Vekt og vektoperasjon

Svar på måling av beintetthet

Fredag 6. juli hadde jeg time ved Reumatologisk avdeling på Haukeland for måling av beintettheten. Jeg begynte å mistenke at jeg hadde utviklet beinskjørhet etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013 da jeg har måttet besøke tannlegen nokså mange ganger det siste året. Jeg registrerer også at om jeg har sittet i en litt uheldig stilling med bøyd rygg, må jeg jobbe litt de første 8-10 skrittene for å få rettet ut ryggen. Om det skyldes skjelettet eller skaden jeg har i ryggen etter epilepsianfallet vet jeg ikke. Jeg spiser og drikker dessuten svært lite meieriprodukter.

Undersøkelse av beintettheten foregår ved røntgen. Jeg la meg på rygg med armene langs kroppen på en benk i 4-5 minutter mens bildene av hofter og korsrygg ble tatt. Det var med andre ord ikke en vanlig røntgenmaskin der bildet tas på noen få sekunder. Jeg fikk en "kloss" mellom anklene slik at jeg lå litt bredbeint. Trolig for å få riktig stilling i hoftene.

I artikkelen "Langtidsresultater etter Gastrisk Bypass og Gastrisk Sleeve" står det: "Mange studier har vist redusert beintetthet de første årene etter fedmekirurgi, og det er også vist økt frakturforekomst lang tid etter fedmekirurgi. Hvorvidt økt frakturforekomst skyldes økt fysisk aktivitet eller er relatert til osteoporose, er ikke avklart. Det er likevel anbefalt å gi calcium-vitamin D-tilskudd og gjøre beintetthetsmålinger etter fedmekirurgi."

Legen på reumatologisk avdeling sa at svaret ville foreligge hos fastlegen min om tre uker, men allerede etter 4 dager fikk jeg en melding fra fastlegen på Helsenorge. Han skrev at jeg har utviklet beinskjørhet og at han hadde skrevet ut Calcegran Forte til meg. Han sa også at vi kunne snakke om oppstart på bisfonat eller østrogen i neste konsultasjon. Jeg måtte også ta blodprøve. Vedlagt til meldingen lå også svaret fra reumatologisk avdeling. Der kunne jeg lese at T-skåret i hoftene ble målt til -2,5 og i korsryggen -3,4.

I artikkelen "Osteopeni" forklares disse verdiene slik: Osteopeni betyr rett oversatt «lite bein». Beintettheten blir oppgitt som ein såkalla T-skår. Ei gjennomsnittleg kvinne 30-40 år har T-skår 0. Kvinner med beinskjørhet har T-skår minre enn -2,5. Kvinner med høg beintetthet har T-skår +1 eller +2. Osteopeni betyr at du har T-skår mellom -1 og -2,5."

Frokost: Ja, nei - eller vet ikke...

Jeg er en av de som lett kan slurve med frokosten. Det gjelder både før jeg ble vektoperert og nå, men jeg vet jo med meg selv at om jeg får i meg et første måltid, vil jeg jevnlig bli sulten utover dagen. Jeg har beundret samboeren min på akkurat dét punktet. For ham ser det ut til å være like naturlig å spise et par brødskiver til frokost som å ta på seg sko når man skal ut. Nå, når jeg har vært bortreist og vært på jobb i snart to uker, har jeg også inntatt frokost ved 8.00-tiden og jeg merker at jeg blir sulten igjen etter ca. 3 timer. Jeg pleier å spise en liten porsjon havregrøt (ca. 10 skjeer) og ett bløtkokt egg til frokost i tillegg til et halvt glass appelsinjuice. Det er en sunn og næringsrik frokost. Havregrøt metter lenge og egg er en viktig kilde til proteiner. Det er viktig for alle, men som vektoperert er det viktig å tenke på hva man får i seg av næringsstoffer, og proteiner er viktig. Til kveldsmat hjemme, lager jeg meg ofte eggeomelett av to egg sammen med to skiver skinke og halvannen skive ost samt litt hvit pepper. Det tar meg 3 minutter med tilberedning og jeg putter formen 2 minutter i mikroen og måltidet er servert. Utrolig godt og enkelt - og jeg blir stapp mett. Jeg bruker ikke brød inntil, men spiser kun eggeomeletten som den er. Om jeg skulle hatt en brødskive i det hele, hadde jeg ikke orket alt. Som vektoperert er ikke brød det viktigste i et måltid heller. Brød inneholder næring og vitaminer, men det inneholder også mye stivelse som omdannes til fett i kroppen. En god måte å illustrere det på, men som kanskje ikke er like appetittelig, er når du fôrer hunden din på tørrfôr som er mye basert på ris og korn. Det gjør at hunden får mye avføring. Med andre ord er det mye fyll og en del avfall av korn.

Jeg har, som nevnt, nå spist frokost og tre måltider utover dagen hver dag de siste 10 dagene. Jeg vil forsøke å gjøre en liten, ekstra innsats med å holde på den rutinen. Det sies at frokost er det viktigste måltidet og ved å spørre Mr. Google kan jeg lese meg selv helt forvirret. På nettsiden til Tino.no kan jeg lese en ernæringsfysiolog uttale: "Undersøkelser viser at de som hopper over frokosten, kompenserer ved å spise mye, og usunt, senere på dagen. I tillegg viser flere studier at de som spiser frokost får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen." Og du finner flere tips til sunne og gode frokoster på Frukt.no, som f.eks. frokostblanding med frukt og bær, friskpresset juice, smoothie eller som kanskje de fleste: Brødskiver eller knekkebrød med godt pålegg og grønt: "Er du av dem som sverger til brødskiver eller knekkebrød med ost eller leverpostei? Brødskivene kan du toppe med paprikaskiver, tomatskiver, agurkskiver, rødbeter, epleskiver, avokadoskiver, salatblad, spirer eller bønneskudd. Eller hvorfor ikke lage en brødskive med litt rømmekolle og epleskiver og et lett dryss med kanel."

Men, NRK overrasker ved å anbefaler i helseprogrammet Puls å droppe frokosten om man vil ned i vekt: "Å droppe frokosten kan være lurt hvis man ønsker å gå ned i vekt. For de mange som ikke er sultne er det en gratis billett til sunnere kosthold. Man forlenger bare den naturlige fasten man har om natten med tre, fire timer. Det er ingen dramatikk i å vente med å spise til lunsj, sier Birger Svihus til NRK Puls. Svihus er professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og vitenskap på Ås." Det er imidlertid et men med den metoden:

"Å droppe frokost krever imidlertid litt selvdisiplin for at det skal være lurt. Ellers går vinningen over i spinningen for dem som ønsker å holde vekta. Det gjør at Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand.scient i Bama, er mer forsiktig med å anbefale det.
- Det kan virke for dem som er strukturert, og som ikke spiser mer til lunsj enn de ville gjort ellers. Men mange vil nok i slike tilfeller overkompensere og spise mer senere på dagen, sier Arsky.
Professor Birger Svihus er ikke like redd for at noen vil overspise resten av dagen etter å ha droppet frokosten.
- Det er gjort undersøkelser på det som viser at det ofte ikkje skjer, men det kan jo tenkes. Derfor må man være bevisst. Det er lurt å prøve det ut, så ser man hvordan man reagerer. For noen som er veldig sultne om morgenen så kan det bli veldig ubehagelig å droppe frokosten. Man må ha respekt for at det ikke passer for alle, men for mange er det et godt tiltak, sier Svihus."

NHI skriver mange gode artikler ang. kropp og helse og de har skrevet artikkelen "Slik øker du forbrenningen" og skriver noe som var nytt for meg - at det ikke er avgjørende å spise mange måltider på en dag: "Så lenge det totale kaloriinntaket gjennom dagen er det samme, utgjør det ingen forskjell om det blir fordelt på flere små eller få store måltider. Studien hadde 16 overvektige menn og kvinner som deltakere. Disse ble utvalgt til å delta på en lavkaloridiett som de fulgte i åtte uker. Begge gruppene gikk ned tilsvarende i vekt. Det var ingen forskjell mellom gruppene i tap av fettvev, i apetittkontroll eller i hormonnivå som signaliserer sult og metthet." NHI mener at fysisk aktivitet er det avgjørende for forbrenningen.

Hva skal man tro? Nå har jeg lest tre artikler og jeg har fått vite hvor viktig det er med frokost om man vil få en god start på dagen, at frokosten gjerne kan sløyfes om man vil ned i vekt og at det ikke er avgjørende hvor mange måltider du spiser i løpet av en dag, men det totale kaloriinnholdet og fysisk aktivitet i løpet av hele dagen. Jeg trodde jeg skulle bli sikrere på at å starte dagen med frokost var det eneste riktig når jeg startet på dette innlegget, men nå vet jeg ikke lenger. Det jeg vet, er at jeg selv må finne ut av hva som passer min kropp og min hverdag best. Mat må man uansett ha. Jeg velger å ikke lese mer om emnet, men prøve meg frem. Kunnskap om ulike muligheter og fremgangsmetoder kan uansett ikke skade.

Litt tanker om Thereses vektoperasjon

I går publiserte NRK artikkelen "Skjærer seg til helse" som handler om Therese (28) som legger seg under gastrokirurgens kniv for å få utført en GBP-operasjon. Operasjonen hennes var vellykket og jeg ønsker henne det beste. Likevel er det et par ting jeg reagerer på.

Det står bl.a.: "Om to timer skal hun fjerne 85 prosent av magesekken. Bare halvannen desiliter blir igjen. En knøttliten magesekk skal tvinge henne til å spise babyporsjoner resten av livet." Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er opp til henne selv. Jeg vet om flere som opplever at de kan spise mer og mer. Dette, kombinert med en usunn livsstil, kan lett føre til at overvekten sniker seg på igjen. Therese sier: "Jeg kommer til å savne å bare kunne putte noe i munnen. Og kunne ta en glass vin til maten. Alt slikt kan jeg bare glemme." Hun har rett i at vin (drikke generelt) blir vanskelig etter en operasjon, men å "bare putte noe i munnen" er fremdeles mulig. Om man gjør det for ofte og med feil type mat, blir også det en ny, uheldig livsstil som kan føre til at vektnedgangen går saktere eller i verste fall stopper helt opp.

Jeg skal ikke påberope meg å ha gjort alt riktig, for det har jeg ikke, men jeg spør meg selv hva Therese egentlig selv har gjort i forkant av valget med operasjon når hun frem mot uker før operasjonen kun har spist to måltider: "Therese er topp motivert. Allerede første uka går hun over fra to store til seks små måltider om dagen, og kutter ut mat med fett og sukker. Thereses vekt raser ned fra 140 til 120 kilo." Jeg vet selv at det kan være lett å gå tilbake til den synden det er å spise få måltider. Jeg merker lett selv at om jeg ikke starter dagen med frokost, kan jeg gå til langt på ettermiddagen uten mat. Med andre ord er veien tilbake til få måltider kort om man ikke er bevisst selv.

Og litt om hva Therese velger å spise så fort hun kan: "Etter uker på flytende føde som suppe, yoghurt og ernæringsdrikker, skal Therese i dag spise sin første brødskive siden nyttårsaften. Hun deler skiva i fire biter, og velger forskjellig pålegg på hver brødbit." Jeg tenker at som vektoperert er ikke brødskive det beste man kan spise. En av grunnene er at brødskiven i seg inneholder mye stivelse og lite næring med tanke på at den raskt fyller opp magesekken. Vi lærer at vi skal prioritere pålegg for å få i oss nok næring. Når jeg, som nå, jobber på kurs, må jeg prioritere å få i meg nok næring. Jeg spiser en liten porsjon havregrøt og et bløtkokt egg til frokost. Thomas på kjøkkenet kjenner rutinene mine. Om jeg blir lei, for det er jo litt kjedelige smaker, spiser jeg gjerne knekkebrød med to skiver skinke, paprika og agurk på i tillegg til ett egg. Egg og skinke er en viktig kilde til proteiner.

Jeg har flere ganger tenkt at leger har en god utdannelse, men selv om de skal jobbe til daglig med mennesker, har de forbløffende lite om kommunikasjon på studiet. Therese opplevde dette: "Therese husker godt legen som grep tak i magen hennes og rett ut at hun var «for tjukk»." Hvilken oppførsel er det? Var legen rett og slett uforskammet eller tenkte han at han hadde rett til å uttale seg på den måten i kraft å være lege? Selv om man er lege, bør man kunne snakke dannet med folk. Som overvektig har man komplekser nok både ovenfor seg selv personlig, men også for kommentarer på egen kropp. Jeg vet at en kollega av meg fikk høre av legen om å "flytte på fettforkledet".

NRK beskriver hvordan inngrepet foregår: "Therese går selv inn på operasjonsstua og legger seg på bordet. Hun legges i narkose før det snittes fem hull i magen. Gjennom lange rør fører teamet inn instrumentene og et kamera slik at de kan følge operasjonen på skjermer i operasjonsstua.
Fedmekirurgi foregår via kikkhullskirurgi. Pasienten får narkose og det settes inntil sammen 5 rør gjennom bukveggen og en gass fyller bukhulen slik at operasjonen kan gjennomføres.
Bukhulen fylles med gass for å gi nødvendig arbeidsrom. En symaskin syr og deler magesekken på langs slik at den reduseres til et rør i forlengelse av spiserøret. Deretter fjernes den løse delen gjennom ett hull i bukveggen.
Det hele er over på 45 minutter, og Therese går selv av operasjonsbordet."

