Det er vondt å vite
at du ikke vet
hvordan jeg lever
i min virkelighet.
Det er vondt å se
at du ikke ser
på meg når du ser meg
jeg finnes ikke mer.
Det er vondt å møtes
å ikke bli møtt.
Du tror ikke jeg bryr meg
jeg føler meg støtt.
Det er vondt å leve
men kjenne seg død
i dine øyne
som avspeiler nød.
Det er vondt å leve
å ikke få gi
men fylles av ord
jeg aldri kan si.
Så se meg
møt meg
kjenn at jeg lever.
Vit at jeg finnes.
Forstå at jeg strever.
Fyll meg med ord
med nærhet i blikk
og vit at du òg er en del av det livet jeg fikk.
Av Gerd-Ragna Bloch Thorsen