Synshemmet

Hvordan drømmer blinde?

Blinde har kanskje flere ganger fått spørsmålet «hvordan drømmer du?» eller «drømmer du i farger?». Drømmer er en avspeiling av virkeligheten gjengit som fantasi. For seende er synet den viktigste sansen og i drømmene er det derfor synssansen som dominerer. En seende hører også lyder, kan tenke og snakke, men dette ser jeg for meg at kommer litt i bakhånd - fordi synssansen er så viktig sans for seende.

Når blindfødte drømmer, drømmer de aldri i farger, for de har aldri sett farger. Jeg som var sterkt svaksynt frem til 15-årsalderen, drømmer litt som når jeg var svaksynt og drømmer jeg om nyere hendelser, mangler synsinntrykket. For meg er ikke synssansen den viktigste, men hørsel, bererøing, lukter og spesielt det at man vet hvor man er og hvilken setting man er i. Seende ser hvor de befinner seg, men jeg vet det med hodet.

Dette er ikke noen fasit, men jeg tror det er slik det fungerer for de fleste.

Når det gjelder farger, sies det at seende/svaksynte som har sett farger og siden er blitt blind, vil kunne huske og forestille seg farger i 10 til 15 år etter at de ble blinde. Jeg har nå vært blind i 15 år, og fremdeles kan jeg forestille meg farger for det indre, men jeg er svært bevisst farger og spør ofte om farger. Når jeg er ute og handler med assistenten min, kan hun si at «her er et blått skjørt». Da spør jeg: Er det nattblå, himmelblå, babyblå, veldig lys blå, blå med anelser av grønt osv. og mens jeg spør om dette, ser jeg for meg fargene.

Nøkkelord:

Nokas-filmen er synstolket

I kveld har jeg sett min første norske film som er synstolket. At en film er synstolket, vil si at det er en stemme som forteller i grove trekk hva som skjer på skjermen. Synstolkingen er ikke i konflikt med dialogen i filmen. Jeg så filmatiseringen av Nokas-ranet som skjedde 5. april 2004. Ranerne fikk med seg kr. 57 mill. og når filmen ble laget var kun kr. 5-6 mill. kommet til rette. En politimann mistet livet under ranet. Den neste synstolkede filmen jeg skal se er filmatiseringen om «Bastøy skolehjem». Jeg så en svakhet i filmen, og det var å finne ut hvem som hadde kameraets fokus, om det var politifolkene eller ranerne. Etter hvert lærte jeg meg å skille de ut på dialekten da ranerne hovedsakelig snakket østlandsk med litt innvanderuttale. Det er MediaLT som synstolker filmer i Norge.

Den hvite stokken

Jobben min, som rehabiliteringsassistent, består mye i å motivere mennesker som har fått et synstap til å ta i bruk hjelpemidler. Et viktig hjelpemiddel er den hvite stokken. Det er ikke bare helt blinde personer som bruker stokk. Svaksynte kan også ha god nytte av dette og det finnes flere typer stokker, alt fra støttestokk, mobilitetsstokk og markeringsstokk. Det finnes også nå stokker i flere farger som skal matche antrekket. De aller fleste stokkene kan brettes sammen i fire eller fem deler og puttes i vesken eller en jakkelomme.

Mange svaksynte og blinde, men mest svaksynte, kvier seg til å ta i bruk stokken. De kan ha nytte av en stokk for å kjenne kanter, trapper og følge ledelinjer ute og inne. Hvis dere har gått ut på noen av perrongene til Bybanen (i Bergen) og på Oslo S, vil du se noen linjer i gulvet, og disse er ikke tilfeldig plassert. De er laget for blinde og svaksynte, slik at det skal bli lettere å finne frem.

Mange svaksynte sier nei takk til stokk fordi de ikke vil se blinde ut. "Jeg er ikke blind" og "jeg vil ikke vise at jeg er svaksynt" hører jeg omtrent på hvert eneste kurs. Da stiller jeg spørsmålet: Ser du mest blind ut når du når du lister deg av gårde, litt fremoverlent, snubler i en kant, faller i en trapp, krasjer i døren, dulter borti mennesker osv. enn om du går med stokk, i vanlig oppreist stilling og mestrer trapper og kanter? En annen viktig effekt av stokken er å vise at man ser dårlig til omverdenen. Da blir stokken noe som legitimerer at du har en grunn til å snuble i kanten eller dulte borti andre. Da kan ingen naboer komme og klage over at du er blitt så overlegen med tiden.

Jeg bruker stokk når jeg er ute og går, men innendørs i mitt eget hjem finner jeg frem uten. der er jeg lommekjent og føttene mine vet nøyaktig hvor mange og hvor lange skritt jeg skal ta.

Bruk av PC som blind

For at blinde og sterkt svaksynte skal kunne bruke en PC, er man avhengig av en skjermleser som presenterer skjermbildet ved hjelp av en kunstig stemme (talesyntese) og punktskriftdisplay (leselist). Leselisten har en tast over hvert tegn som fungerer på samme måte som et museklikk. Disse kalles markørhentere. Man har også taster for å navigere rundt på skjermbildet. Det mest vanlige er at disse ligger i forkant av selve leselinjen, men de kan også være plassert på siden av leselinjen. Jeg har BAUMs SuperVario 24 tegn, 40 tegn og 64 tegn - og det finnes en 80 tegn. De to korteste (24 og 40 tegn) bruker jeg til bærbare PC-er mens 64 tegn (og 80 tegn) brukes hovedsakelig til stasjonære PC-er.

Non-Visual Desktop Access (NVDA) er en gratis skjermleser som støtter en del talesynteser (SAPI) og de fleste leselistene. Skjermleseren er oversatt til svensk, som p.t. blir det nærmeste for norsk språk. Jeg opplever enkelte ganger at NVDA håndterer programmer bedre enn hva f.eks. Window-Eyes og JAWS gjør. Noe som ikke fungerer på en nettside kan fungere bra når jeg bytter skjermleser. Noe jeg synes er et stort pluss, er at når du bruker leselist, kan du få teksten konvertert til kortskrift i tre nivåer. Både Window-Eyes og JAWS har denne funksjonen, men ikke for norsk kortskrift. Den største forskjellen mellom Window-Eyes/JAWS og NVDA på nettsider, er at ved Window-Eyes/JAWS setter hver lenke på en ny linje. Dette gjør ikke NVDA og du må enten bruke piltaster eller markørhenterne på leselisten der hvor lenken er.

Å fly med Norwegian

I dag har jeg sittet på Gardermoen og ventet i tre og en halv time på fly til Bergen. Jeg sjekket inn, og jeg ble irritert på innsjekkingsdamen. Hun mente at siden jeg var blind, måtte jeg sitte fremst og mot midtgang. Jeg sa at jeg ville helst sitte med vindu og at jeg ikke ville sitte på første rad. Jeg sa også at det var lettere å få tak i flypersonalet når man sitter bak. Jeg hadde automatisk fått 30A, men ble flyttet til 2F. Forbannet være Norwegian med sine regler. Noen liker nok å sitte fremst, men ikke jeg.

Når jeg hadde førerhund, var det et uendelig mas. De satte meg på første rad "fordi det er bedre plass der", men jeg visste, etter å ha flydd mange ganger, at det ikke er bedre plass på fremste rad, for hunden får ikke lagt baken eller hodet under setet foran. De fleste var enige med meg når de fikk se det i praksis. Om jeg sitter på første rad, vil hunden måtte ligge utstrakt og ta opp to seteplasser. Jeg opplevde også mye at hunden virket mer usikker når den ikke lå mellom føttene mine. Mer om dette kan leses på bloggen "En god venn og hjelper"

Panduro.no

Det er frustrerende når en god og tilgjenglig nettside går fra dette og blir det jeg vil kalle for "en uformelig nettside". Med det mener jeg at nettsiden har lite av søkbare elementer for meg som blind, dvs. overskrifter, lister, tabeller, rammer... En nettside som har vært fult ut brukbar frem til midten av oktober i år, var www.panduro.no". Nå ser den forferdelig ut med leselist i Window-Eyes. Når jeg skal bli kjent med en ny nettside, går jeg linje for linje nedover siden. Da er det irriterende at det er to blanke linjer mellom hver lenke. Tidligere kunne jeg bruke "legg til i handlekurv"-funksjonen, men nå etter at de fikk ny nettside, er eneste min måte å skrive inn artikkelnummeret. Det er rett og slett for dårlig. Hvem vet... Kanskje jeg sender en klage til de?

Sider

Abonner på RSS - Synshemmet