Jeg ønsker Therese lykke til med sitt nye liv med en minimage!

Jeg leser om vektnedgang etter vektoperasjon

I går skrev jeg om vektopererte og alkoholproblemer og i dag fortsetter jeg litt på emnet: I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" står det at man i snitt mister 35% av overvekten. Dette synes jeg var lite. Jeg forstår jeg er en av de heldige. Jeg skulle ha endt opp med en BMI på rundt 27-28, men jeg kan flagge med nå ha vært vektstabil med BMI på 22 i de to siste årene. Før vekten stabiliserte seg, hadde jeg en BMI som var nærmere 17. Det var ikke bra.

Jeg leser en studie med for meg svært overraskende funn: "Lettere, men ikke mye sunnere". Der står det at man som overvektig indirekte velger mellom å gå ned i snitt 40 kg, men ikke leve sunnere eller å gå ned i snitt 10 kg og få en sunnere livsstil på kjøpet. Det står at de ikke-opererte økte sitt inntak av grøntfôr mens hos vektopererte gikk det ned med 25%. Jeg har ikke selv gjort egne notater på dette, men jeg forsøker å være bevisst hva jeg putter i kroppen og forsøker å lage middager bestående mye av kylling og fisk og grønnsaker. Dette er viktig, ikke bare for meg, men også for han jeg har valgt å dele livet med som ikke får hjelp av en liten magesekk.

Jeg ser av Facebook-grupper for vektopererte at det er mange som enten ikke går ned det de hadde håpet eller som legger på seg igjen etter vektoperasjonen. I artikkelen "Slankeopererte blir overvektige igjen" står det at én av fire ser seg nødt til å oppsøke hjelp på nytt etter vektoperasjonen: "De har ikke endret livsstilen nok til å holde på vekttapet. En ny vekt forutsetter en ny livsstil." For å få dekket vektoperasjon av det offentlige i dag, må man enten ha en BMI på mer enn 40 eller en BMI på 35 eller mer med tilleggssykdommer (f.eks. PCOS, diabetes og/eller høyt blodtrykk). Men NRK avslutter artikkelen: "Mange som oppfyller disse kravene, får likevel nei til operasjon. Det skyldes at de ikke er i stand til å endre livsstilen sin.".

Og jeg klikker videre og finner artikkelen Begrenset effekt av terapi før slankeoperasjon" hvor det blitt gitt kognitiv terapi i forkant av en vektoperasjon for å bryte med forstyrrede spisemønstre.

I artikkelen kan jeg lese: "Tidligere undersøkelser har vist at opptil en firedel av pasientene som henvises til slankeoperasjon, har forstyrrede spisemønster, som ukontrollert, følelsesstyrt eller impulsstyrt spising. Dette henger ofte sammen med faste personlighetstrekk, spesielt nevrotisisme, som gir økt tendens til depresjon, angstfølelse og sårbarhet for stress. "

Forskeren kommer med følgende eksempel: "En dame sitter hos legen. Hun har lagt på seg seks kilo, og nå får hun kjeft. Hun føler skyld og skam og har det forferdelig, og går ut av legekontoret med kaldsvette og hjertebank. Etterpå går hun inn på nærmeste 7-eleven og kjøper pølser og sjokolade. Det regulerer nemlig ned negative følelser. Når du spiser energitett mat full av fett og sukker så får det hjernen til å skille ut dopamin. Det demper indre uro på en kortvarig måte. Det blir en slags selvmedisinering, på samme måte som noen bruker alkohol til å dempe vonde følelser. Men virkningen er snart forsvunnet. Og etterpå kommer angeren og selvbebreidelsen, som igjen kan utløse mer destruktiv adferd: Nå har jeg har sikkert spist 500 kalorier. Jeg har sprukket og kan like gjerne kjøpe en sjokolade til." I terapien jobber man med hendelsen og finner ut av hva som utløste de negative tankene og følelsene. Hun sier: "Jeg pleier å si: Du har spist en troika, ikke drept noen. Du kan tenke at du skal spise en troika til, men at du kanskje skal vente til lørdag med å ta den."

Og helt til sist deler jeg her en viktig artikkel med alle som kjemper og kjemper mot vekten: "Derfor er det så vanskelig å holde vekta". Jeg skulle gjerne ha sitert hele artikkelen fordi jeg synes den er så beskrivende, men får nøye meg med dette:

  • I dag er vi ekstremt eksponert for fristende mat, sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden.
  • For det første skrus forbrenninga ned: Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med mye færre kalorier enn normalt.
  • For det andre kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat.
  • Sulthormoner justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier: Du må spise! Dette er livsfarlig!, fortalte Johnson.
  • Samtidig får du en større nytelsesfølelse av å spise. Lysten på mat med mange kalorier øker. Dette er faktisk noe man kan måle.

Alkoholproblemer etter vektoperasjon

Jeg har kommet over en tankevekkende artikkel i VG med tittelen "Fedmeoperasjon øker risikoen for alkoholisme". Der har de forsket på 30 vektopererte, deres alkoholvaner og hvordan kroppen tar opp alkohol før og etter operasjonen. De forklarer at siden magesekken er så liten, skjer opptaket av alkohol raskt. En person hadde et alkoholopptak på 43% før vektoperasjonen og nærmere opp mot 100% etter vektoperasjonen. Forskningsdeltakerne har både måttet drikke alkohol og har fått sprit intravenøst rett i blodet.

Det står at resultater fra en undersøkelse i Tyskland, viser at så mange som 11% av vektopererte utvikler alkoholproblemer etter en vektoperasjon. "Det har vært noen få studier tidligere, som tyder på at alkoholmisbruk kan være et problem blant fedmeopererte. I klinikken møter vi også tidligere fedmeopererte som forteller at de har fått alkoholproblemer. Selv om de nå ser normalvektige ut." Det står videre at folk går fra sosial drikking til fyll og hardt misbruk og mange utvikler drikkevaner som sømmer seg for tenåringer og ikke voksne mennesker.

Og: Hvorfor? De poengterer først at alkoholproblemer er tabubelagt siden det innebærer tap av mestring og kontroll. Flere pasienter erstatter trøstespisingen, som kanskje var en medvirkende årsak til at man ble overvektig, med trøstedrikking: "Det er en del med spiseforstyrrelser som nærmest selvmedisinerer seg selv med mat, da de opplever at maten er affektdempende. Det vi frykter er at alkohol tar matens plass etter operasjoner som gastric bypass. Det er også viktig å være obs på dette, og åpen med pasienten om de ulike operasjonsteknikkenes komplikasjonsprofil."

