Å få Flex tilbake

Dette er helt fantastisk! Jeg har i dag vært fri for smerter i både rygg og hofter/setemuskler i én uke. Nå har jeg turt å vende blikket litt fremover og se mot å få Flex tilbake som har vært hos sine fôrverter nå i 6 uker. Jeg har ikke turt å se så mye fremover i frykt mot at det verste skulle skje - at smertene var blitt kroniske og at jeg ikke kom til å få Flex igjen. Jeg har savnet ham mye. Jeg gleder meg til å kunne leve igjen. Få mobiliteten og friheten min tilbake. Kunne gå til bybanen, gå til kjøpesenter, jogge, begynne på treningsstudio igjen osv. Det er litt rart å bli så avhengig av en hund. Rart at jeg tør å stole på ham fullt og helt. Tørre å gå i trafikk og forbi mye anleggsarbeid som gjør at jeg mister hørselen og dermed min viktigste orienteringssans. En ting er i hvert fall sikkert; en førerhund er et fantastisk hjelpemiddel.