Bøker | Datanerden | Hunder | Kjøkkenkroken | Lenker | Min blogg | Organisasjonsarbeid | Punktskrift | Små ord og dikt | Tilbake til forside

Hvem jeg er bak min maske?

Ikke la deg lure av meg. Ikke la deg bli lurt av det ansiktet jeg bærer. Jeg bærer tusen masker, masker som jeg er redd for å ta av, og ingen av dem er meg.

Jeg gir inntrykk av å være sikker, at alt er bare solskinn og orden både inni meg og rundt meg, at trygghet er mitt navn og iskald ro mitt spill, at vannet er smult og at jeg ikke trenger noen. Ikke tro på meg.

På overflaten synes alt rolig, men overflaten er en maske. Under hamrer mitt virkelige jeg i forvirring, frykt og ensomhet. Men dette prøver jeg å skjule.

Jeg får panikk ved tanken på mine svakheter, og forsøker fortvilet å sette opp en maske å gjemme meg bak, for å beskytte meg mot blikket som vet. Likevel vet jeg at nettopp et slikt blikk er min redning. Jeg vet det. Hvis det ledsages av aksept og kjærlighet, er det det eneste som kan forsikre meg om det jeg selv ikke greier å forsikre meg om, nemlig at jeg er verdt noe.

Dette forteller jeg ikke til deg. Det våger jeg ikke. Jeg er redd.

Derfor spiller jeg mitt skuespill med tilsynelatende rolig ytre, men som et skjelvende barn inni meg - og skuespillet blir virkelighet, og bak masken, - en ny maske.

Jeg tørr prate med deg, overfladisk og ufarlig, og uten å eksponere noe av det jeg har inne i meg. Lytt nøye. Prøv å høre hva jeg ikke sier, hva jeg gjerne ville si, men som jeg ikke kan.

Jeg liker ikke å gjemme meg. Det er faktisk sant!

Jeg vil gjerne være ekte og spontan og meg selv, men du må hjelpe meg. Du må rekke ut din hånd selv om det tilsynelatende er det siste jeg vil.

Hver gang du er oppmunrrende. Hver gang du prøver å forstå meg, så vokser det vinger på mitt hjerte, små vinger. Spede vinger, men vinger. Din sensitivitet og sympati, din evne til å forstå kan puste liv i meg. Jeg vil at du skal vite det.

Du kan hjelpe meg å skape den personen som er meg. Du kan bryte ned barrierer og befri meg fra min maske i min skyggeverden.

Jeg kan komme til å motsette meg den hjelp jeg trenger. Men jeg ber deg, bryte ned mitt forsvar med respekt og forståelse for hvem jeg egentlig er.

Hvem jeg er, spør du. Jeg kan være hver kvinne og hver mann du møter på din vei.

(Kilde ukjendt)