Jeg avstår fra å drikke alkohol og bruke det i maten. Eneste er at jeg i blant tar 2 ss Minttu (40% sprit med mintsmak) i en kopp kakao, men dette må jeg også være litt varsom med siden Minttu ikke går godt sammen i fall jeg må ta smertestillende (A- og B-preparater). Det har skjedd et par ganger og reaksjonen kommer umiddelbart med slapphet og trøtthet. Jeg hadde heller ikke problemer med trøstespising som årsak til min overvekt.

Men det er ikke bare alkoholproblemer som kan melde seg etter en vektoperasjon. I artikkelen "Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon" nevner de at så mange som 68% av vektopererte er til legen med senvirkninger, men 87% melder at de har fått et bedre eller mye bedre liv etter operasjonen. Vi kan lese: "1429 opererte ble spurt om komplikasjoner som magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, dumping - det vil si ubehag etter måltider og nevrologiske symptomer som prikking i fingrene.Hele 89 prosent opplevde ett eller flere symptomer som kan tilskrives operasjonen, mens 68 prosent hadde søkt legehjelp. Til sammenligning oppga 79 prosent av overvektige som ikke hadde blitt operert, at de hadde slike problemer, og 35 prosent hadde søkt legehjelp."

Dumping etter Gastric sleeve

Noen mener at de som har tatt Gastric sleeve-operasjon ikke kan få dumping. I september 2013, dagen etter at operasjonen var utført, opplevde jeg min første dumping. Jeg forstod det ikke da, men har sett det nå i ettertid at det var symptomer på dumping jeg opplevde. Jeg var nok litt for grådig der jeg gaflet i meg en silt bringebæryoghurt litt for fort. Jeg ble slapp og uvel. Andre reaksjoner jeg kan få ved dumping, er svetting, skjelving, svimmelhet, kvalme og økt hjertefrekvens. Jeg vet om andre vektopererte som ofte opplever å få diaré, men dette har jeg ikke opplevd selv.

Jeg har spurt mange om hva dumping skyldes og hva som skjer i kroppen, men jeg har ikke funnet noe godt svar hverken hos bekjendte eller på nettet, men i dag kom jeg over artikkelen "Dumping syndrom" fra NHI.no hvor det står at dumping skjer når mageinnholdet kommer for raskt ned i tarmen.

En normal mage fungerer slik: "Etter et måltid fylles magesekken med mat. I magesekken spaltes maten ved hjelp av enzymer og saltsyre til mindre matpartikler. Dette gjør at maten lettere kan fordøyes lenger nede i tarmen. Magesekken slipper regelmessig ut små porsjoner med delvis fordøyd føde til tarmen, noe som gjør at det tar flere timer før magesekken er tømt etter et måltid."

Det står at følgende skjer når innholdet i magesekken slippes for raskt inn i tarmen: "Strekket på tarmveggen utløser en rekke symptomer, både nervesignal og gjennom frigjøring av signalstoffer. Strekk i tarmveggen kan gi både kvalme, smerter og det kan forårsake økt tempo i passasjen gjennom tarmen - noe som medfører diaré. Dumping syndrom kan også føre til at væske forlater blodbanen for raskt. I likhet med nervesignalene (vagus-respons) kan dette gi blodtrykksfall med slapphet, uvelhetsfølelse, svimmelhet og reaksjonen kan bli så kraftig at man besvimer."

Dette ga svar og forklaring på mye. Jeg kan også her lese hva som skjer når jeg får dumping etter å ha spist noe søtt: "I noen tilfeller kan dumping syndrom svekke blodsukkerreguleringen. Dersom mageinnholdet inneholder mye sukker kan det forårsake en rask blodsukkerstigning. Kroppen vil overkompensere med å frigjøre for mye insulin, og vi får et påfølgende blodsukkerfall som en reaksjon på dette. Sukkermolekyl er små, noe som gjør at de kan forårsake en stor partikkeltetthet i tarmhulen. Dette tiltrekker ekstra mye væske. Sukkerrik føde er derfor det som kan gi mest plager ved dumping syndrom."

I artikkelen står det også om symptomer ved sen dumping som skyldes at blodsukkeret er blitt for lavt. Symptomene kan være svimmelhet, svakhet/utmattelse, svetting, angst/nervøsitet, hjertebank, besvimelse, forvirring, diaré og lavt blodsukker.

Til slutt kommer de med følgende råd for å forebygge dumping:

  • Spis mindre måltider
  • Unngå drikke til måltidene
  • Endre kostholdet ditt - spis mat med færre raske karbohydrater
  • Øk fiberinntaket
  • Unngå alkohol
  • Tygg godt
  • Unngå mat med mye syre
  • Tilbered mat på en sunnest mulig måte - kok, grill eller bak maten
  • Sørg for å få i deg nok vitaminer, jern og kalsium
  • Legg deg ned rett etter at du har spist

Min erfaring er at jeg må holde meg så og si helt unna drikke under og etter et måltid. Jeg kan kun ta minimale slurker om jeg får behov for å fukte ganen. Det har jeg fått erfare på den harde måten ved to ganger å ha hatt spontant oppkast etter at jeg har drukket - mens jeg har sittet på restaurant og ikke rukket å komme meg på toalettet... Mange tenker at det høres ille ut å ikke kunne drikke under et måltid, men dette er ikke noe savn. Jeg opplever ikke et udekket behov for å drikke og det har blitt like naturlig som det tidligere var å ta en slurk av vannglasset. Men, jo, mye gjærbakst må jeg holde meg unna. Det blir for tørt.

Minimagetesten er nå gjennomført

Nå har jeg fullført «minimagetesten» og jeg kan ikke annet enn å si meg fornøyd. Jeg kjørte også moset mat i går (dag nr. 4). I dag gikk jeg på vekten og siden tirsdags morgen har jeg gått ned 1,1 kg. I dag ville jeg innvilge meg litt melkesjokolade, 9 ruter, men jeg kunne bare konstatere at jeg reagerte på sjokolade som rett etter operasjonen: «Isj, denne er altfor søt!» Samboeren min fikk de fem siste rutene.

Jeg kan lese: «Forstoppelse: Omlegging til en høy-protein diett kan noen ganger resultere i forstoppelse. Dette kan avhjelpes ved å spise fiberrik frukt eller grønnsaker. En porsjon om morgenen, og en om ettermiddagen. Frukt: epler, bær, aprikos, melon, pære eller appelsin. Grønnsaker: grønn salat, zucchini, agurk, spinat, sommer-squash og aspargesbønner.» Jeg har ikke opplevd forstoppelse. I hvert fall ingen som har kunnet kjennes som fysisk ubehag, men jeg har ikke måttet gå på toalettet siden søndag. Dette er imidlertid ikke uvanlig for min del. Jeg går på toalettet 2-3 ganger i uken etter at jeg ble vektoperert.

Minimagetesten dag nr. 3 - Moset kost

I dag er jeg på dag nr. 3 på «minimagetesten» som består av moset mat - det er jo rene luksusn hva utvalget av mat angår! Jeg har ikke fått i meg alle måltidene jeg burde i dag heller, men det får jeg la passere. Jeg har oppdaget enda en positiv respons på «minimagetesten»: Jeg blir mett av mindre porsjoner. I dag spiste jeg to små, tynne pannekaker og ble litt for mett enn det jeg egentlig skal bli på «minimagetesten». Pannekaker er kanskje ikke moset mat, men jeg tygget den godt før den gled ned i svelget. Det er viktig å få i seg proteinrik mat under «minimagetesten» og hva med det i pannekaker? Jo, jeg hadde oppi 2 dl proteinpulver.

Dag 3 - Myk/most protein:
Anbefalt protein: Tunfisk eller laks, blandet med sitron og krydret med salt og pepper. Egg, kokt eller stekt, omelett eller eggerøre, krydret med salt, pepper og kanskje salsa? Fersk myk fisk, som makrell i tomat. Dette starter deg med myk/most protein.
Mål opp porsjonene dine til 1 kopp, eller 120 - 180 ml. og spis kun til du er mett, ikke overmett.
Husk; ikke drikk vann eller annen drikke før det har gått 30 min. før og etter måltidet, og ikke drikke under måltidet. Denne testen hjelper oss å komme tilbake til sånn som vi hadde det rett etter operasjonen, og drikke til måltidene vil hindre deg i å få «føling med minimagen». Hvis du har behov for å tilsette rømme, majones el.l. til fiskemåltidet ditt, hold det på et minimum!
En av grunnene til at vi mister metthetsfølelsen vi hadde rett etter operasjonen, er at vi spiser såkalte «glide-mat», som er mat som er altfor bløt, og som ikke holder seg i minimagen lenge, men glir gjennom og rett ned i tynntarmen, og dermed oppleves det ikke noen metthetsfølelse siden maten ikke blir liggende.

Eksempler på moset kost:

  • Eggerøre
  • Kokt egg
  • Laks
  • Fiskepudding
  • Fiskegrateng
  • Fiskekaker
  • Pølser
  • Kokte grønnsaker
  • Potetmos
  • Kjøttkake/kjøttbolle
  • Lapskaus
  • Tomat og agurk
  • Banan

Dessert på moset:

  • Hermetisk frukt
  • Bær
  • Fromasj
  • Iskrem
  • Pudding
  • Gelé

Minimagetesten dag nr. 2 - Flytende kost

I dag har jeg gjennomført dag nr. 2 av «minimagetesten». Jeg har ikke hatt mulighet til å spise så ofte som jeg burde. Det bør være 6-7 måltider, men jeg fikk kun i meg 4 måltider (hvorav to var hovedmåltider). Hovedmåltidene bestod av næringsdrikk og Toros rett i koppen blomkålsuppe. Til mellommåltid spiste jeg 1/3 beger vaniljekesam og ett beger 0% Yoplait 0% yoghurt. Vekten står fortsatt uendret.

Hva jeg kan spise på flytende kost kan eksempelvis være:

    Suppe
  • Smoothie
  • Yoghurt
  • Kesam
  • Biola
  • Kakao
  • Styrk sjokolademelk
  • Semulegrøt/fløyelsgrøt
  • Iskrem/saftis
  • Eggedosis

Jeg har fått et nytt ønsket resultat: Jeg blir sulten igjen ca. hver 3. time. Jeg har ikke vært like flink til å spise ofte nok og kroppen har i det siste gått på sparepluss, men det ser nå ut til å være på «bedringens vei». Nå gjelder det bare å fortsette å spise noe når jeg kjenner meg litt sulten - små og hyppige måltider er mantraet.

Minimagetesten dag nr. 1 - Flytende kost

I går gjennomførte jeg dag nr. 1 av «minimagetesten». Det gikk egentlig overraskende greit. På kvelden fikk jeg litt hodepine, men det var alt. I dag er jeg i gang med dag nr. 2 og min erfaring er den samme som flere andre kan fortelle om: Jeg får økt energi. Jeg ble fort sulten i går, men i dag har dette roet seg ned betraktelig. I dag har jeg ikke hatt mulighet til å spise så hyppig som jeg burde, men jeg har prioritert hovedmåltider og det føles som at næringsinntaket har vært tilstrekkelig. Om informasjonen om «minimagetesten» på dag nr. 1 og 2 hvor man skal ha flytende kost, står det:

De første to dagene skal du kun ha flytende kost. Du kan drikke så mange lavkarbo shaker som er nødvendig for å holde sulten under kontroll. I tillegg bør du drikke minst 6-8 glass vann hver dag. Hensikten med kun å drikke disse første 2 dagene, er å bryte vanen med snacks og småspising, og karbo-vaner. I tillegg vil disse to Flytende kost dagene arbeide med å rense systemet og klargjøre for de etterfølgende tre dagene. Forsøk å redusere koffein inntaket også, men ikke stopp tvert, ellers vil du kunne føle deg syk og frustrert, og kanskje miste motivasjonen til å fortsette med 5 dagers minimagetesten.

I går spiste jeg:

  • Frokost kl. 12.00: 200 ml næringstrikk (300 kcal)
  • Mellommåltid kl. 15.00: Ett beger yoghurt (130 kcal)
  • Middag kl. 18.00: Næringsdrikk (300 kcal)
  • Mellommåltid kl. 21.00: Ett yoghurtbeger (130 kcal)
  • Vektreduksjon: 0,0 kg

Startskuddet er gått av: Minimagetesten

I dag har jeg begynt på «minimagetesten». Det går ut på at jeg tar en «omstart» på magen etter gastric sleeve-operasjonen som jeg tok i september 2013. Målet er at magen skal omstilles til å få følelsen av å bli mett som den ble 2-3 måneder etter operasjonen og ifølge de som har tatt den, blir søtsuget borte og man bryter ut av et uheldig mønster med småspising. Det er også en test på om magesekken har utvidet seg etter operasjonen. Min magesekk har nok utvidet seg noe, men jeg får ikke ned mer enn 2 dl mengde enten det er av vått eller tørt. Dette varierer noe fra dag til dag. Under «minimagetesten» skal man ikke spise mer enn at man akkurat føler seg mett og i maksimalt 15 minutter. Maten bør inntas med teskje eller kakegaffel for å sørge for å få i seg små munnfuller. Dette kan være et tips man kan ta med seg i hverdagen ellers når man lever et liv som vektoperert. Det er bra for alle å spise langsomt. Man skal spise 6-7 måltider i løpet av dagen hvor tre av de er hovedmåltider. Man skal også føre dagbok over hva man spiser og på hvilket klokkeslett.

«Minimagetesten» varer i 5 dager hvor to dager er på flytende kost, to dager er på most kost og den siste dagen skal jeg over på vanlig mat. Dette var den dietten man Måtte følge i hhv. to og tre uker etter at man ble operert. Om man ønsker en vektreduksjon kan man følge dietten som like lenge som det man gjorde etter operasjonen.

«Minimagetesten» er noe omstridt. Enkelte mener at den ikke har noe for seg, f.eks. Aleris (klinikk som bl.a. utfører vektoperasjoner), men jeg har lest at flere vektopererte har god nytte av den. Jeg velger å høre på de som selv kjenner vektoperasjonen og «minimagetesten» på kroppen. Nå vil jeg se om den virkelig har noe for seg.

Vektøkning - legene har ikke den fulle sannhet...

Jeg har gått på epilepsimedisinen Orfiril som har en hyppig bivirkning som vektøkning (10%). Jeg har heldigvis ikke gått svært mye opp i vekt, men for mye til at jeg ikke var villig til å fortsette med den. Legene sier at det bare er å putte like mye i munnen som vi forbruker, men er det så enkelt? Nei, selv om ikke legene vil innrømme det, er ikke det den eneste årsaken til vektoppgang.

Jeg har funnet en artikkel på Helsekostopplysningen.no ang. Regulering av sult og metthet hvor det bl.a. står: To områder i hypothalamus som er av stor betydning for regulering av matlysten kalles metthetssenteret (Ventromedialt hypothalamus, VMH) og sultsenteret (Ventrolateralt hypothalamus, VLH). Dyreforsøk har vist at man ved å stimulere disse sentrene kan fremkalle både fedme og vekttap. To peptidhormoner som kalles appetitt- og metthetshormoner regulerer næringsopptaket. Mennesker med hormonmangel kan ha forstyrrelser i metthet- og sultreguleringsmekanismen. Det finnes teorier om at fedme også

Og videre står det: Ulike typer mat påvirker sult- og metthetssenteret på ulike måter. Prostaglandiner er hormonliknende stoffer som dannes og virker i vev som f.eks. muskler. Prostaglandiner som dannes fra umettede fettsyrer fra planter kan påvirke sultsenteret og dempe sultfølelsen. Glukagon kan også virke dempende på sultfølelsen, og dette hormonet skilles ut i blodet når blodsukkeret er lavt. (Det er glukagon som frigir glukose fra glykogenlagrene i musklene og leveren.) Et høyt insulinnivå i blodet etter inntak av raske karbohydrater vil lett gi sultfølelse. Alkohol kan ha samme effekt, både under alkoholinntaket og ”dagen derpå”, og man får lett lyst på usunn mat. Når man har alkohol i blodet vil dessuten leveren forbrenne alkoholen før maten, slik at det er ekstra lett å legge på seg.

Jeg vil nok hevde at jo, legene tar feil. Og til slutt kommer de med noen tips: fristelsen. Det er derfor veldig viktig å ha regelmessige måltider som gir et jevnt blodsukker, slik at vi ikke blir sultne og slappe og får lyst til å hive innpå usunn mat. Det er lurt å ha en frukt, en pose nøtter og en flaske vann som nødproviant i vesken og i bilen.

Jeg har merket at når jeg får et søtsug, hjelper det å istedenfor spise et lite måltid, som f.eks. en brødskive, et eple eller en yoghurt. Det er bedre enn å hive innpå en sjokolade. Men om jeg virkelig får lyst på noe søtt, vet jeg at en søt smoothie kan være vel så godt som en sjokolade. Smoothie kan t.o.m. være forfriskende og jeg kan ha god samvittighet fordi jeg ikke spiste den sjokoladen. Noe som også er lurt, er å ikke ha sjokolade i hus.

Men det er ingen tvil om at vi har et mer stillesittende liv enn tidligere; fremfor PC-en på jobb og fremfor TV-en hjemme, vi tar bil til jobb og butikk osv.

Konsekvenser etter gastric sleeve

Det er på ett punkt jeg strever etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013: Jeg strever med å få i meg nok væske. Jeg kan ikke spise under og rett etter et måltid. Ofte glemmer jeg å drikke før måltidet og når jeg i tillegg kun får i meg 3-4 slurker av væske om gangen sier det seg selv at jeg burde gå og smådrikke hele dagen. Det synes jeg er vanskelig. Det setter også sine begrensninger, dvs. at jeg kjenner jeg burde drikke mer, under hard trening og jogging. Noen dager får jeg ikke i meg nok væske. Det merker jeg raskt i ansiktet når huden begynner å bli tørr i pannen og ved tinningene. Da er det bare å ta meg sammen og tvinge meg til å drikke hyppigere.

Jeg er fornøyd med å ha tatt en vektoperasjon. Jeg trives bedre med meg selv og har faktisk fått bedre selvtillit. Det er godt å kunne bevege meg uten å bli fysisk sliten - ja, jeg kan jogge uten de store anstrengelsene og gå opp trapper uten problemer. Men, det er ikke problemfritt etter vektoperasjonen, som jeg ikke tenkte på før operasjonen:

  • - Kan ikke spise feit mat (inkl. ribbe, pinnekjøtt, medisterkake, julepølse og bacon)
  • Kan ikke drikke under og etter et måltid (da fylles spiserøre opp som fremprovoserer brekninger - lite gøy på restaurant...)
  • Kan få dumping av å spise for fort
  • Kan få sure oppstøt
  • Kan få dumping av å spise f.eks. søt/sukkerholdig dessert etter et måltid som fører til oppkast
  • Kan få dumping av for mye søtt (hovedsakelig kaker)
  • Kan få dumping av melkeprodukter

Men hva er dumping? Kroppen reagerer med fysiske symptomer som kaldsvette, kvalme, hjertebank, uro, magesmerter, svimmelhet og skjelvinger. Det skjer en prosess i kroppen som likner mye på den samme som når diabetikere får føling: Mat med høyt energi innhold (spesielt mye sukker eller fett) kommer raskt ned i tynntarm. Dette påvirker tarmens nerve og hormonsystem slik at man blant annet får en kraftig utskillelse av insulin i blodet som igjen fører til lavt blodsukker.

Hentet fra: Fedmeinfo.no.

Siste konsultasjon hos plastikkirurg

Nå i april er det 6 mnd. siden jeg tok min bukplastikkoperasjon 30. oktober 2015. I dag var jeg til min siste konsultasjon hos plastikkirurgen. Der så, ifølge ham, alt som forventet ut. Arret fra hofte til hofte var begynt å bli svakere, men arret rundt navlen var fortsatt ganske synlig.

Jeg er fornøyd. Nå er det gjort. Det jeg imidlertid legger merke til, er at når jeg først har rettet på ett område på kroppen, finner jeg andre steder på kroppen som burde fikses på, men jeg må si stopp til meg selv. I dag er jeg 33 år. Jeg har gått mye ned i vekt, noe som har gitt meg et nytt liv, og jeg må innse at jeg ikke lenger har den kroppen jeg hadde som 18-åring. Nå fikk jeg bort løs hud fra magen og jeg får se meg fornøyd med det. Jeg har trolig mer fornuftige ting å bruke pengene mine på!

