Knallgode eplemuffins!

I natt er en natt da søvnen ikke vil komme. I mangel av noe annet å gjøre, ville jeg bake noen eplemuffins. Jeg tenker å sende de med samboeren min på jobb. Jeg har flere ganger bakt denne eplekaken fra Hilde (tidligere kollega av min mir) og synes den blir veldig luftig og god. Jeg hadde hatt egg og sukker o bollen til miksmasteren, men jeg kom på at det kanskje var lurt å skrelle og kutte opp eplene først. Jeg har opplevd med en sjokoladekakerøre hvor jeg pisket eggedosis som falt sammen fordi den ble stående for lenge. Jeg delte eplene med epledeler og deretter delte jeg hver eplebåt i 5-6 biter. Jeg delte de i mindre biter enn hva jeg gjør når jeg baker eplekake i langpanne. Jeg brukte til sammen 4 epler, men kunne nok med fordel ha brukt 5 epler.

Mens jeg lot miksmasteren stå å piske eggedosis, smeltet jeg smøret og blandet inn melken. Jeg hadde i bakepulver og 2 ts vaniljesukker (som ikke står i oppskriften) i røren og deretter helte jeg oppi smør- og melkeblandingen. Til slutt hadde jeg i hvetemelet. Jeg tok bollen ut av miksmasterstativet og rørte inn eplebitene for hånd. Jeg var litt redd for at det ville bli mye kanel om jeg skulle strø det på toppen av hver muffins. Jeg løste det ved å ha 2 ts kanel i selve røren.

Jeg fordelte muffinsformene i muffinsbrett og hadde i røren. Tidligere har jeg foretrukket å få hjelp av assistenten min til å fylle formene, men det er jo greit å klare det selv også. Jeg brukte samme fremgangsmåte som da jeg laget muffins i begynnelsen av juli. Jeg brukte en måleskje som rommet litt mer enn en 1/2 dl. Da ble formene akkurat passelig fulle (dvs. 2/3). Når jeg hadde fylt alle muffinsformene i brettet, strødde jeg over perlesukker. Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften på eplemuffins og stekte de i 26-27 minutter på 200 gr. Jeg var spent på smaken, spesielt kanelsmaken, men de fikk en akkurat passelig god smak av kanel. Ja, med fare for litt selvskryt synes jeg muffinsene var knallgode.

Nøkkelord: