Å gjøre det beste ut av julen

Jeg skrev tidligere om hvordan julen i år skulle bli, men den ble ikke som planlagt. Vi ønsket å ta bussen østover i går, men det ble umulig å gjennomføre for min del. Allerede før jeg hadde beveget på én muskel, kjente jeg at jeg hadde smerter i hoften og å skulle sitte på en humpete buss, skranglene på dårlige veier over fjellet, visste jeg ville bli uutholdelig. Samboeren min ønsket ikke å dra fra meg på julaften og det ble til at vi i år skal skape vår egen jul. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen når den først er som den er. Samboeren min har trasket rundt fra butikk til butikk i flere timer både i går og i dag for å finne frem til alle varene vi har trengt for å kunne lage god mat i julen.

I dag spiste vi risgrøt med en mandel i. Jeg, som aldri pleier å få mandelen, kunne triumferende holde opp mandelen mellom to fingre når samboeren min hadde spist seg mett på grøt og vel så det. Premien var to marsipansnøstenger og trøstepremien var én stang.

Mens samboeren min trasket rundt i regnet på shoppingrunden, laget jeg dumlesnitter. Jeg kuttet opp hver dumlekaramell i ca. 6 små biter. Jeg pisket sammen smør, sukker og sirup, blandet inn litt vaniljesukker og bakepulver og knadde inn melet. Jeg måtte ha i 3/4 dl mer hvetemel enn det stod i oppskriften før deigen ble fin å jobbe med. I oppskriften står det at deigen skal deles i to og trilles til pølser, men en venninne av meg hadde tipset om at snittene ble ganske store og at hun hadde delt deigen inn i fire. Jeg gjorde det og da fikk de en mer passe størrelse. Om jeg hadde kun delt de i to, hadde de blitt enorme. Jeg stekte det første brettet i 17 minutter på 210 gr., men de ble litt for mye stekt. Det andre brettet stekte jeg i 14 minutter og ble perfekt. Når de flatpressede stengene var blitt lunkne, skulle jeg skjære de opp med en stor kniv. Ved første brett gjorde jeg dette litt sent og stengene var allerede begynt å bli litt sprø. Ved det andre brettet var de fremdeles litt myke, men jeg oppdaget at bakepapiret hadde sklidd litt av og den ene stangen hadde blitt delt horisontalt i to. Litt synd siden det var det brettet som ble mest vellykket.

Jeg hadde egentlig tenkt å bake brune pinner, men hoften protesterte. Dessuten, dumlesnittene lignet mye på brune pinner. Det som skiller kakene er at i brune pinner er det mindre vaniljesukker og kanel er i oppskriften. Og, selvfølgelig, små biter av dumlekaramellene. Det hadde vært litt artig å forsøke å ha biter av dumlekarameller i oppskriften til brune pinner, men jeg er litt redd for at den litt krydrede smaken vil krasje med karamellsmaken. Men, gode var dumlesnittene uansett - i hvert fall det siste brettet som ble vellykket stekt.

I kveld pisket samboeren min kremfløte med sukker til riskrem. Heldigvis reddet min mor oss ut av en nybegynnertabbe. I oppskriften står det at grøten skal blandes inn i kremen, men hun sa at hun gjorde det motsatt. Da kan man blande den sammen til den får riktig konsistens. Det viste seg at var et godt tips å følge, for vi trengte kun 2/3 av den piskede kremen til riskremen. Vi tok vare på resten av kremen. Samboeren min sa at han ville bruke den inntil resten av det som var igjen av den hermetiserte fruktcocktailen jeg brukte til fruktsalat (til kjøttpålegg) som jeg laget i går. Jeg husker at da jeg var barn, var fruktcocktail noe som var svært godt. Jeg puttet et halvt, lite bær i munnen, som jeg husker var favoritten, men svelget den ned med en grimase. Den var ikke god lenger... Samboeren min laget også bringebærsaus ved å lage sukkerlake og mose frosne bringebær i en stavmikser, og til sist sile sausen. Jeg har smakt på den og den ble svært god. Den fikk en kraftigere smak av bringebær enn hva den gjør når man lager den av saft. Det er jo heller ikke unaturlig. Han sa at det som tok tid, var å sile sausen. Den fikk konsistens som en tykk smoothie.