Jeg har blitt behandlet fantastisk. Det er stor forskjell å gå på det private markedet. Bare det at det stod kjeks på bordet på venterommet, gjør mye. For øvrig, de kjeksene kunne Flex gjerne tenke seg. Plastikkirurgen var en svært seriøs, hyggelig og svært høflig mann. Han svarte utfyllende på alle mine spørsmål jeg hadde før operasjon, og det var ganske mange. Flex var velkommen på konsultasjoner før og et stykke etter operasjonen, men i perioden hvor jeg var relativt nyoperert var han hos sine fôrverter.

Litt mer energi

Fra søndag ettermiddag (8. november) har jeg hatt mer energi. Jeg har orket å sitte (dvs. ligge) med PC-en i flere timer og jeg merker at jeg blir gradvis litt og litt mer selvstendig. Jeg klarer å få lagt meg selv ned i sengen, men trenger hjelp for å komme meg opp. Jeg kan både sette meg og reise meg f.eks. fra kjøkkenstol og toalettet uten hjelp, men jeg har ikke turt å reise meg uten hjelp fra sofa eller seng. Der er underlaget for mykt og jeg er redd for at jeg vil bruke magemusklene. Ikke nødvendig å utfordre skjebnen for tidlig. Jeg kan gå litt mer oppreist, men går litt fremover likevel. Har forsøkt å redusere dosen med OxyContin, men det er for tidlig.

Samboeren min har jo hatt velferdspermisjon i nesten halvannen uke. I ettermiddag kommer min snille far på besøk ene og alene for å hjelpe meg praktisk slik at min kjæære kan gå på jobb igjen. Jeg har kjøpt en liten overraskelse til ham. Et halvstort ølkrus med bjelle på, slik at han kan plinge på den når han måtte trenge påfyll, oppi koppen er det to marsipanbrød og en eske med belgiske trøfler. Han fortjener såpass! På kortet står det: "Dypeste medfølelse" og jeg har bl.a. skrevet: "Eg må uttrykkje mi djupaste medkjensle me deg som no har reist fleire mil heilt til Bergen, berre for å sjå til di hjelpeslause yngste dotter."

Operasjon nr. 2 6 dager senere

Jeg hadde fått beskjed om å møte kl. 8.00. Jeg måtte veie meg... Obs... Litt for lite, egentlig. Kirurgen hadde lovet at jeg kom til å være helt avslappet under operasjonen - og igjen lot jeg meg lure. Jeg responderer dårlig på benzodiazepiner siden jeg allerede går fast på Rivotril. Jeg fikk lagt meg på operasjonsbordet. Stesolid ble gitt intravenøst, 0,5 ml., ingen virkning, litt mer opp til 0,8 ml., ingen virkning. De turte ikke å gi meg høyere dose fordi jeg har så lav vekt. Jeg sukket innvendig og stålsatte meg. Sa til meg selv at det ikke var noe farlig osv. Jeg fikk heldigvis rikelig med bedøvelse. Han fylte hele buken min med 0,5 eller 1 l. (husker ikke helt...) med bedøvelse som måtte virke i i ca. 30 min.

Etter hva han kunne se fra røntgenbildene, lå de lille, men det potensielle livsfarlige, fremmedlegemet i nærheten av navelen og han løsnet derfor navelen fra bukveggen og begynte på leting etter en liten metallgjenstand på på 3 x 10 mm. Han fant den ikke,. Måtte begynne å ta opp snittet fra hofte til hofte. Jeg var anspent og og skjøv alle følelser til sides, inntil en av sykepleierne spurte hvordan jeg hadde det og jeg brast i gråt.. Jeg fikk straks mer Stesolid, denne gangen 1 ml. og ble faktisk litt avslappet.. Lettelsen var å ta og føle på når kirurgen kunne vise at biten var funnet etter halvannen time. Saksen og den lille biten ble fotografert for å bevise at det var funnet og ute av min kropp. Deretter var det å sy meg sammen igjen. Jeg er ganske nysgjerrig av meg (jeg har nok fått det av min far...) og jeg spurte hvor mye såret spriket og han sa ca. 10 cm, men han sa at han sydde det sammen igjen med tre lag. Jeg ffikk også se på biten som hadde ligget i bukhulen.

I kveld var jeg ganske utslått og hadde svært sterke smerter på tross av mye smertestillende, bl.a. OxyContin og Ketorax. Det ble middag på sengekanten. Kroppen min var herjet nok med denne dagen. Jeg har nesten ikke orket å sitte med PC-en og nå må jeg legge den fra meg før jeg sovne....

Litt sliten...

Dagene går... Jeg ble så overrasket over hvor godt jeg klarte meg i helgen. Jeg orket å sitte i sengen med PC-en i fanget, høre på lydbok mens jeg strikket osv. store deler av dagen, men siden søndag kveld har formen dalt en del. Jeg har blitt mer og mer sliten og slapp. Orker ikke stort annet enn å ligge i sengen. I perioder strikker jeg mens jeg hører på lydbok,, men enkelte ganger kan det føles som om "lyder gjør vondt". Da ligger jeg bare helt stille og lytter taust til ingenting og kanskje jeg til sluttt sovner. Jeg har ikke vært plaget med de altfor store smertene og i går kveld tok jeg kun OxyContin og jeg trodde det ville gå fint, men nå i formiddag fikk jeg temmelig sterke smerter igjen. Jeg har nå tatt OxyContin + Paracet. OxyContin virker godt og lenge, men det kan ta 2–3 timer før den virker. Jeg burde nok fortsette med anbefalt medisinering fremover og ikke tro at jeg er bedre enn jeg er. Det kan innvirke negativt ved at jeg f.eks. spenner meg mer eller mindre ubevisst når jeg har vondt.

Jeg var litt bekymret for om denne tiltagende trøtteten og slappheten var et tegn på infeksjon eller noe annet, men kirurgen kunne berolige meg. Det var normalt at kroppen reagerte med slapphet når den skulle jobbe for å ordne opp i kroppen. dessuten hadde han "strammet" livmidjen min inn med 5-7 cm og det er derfor jeg raskere har blitt mett og litt tyngre å trekke pusten dypt.

Samboeren min er en alle tiders sykepleier. Flink og tålmodig og jeg har frem til nå ikke hørt et sukk når jeg har bedt om hjelp, men han har innrømmet at han foretrekke å arbeide med PC-er fremfor mennesker.

Jeg har ikke sovet godt de siste nettene, men i natt tok jeg Zyprexa og jeg våknet som vanlig kl. 4.15, men klarte å sove i 2 timer til og døste litt frem til samboeren min våknet. Etter hvert fikk jeg i meg et par knekkebrød med skinke og italiensk salat - det er visst favoritten for tiden...

Konsultasjon for å fjerne drenene

I dag hadde jeg konsultasjon med kirurgen der han skulle fjerne drenene. Han ba meg trekke pusten dypt in og når jeg pustet rolig ut dro han forsiktig ut først det ene drenet og i neste omgang det andre drenet. Det føltes litt som å få magen i vakum før vakumet brått opphører. Det var sant; drenene var 20 cm lange og buktet seg i buken. Han forklarte og viste meg hva han hadde gjort under operasjonen. Det var ikke noe fett å hente på magen, men han hadde til sammen strammet livmidjen med 5-7 cm og fjernet hele 19 cm med hud vertikalt! Det gjorde meg bare mer sikker på at denne operasjonen var et riktig valg for meg.

"Og jeg må ta en ting opp med deg..." begynte kirurgen. Jeg fikk en vond følelse i meg og ble kald. Han fortalte at når de ryddet operasjonssalen fredags kveld, hadde de holdt på til langt på natt, for det manglet en liten bit av en saks han brukte under min operasjon, som de ikke kunne finne. De hadde gjennomgått alt av avfall, men biten var ikke å finne. Han sa at i løpet av 20 år som plastikkirurg hadde han ikke opplevd noe liknende, men det kunne være en svært liten sjanse for at biten lå igjen i min buk og han ville jeg skulle ta et røntgenbilde så fort som mulig for å få det bekreftet eller avkreftet.

Andre dagen etter operasjonen

Vi lærte oss i går at hjemmesykepleien kommer ganske nøyaktig kl. 10.00 for å sette sprøyte på meg. I går måtte min samboer regelrett hoppe i buksene, men i dag hadde vi spist frokost innen hun kom.

Når hun kom innom, benyttet jeg anledningen til å spørre henne om hvordan sårsnittet fra hofte til hofte så ut og hun mente det så fint og rolig ut. Når jeg la hånden forsiktig over, synes jeg det kjentes varmt og hovent ut, men trolig er det bare stramt og litt varmt fordi kroppen jobber iherdig med å reparere seg selv.

Derimot hadde jeg en del smerter der drenene er lagt inn. Det visste hun ikke noe om, men anbefalte meg å kontakte kirurgen. Siden han var på møte i dag, sendte jeg ham en SMS og innen 10 min. hadde han ringt tilbake. Han trodde at smertene kunne komme av litt mye bevegelse enten inni sårene eller at det dro i stingene som drenet var festet i. Når han sa det, gikk det opp to ting for meg. Det ene var at jeg hadde glemt å ta smertestillende for dagen og det andre slo ned i meg som lyn fra klar himmel at det selvsagt var drag i stingene, slik jeg har opplevd når sår i huden har blitt sydd sammen. Kirurgen sa at om det ble verre måtte jeg ta kontakt med ham igjen. Etter at jeg tok OxyContin og Paracet når det har blitt behov for det, har smertene roet seg. Jeg fikk vel og merke en liten "smertetopp" nå etter at jeg hadde kreket meg ut av sengen og stavret meg inn i stuen og tilbake igjen. Foretok også en liten kattvask før jeg returnerte til sengen. Og her sitter jeg igjen. I dag var det lasagne som sto på middagsbordet - som min samboer på magisk vis hadde fisket opp fra fryseren. Hjemmelaget fra bunnen av med småoppkuttet løk, paprika og gulrøtter kokt sammen med kjøttdeig og tomatsaus.

I morgen kommer assistenten min, som kjører meg og min samboer til kirurgen hvor jeg skal få fjernet drenene. Jeg ønsker å ha min samboer med meg. Vi begynner nå å få inn ganske gode rutiner på det ene og det andre av forflytting. Kirurgen sa i dag på telefonen at drenene var 20 cm lange. Jeg håper det vil gå fint å fjerne de. Når jeg har fjernet mindre dren på mindre sår har det ikke gjort vondt i det hele tatt, men 20 cm synes jeg hørtes langt ut... Håper jeg misforsto og hørte feil...

Jeg begynner å bli trøtt og sliten. Jeg tror jeg skal roe ned kvelden med en lydbok og litt strikketøy før jeg takker for i dag.

Første dag etter operrasjonen

Når jeg la meg i går allerede kl. 22.30 tok jeg OxyContin, men den virker ikke før om et par timer og tok Paracet mens den skulle virke... . Sovnet 3 timer senere. Heldigvis har jeg lydbok, så ingen fare. Våknet 5 timer senere og min kjære har nå satt i gang med oppgaveskriving i forbindelse med studiene sine.

Jeg kjenner at kroppen er sliten, så jeg ser det ikke så usannsynlig at jeg legger meg ned og slapper litt av i løpet av dagen. Jeg er ikke helt med på hva jeg skriver og skriver mye feil. Om det skyldes slitenhet, medisiner eller en kombinasjon vites ikke... Jeg vil tro det er kroppen siden jeg ikke reagerer på mdisinene.

Det er nå kommet mer enn 100 ml med blodig væske fra hvert av drenene (ett på hver side av oftene). Jeg håper ikke de væsker for mye slik at jeg må f.eks. gå med de til fredag. Jeg har tatt operasjonen privat og følges opp av den samme kirurgen to ganger 1. uke, deretter etter 6 uker og til sist etter 6 mnd. - det er da man kan se det virkelige resultatet. Jeg skal med andre ord ikke ha kontakt med fastlegen utover ev. mer behov for smertestillende. Jeg har på meg støttestrømper hele tiden, siden jeg først har de. Et herk å få på seg. men takket være min samboer gikk også dette fint.

I går var jeg for første gang opp og ut av sengen. Godt å bevege på seg. Jeg spiste lørdagsmiddag i stuen mens jeg ble orientert om verdens elendighet på nyhetene. I dag skal vi ha egg og bacon til frokost. Det gleder jeg meg faktisk til. Jeg tenker å innta det også i stuen. Jeg synes det er vanskelig å skulle sette seg ned og reise seg igjen uten selv å bruke muskler, men jeg må bare snakke strengt til meg selv.

Det gikk lett for meg å få vedtak om daglig hj.spl. for å sette Fragmin-sprøytene. Behovet var tydelig til stede pga. synshemningen. Det sier seg jo også da at å sette sprøytene riktig i 45 gr. vinkel kan bli litt vanskelig. I dag vil jeg få de til å se litt på såret. Jeg synes det har blitt varmt og ømt, men mulig det skal være slik...

Jeg sover ikke all verden, men skal heller ikke klage på 5 timers sammenhengende søvn.

Sider

Abonner på RSS - Vekt og vektoperasjon