Lesing av punktskriftsbøker

De fire siste ukene har jeg lest ca. 1.000 sider i punktskrift. Det tror jeg må være personlig rekord. Jeg ble ferdig med «Mammas svik» og nå er jeg midt i «Bunnfall» av Jørn Lier Horst. Jeg synes det er behagelig å sitte i stillheten, i ro og fred, og lese nedover en side linje for linje, side etter side. Det er blitt min beroligende medisin. Når jeg skal roe helt ned, f.eks. før jeg skal legge meg til å sove, leser jeg noen sider i punktskriftsboken.

Jeg bestiller stort sett punktskriftsbøker som er produsert fra 2010 og senere. I 2010 gjorde Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) om på sin produksjon slik at de nå trykkes i engangseksemplar som skal kastes når boken er ferdiglest. Samboeren min sier: «Jeg vet i hvert fall hvem som fyller opp pappdunkene her i sameiet». Boken kommer i to og to hefter som leveres direkte i postkassen. Bøker som er produsert før 2010 ble engangstrykket og bøkene ble sendt i «bombekofferter» som måtte hentes på postkontoret.

Jeg og samboeren min sier med et humoristisk smil, kanskje med en dårlig form for humor, at de blir sendt i bombekoffert. Det er en sort kvadratisk kasse med metallbelagte kanter. Vi spøker med at vi burde forlate en slik kasse på Flesland og gjerne med et tikkende korttidsur inni. Jeg understreker: Dette er en spøk fra vår side som ikke vil bli satt ut i live annet enn i vår egen fantasi.

Nøkkelord: