyrtoppen (levert av Adaptor) jeg fikk innvilget, til slutt. Først ga Hjelpemiddelsentralen meg avslag med den begrunnelse at jeg kunne kjøpe meg en komfyr med gammeldagse plater i en elektroforretning. I leiligheten vi leier, er komfyrtoppen integrert i kjøkkenbenken, og jeg skrev i klagen: "Å sette inn en vanlig komfyr krever at kjøkkenbenken rundt komfyren må bygges om, og dette er ikke gjennomførbart da det ikke er min eiendom." Jeg fikk komfyrtoppen innvilget.

Tidligere, før denne kom på markedet og ble prisforhandlet av NAV, brukte jeg en hybelkomfyr med to svake plater. Det tok evigheter før noe ble varmt og det var nesten umulig å steke noe på den - men så klart, alt går i nøden... Mye av matlagingen har ligget på min kjære, men nå som han er i full jobb, må jeg forsøke å være husmor de ukene jeg selv ikke jobber på kurs.

Nå har jeg fått en ny opplevelse med matlaging! - Jeg har trivdes med matlaging, men nå er det enda artigere. Jeg kan bruke en komfyr som andre, og jeg er ikke redd for å brenne meg. Jeg vet hvor platene er takket være den gule silikonmatten. Der er to av platene "stanset" ut i sirkler og de andre to har en halvrunding. Hvis jeg skal steke i en stekepanne på 28 cm, må jeg skyve silikonmatten litt opp, for hvis ikke vil stekepannen krasje i knappene som regulerer platene. Siden det er induksjonsplater, blir platene varme kun der kjelen står. Det er derfor enkelt å kjenne etter om det har havnet noe på utsiden av f.eks. stekepannen når jeg i går stekte oppkuttet kylling. Om jeg skrur på en plate det ikke er kjele på, vil komfyren begynne å pipe korte pip.

Ja, alt i alt, svært fornøyd! Jeg ser frem til en uke med matlaging.

Nøkkelord:

Bilde: ATAG komfyrtopp med gul silikonmatte

En effektiv bakelørdag

I dag synes jeg at jeg har vært effektiv. Laget mammas boller, og mens deigen hevet, vasket jeg opp alle kjeler og steikepanner som sto på benken + vasket over komfyr og benker. Ryddet inn i oppvaskmaskin. Trillet ut boller, 28 stk. i alt, som ble luftige og gode. Denne gangen glemte jeg ikke kardemomme. Det gjorde jeg sist, og bollene smakte brød. Ikke godt.

Når faglærerne på kompetansesenteret for synshemmede skal lære den blinde eller svaksynte å bake, skal man ta frem allle ingrediensene som skal i kaken/deigen. Slik lærte jeg også det, men har ikke praktisert det senere i livet. Jeg finner frem den ingrediensen jeg skal ha, bruker den og setter den på plass, finner ny ingrediens, bruker den og setter den på plass osv. Synes dette er mer oversiktlig, men hver sin smak. Alle har sin måte å gjøre det på, og selvsagt er ens egen måte den beste...

Nøkkelord:

Bilde: En haug med boller

Blåmandag på en onsdag

I dag skulle jeg være flink husmor. Planen var først å rydde på kjøkkenet og vaske opp en del kjeler, slik at jeg kunne begynne å kutte opp og steke kylling til kreolsk kyllinggryte, men jeg fant ikke proppen til oppvaskkommen. Jeg må si til assistenten min at den MÅ ligge på et fast sted. Jeg begynte istedenfor å rydde ting inn i oppvaskmaskinen, og i dét jeg tok tak i en frokostbolle, vippet en 7 l. bakebolle på skrå og halvparten av vannet rant ned på gulvet! Da var det noen stygge gloser som kom og ned på alle fire for å tørke. Jeg tenkte at jeg kunne vaske en og en kjele, men nei, det orket jeg ikke. Jeg vasket en kjele hvor den hvite sausen til fiskegratengen (på mandag) hadde svidd seg. Min kjære hadde sikkert søkt opp tipset på nettet eller spurt sin kloke mor om råd. Såpevann løsnet det ikke, men litt vann med bakepulver gjorde susen! Kjelen ble som ny. Når jeg hadde plassert alt som kunne plasseres i oppvaskmaskinen, fikk jeg ikke inn nederste kurven. Trolig hadde den hoppet ut av sporet. Jeg ga opp hele kjøkken- og middagsprosjektet og gikk og slappet av en halv time under kuledynen og varmeteppet mitt. Der fikk jeg roet meg helt ned.

Nøkkelord:

Glemmer at jeg er blind...

Mange av de som kommer på rehabiliteringskrs har mistet deler eller alt av det de hadde av syn, noen nylig og brått, andre fra lang tid tilbake og gradvis forverring. Jeg registrerer at under presentasjonene blir det mye fokus på syn og øyelidelser. Ikke noe vondt i det, og jeg forstår at det er det som er i fokus på et rehabiliteringskurs som dette. Jeg ser på meg selv. Jeg glemmer at jeg er blind. Jeg tenker sjelden over de begrensningene synet gir meg. Ja, det er litt irriterende når en araber babler i vei på nyhetene og jeg ikke får med meg tekstingen på skjermen. Ja, det er upraktisk å ikke kunne orientere seg på fremmede steder, selv om en førerhund kan hjelpe, men kun på steder jeg er kjent. GPS-en Trecker kan benyttes, men den har en feilmargin på 2 m. Men når jeg f.eks. baker kaker eller gjærbakst, lager middag, salater osv., tenker jeg sjelden over at jeg ikke ser. Det går greit. alt av krydder er merket med punktskrift og alt i skap og skuffer har omtrentlig samme plassering.

I de siste tre-fire årene har min kjære stått for matlaging på kokeplate mens jeg har kuttet opp salat o.a. som trengs i maten. Nå jobber min kjære og han trener både på treningsstudio, jobber og på kickboxtrening. Jeg ser frem til å lage litt mer middag på "ordentlig". Nå har jeg jo også fått en komfyrtopp som er blindevennlig... På lørdag kjøpte vi noen kjeler på tilbud, siden vi ikke kunne bruke de fleste vi allerede hadde siden den nye komfyrtoppen har induksjonsplater.

Kurs i aktiviteter i dagliglivet (ADL)

Fra 10.-13. juni har jeg nå vært på kurs. For en gangs skyld var det ikke jeg som holdt kurs. Jeg var deltaker på et ADL-kurs siden jeg underviser i det faget som assistent på Hurdal Syn- og Mestringssenter. På tirsdag ankom vi ved lunsj-tider og begynte kurset med å snakke om læreplanen og målet med ADL-faget. Målet er å gjøre den synshemmede i stand til å takle sin hverdag ut fra sine forutsetninger. Fin setning, men veldig viktig. Hvis vi ikke klarer å sette oss inn i den andres situasjon og forutsetninger, har vi ingenting i ADL-faget å gjøre.

Etter en pause, delte vi gruppen på 20 i to og så på hvilke hjelpemidler som ble innvilget og ikke. Hvilke hjelpemidler har vi i skapet. Hva er mulig å søke på og hvilke hjelpemidler får man ikke lenger dekket av NAV Hjelpemiddelsentral. Et hett tema der var den norsktalende badevekten som nå ikke regnes som et hjelpemiddel. En seende kan kjøpe seg en badevekt for 250 kr. på Clas Ohlson mens en blind eller svaksynt må betale 1.200 kr. eller mer for å få en talende badevekt. For mange synshemmede er det viktig å følge med på vekten - som f.eks. diabetikere. Det er mulig å søke om 2.000 kr. som skal dekke ikke-søkbare hjelpemidler de fire kommende årene. I noen fylker vil hjelpemiddelsentralen ha en konkret liste over hjelpemidler og i andre fylker trenger de ikke det. Det er synd at slike nasjonale bestemmelser varierer ut fra hvor man bor i landet.

På mandag startet vi dagen med å igjen dele oss i to. I tre kvarter så vi og utforsket diktafonen Milestone 112. Der kan man selv lese inn beskjeder, enten det være seg handleliste, telefonnummer, program eller melodi man hørte på radio osv. Kun fantasien setter grenser. Det var også mulig å lage 5 mapper som man kan navngi. F.eks. ha en egen mappe med telefonnummer. I de neste tre kvarterene så vi på DAISY-spillere og de ulikes funksjoner. Vi snakket litt om hvilke DAISY-spillere som kunne passe til de ulike deltakerne vi møter på kurs. Deltakerne har ulike behov og ønsker.

Etter lunsj ble vi igjen delt i grupper. På den ene gruppen fokuserte ProVista på deres BookSense. Jeg har selv denne spilleren, og ble rådet til å oppdatere den. Det skal jeg gjøre. Ingen store nyheter der. Det fine med BookSense, er at den er tilpasset for hørselshemmede, slik at lyden kan komme rett i høreapparatene, hvis jeg forsto det rett. Etterpå presenterte Adaptor to DAISY-spillere. PlexTalke Lino og PlexTalke Poesi II. Fin orientering.

På torsdag startet Adaptor med å presentere to bærbare og to bordmodeller av fasttelefoner av typen Doro. Det vil i praksis si svaksynte og de med motoriske vansker. De fokuserer på kontrast og store tydelige taster. Til slutt orienterte de litt om DABradioer og to modeller ble sendt rundt.

Etter pausen kom det en fra informasjonsavdelingen som fortalte litt om iPone og iPad og hva denne kunne brukes til i dagliglivet. Alt fra å sjekke e-post og være på nett til å sjekke været og høre på radio.

Etter lunsj samlet vi oss. Vi oppsummerte og evaluerte. Alt i alt synes alle samlingen hadde vært trivelig og lærerik. Ved en ny samling var det ønske om litt mer praktisk arbeid og deling av praktiske erfaringer f.eks. på kjøkkenet. Vi alle fikk en oppgave: Sende en e-post om hva vi kan tenke oss å bidra med og hva vi ikke tenker oss å kunne bidra med praktisk i ADL-faget. F.eks. ønsker ikke jeg å instruere i barnestell eller vindusvask, men på kjøkkenet kan jeg instruere i alt fra oppvask, steking/koking og baking.

Bordorientering

Ved middagsbordet i dag satt jeg og de tre andre assistentene og snakket om bordorientering. Det er et emne som både innebefatter mobilitet i form av å orientere seg på retninger og Aktiviteter i Dagliglivet (ADL). Hvordan gjør man det som blind om man er på en finere middag hvor man har fire glass fremfor seg, og glasset skal tilbake der det sto før du drakk av det. En seende ville gripe etter glasset direkte, drikke og sette det tilbake. Mobilitetsassistenten viste oss andre som ikke kunne det. Du tar og finner glasset ved å føre hånden langs bordflaten. Når du løfter opp ett av glassene lar du den venstre hånden ligge der glasset sto. Når du har drukket og skal sette glasset tilbake, vet du hvor glasset skal stå med venstre hånd.

Og når vi er innom ADL, er jeg som rehabiliteringsassistent i ADL nesten forpliktet til å fortelle om viktigheten av kontraster for den som fortsatt har litt syn. Jeg husker fra jeg var svaksynt, at min bestemor hadde noen mørke tallerkener med mønster, og disse synes jeg var praktiske å spise fiskeboller på. Det ble god kontrast. Hvit tallerken på hvit duk er ikke alltid så lett å se. Da kan man legge en mørk spisebrikke under tallerkenen. Man kan også bruke en tallerken med en synlig kant rundt.

Nei, det er mye enklere å være blind. Da slipper man å stresse med kontraster og farger :)

Sider

Abonner på RSS - ADL