Til barnet
Som på de nysgjerrige spørsmålene sine fikk svaret
"dumme spørsmål får ingen svar"
Til barnet
Som ble forlatt og stengt inne på et rom fordi det gråt for mye
Til barnet
Som ble slått på munnen så leppene sprakk og blodet Dryppet ned i leseboken.
"Der har du fordi du ikke kan lese."
Til barnet
Som ble jaget og slått så kroppen ble gul og blå
Dagen etter.
Til barnet
Som levde i hat og fiendskap mellom foreldrene
og Aldri lærte å se kjærlighet.
Til barnet
Som vendte sorgen innover og stengte alle dørene til Hjertet,
for det gjorde mamma og det hadde bare mamma og mamma
hadde bare barnet å leve for.
Til barnet
Som var lykkelig når det drømte om å synke ned
I havet og aldri komme opp.
T
il alle dem
Som lever i lukkede og ikke har noe sted å gjøre av seg.
Til alle dem
Som forkrøples, bindes, undertrykkes og ikke vil,
Men har mistet stemmen.
Til alle dem
Som får ørene tutet fulle med hedre din far og din mor,
Men ikke blir hedret selv.
Til alle dem
Som nekter å spise, slenger maten i veggen. Smeller med dørene,
skriker, kaster seg på gulvet og slår i bordene.
Til alle
Tynte, skyldtyngede barn, som får ethvert uttrykk
for protest lagt som tusen skyldfølelser på de spinkle
Skuldrene sine.
(Agnetha Klingspor)