Krydder

Nå leser jeg boken «Helsekokeboken» av Ulrika Davidsson. I kapittel 4 tar hun for seg de mest vanlige ferske urtene og det jeg har lært mest av fra kapittelet, er hvilke krydder som brukes i ulike lands kjøkken:

  • Norsk: gressløk, dill, persille og pepper
  • Italiensk: basilikum, hvitløk, salvie, oregano og laurbærblader
  • Fransk: estragon, oregano, rosmarin, timian og sennep
  • Indisk: karri, spiskumin, paprika, bladpersille, mynte, allehånde,
    nellik, ingefær, kardemomme, safran, kanel og gurkemeie
  • Persisk: mynte, paprika, safran, bladpersille og chili
  • Asiatisk: chili, lime, koriander, sitrongress og ingefær

Min mor «klager» over at jeg har altfor mange krydder, eller kanskje det er en indirekte misnøye over sin smale krydderhylle, men Ulrika Davidsson skriver:

«Det lønner seg så absolutt å investere i et godt utvalg med krydder. Da har du alt du trenger for å variere smaken på de rettene du lager. Med de samme ingrediensene, kan du lage helt forskjellige retter ved hjelp av ulike kryddere og urter.»

Alle mine krydder får ikke systematisk plass i en hylle, så på mitt kjøkken fyller de en hel skuff, men det er vel og merke ikke noen systematikk i rotet.

Nøkkelord: