IKT-kurs 22.-26. februar 2016

I uken som har vært, har jeg jobbet på et IKT-kurs i bruk av forstørrelsesprogrammet og skjermleseren SuperNova. Det var i alt fire deltakere og alle hadde en mer eller mindre brukendes synsrest. SuperNova kan både ha forstørrelse, tale og punktskrift og kombinasjoner av disse. Det var et nybegynnerkurs, men tre var godt erfarne brukere og én hadde kun fått SuperNova demonstrert på kartleggingskurs for yrkesaktive 25.-29. januar 2016. Vi terpet mye på hurtigtaster og at de skulle lære seg å høre hva talen sa istedenfor å skulle se etter det ene og det andre på skjermen. Få inn tastene i fingrene for å justere forstørrelsen. Musen skulle man legge fra seg. Her var det kun tastatur som gjaldt og musepekeren var ofte uvesentlig. Jeg hørte to deltakere si det under dette kurset, og jeg har hørt det før, "så godt å kunne slå av den flimrende skjermen".

Jeg hadde egentlig ventet å få en blind deltaker som skulle ha en til en-undervisning, men her ble jeg kastet ut i svaksyntes verden å bruke PC på. Jeg kunne orientere meg hvor de var etter talen, men de så jo mye mer enn hva talen sa. Jeg lærte meg tastekommandoer for å justere forstørrelse og styre musen med tastaturet. Jeg fikk en innføring under gjennomgangen av mulighetene innen farge, kontrast, ulike pekere og mye mer jeg har glemt.

Vi var en liten gjeng og jeg var eneste assistent. Den deltakeren som kun hadde fått demonstrert SuperNova i slutten av januar, var den som husket absolutt alle hurtigtastene vi gjennomgikk i løpet av kurset - imponerende! På avslutningskvelden. torsdag, fikk vi marsipankake med bringebærsyltetøy og jeg hadde med meg en quiz jeg laget for halvannet eller to år siden. Etter den tok vi SuperNova-quizen, og det var her alvoret med poengtelling begynte, for den som kunne svare på flest spørsmål vant selvsagt. Spørsmålene ble stilt både "hva skjer når du trykker..." eller "hva skal du trykke for å...". Her fikk deltakeren med klisterhjerne være sensor. Jeg hadde med meg to gevinster; en til vinneren og en til sensor, selvfølgelig. Litt påskjønnelse må man få for å være konsentrert og følger med i timen.