En rolig og stille dag

I dag var vi ikke på aktivitetssenteret fordi de ansatte skulle ha fagdag. Det er litt kjedelig at så mange vanlige dager går bort nå i disse dager. Ikke bare fordi det er helligdager, men også fordi de ansatte skal ha møter og faglig påfyll. Fysioterapeuten banket på døren da klokken ble 9.30. Vi forsøkte å gjøre de samme øvelsene som hun ga meg sist time. Jeg måtte konsentrere meg voldsomt og satt enkelte ganger og knep sammen øynene i konsentrasjon, men jeg klarte å gjennomføre øvelsene bedre i dag enn forrige gang. Jeg tror nok det delvis skyltes at jeg hadde en bedre dag i dag med tanke på smerter. Når jeg la meg ned på gulvet for å tøye ut piriformisen, måtte vi avbryte. Det gjorde for vondt.

Etter fysioterapitimen, lå jeg litt på sengen og slappet av med en lydbok. En sykepleierstudent kom innom og spurte om jeg ville bli med ned til noen av de andre pasientene som satt nede ved laoen. Etter å ha sittet der i halvannen time, gikk vi opp igjen til lunsj.

I dag har jeg vært fullstendig smertefri! - Jeg vet nesten ikke når det skjedde, men det varte bare frem til jeg gjorde noen krungspring: Jeg og en annen pasient var blitt enige om å overraske en annen pasient som skal dra hjem igjen i morgen. Vi svingte oss derfor rundt på kjøkkenet og laget dobbelt vaffelrøre av vafler fra sjømannskirken i Alicante. Det hørtes jo helt villt ut å skulle knekke i 10 egg og 30 dl hvetemel. Vi syntes at hele 500 g smør ble litt i det meste laget og nøyde oss med 300 g. Pasienten ble veldig overrasket og noen tårer begynte å renne da jeg ønsket å si noen fine ord til henne. Avslutningsvis hadde jeg tenkt å lese det lille diktet Å være sterk", men jeg hadde ikke rukket å skrive det over på papir i punktskrift. Jeg måtte derfor nøye meg med et lite sitat som fortalte mye nettopp om denne pasienten: "Prøv ikke å være perfekt, men vær en utmerket versjon av deg selv!"

Nøkkelord: