Synshemmet

Jeg fikk bare lyst til å fortelle om en litt festlig ting fra i går når jeg bakte brød. Jeg ville sjekke om posen jeg hadde funnet frem virkelig var den jeg skulle ha.På mobilen har jeg et program som heter TapTap See, som er beregnet på blinde, der man kan ta et bilde og få tilbakemelding. F.eks. kan jeg ta bilde av en Cola og en Cola Zero og TapTap See kan skille de fra hverandre. Jeg har også funnet forskjellen på Bergensk fiskesuppe og blomkålsuppe. Dette skjer automatisk gjennom tekstgjenkjenning og når det ikke går sitter det frivillige rundt om i verden som beskriver bildet.

I går tok jeg bilde av melposen og fikk følgende til svar: "Rød kongelig kornbrod", som egentlig het "Rød royal kornbrød" :D Der var "roal" automatisk blitt oversatt til "kongelig"...

På Facebook er jeg venn med Tone Mathisen som har vært førerhundbruker siden hun var 16 år. For noen dager siden ble jeg påminnet hennes utrolig gode innlegg om førerhundsaken på Facebook som jeg ønsker å dele:

Hjelp førerhunden å arbeide konsentrert.
En førerhund er en spesialtrent hund, som hjelper sine blinde eller sterkt svaksynte eiere med å orientere seg. Hunden har lært at den er ca. 2 meter høy og 1,5 meter bred. Den kan finne ting som dører, trapper og stolper og andre praktiske ting på kommando. Hunden jobber etter kommando fra bruker, men er også nødt til å tenke og løse selv.

Selv om hundene er godt trent, kan hundepasseringer være krevende. Spesielt for unge hunder. Og spesielt om hunden vi møter, er oppspillt og tar mye kontakt/oppfordrer til kontakt.

Jeg ber alle hundeeiere være snille å hjelpe oss med hundepasseringer, slik at de blir best mulig. Gjør gjerne også medhundeeiere oppmerksomme på dette, om dere ser det trengs. Ikke alle er klar over hvor viktig jobb en førerhund gjør.

• På fortauer, ta gjerne hunden over på motsatt side og gå mellom førerhunden og egen hund. Det hjelper litt med litt avstand.
• Ikke la hunden stå og stirre eller slippe den bort for å snuse på førerhund i jobb. Dette kan utivkle seg til å bli farlig, da en ukonsentrert førerhund uten å ville det, kan sette bruker i fare.
• Ha oversikt over omgivelsene dine, når du står og prater for eksempel i gågata og har med deg hund. Jeg ser dere ikke og ikke ser jeg heller at du har med deg hund og at vi kanskje burde holde avstand. Jeg tar gjerne hensyn om jeg kan, men manglende syn, gjør at jeg kan komme til å passere nært, fordi jeg ikke visste at hunden din var der.
• Gi deg veldig gjerne tilkjenne når du nærmer deg. Slik vet vi at du har oppdaget oss og det føles mer oversiktlig.
• Og for all del, spør om du lurer på noe. Vi biter ikke!

Førerhunder får ikke hilse (heller ikke på folk) og sosialisere når de jobber, men har mye fritid og også gjerne faste gode hundevenner, slik at de får sosialisere og leke med andre hunder.

Det er ikke sikkert hunden ser @vill og glad" ut når den jobber. Men se litt godt etter. trolig vil du se en fornøyd og konsentrert hund. En førerhund får være med overalt og har et nært og sterkt bånd til sin bruker. Ville du gått ut i trafikken og latt din hund følge deg gjennom gågata? Eller over en parkeringsplass? De er stolte av jobben sin, hjelp dem å gjøre en best mulig jobb sammen med oss.

Takk for at du bidrar til at hverdagen vår blir enklere og tryggere!

Vennlig hilsen
Tone Mathisen
Førerhundbruker

Dette innlegget er egentlig en forlengelse av foregående innlegg, "Er det ikke forferdelig?", men jeg byttet litt fokus og valgte å lage et eget innlegg.

I møte med mennesker opplever jeg flere ganger at de straks tengker "er det ikke forferdelig" når de får vite at jeg er helt blind. Det er nok en logisk "kortslutning" i hodet på folk. De bruker synet til alt, til og med når de skal helle vann i en gryte, og kan ikke forestille seg et liv om de skulle lukke øynene. Da synes alt umulig. Hvordan slå på stekeovnen? Du vrir venstre knapp ett hakk til høyre og stiller høyre knapp kl. 7 (som en urskive) for å stille på 200 gr. eller kl. 8 for 225 gr.

Her må det tilføyes at enkelte svaksynte har noe å lære av blinde. Jeg er enig i at man skal ta i bruk den synsresten man har, men det er lov å bruke kompenserende teknikker for å ikke bli helt utslitt og ende dagen med spenningshodepine. Som når man skal fylle vann i en gryte, trenger man ikke bøye seg ned for å se at gryten er 2/3 full, men kan plassere en liten finger opp til der vannet skal være. Når jeg skal ha 4 dl vann i en gryte kan jeg:

1. Bruke 1 dl-måleskje og fylle denne 4 ganger oppi en gryte
2. Bruke et litermål som har oppripet streker for hver desiliter innvendig

Tidligere solgte Adaptor litermål i plast med en avtagbar plastlinjal innvendig. Jeg var svært glad i det litermålet, men en dag satte jeg det fra meg og skrudde på feil plate. Jeg oppdaget altfor sent at litermålet sto på den platen som var varm... Jeg fikk Adaptor til å søke i norden, Europa og USA etter et lignende litermål, men de fant ikke. Da måtte jeg utfordre min far, som tok det på strak arm, med å kjøpe inn noen litermål i plast og skjære inn streker og prikker for hver hele og halve desiliter og ekstra lang strek på 1, 5 og 10 dl. Det er fullt ut tilgjengelig og et mye billigere alternativ enn å kjøpe et tilrettelagt litermål av Adaptor.

Det gjelder å se løsninger og da vil jeg nevne dette: Du kan få kjøpt spillkort med punktskrift hos Adaptor for 200 kr. eller du kan kjøpe en billig kortstokk til en 50-lapp og merke den manuelt med punktskriftmaskin. Det forutsetter vel og merke at man har en som kan hjelpe med å sortere kortene for deg og en times tid med jobbing. Du får kraftigere punkter av å lage de selv og du kan velge å bruke noen kroner på kvalitet. Jeg har en kortstokk i plast, som jeg spilte kronespoker sammen med min bestemor, og denne er evigvarende. Ulempen er at den er glatt og kan være noe ustødig i stabel på et bord og høy i volum.

Jeg gikk og luftet Flex for kvelden. Jeg møtte en trivelig mann som spurte om han kunne få klappe Flex. Siden Flex kun var i langt kobbel (ikke i førerhundselen) fikk Flex litt kos og beundring. Han synes det så ut som at Flex fikk mye tur. Jeg synes egentlig ikke det, men han får jo løpe rundt med Lukas (5 mnd.) og vi går og jogger litt nå og da. Jeg tror det handler mer om at jeg har funnet en passelig balanse mellom fôr inn i løpet av en dag og energi som kommer ut.

"Hvor gammel er han her?" spør manen.
"Han er 3 1/2 år" svarer jeg.
"Da er du flink" og Flex sier ikke nei takk til kos. "Ja, for du ser ingenting?" spør mannen videre.
"Nei, jeg er helt blind" smiler jeg.
"Huff, har du vært det hele livet da?"
"Nei, jeg ble født 3 mnd. for tidlig og så 5% på venstre øye og ble siden helt blind."
"Er det ikke forferdelig?"
"Nei, jeg synes jeg har et godt liv og til daglig glemmer jeg at jeg er blind."
"Ja, så du gjør det ja..."
"Det gjelder å se alle mulighetene fremfor begrensningene. La fortiden være fortid og se fremover."
"Ja, så det er mulig ja..."
"Jeg jobber med mennesker som nylig har mistet synet helt eller delvis og de får en hverdag de mestrer ut fra sine forutsetninger."
"Men du er helt avhengig av han her da?"
"Han er i hvert fall et godt hjelpemiddel når jeg skal bevege meg."

Jeg tar parkeringsplassen på nærbutikken vår som eksempel; uten hund turte jeg ikke krysse den pga. stillestående biler, kjørende biler og mennesker som mer eller mindre ser seg omkring. Med hund går det smertefritt og han leder meg rundt biler og mennesker.

I dag lager jeg vafler med surmelk. Jeg erstattet 1/3 av hvetemelet med lettkokte havregryn, for å gjøre de litt sunnere. Jeg synes også de blir bedre da. Det blir en stor røre med 1 l. Kefir, men jeg tenkte at min personlige assistent, som har 5 ungdommer i hus, kan få med seg noen plater. Jeg har også lært av Besta (dvs. min kjæres bestemor som også har blitt "min besta") har gitt meg tips om at vafler fint kan fryses ned og de blir som nystekte om man lar de tine på svak varme i stekeovn.

Jeg har et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig. Jeg kjøpte mitt for 12-13 år siden og vaffeljernet jeg lenket til på Adaptor sin nettbutikk er nok litt mer moderne enn mitt. F.eks. står det at vaffeljernet har buede stekeplater med en høydeforskjell på 1 cm. Du slipper derfor å fordele røren jevnt utover stekeflaten. Røren vil alltid renne mot midten av den nederste buede stekeplaten og den øvre stekeplaten vil så presse røren utover, slik at du oppnår et jevnt fint stekeresultat.

Jeg kan stille inn hvor mye jeg vil at vaffelen skal steke. Noen liker den mye stekt og noen foretrekker mindre stekt. Jeg ligger midt i mellom Mitt vaffeljern har også en crispy-funksjon, men det har jeg ikke klart å få til med et vellykket resultat.

Da er det bare å si vel bekomme og spis nystekt vaffel med syltetøy og/eller rømme. Selv foretrekker jeg bringebærsyltetøy.

I dag gikk jeg til fysioterapeuten. Når jeg og Flex går av bybanen, går vi først motsatt vei av dit vi skal for å komme oss ut av bybaneperrongen som kan være full av folk og dernest går vi rundt perrongen og havner dit vi kunne ha gått direkte, men da med en gjeng med folk det kan være krevende og kanskje umulig å komme seg forbi eller igjennom. "Ja, dere går riktig nå" hører jeg en mann si. Jeg stopper opp. "Jo, bare fortsett, jeg vil bare se hvordan hunden jobber." Jeg og Flex søkte opp stolpen (som egentlig er et tre) og krysset veien. Forbi den sittende tiggeren som vi ikke tok oss tid til å snuse på i dag. Flex vil gå litt til venstre og jeg hører "nei, du må komme hitover" og vi gikk litt mot høyre. "Slik ja, nå går dere riktig." Jeg begynte å bli forvirret. Jeg må ha full konsentrasjon når jeg går for å lytte etter vegger og kjennetegn i underlaget. Nå visste jeg ikke lenger hvor jeg var, takket være den hjelpsomme mannen som tydeligvis visste hvor jeg skulle. "Ja, og så skal du her..."
"Hvordan vet du hvor jeg skal?"
"Nei, det vet jeg ikke, men det vet vel hunden?"
"Nei, det er jeg som må vite det." Jeg spurte om gatenavnet der fysioterapiinstituttet holdt til, men det visste han ikke hvor er. Plutselig merket jeg at Flex ville gå frem og litt til venstre, og der var døren inn til bygningen. "Jeg går inn her" sa jeg.
"Ja, du får prøve det."

Jeg begynte selvsagt å tenke litt over om denne mannen hadde sine baktanker med et eller annet, men jeg velger å vende det gode kinnet til og tro at han var interessert i førerhunder og bare ville hjelpe meg, men kom til kort til slutt.

I dag når jeg gikk til butikken, ble jeg stoppet av en mann. "Nå har du krysset veien" og jeg svarte at jeg var klar over det. "Er du helt blind?" Jo, jeg bekreftet det. "Ja, men du ser meg." Jeg regner da med at det så ut som at øyeprotesen min var vendt mot ham. Selv fastlegen min trodde jeg så på det venstre øye ved første konsultasjon. Jeg og Flex gikk videre. Mannen fulgte etter oss for å se hvordan vi jobbet. "Husk at du kan få synet tilbake" og jeg sa at utsiktene var dårlige for det. "Men Jesus kan få deg til å se."

Jeg fikk handlet inn til dagens middag og postlagt et brev. I dag skal jeg lage laks med ananassalat. Jeg liker at laksn skal være litt stekt og kommer til å steke den litt i stekeovn før jeg kutter den opp og har den i matfløten. Jeg kommer også til å gi litt mer smak til gryten - kanskje med å ha litt sitron i? Jeg vil også ha som tilbehør at jeg deler tomater i to og strø ost over på den flate siden og steke 10 minutter i stekeovn.

Jeg satt og gjorde noen notater på bybanen, da det kommer en kvinne til meg og sier "billettkontroll". Tidligere har min eneste måte å kjøpe billett på vært gjennom deres iPhone-app, men etter siste oppdatering har denne blitt utilgjengelig med bruk av VoiceOver, både med fingrbevegelser og på leselist.Fredag 18. januar ble jeg bøtelagt med en tusenlapp fordi jeg ikke hadde kjøpt billett. Jeg skrev en klage og fikk refundert beløpet:

Vi forstår at det ikke er enkelt med betalingsmulighetene vi tilbyr dersom man er blind eller synshemmet, noe vi beklager. Dette er et område vi kan bli mye bedre på. Ved den nye oppdateringen av mobilapplikasjonen, ble muligheten for voice-over utilgjengelig. Vi jobber for tiden sammen med leverandør for å få denne til å fungere igjen. Dessverre så tar dette lengre tid enn forventet, noe som er beklagelig. Da det ikke er salg om bord, og våre andre betalingsalternativer kan være problematiske, vil vi med bakgrunn i ovennevnte trekke tilbake kravet om betaling av gebyr.

Denne gangen var jeg forberedt og hadde utskrift av svaret på klagen som jeg viste, men jeg sa at billettkontrolløren gjerne kunne kjøpe billett for meg, men hun fikk heller ikke bladd seg ned for å velge honnørbillett. Jeg aksepterte å kjøpe en voksenbillett, men om det da ble billettkontroll på vei hjem, ville jeg hevde at jeg har betalt for meg både turen til og fra byen. De kan se tidligere kjøpte billetter.

Appen TapTap See har hjulpet meg flere ganger, som å skille Cola Zero fra vanlig Cola, se om jeg har blomkålsuppe eller fiskesuppe fremfor meg og ved ett tilfelle, når jeg ikke hadde med meg hund, klarte jeg å finne retningen mot utgangsdøren fra et ukjent lokale ved å ta bilder rundt meg. Jeg fikk samtidig vite at det hang malerier på veggene! TapTap See har nok både en OCR-funksjon (tekstgjenkjenningsteknologi) og om bildet ikke kan tolkes automatisk, er det mennesker verden over som har sagt seg villig til å hjelpe med å tolke bildene. Når jeg tok bilde av Flex som lekte med ballen sin, fikk jeg opp beskrivelsen: "Sort hund leker med flerfarget ball". Der vil jeg tro at det var en mennesklig bistand bak beskrivelsen.

På nettsiden Miljo.no Beskrives appen som følger:

Kamera-appen TapTap See går av med en klar seier. Det er kanskje ikke så rart, for denne er utviklet spesielt for de som er blinde og svaksynte. Ved å ta et bilde av et objekt vil VoiceOver-funksjonen kunne fortelle deg hva du har tatt bilde av. Denne funksjonen finnes på alle Apple-produkter. Tar du for eksempel bilde av en rød kopp, så vil den fortelle deg at dette er en rød kopp. Appen kan også være praktisk for eksempel for å lese skilter med utydelig skrift. TapTap See er både svært brukervennlig og gratis. Den finnes i App Store.

De to andre appene som nevnes på denne nettsiden er Lydhør (app for å lese lydbøker online) og BlindSquare som hjelper deg med å finne frem. Jeg har hørt at det er mye som ikke fungerer med Lydhør i kombinasjon med Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek, men hører mange blinde og svaksynte skryte mye av BlindSquare. På samme nettside finner jeg følgende beskrivelse:

Appen er blitt verdens mest populære karttjeneste for synshemmede. Nå er den blitt populær også i Norge. GPS-systemet er utviklet slik at det skal gjøre det så lett som mulig å finne fram til steder av interesse. Den advarer også mot farlige områder som veikryss. En audio-meny er tilgjengelig og gjør at det ikke er nødvendig å trykke på noen knapper. I motsetning til de to andre appene er Blindsquare ikke gratis, den koster 209 kroner i App Store. Den er ikke tilgjengelig for Android, men kan lastes både til iPhone og til iPad.

I dag ble det billettkontroll på bybanen. Siden Skyss for øyeblikket ikke har noen tilgjengelig måte for meg som blind til å kjøpe billett, hadde jeg ingen gyldig billett å vise frem. Jeg ble derfor bøtelagt. Jeg har sendt inn klage og forventer å få 950 kr. refundert:

Skyss er selv ansvarlig for at jeg som blind ikke har mulighet til å løse gyldig billett, og dere må selv ta følgene av dette.

Jeg reiser ikke tilstrekkelig ofte med bybanen slik at det er økonomisk lønnsomt for meg å ha månedskort. Å ha klippekort byr på flere utfordringer som er vanskelig eller umulig for meg å gjennomføre. Klippekort kan fylles på ved automat, på buss eller ved kundesenter. Skyss' automat er ikke tilgjengelig for blinde. Jeg er ikke i kontakt med bussjåfør da jeg kun tar bybanen siden denne er forutsigbar og tilgjengeliggjort med annonsering av holdeplasser. Jeg kan ikke veien til deres kundesenter.

Vekteren mente jeg kunne bruke klippekort, og det var trolig derfor jeg ble ilagt gebyret. Jeg er uenig, fordi kortleserne kun gir visuell tilbakemelding (på skjerm) om bruk av kortet. Jeg har dermed flere problemer med klippekort:

• Jeg vet ikke hvor mange reiser jeg har igjen
• Jeg vet ikke om kortet ble registrert eller ikke
• Jeg får ikke beskjed om jeg er innenfor overgangstid eller om jeg blir belasstet et nytt klipp
• Det er ikke mulig for meg å fylle på kortet, som beskrevet over

Kortleserne gir lydsignaler, men det er ikke beskrevet noe sted hva de ulike lydsignalene betyr, og disse signalene er dermed ikke til hjelp.

Jeg har tidligere brukt Skyss billettapp for å løse billett, men etter siste oppdatering har denne blitt ubrukelig med VoiceOver på iPhone. Dette gjorde jeg Skyss oppmerksom på via Facebook den 13. januar 2016. Jeg finner det nødvendig å understreke at dere hadde en svært tilgjengelig app, og valgte på et tidspunkt å fjerne denne tilgjengeligheten. Nå kan jeg som blind ikke bruke appen i det hele tatt.

Det er trivelig å se at det er flere blinde som slipper kreativiteten løs på kjøkkenet selv om synet mangler: Kokkelering i blinde hvor Ørjan bl.a. skriver:

Hensikten med bloggen min, er å vise at jeg som blind, både kjøper mat, tilbereder mat og spiser den med den største vellyst. Å kokkelere i blinde, er å ta i bruk litt andre metoder enn om jeg så. Jeg vil si at jeg ser med fingrene og både hører og ser med ørene. Nesa er også et nødvendig redskap. Luktesansen brukes flittig. Smakssansen også. Den bør jo alle kokker bruke. Bloggen er ment til at du kan smugtitte inn i min matverden som blind amatørkokk og glupsk matelsker. Og det kan godt hende at du får ideer til nye menyer, praktiske råd og tips av meg som du kan gjøre deg nytte av. Og jeg håper det kan inspirere deg til å komme med oppskrifter, råd og tips til meg også.

Jeg vet at flere av mine kollegaer innenfor synsrehabiliteringen er flinke på kjøkkenet, men artig at det vises frem på nettet av andre. Slik kunnskap trenger bli løftet frem. Det er kanskje imponerende å se at en blind mestrer matlaging, men for meg er det ikke imponerende, men en del av min hverdag. Jeg kommer til å snuse litt mer på Ørjans blogg - ingen tvil!

I dag kom jeg over artikkelen Har du tid til å redde
kjæledyret fra en brann?". Denne artikkelen fikk meg til å tenke litt.

Vi gikk til anskaffelse av nye røykvarslere, Housegard System, hvor jeg også kjøpte med en fjernkontroll som er plassert i en kjøkkenskuff i bunnen på et sted den ikke kan flytte på seg. Der ligger den urørt både fra meg, min kjære og assistenten min. Med fjernkontrollen kan jeg både aktivere og deaktivere røykvarsleren. Tidligere hadde jeg ikke hatt noen sjanse til å få slå røykvarsleren av om jeg visste det ikke var brann. Det er vanskelig å lokalisere røykvarsleren pga. den kraftige og høye lyden og jeg er ikke høy nok til å rekke opp. Jeg kan se for meg at jeg lett kan bli litt stresset og da finne kjøkkenstol, håpe jeg stiller den under røykvarsleren, kravle opp på stolen og famle bokstavlig talt i blinde i taket etter røykvarsleren - som kanskje befinner seg en halv meter unna meg, men i hvilken retning...? Det problemet er løst nå.

Det beste rådet jeg har fått fra brannvvesenet selv, når det brenner i leiligheten og jeg er alene hjemme, er å få med meg mobiltelefonen og Flex og komme meg ut av huset for å varsle om brannen. Men var det egentlig en brann? Det kan jeg ikke med sikkerhet vite. Jeg har ikke lyssans og kan ikke lokalisere lyset som flammene lager. Pipingen fra røykvarslerne piper så høyt og vinende at jeg ikke klarer å høre om det brenner. Da kan jeg deaktivere røykvarsleren og høre - om jeg tør. Jeg opplevde en gang at røykvarsleren begynte å pipe når en gryte med spaghetti bolognese, som gjerne bør koke i ca. 3 timer, sto på komfyren og jeg hadde nettopp satt makaroni til koking. Jeg er nøye og skjekker gryten hvert 15.-20. minutt (bruker korttidsuret) for å sikre at den ikke tørrkoker. Både min kjære og jeg tenkte med en gang på gryten, men det var makaronien som hadde tørrkokt. Jeg får til å lage middag fra bunnen av, men å gjøre noe så enkelt som å koke pasta kunne jeg ikke. Jeg lærte etter den hendelsen.

Men tilbake til artikkelen vor det står:

... men hvordan reagerer katten på røykvarsleren?
Linda rister bare på hodet: "Hun rømmer i en fart, som oftest langt inn under sengen vår og Nekter å komme frem.

Jeg kan ikke huske hvordan Flex ev. har reagert på røykvarsleren. Vi har vel trolig vært mest opptatt av å finne kilden til hvorfor røykvarsleren begynte og deretter stoppe den. Bør jeg forsøke å trene ham til å gå selv til døren når røykvarsleren piper? Det er ikke noe problem å øve inn hvis jeg er rolig, viser at lyden ikke er skremmende og han til og med får en pølsebit ved utgangsdøren. Jeg kan selv slå av og på røykvarsleren med fjernkontrollen. Når han kom hjem til meg fikk han beskjed fra første stund av å gå til sengen sin når det ringer på døren og det er blitt en automatisk handling for ham. Han sitter pent i sengen og ser på gjesten inntil jeg sier "vær så god" og om jeg ikke sier det, men gjesten kommer inn, legger han seg etter hvert ned og slapper av. Når besøket er gått sier jeg "vær så god" og han kommer ut på gulvet, får ros og klapp og en tørrfiskbit for godt utført arbeid. Jeg bestemte meg for å innføre denne regelen, for jeg hadde erfart hvor plagsomt og irriterende det er å ha en ivrig labrador rundt føttene som ivrig skal hilse først på gjestene.

I går kveld satt jeg og skannet inn en ganske tykk bok. Det tok meg ca. 2 timer, men tiden går relativt raskt når jeg hører på lydbok mens jeg skanner. Det er litt statisk arbeid, bla om, legge boken ned mot skannerflaten og presse boken litt ned, trykke på Enter, bla på nytt om osv. Det gjorde jeg litt mer enn 100 ganger i går. Det kjenner jeg i høyre skulder i dag. Jeg presset boken ned med høyre arm. Jeg skannet inn boken på A3-skanneren. Den er jeg svært glad for at jeg fikk innvilget. Den har gjort innskanning av bøker mye enklere. Skanneren blir til neste år 15 år gammel. Den virker flott enda!

Når jeg skulle lagre boken, kikket jeg for nysgjerrighetens del nedover hvilke format jeg kunne lagre i og nederst på listen sto det faktisk WordPerfect 5.1. Da måtte jeg flire litt. Det sier noe om blinde og nostalgiske drømmer om å fremdeles bruke WP 5.1 som fungerte i DOS-tider. Det er mer enn 15 år siden. Jeg er med i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE) og der kommer ofte WordPerfect 5.1-emnet opp i diskusjoner om hva som var og er tilgjengelig for synshemmede. WordPerfect 5.1 var svært tilgjengelig siden det ikke var noen visuell dialogboks, men en linje nederst hvor alle alternativene var ramset opp. Trykk F2 for en ting og trykk F3 for en annen ting osv.

Noe annet som var praktisk, som for øvrig gjaldt hele DOS, var at skjermbildet kun besto av 80 tegn vannrett og 25 linjer. Jeg tror det la grunnlaget for at leselistene opprinnelig var på 80 tegn for stasjonære og 40 tegn for bærbare. I dag, i Windows, kan linjene være svært lange og det er ikke nødvendig å tilpasse leselistene etter skjermbildet. Det er umulig. Jo mindre skriften er, jo mer tekst får man pr. linje og jo lengre blir en linje. Min stasjonære leselist er på 64 tegn, noe som er perfekt lengte i forhold til tastaturets størrelse.

Men for å komme tilbake til WordPerfect så kom jeg over en lenke som forklarer hvrdan du kan bruke WordPerfect 5.1 i Windows 7, Windows 8 og Windows 10. Jeg har ikke selv forsøkt, men slik det beskrives, tilrettelegger man for at DOS-versjonen kan kjøres i et Windu og da vil jeg tro at den ikke er tilgjengelig for en med skjermleser og leselist. Men sikker skal jeg ikke være - hvem vet...

Når jeg var til legen i dag, spurte jeg en av sykepleierne om de hadde fått noen negative tilbakemeldinger på at jeg har med meg Flex på legekontoret. Jeg tenkte da på at det er der det kanskje er flest med allergi og svakt imunforsvar. Hun kunne si at de ikke hadde fått noen klager. Når jeg har vært til ulike leger har ingen vært negative hverken til Flex eller når jeg beklager meg for om han har lagt fra seg litt hår - "det er ingen problem", sier alle.

Når Flex og jeg går gjennom venterommet og innover i gangen mot kontoret hvor legen min har kontor, og jeg får ham til å søke stol, hører jeg lav mumling fra flere om hvor flink han er og hvilket fantastisk hjelpemiddel en førerhund for blinde er.

I går rundt 13.30-tiden kom mine foreldre innom oss på et planlagt besøk. På forhånd hadde de spurt om det var noe vi trengte hjelp til og jeg sa at jeg trengte litt hjelp til å få ryddet litt på kontoret og i leiligheten generelt. Jeg ryddet på forhånd kommoden i gangen og på skrivebordet mitt slik at de kunne komme til med støvkluten. Mye å kaste som bare hadde hopet seg opp, en del oppskriftsbøker som kunne plasseres i bokhyllen i stuen og noen papirer i visuell skrift som jeg ønsket å få hjelp av min far til å sortere.

Mine foreldre kom direkte fra Ikea og de hadde kjøpt med seg to pizzaer de trolig hadde regnet med å få som middag. Jeg hadde på forhånd laget i stand en ildfast form med laks med grønnsaker (men laksen var byttet ut med ørret) som jeg puttet inn i stekeovnen slik at middagen var klar når min kjære kom hjem. Min mor vurderte å bort på Kiwi 50 m. unna for å kjøpe seg et par poteter å ha inntil, men den som ble mett etter en halv fiskefilet og gode grønnsaker var min mor.

Deretter brettet vi alle opp ermene og satte i gang med prosjektet rydding av leilighet. Det var mye mer å ta tak i enn hva jeg trodde. Som blind ser jeg ikke alt, men ser det jo når jeg blir gjort oppmerksom på det. Min far og jeg fikk orden på kontoret og fikk satt noe inn i permer og annet makulert.

Min far ble deretter sysselsatt generelt i hele leiligheten med støvsuging og støvtørking mens min mor og jeg tok til på kjøkkenet. Jeg viste noe stolt systemet jeg hadde i mitt nye bakeskap og i det nye skapet hvor alt kjøkkenutstyr i glass sto linet systematisk opp. Jeg er avhengig av system og faste plasser for å finne frem. Vi tok til på kommodene hvor vi har stående en del kjøkkenapparater. Kommoden ble tørket støv av. Noe kunne puttes i et hjørneskap som var blitt frigjort når vi plasserte kjøkkenutstyr i glass i det nye skapet og annet fikk plass i boden. Vi kunne endelig se duken på kommoden, støv kunne tørkes og duken kunne byttes. Det ble mer system i hjørneskapet. All matolje ble plassert i en kurv og satt i et hjørne slik at de ikke ble tilgriset av matlaging ved komfyren. Alt av kjøkkenmaskin, miksmaster og kurver med krydder ble midlertidig flyttet på og benkeplater og vegger ble vasket.

På kvelden roet vi ned arbeidet noe. Min far og jeg gjennomgikk kurvene med krydder og alt ble organisert etter "baking", "pepper" og to kurver med øvrig krydder kategorisert som "middag". Kurvene ble merket med dynotape og en gjennomsiktig plastfilm med punktskrift. Nå kan hverken jeg eller min kjære ta feil av hvor krydder skal plasseres i de fire kurvene som har fått plass i hjørnet på kjøkkenbenken.

Etter en natts søvn var det til med vasking på toppen av kjøkkenskap, i gryteskap og skapet under vasken. Jeg fikk opplæring av min mor i diverse rengjøringsteknikker. En kleshengerknagg, som Flex hadde revet ned i sin iver etter å få tak i noen godbiter i en jakkelomme for drøyt ett år siden, kom opp igjen på veggen av min handyman far. Badet var det siste som ble gjennomgått og vasket grundigMine foreldre avsluttet sitt besøk i Bergen med en handlerunde.

Jeg er de evig takknemlig for all hjelp de klarte å yte i løpet av 24 timer. Jeg har følt på at de kommer til oss kun for dugnadsarbeid, men min mor kunne forsikre at det også ble dugnadsarbeid for de når de var hos min søster med generelt husarbeid, klesvask, matlaging og barnepass. Iherdige er de på tross av at de nå er 25-30 år eldre enn meg selv. Slik hjelp skal man ikke ta som en selvfølge...

Tusen hjertelig takk for all hjelp, mine kjære foreldre!

De siste to ukene har jeg søkt på nettet etter sunne og gode middagsretter. Jeg kom over en "gullgruve" hva matoppskrifter angikk på www.weboppskrifter.com. Her har jeg særlig konsentrert meg om "sunne oppskrifter", "salater", "fjærkre" og mat fra andre land enn Norge. Til sammen har jeg samlet mer enn 60 gode oppskrifter som må prøves en etter en.

Jeg har fått øynene opp for at fyldige salater kan være det eneste og sunne tilbehøret enten det er til fisk, kylling eller kjøtt. Det er en ny tanke for meg, men en positiv og sunn tanke. Noe alle bør forsøke, studenter, unge, voksne og eldre. Potet, ris og pasta er ikke sunt om det blir for mye over lengre tid. Om man planlegger et par dager fremover kan man planlegge grønnsaker slik at man får brukt de opp fremfor å måtte kaste de, noe som er synd og kan i det lange løp bli dyrere for lommeboken.

Jeg har fått nye ideer og nye utfordringer å finne løsninger på. Hvordan vite at en kyllingfilet er gjennomstekt? Jeg og min kjære har reflektert litt rundt det og har kommet til at steking av kyllingfilet bør gjøres i stekeovn for å bli gjennomstekt på en trygg måte. Det er vanskelig å få en kyllingfilet kontrollert stekt i en stekepanne når man ikke ser. Jeg synes det er vanskelig å snu en kyllingfilet kontrollert. Om jeg f.eks. har to kyllingfileter i samme stekepanne, kan jeg bli usikker på om jeg i det hele tatt snudde kyllingfileten, for begge er jo varme. Jeg kan ikke se på fargen med å skjære i kjøttet.

Jeg forsøker så langt det er mulig å lage retter der kyllingkjøttet stekes etter at jeg har kuttet det opp i små biter. Da har jeg bedre kontroll og jeg kan både kjenne på konsistensen og evt. smake for å se om kyllingen er gjennomstekt. Min kjære har vist meg at det er lettere å kutte opp små biter av en filet når den fremdeles er noe frossen.

Jeg tror aldri jeg kommer til å bli lei av å lage mat. Det er alltid nye ting man kan trylle frem både med råvarer og kombinasjoner av krydder. Det finnes så uendelig mange flere krydder enn pepper og salt. Forsøk selv og opplev gleden det er å servere middag til familie eller venner og få tilbakemelding om at maten smakte godt. Det gir inspirasjon til videre forsøk på kjøkkenet!

I går kom min kjære hjem igjen etter 6 dager på ferie hos sine foreldre. Med ham kom også svigermor. Veldig hyggelig. Jeg serverte grønnsakssuppe med pølsebiter. Jeg skulle ha litt hvit pepper oppi min suppebolle, men etter en stund leste jeg ferdig på punktlappen jeg hadde limet på glasset hvor det sto "hvitløkskrydder". Suppen smakte i grunnen mest hvitløk...

I dag har svigermor hjulpet min kjære til å reparere hans klesskap og rydde i klesskapet. Det ble en del å kaste og en del til FreTex. Deretter hjalp hun meg med å merke 6-7 krydderglass med punktskrift og deretter få unna en del rot og unødvendige ting fra kjøkkenbordet. Plutselig ble kjøkkenbordet mye større å arbeide på. Dagen har gått fort. Det er tydelig at svigermor ikke er vant til hvordan det er å ha blinde i hus. Hun la støvsugeren midt på gulvet og plutselig var en benkeflate helt ryddet, men hvor var alt blitt av? Jeg fant plutselig ikke frem på mitt eget kjøkken. Det er greit nok for min kjære som ser litt, men jeg må ha ting på faste plasser og det er jeg selv som må rydde på plass det jeg kjøper inn. Jeg glemmer lett hvor jeg setter ting, men har som regel et lite system. For all del - svigermor mente det godt på alle måter...

Jeg laget appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus til middag. Den ble godt mottatt. Jeg hadde laget "overraskelsesdessert" til min kjære kom hjem som var en sjokolademousse. Denne laget jeg sammen med assistenten min. Det var passelig god flaks, for vi fant ut at det var nødvendig med to brødformer for å bruke opp alt - og det hadde ikke jeg oppdaget selv før det evt. hadde gått over sine bredder og det ville blitt et stort gris. Jeg synes at sjokolademoussen var litt mørk (halvparten lys og halvparten mørk kokesjokolade), og i dag laget jeg meg derfor gelé med Funlightsaft Sitron & Lime.

På onsdags ettermiddag (29. juli) var det trolig noen ungdommer som hadde det gøy med en blind dame. De ringte på døren og når jeg åpnet, sto det ingen der. Ved 3. og 4. ring, gadd jeg ikke åpne døren. Rampestrekene var nok ikke artige lenger når de ikke fikk respons. Jeg mener også at jeg hørte at noen tok i dørhåndtaket, men da fór Flex frem og bjeffet. Godt jeg har ham i det minste, selv om jeg tror han hadde ønsket enhver innbruddstyv velkommen. Litt senere på ettermiddagen ringte det på igjen, men siden jeg ikke venter besøk lot jeg være å åpne. De ga seg etter 2 ringesignaler. Det gikk litt for lang tid mellom de 2 ringesignalene til at det kunne være ring nr. 2 om huseier ikke var hjemme. Ungdommer som har lite å gjøre i sommerferien.

Min kjære tok det mer alvorlig. Han tenkte det også kunne være noen som sjekket om det var folk i huset med tanke på et evt. innbrudd. Jeg låser døren dag og natt, for sikkerhetens skyld. En annen mulighet kunne også være at noen i området hadde kjøpt seg samme dørklokke som oss og hadde den på samme frekvens, slik at når det ringer på hos de, ringer det også på hos oss. Det har skjedd før.

Dette minnet meg litt om mobbingen på ungdomsskolen, men jeg registrerte med glede at jeg tenkte helt annerledes nå enn hva jeg gjorde som tenåring. Da var jeg usikker og hadde liten livserfaring, og la all skyld på meg selv. Jeg tenkte det var min skyld at de mobbet meg. Nå tenkte jeg uten å nøle at det var ungdommer som hadde det gøy med en blind dame. Ikke noe sårt eller vondt med det. Jeg tok det ikke inn over meg. Hvorfor skulle jeg det? De har trolig sett at jeg bor her og tenkte de kunne ha det litt gøy. Istedenfor ble det ganske kjedelig når de ikke fikk reaksjon og ga opp morostrekene. Hverken i går eller i dag har det ringt på døren, og jeg heller nok mest mot at det var ungdommer og ikke samme frekvens på ringeklokken.

Når jeg var barn, synes jeg det var artig å sitte fremfor TV-skjermen og vifte med hånden som hadde spredte fingre fremfor ansiktet, for da så det ut som om jeg hadde flere fingre. Foreldrene mine fikk vite at dette var en form for blindisme, som synshemmede barn kan få, som følge av at man ikke får nok stimulering ut av synet. Det mest vanlige er at man sitter og rugger frem og tilbake eller står og småhopper. Noen kan trykke på øynene, for om man da har en liten synsrest, kan det komme fargeglimt.

Dette er en uvane som fortest mulig bør plukkes bort fra barnet/ungdommen, og dersom en voksen har blindismer, bør han/hun gjøres oppmerksom på dette. Med barn skal man avbryte blindismen med å få de fokusert på noe annet.

Blinde og svaksynte lever i dag i samfunn sammen med normalt seende, og det ser ikke bra ut - og kan virke distagniserende - om den synshemmede f.eks. sitter og rugger. Da kan man lett bli "den blinde som er litt rar". I verste fall kan seende unngå å ta kontakt med den synshemmede fordi det ser rart ut.

Mens vi spiste lørdagspizzaen fra Peppes, så vi på Lyxfellan streamet fra tv3play.se. Jeg synes Lyxfellan er et mye bedre program enn Luksusfellen i Norge. I den norske versjonen blir det bare snakk, søking på jobb, en time hos terapeut osv. I Lyxfellan blir det loppemarked, utskiftning av biler, robbing av hjem for verdisaker osv. Litt mer action.

- Og for ordens skyld, jeg ser på TV selv om jeg er blind. Mange er redd for å si ordet "se" til meg, kanskje fordi de frykter å såre meg, men jeg bruker ordet se i dagliglivet selv. "Kan jeg få se på den" sier jeg når jeg vil se på noe på min måte, nemlig ved å kjenne på gjenstanden. Jeg ser med hendene.

På TV danner jeg meg mine egne bilder av hendelser og personer. Disse kan nok avvike sterkt fra virkeligheten, men det gjør ikke noe. Jeg får stimulert fantasien! Det blir som når du leser en bok. Da forestiller du deg mennesker og steder. Det gjør jeg når jeg både leser og ser på TV.