Jeg har hatt førerhunden min Oda siden mai/juni 2001. Jeg bestemte meg ett år tidligere at jeg ville ha hund og ga meg til å lese en del bøker om hun. Både moderne bøker som la vekt på positiv belønning til eldre bøker der det var om å tukte hunden til lydighet. Jeg lærte mye av begge bøkene, både hva jeg ville bruke og hva jeg ikke ville bruke på min hund. Oda får nesten kun ros og oppmuntring og svært lite nei og korreks med kobbelet. Når jeg fikk henne, synes jeg det var altfor mye bruk av korreks og jeg reduserte dette selv målbevisst og gradvis. Det synes jeg har fungert godt i flere år. Man kommer langt med de 4 K-ene som vi lærte på førerhundskolen: Kos, Klapp, Konsekvent og Korreks.
Se på bildealbum av Oda fra 2001 og til i dag!