Sirupsspekulasjer med Non-stop

Jeg har tidligere fortalt om mine minner rundt sirupsspekulasjer og skal ikke gjenta det til det kjedsommelige, men nå nærmer jo julen seg, og med den hører også duften av anis, kanel og ingefær. De krydderne du finner i sirupsspekulasjene.

Jeg målte opp sirup, sukker og kremfløte og kokte dette opp. Deretter rørte jeg inn smør i klatter. Jeg hadde i krydderet. Jeg fant ikke malt pepper i farten, men malte pepperet fra kvern. Det fikk duge. Jeg hadde også i ingefær, kanel og selvfølgelig den fantastisk gode, duftende anisen. Jeg rørte også inn natron og hornsalt. Det luktet ganske sterkt av hornsaltet når det kom i kontakt med det litt varme innholdet i kjelen. Til slutt rørte jeg inn ca. 450 g hvetemel. Da jeg skulle sette inn kjelen i kjøleskapet, fikk jeg et problem: Jeg fikk ikke plass. Jeg satte istedenfor kjelen med lokk i en plastkasse med lokk og satte den på verandaen. Det var -0,9 da jeg satte den ut kl. 12.00, så det var litt kaldere enn i kjøleskapet, men det fikk våge seg. Kl. 16.00 var det -2,4 gr. ute og jeg hadde ikke samvittighet til å la den stå ute lenger. Istedenfor satte jeg den ut i den ytre gangen vår hvor det fortsatt er kaldt, men trolig ikke kuldegrader.

Rundt 20.00-tiden tok jeg deigen på bakebordet og kjevlet den flat. Jeg forsøkte å bruke linjal og bruke den som hjelp til å skjære beint, men det gikk ikke så bra. Jeg måtte til slutt krype til korset og be samboeren min om hjelp. Mine forsøk hadde resultert i ulik størrelse på bitene og ikke aner jeg hvordan. Jeg kjevlet ut en stor leiv og samboeren min brukte knapt halvannet minutt og hele leiven var risset opp. Akkurat da var jeg litt misunnelig på ham som hadde to øyne som fungerte. Det er ikke ofte jeg tillater meg å være misunnelig på at andre har synet i behold, for det er bortkastet og meningsløs energi, men jeg kjente at det hadde vært praktisk å ha noen øyne der og da som hadde gjort det der så raskt og effektivt. Jeg la bitene over på stekenrett og puttet på Non-stop. Det var samboeren mins idé. Jeg stekte det første brettet i 7 minutter og tok det ut. Det samme med det andre brettet - trodde jeg. Da alarmen for nedtelling på mobilen gikk innså jeg at jeg hadde rukket å gjøre utrolig mye på de 7 minuttene. Småkakene var brunsvidd. Historikken viste at Siri hadde oppfattet at jeg sa "tjue" istedenfor "sju". Jeg valgte å sette inn det første brettet i ovnen i 3 minutter til fordi jeg synes at noen av kakene fortsatt kjentes litt myke ut. Etter de siste 3 minuttene ble de perfekte! Det å ha Non-stop på sierupsspekulasjonene viste seg å være ganske så godt.

Nøkkelord: