Når Oda har på seg selen er hun på jobb og må mobilisere full konsentrasjon på arbeidet. Det å være førerhund er en krevende jobb. Hun skal passe på å markere kanter og ujevnheter, gå utenfor vannpytter, styre unna hindringer både på bakken og i hodehøyde. På kommando kan Oda søke en rekke ting, som trapper, dører, fortau, fotgjengerfelt, stoler, stolper etc. I tillegg skal hun kunne holde retning i gåretningen, svinge til høyre og venstre på kommando samt å snu helt om. Oda kan i alt ca. 30 kommandoord.
En førerhund har aldri fri stakkars
I møte med en førerhund
Tar det lang tid å trene opp en førerhund?
Hvor lenge kan en førerhund arbeide?
Kan hunden se forskjellen på rødt og grønt lys?
Hva når hunden har løpetid?
Hvordan vet hunden hvor den skal gå?
Men det er viktig å huske på at Oda, tross alt hun kan, bare er en hund som styres av impulser og lyster. Oda er glad i å ha på seg selen og arbeide og man kan tydelig se forskjell på henne når hun får på seg selen. Da løfter hun hodet og virker stolt og selvsikker, på kanten til å være litt arogant. Oda er en svært omgjengelig hund og vil gjerne hilse på mennesker som vil hilse på henne. Hvis du går på gata og synes at Oda er en søt hund og vil stryke henne fort over hodet for å si hei, blir Oda forstyrret. Hun er som sagt glad i mennesker og blir glad for å kunne hilse, men å kunne hilse på mennesker samtidig som man skal være konsentrert om å lede meg på rett vei, er en dårlig kombinasjon. Når dette skjer, går det som regel galt enten ved at vi mister retning, glemmer å søke det hun er bedt om, glemmer å markere kanter og svinge unna hindringer. Det er derfor viktig at du ikke klapper en hund som går i sele. Hunden er på jobb og må ikke forstyrres. Men jeg som holder i selen kan gjerne snakkes til. Gjerne stans meg på gata og spør om du kan få hilse på hunden min. Da tar jeg med glede av selen - og du kan få hilse på henne. Da vet Oda at nå er hun ikke på jobb og trenger ikke passe på meg, så da er det lov å hilse på andre mennesker.
Jeg har snakket med mange mennesker om hund og førerhund. Ofte får jeg spørsmålet: "Men hunden har vel aldri fri?" Oda er en flink førerhund som gjør jobben sin godt, men hun er ikke på jobb hele dagen. Om jeg skal stanse (sitte på bussen, stå og vente, sitte ved et bord osv.) tar jeg straks av henne selen. Da vet Oda at hun har fri og kan slappe av. Oda har kun på seg selen når jeg holder i håndtaket på selen og vi er i bevegelse. Det kan bety at hun daglig jobber fra en time og oppover hver dag. Arbeidet til Oda er krevende og hun blir sliten. Når hun blir sliten, blir hun ikke like oppmerksom på å være konsentrert og hun gjør flere feil. Da er det på tide å få seg en pause.
Oda var to år og to måneder da jeg fikk henne. Da hadde hun vært i førerhundtrening ved førerhundskolen i ca. 7 måneder - trening/opplæring av en førerhund er intensiv trening i 6-8 måneder. Før førerhundtreningen tar til, bor hunden sammen med en familie (fôrvertsfamilie) og lærer grunnleggende ferdigheter og oppdragelse.
En hovedregel er at en førerhund kan arbeide frem til den er 10 år gammel. Da blir den som oftest pensjonist og får nyte pensjonisttilværelsen uten for mange forpliktelser. Det vil med andre ord si at en førerhund går oftest i 8 år som førerhund. Dersom hunden f.eks. får fysiske sykdommer som ikke vil gå over, blir den naturligvis pensjonert tidligere.
Når jeg og Oda krysser gata, begynner vi stort sett å gå når det er grønt lys - også i lyskryss der det ikke er pipesignal. En som observerer dette, har lett for å tro at det er hunden som avgjør når det er klart for å gå. Det er viktig å huske at en førerhund kun går på kommando fra brukeren. Det er jeg som må vite når det er klart for å gå. I lyskryss der det ikke er pipesignaler, blir jeg nødt til å lytte på trafikken. Om trafikken parallelt med meg står stille, kan jeg ikke gå fordi da er trafikken foran meg i bevegelse. Når parallelltrafikken kjører kan også jeg og Oda spasere over gaten. En hund har ikke samme synet som oss. Den nyeste forskningen sier at en hund ser omgivelsene sine i pastellfarger.
Hunder får et par ganger i året løpetid. En førerhund er kastrert (hannhunder) og sterilisert (tisper). På hannhunder gjøres dette mens den er hos fôrverter, men på tisper ventes det med til man er sikker på at tispa vil bli førerhund. Dette er fordi det er et større og dyrere inngrep på en tispe enn på en hannhund. Hannhundene blir også roligere når kastrering skjer tidligere. Jeg vil også hevde at det hadde vært upraktisk med blodsøl i leiligheten under løpetiden når man ikke ser...
Jeg fikk en gang spørsmålet om hvordan Oda kunne klare å bli kjendt i alle byene i Norge. Oda er ikke kjendt rundt om kring i landet. Jeg må vite hvor vi skal gå og til enhver tid vite hvor vi befinner oss. Oda går bare på grunnleggende retningskommandoer.
Barn kan stille mange rare spørsmål. Her er to eksempler:
"Når Oda viser deg veien, sitter du på ryggen hennes da?" spurte en 6 år gammel jente. Da måtte jeg vise hvordan Oda hadde på seg selen og at jeg holdt i selen og gikk ved siden av Oda.
"Får Oda penger for å jobbe for deg?" spurte en gutt. Jeg sa at hun fikk ikke penger, men hun fikk gratis mat, seng og kos som lønn for et godt utført arbeid.