Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Boller til min samboers kollegaer

I går formiddag bakte jeg jo havregrynsboller med rosiner og vaniljekrem og jeg skal si de ble luftige og gode, på tross av at jeg glemte å pensle de med egg før jeg satte de inn i ovnen. Mulig det skyltes at jeg hadde i ett egg? Jeg fikk i hvert fall litt blod på tann når det gjaldt bollebaking og i går kveld satte jeg derfor i gang med å bake 36 appelsinboller med sjokolade som samboeren min kunne ta med seg på jobb i dag. Jeg gjorde noen små improviserte tilpasninger. Jeg varmet opp 6 dl melk og 4 dl appelsinjuice som jeg hentet fra denne oppskriften. Jeg bruker Coop sin Smak forskjellen appelsinjuice og hadde i 250 g melis. Jeg hadde også i litt oransje kondittorfarge og litt sitronessens. I håp om at det var egget som gjorde bollene så luftige, hadde jeg i tre egg. Jeg smeltet 100 g av smøret.

Mens den stod til avkjølning slik at jeg kunne ha i gjæren (jeg bakte med fersk gjær denne gangen) ble jeg litt usikker. Eksprimenterte jeg litt for mye? Hva om det ikke ble godt i det hele tatt med appelsinjuice og at bollene rett og slett ble sure når jeg hadde i sitronessens? Jeg hadde lite lyst å sende med samboeren min boller som ikke smakte godt når de skulle serveres til hans kollegaer. Jeg ville ikke ta sjansen. Det ble til at jeg helte ut væsken. Nå hadde jeg ikke mer melk igjen og brukte derfor kun 1 l. vann, hadde i tre egg, 1/3 av smøret, melis og kardemomme. Det må være kardemomme i boller. Hvis ikke, som samboeren min en gang så korrekt påpekte da jeg hadde glemt kardemommen i bollene, smaker det rundstykker. Jeg helte i væsken med gjæren og rosinene opp i bollen til kjøkkenmaskinen og hadde i 300 g (dvs. 7,5 dl) havregryn og resten hvetemel. Med andre ord ble dette, med unntak av at jeg brukte vann istedenfor melk, havregrynsboller med rosiner. Jeg er litt usikker på hvor mye hvetemel jeg brukte totalt, men jeg vil anta mellom 1200-1400 g. Mot slutten av eltetiden hadde jeg i det resterende av smøret. Når jeg har i det romtempererte smøret under elteprosessen, blir deigen svært god å jobbe med og det var ganske viktig med disse bollene. Det ble en stor deig. Den ble nok litt større enn hva oppskriften tilsa fordi jeg hadde i tre egg. Det tilsvarer jo ca. 2 dl væske. Jeg satte deigen til heving i 60 minutter.

Deigen hadde en såpass størrelse at jeg valgte å dele utbakingen i tre, dvs. at jeg delte hele deigen i tre og delte hver del i tur og orden i små bolleemner. Jeg klemte flat hver av bollene, la på litt vaniljekrem og en Smil-bit (de hadde ikke Center på butikken), dro litt i sidene på "leiven" og pakket det inn i bollene før jeg trillet den jevn og fin. Det tok sin tid å bake alle bollene, faktisk 60 minutter! Jeg hørte på P2s Ekko i podcast mens jeg bakte ut alle bollene. Jeg lot dem heve seg store og luftige i 40 minutter, penslet dem og strødde hvit perlesukker over. Når jeg pensler boller, har jeg penselen i høyre hånd og venstre hånd lokaliserer jeg hvor bollene er. Det er lett å finne bollen jeg skal pensle når jeg holder venstre hånd på den. Det er dessuten lett å kjenne hvilke boller som er penslet og ikke. Jeg stekte de i 11 minutter på 230 gr. og jeg tror det ble perfekt! Nå får jeg håpe at min samboers kollegaer blir fornøyd.

Edit - skrevet torsdag 15. mars: Bollene ble en suksess. En på jobben uttalte: "Jævlig gode boller". Det er gøy å bake når jeg lykkes! Man skulle kanskje tro det, men man kan ikke merke at det er havregryn i bollene.

Nøkkelord:

Synet ble gradvis dårligere og jeg lærte meg punktskrift på egenhånd

I det følgende forteller jeg hvordan jeg lærte meg punktskrift og hvordan punktskriften ble uunnværlig i mitt liv når synet ble gradvis dårligere. Jeg ble født tre måneder for tidlig og grunnet for mye oksygen i kuvøsen fikk jeg netthinneskade og grønn stær. Jeg ble blind på høyre øye og så 5% på venstre med noe synsutfall (innskrenket synsfelt).

Da jeg var 15 år, fikk min mor et alfabet i punktskrift på en liten lapp i størrelse med en C6-konvolutt. Denne tok jeg med meg inn på rommet en lørdagskveld og satt og pugget alfabetet. Jeg hadde en brosjyere om Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) der teksten var printet både i visuell skrift og punktskrift. Jeg fant med denne ut at man satte et tegn foran bokstaven for å markere at det var stor bokstav og at man satte et talltegn fremfor bokstavene A til J for å skrive tallene. Dette stod det ingenting om i alfabetet. Jeg hadde bestilt et par blader i punktskrift, bl.a. et ungdomsblad, og begynte å lese dette. Det gikk sakte og lettere ble det ikke av at ungdomsbladet var skrevet i kortskrift. Kortskrift er at deler av ord forkortes med visse tegn. Det ble mye brukt før da man skrev all punktskrift på Perkins punktmaskiner og før det igjen tavle og pren. Mange nybegynnere i punktskrift oppnår en høyere lesehastighet med kortskrift. I dag brukes kortskrift mindre og mindre. All kommersiell utskrift i punktskrift skjer i dag gjennom automatiske konverteringsprogrammer og selve utskriftene skjer på raske punktskriftsprintere. Konverteringsprogrammene har mulighet for konvertering til kortskrift, men det blir likevel mindre og mindre brukt. I England og USA brukes eksempelvis kortskrift betraktelig mer enn i Norge.

Men over til meg i 1997 igjen. Jeg husker at jeg satt på skolebussen og gjennomgikk alfabetet i hodet hvor jeg "oversatte" det vanlige alfabetet til punkt. Jeg ble fast abonnent på et blad som ga ut kriminalnoveller. Jeg stavet meg igjennom ord for ord. Jeg husker jeg tok tiden på meg selv og brukte 10 minutter på en side, dvs. en snitthastighet på 30 ord i minuttet. Til sammenligning leser man i snitt 300 ord i minuttet om man leser høyt. I dag har jeg økt hastigheten, selv om jeg ikke er en rask leser, og bruker ca. 2 minutter på én punktside.

Jeg skrev, dvs. stakk hull med en nål, i permene til notatbøkene mine. Det stod f.eks. "matte", "engelsk" og "naturfag". Jeg kunne nå lese hvilken bok jeg tok i nedi skolesekken uten å ta opp bøkene. Jeg gikk etter hvert til anskaffelse av en tavle og pren. Da skriver man bokstavene speilvendt og fra høyre mot venstre. Det høres vanskelig ut, men for meg går det ganske raskt helt automatisk og jeg trengte ikke tenke meg mye om. Jeg går den dag i dag, 21 år senere, med den samme tavle og prenen i håndvesken. Det er ikke ofte jeg bruker den, men jeg synes det er kjekt å ha muligheten til å notere noe om det skulle bli behov for det. Skjønt, i dag bruker jeg nok mer telefonen enn tavle og prenen.

Synet mitt begynte gradvis å bli dårligere. Jeg var svært glad i å tegne og male og julen 1997 fikk jeg utstyr til å male med oljemaling. Det var stort. Men det ble mer og mer anstrengende å male. Jeg fikk problemer med å skille fargene fra hverandre, som f.eks. grønt og blått og lilla og brunt. Jeg klarte etter hvert å kun male annenhver dag fordi jeg ble så sliten i øynene den dagen jeg malte at jeg fikk synsforstyrrelser neste dag. Jeg fikk "flimring" fremfor øynene, dvs. mange lysende og blinkende farger i synsfeltet, som forstyrret det jeg så på. I dag har jeg lest at det er tegn på at netthinnen ikke har det bra. Læreren min fikk mistanke til at synet mitt ble dårligere. Jeg sluttet å bruke tavlekameraet på skolen. Det ble for svake kontraster og etter hvert som tavlen ble vasket mange ganger i løpet av en dag, ble kontrastene enda dårligere. Jeg skrudde opp forstørrelsen på den 24" PC-skjermen. Jeg gikk fra å vise tre linjer til å vise to linjer, dvs. bokstaver som var 8-10 cm høye og 1 cm tykke, og jeg brukte inverte farger (hvite bokstaver på svart bakgrunn). Jeg støttet meg mer og mer til talen på PC-en. Håndskrift ble umulig. Jeg husker vi hadde geometri i matten og jeg trodde jeg konstruerte en trekant, men læreren kunne fortelle meg litt oppgitt at jeg hadde laget en firkant. Jeg gikk over til å bruke en talende klokke fremfor en klokke med store tall. Jeg hadde dans og drama som valgfag og jeg gruet meg til "oppvarmingen" hvor vi skulle se på klærene til hverandre når vi satt i en ring og bytte plass med hverandre. Jeg sa ikke noe til noen om at synet ble dårligere. Jeg husker at jeg på et vis skammet meg fordi jeg trodde jeg selv var skyld i at synet mitt ble dårligere. Det ble en overraskelse både for øyelegen og mine foreldre da visusen var gått fra 3/60 til mindre enn 1/60 (dvs. at det en normalt seende person kan se på 60 m. måtte jeg inn på 1 m. for å se, men jeg så det ikke like tydelig som en seende). Jeg husker jeg var til en optiker og fikk prøve kikkertbriller. Jeg ble så glad, for jeg følte jeg kunne se godt igjen med en brille som hadde påmontert en kikkert.

Jeg husker den vårdagen synspedagogen satt sammen med meg, var noe nølende og usikker, og fikk sagt på en så varsom måte som mulig at om jeg skulle klare å følge med i pensum på videregående, måtte jeg begynne å bruke punktskrift. Hun ble overrasket (og trolig litt lettet) da jeg kunne fortelle at jeg på egenhånd hadde lært meg punktskrift og jeg viste henne notatbøkene mine med punktskrift på som jeg hadde stukket i permen. Jeg fikk lærebøkene i englsk i punktskrift. Jeg fikk en Perkins punktskriftmaskin som veiede 4,8 kg. Ett år senere fikk jeg leselist til PC-en og en punkstskriftsskriver både på skolen og hjemme. Jeg husker at leselisten på 80 tegn veide nærmere 8-10 kg og i dag har jeg en 64 tegns leselist som veier 1,2 kg. Jeg har en liten 24 tegns leselist jeg kobler opp mot iPhonen som veier ca. 300 g. Jeg fikk også en lese-TV med automatisk zoom, men denne ble stående ubrukt. Det var for anstrengende å bruke den.

Over til punktskriften igjen: I dag bruker jeg punktskrift mange timer hver dag. Den er blitt helt uunnværlig for meg. Jeg bruker punktskriften mest når jeg sitter med PC-en, men kjøkkenet er også et område der punktskriften er flittig brukt på bl.a. krydder, bokser, matvarer som ikke skiftes ofte ut og kakepynt. Jeg har matoppskrifter samlet i en egen perm. Bøker i visuell skrift som jeg har stående i bokhyllen er også merket i punktskrift. I permene mine er skillearkene i plast også merket. Punktskriften gir meg et skriftspråk og den gjør meg mer selvstendig i dagliglivet.

I dag gir jeg undervisning i punktskrift på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs. Du kan lese mer om hvordan jeg legger opp undervisningen i faget her.

I 3. klasse på videregående, skrev jeg særoppgave med tittelen "Punktskrift i teori og praksis.

Bollebaking i dag

I dag fikk jeg hele dagen fri og jeg fikk lyst til å bake litt, men ett problem meldte seg: Jeg har ikke nok fryseplass til å ta vare på baksten. Hva gjør man da? Jo, jeg laget halv porsjon. Det ble 12 havregrynsboller med rosiner. Jeg vurderte å bake boller til de på jobben til samboeren min, men jeg hadde ikke nok hvetemel. Det får bli en annen gang.

Jeg la rosinene til bløt i ca. 25 minutter. Jeg valgte å elte deigen for hånd siden den var ganske liten (3 dl melk) og til sammen 475 g mel og 100 ghavregryn. Siden denne baksten ikke var planlagt, brukte jeg ca. en halv pose med rød tørrgjær. Jeg pleier jo vanligvis å bake med fersk gjær. Jeg ser i en Facebook-gruppe at tørrgjær brukes på litt forskjellige måter. Noen har tørrgjæren i væsken og noen blander den i melet. Jeg gjør sistnevnte og jeg bruker å varme opp væsken litt mer. Jeg hadde i 75 g smør mot slutten av eltetiden og måtte da kna det inn ganske så lenge og godt. Det ble med andre ord en liten treningsøkt, men det har jeg bare godt av!

Jeg satte deigen til heving i 60 minutter og brukte nedtellingsfunksjonen på mobilen. Min telefon kan være ganske treig til å reagere når jeg bruker Siri og i dag slo jeg av VoiceOver og ba Siri om nedtelling. Da lystret hun med en gang. Jeg har ikke den nyeste iPhonen, iPhone 6 SE, og da jeg jobbet på et iPhone-kurs hadde deltakeren "min" ikke det samme problemet, men h*n hadde også en iPhone 8.

Jeg hadde igjen 4 dl vaniljekrem etter at jeg bakte kokoskakene og ville bruke den opp i bollene. Jeg var litt redd at jeg ville være klønete av meg når jeg skulle legge inn en skje med vaniljekrem, brette "leiven" rundt den og etterpå trille den jevn med skjøten ned, så jeg presset de godt flate. Etter hvert som jeg fikk teknikken inn, fant jeg ut at det lønte seg å dra litt i leiven når jeg skulle lukke vaniljekremen inne. Jeg satte bollene til heving i 40 minutter, men til sist ble det 50 minutter fordi jeg glemte å sette på steikeovnen.

Jeg ville forsøke noe nytt i dag og ringte opp min mor på Facetime. Hun hjalp meg først med å se om jeg hadde stilt inn ovnen på riktig antall grader og etter at jeg hadde stekt bollene i ca. 10 minutter, ringte jeg henne opp igjen og hun så på baksten. Den så ferdig ut, men midt under stekingen kom jeg på - jeg hadde glemt å pensle bollene... Da ble det rundstykker med en dott vaniljekrem i.

Kokoskaker på morgenkvisten

I dag på morgenkvisten, jeg våknet og fikk ikke sove igjen, stod jeg opp og pisket sammen eggedosis, blandet inn vaniljekrem og kokos til kokoskaker med vanilje og sjokolade. Jeg synes deigen så litt tørr ut, men jeg hadde fulgt oppskriften til punkt og prikke. Jeg gjorde, som det stod i oppskriften, stekte en prøvekake i 15 minutter og den ble litt mye stekt, men hadde ellers en fin konsistens. Jeg laget ca. 12 små kaker til og stekte de i 13 minutter. Det ble stort sett passelig og kakene ble saftige og gode. Jeg synes ikke jeg merket så mye til vaniljesmaken, men de minnet meg en del på smaken av helt vanlige kokosmakroner. Det å steke en prøvekake er egentlig en fin ting når jeg som blind vil steke småkakene best mulig. Tror jeg skal begynne med det.

Nøkkelord:

På kino med synstolkning

I dag gikk samboeren min og jeg på kino og så "Den 12. mann". Bergen Kino forteller om filmen: "Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for. Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig."

Jeg valgte å hoppe ut av rullestolen og sitte i de vanlige kinosetene. Vi var i en komfortsal hvor det både var god plass og gode seter. Jeg fikk satt fra meg stolen i sammenslått tilstand like i nærheten. De hadde en egen rullestolplass, men da følte jeg at jeg hadde blitt sittende litt på utstilling og samboeren min måtte ha sittet et lite stykke unna. Det er jo mørkt i kinosalen, men det hindret meg ikke i å sitte og strikke på sitteunderlaget jeg strikker på for tiden.

Dette var også den første filmen jeg så med synstolkning. På forhånd hadde jeg lastet ned lydsporene til filmen i appen movieReading og jeg fikk fortalt på øret hva som skjedde under hele filmen av en kvinnelig stemme og teksten i dialoger som foregikk på tysk ble opplest av en mannlig stemme som jeg gjenkjente som en innleser av flere lydbøker. Når jeg klikket på "Se filmen nå" i appen, fant appen ut ved hjelp av mikrofonen på telefonen hvor jeg var i filmen og klarte å synkronisere synstolkningen korrekt i løpet av 5-6 sekunder. Her kan du lese mer om appen MovieReading På MediaLT sine nettsider. De skriver bl.a.: "Velg OK for å starte synstolkingen. Vent imidlertid med å trykke OK til filmen starter. Hvis ikke, kan du få problemer med synkroniseringen. App-en lytter nemlig til filmlyden i kinosalen, og bruker denne filmlyden for å foreta synkroniseringen. Du vil høre synstolkingen i øretelefonene og filmlyden i kinosalen. Juster lydstyrken på smarttelefonen eller øretelefonene, for å tilpasse lyden av synstolkingen til lyden i kinosalen. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen synkroniserer med filmlyden. Sannsynligvis ca. et halvt minutt. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen og filmlyden er synkronisert igjen. Hvor lang tid, vil avhenge av type filmlyd. Er det musikk eller contentum lyd, vil det ta lengre tid, men er det dialog, vil det gå ganske fort."

Synstolkning ga meg en helt ny og positiv opplevelse med å gå på kino. Nå skal det sies at jeg hverken er en ivrig kinoganger eller se på filmer hjemme i min egen stue, men dette ga mersmak. Jeg opplevde ikke at synstolkningen krasjet med andre ting som var viktig å få med seg i filmen. Denne filmen hadde nok vært ganske vanskelig å forstå om den ikke var blitt synstolket. Jeg er nok ikke klar over hvor mye jeg som blind går glipp av når det kommer til filmer der mye skjer visuelt. Blindeforbundet skriver om synstolkning: " Synstolking er bildebeskrivelser av det som skjer på en scene, et lerret eller TV. Beskrivelsene skal være nøytrale og tilpasset slik at stemmen ikke kommer over dialogen i stykket eller filmen. Synstolken skal tolke den visuelle informasjonen som vi får gjennom synssansen, noe som er viktig i forhold til forståelsen av situasjonen. Synstolkingen skal beskrive og informere om hvem som er til stede, hva som skjer, kroppsspråk, nonverbal kommunikasjon og hvordan ting ser ut og er plassert i forhold til hverandre. En synstolket film betyr derfor at man i tillegg til filmen får beskrevet muntlig hva som skjer av en synstolk. Dette gjør det lettere for synshemmede å følge med på handlingen."

Vi ville spise på Peppes Pizza når filmen var ferdig, men Peppes-restauranten i sentrum var stengt pga. oppussing. Det ble til at vi dro hjem og bestilte maten hjem. Jeg hadde fått en SMS som tilbød 20% rabatt på neste pizza. Jeg bestilte en Thai Chicken og Garlic bread til meg og samboeren min ville ha en Peppes berger. Det ble til at jeg kun spiste hvitløksbrødet og jeg frøs ned pizzaen i porsjonsstykker. Jeg blir jo mett av ett pizzastykke og da er det kjekt å ha det i fryseren og ta opp et stykke når jeg vil gjøre det enkelt.

En god middag!

I dag kuttet jeg opp kyllingfilet i halvstore biter og stekte dem til indisk rød kylingcurry. Sist jeg laget dette fulgte jeg oppskriften og hadde i 1,5 ss red thai curry, men dette ble litt i sterkeste laget. I dag laget jeg halvannen porsjon og brukte 1 ss. Resten av krydderne fulgte jeg oppskriften på med å gange opp en halv gang, bortsett fra at jeg hadde kun i 1 ts garam masala. I sausen hev jeg også i en liten skvett fra en soyayoghurt jeg hadde stående i kjøleskapet. Mot slutten hadde jeg også i litt matfløte. Maten ble ikke sterk, men ble akkurat passe krydret. Jeg laget også en enkel salat av den ferske ananasen jeg hadde til overs fruktsalaten jeg laget på torsdag og hadde i en halv agurk og mango i tillegg.

Nøkkelord:

Ost- og skinkehorn på lørdags formiddag

I dag ville jeg lage en ny ladning med grove fylte ost- og skinkehorn. Jeg hadde planer om å gjøre det i går og var topp motivert, men smertene i hoften og ryggen stoppet meg dessverre. I dag har jeg fremdeles litt smerter, men jeg ville bake og i dag var samboeren min hjemme i fall jeg trengte hjelp f.eks. til det som må gjøres stående. Jeg gleder meg virkelig til å få husmorsstolen inn på kjøkkenet!

I oppskriften står det at man skal bruke melk, men jeg bruker istedenfor vann. Jeg mener at kornsmaken kommer bedre frem når man bruker vann fremfor melk. Samboeren min tåler dårlig laktosen i melken, så her i huset kutter vi den ut eller bruker laktosefrie produkter. Jeg smeltet smøret og hadde i 6 dl kaldt vann. Det tempererer seg fort når det blandes i det smeltede smøret. Jeg hadde i litt sukker og gjær. I bakebollen blandet jeg fint og grovt mel, men oppdaget at jeg kun hadde halvparten så mye grovt mel som det stod i oppskriften. Hva gjør man da? Jeg hadde i 3 dl lettkokte, små havregryn (dvs. 120 g) og 2 dl (dvs. 100 g) chiaxfrø. Det høres veldig mye ut med 100 g chiafrø. Den anbefalte maksimale dagsdosen for å unngå allergiske reaksjoner ligger på 15 g og om man spiser to horn får man i seg 4 g. Men, på tross av manglende grovt mel, kan jeg si at det ble en sunn deig. Jeg knadde deigen godt sammen og måtte justere med ca. 1/2 dl med hvetemel for å få deigen perfekt. Jeg satte bollen på badegulvet med et kjøkkenhåndklede over. Der er det en passelig temperatur og gjærbakst hever seg fint.

Chiafrø er små og svært næringsrike frø. På en blogg kan jeg lese om fakta om chiafrø:

  • Chia frø er veldig næringsrike frø, fulle av antioksidanter, fiber, protein, kalsium og andre vitaminer og mineraler.
  • Chia frø er den rikeste kilden til omega 3 i planteriket.
  • Det finnes både hvite og sorte chia frø og det er ingen forskjell på dem bortsett fra fargen.
  • Chia frø har mer omega 3 enn laks og mer kalsium enn melk, samt mer fiber, protein og kalsium enn linfrø.
  • Chia frø er et fullverdig protein og inneholder alle de essensielle aminosyrene.
  • Chia frø kan absorbere opp til 12 ganger sin egen vekt i vann og hjelper dermed å hindre dehydrering.
  • Chia frø gir deg mer langsom blodsukkerstigning, altså kan de hjelpe deg dersom du ofte sliter med at du får lyst på mat mellom måltider.
  • Chia frø gir deg mer styrke, energi og gjør deg mer utholdende.
  • Chia frø trenger ikke å bli knust for at du skal kunne fordøye dem (i motsetning til linfrø). De kan lett fordøyes av menneskekroppen. De inneholder også 38 g. kostfiber, så de hjelper fordøyelsen.
  • Innholdet av langkjedede triglyserider bidrar til reduksjon av kolestrolinnholdet i blodet.
  • Chia frø gir også en metthetsfølelse som varer, så de kan være et sunt og effektivt hjelpemiddel om du skal gå ned i vekt.

I dag brukte jeg First Price sin vanlige skinke. Jeg liker når hornene har godt med fyll og bruker derfor halvannen skive skinke pr. horn og en skive ost. Jeg delte den utkjevlede leiven først i fire, og deretter tok jeg utgangspunkt i den 90 gr. vinkelen og delte det i to. Mens jeg stod og bakte, hørte jeg på første episode av "Purk eller skurk?" som handler om den nå dømte politimannen Eirik Jensen. Hornene fikk etterheve i ca. 40 minutter og jeg stekte de i 12 minutter på 220 gr., og selv om det stemmer ifølge oppskriften, stemmer det ikke for å få vaksten ferdig i min ovn, men jeg ville bevisst ikke steke de helt ferdig. Sist jeg laget fylte ost- og skinkehorn stekte jeg de litt for lite og jeg erfarte at det fungerte veldig fint å steke de ferdig noen minutter i stekeovnen fra frossen tilstand.

Nøkkelord:

Suppe, fruktsalat og kokebøker

På tirsdag ville jeg forsøke å gjenta suksessen fra sist og laget hjemmelaget tomatsuppe. Jeg brukte hermetiserte, hakkede tomater og moste de til en jevn masse med hurtighakkeren og kokte det opp sammen med en skvett fløte. Jeg krydret med chili, hvit pepper og estragon. Når jeg skrudde av platen, hadde jeg et dryss av den gode, duftende timianen. Det er sant, som det står i oppskriften, at det ikke tar mye lengre tid å lage tomatsuppen fra bunnen av sammenlignet med om man bruker Toros ferdigpose. Mens jeg lagde suppen, kokte jeg pasta og noen egg til hardkokte - det hører selvfølgelig med. Det var litt synd. suppen ble litt for sterk. Jeg merket det ikke når jeg smakte på den. Vi forsøkte å mildne den noe med å ha oppi en soyayoghurt vi hadde stående i kjøleskapet, men det hjalp nok ikke noe større. Vi frøs ned en del av restene. Samboeren min kom nok ikke til å spise den, men jeg kunne spise den og derfor tok vi et gummistrikk rundt porsjonsboksene. Da vet jeg at de med gummestrikk er "min" middag.

Mens assistenten min var hos meg i dag, satt jeg og skar opp frukt til en god og sunn god og sunn fruktsalat. Jeg hadde i pære, eple, banan, druer, appelsin og fersk ananas og klemte saften av en lime over det hele for at fruktkjøttet ikke skulle bli brunt. Samboeren min er så glad i rosiner og derfor hadde jeg i noen som trekker til seg fruktsaften. Det ble en stor salatbolle som nå står og venter i kjøleskapet! Jeg har kjøpt inn et beger vaniljekesam mens samboeren min ønsker å ha vaniljeis inntil - godt begge deler. Da går vi helgen i møte med en god salat som kan nytes både som dessert og mellommåltid. Det blir nok også et mellommåltid, for det ble ganske mye.

Jeg låner en del bøker fra Bergen Folkebibliotek for tiden. I dag har jeg skannet inn bøkene "Gjærbakst for alle" og "Saus & dipp med mye smak". Jeg leser også boken "Frokost". Den har jeg ikke funnet så mye interessant i og nå har jeg kun 40 sider igjen å lese. En annen bok jeg gleder meg til å lese om ikke så lenge, er boken "På skiva - pålegg du lager selv".

Kontaktlisten på iPhone

I dag ryddet jeg kontaktlisten min på mobiltelefonen. Det trengtes! Der var det en del skrivefeil fra den tiden jeg ikke brukte leselist opp mot iPhonen. Små bokstaver i navn og litt skrivefeil. Dessuten var det litt hipp som happ hva som var registrert på fornavn og etternavn. Jeg slettet også en del kontakter både fordi det er mer enn 15 år siden jeg hadde kontakt med de og fordi noen personer dessverre er døde.

Selv om jeg bruker leselist, nyttiggjør jeg meg av rotor-valgene. Når jeg f.eks. hadde slettet en kontakt, ble jeg plassert i toppen av listen av alle kontaktene mine. Når jeg da var kommet til personer som hadde etternavn på R, ville det bli mange å bla seg igjennom. Da valgte jeg "overskrift" som navigasjonselement i rotor-nnstillingene og bladde meg raskt nedover fra bokstav til bokstav som var kodet som overskrift. På leselisten (VarioConnect 24) har jeg egne taster for å bevege meg mellom elementene som er valgt i rotor-innstillingene.

Jeg lurte på om de endringene som jeg nå gjorde på telefonen min automatisk ble oppdatert i iCloud. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å sjekke det. Det ble den! Det som imidlertid var litt rart, var at ikke alle kontaktene var med på iCloud, f.eks. var ikke samboeren min der, men jeg fant ham på telefonen. Kontaktinformasjonen på samboeren min har jeg ikke redgert siden jeg la ham inn.

Jeg synes det er utrolig enkelt og raskt å bruke leselist opp mot telefonen. Jeg var nok den som aldri ble helt venn med iPhone når jeg "tafset" rundt på skjermen i blinde, men da jeg ble tipset av en kollega om mulighet for å bruke leselisten, åpnet det seg en helt ny verden. Det ble nesten som å bruke PC, men jeg synes at selve vekslingen mellom programmene er mer tungvint. Jeg synes også det er mer krunglete å skulle finne frem (da uten leselist), men det har nok mer å gjøre med at jeg ikke er vant til å forholde meg til en visuell skjerm hvor ting er plassert på skjermen.

Nøkkelord:

Lasagne til middag og i fryseren

I dag brukte jeg Nizer Dizeren med de minste rutene/terningene til å kutte opp gulrøtter, paprika og squash til kjøttsausen for å lage halvannen porsjon av hjemmelaget lasagne mens jeg hørte på lydbok. Jeg fikk så vondt i hoften og nederste del av ryggen av å sitte og kutte opp grønnsaker, så jeg spurte samboeren min om hjelp til å steke kjøttdeigen. Det hjalp snille ham meg med. Vi kjørte sausen med stavmikseren slik at alle klumper fra grønnsakene ble utjevnet. Det var fort gjort. Samboeren min forklarte at for å få stavmikseren til å jobbe mest effektivt, måtte jeg ikke ha den langs bunnen, men jeg må heller ikke løfte den for høyt opp, for da spruter det utover hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med hvit pepper, cayendepepper, chili og estragon. Samboeren min kokte opp den hvite sausen med ost (bècamelsausen) og blandet det sammen. Vi stekte én form og frøs ned resten i 6 porsjonsvise aluminiumsformer.

Nøkkelord:

Utprøving av husmorsstol

I dag tok jeg drosje de 15 minuttene ut til Hjelpemiddelsentralen for å prøve ut husmorsstoler. Inne på hjelpemiddelsentralen fikk jeg et ark (hvit resept) og jeg måtte signere på kvitteringen, og alt var ordnet. Et minimum av byråkrati.

Jeg fikk se på flere modeller av husmorsstoler, små og store, manuelle og elektriske, og den første var altfor stor. Noen bremset når man satte seg ned på setet og det var ikke noe særlig. Da kan jeg ikke trille rundt på kjøkkenet med den. Jeg falt for en relativt liten husmorsstol. På høyre side hadde den en spak for brems, mulighet for justering av rygg og høyde. Den hadde også en vippefunksjon på setet. Jeg fikk også prøve en elektrisk, men jeg valgte en manuell. Det vil avlaste mye å bare kunne sitte ved kjøkkenbenken og trille meg rundt. Dessuten, med elektrisk må jeg hele tiden sørge for å ha den oppladet og det er dessuten mer fare for at den kan gå i stykker. Lettere å reparere når alt er mekanisk og ikke mange ledninger involvert. Jeg spurte hvilke farger den hadde, for jeg husker at min bestemor hadde en knall rød husmorsstol i sin tid, men denne var svart og hadde litt gråspettet stoff på setet og ryggen.

Utprøvingen tok kun 20 minutters tid. Ergoterapeuten skulle søke om denne husmorsstolen til meg. Jeg tror det blir veldig bra! Hun måtte jo også bestille en ny rullestol fordi den jeg fikk var for bred. Hun bestilte en som var 38 cm bred i setet. Jeg håper den er mer passende. Bortsett fra at den var for bred, synes jeg at stolen var fin. Jeg håper ikke det vil ta så altfor mange ukene før jeg har den nye stolen i hus.

Nøkkelord:

Mislykket troykakonfekt

I går kjevlet jeg ut en leiv av marsipan som jeg la i denne runde formen som jeg hadde lagt bakepapir i i bunnen for å få den helt tett. Jeg ville lage troykakonfekt og helte da over en noe avkjølt geléblanding kokt på halv mengde væske og satte den i kjøleskapet. Jeg klarte ikke å få tak i nougat, men tenkte det ville gå bra uten. Da jeg neste dag skulle ta den ut og dele den opp i biter og dyppe i sjokolade, ble jeg møtt av et kjøleskap full av gelé... Da jeg delte opp det hele i 1/4 store kakestykker, la jeg merke til at geleen enkelte steder løsnet fra laget med marsipan. Jeg antar det skyltes at jeg ikke hadde hatt nougat som "lim" mellom marsipanen og geleen. Jeg la sjokolade over geleen og snudde "kakestykket" da sjokoladen hadde stivnet og la et lag med sjokolade på undersiden også.

Nøkkelord:

Brødbaking på søndag formiddag

I dag tidlig blandet jeg sammen fordeigen jeg laget i går til ekstra grovt rugbrød sammen med hoveddeigen. Jeg hadde i litt eplejuice istedenfor eplesidereddik. Om det gjør samme nytten, vet jeg ikke. Jeg hadde ikke mørk sirup for hånden, men brukte lys sirup. Jeg blandet i fint sammalt rugmel og ca. 7 dl (dvs. 350 g) hvetemel, men deigen ville ikke elte seg i bollen. Jeg forsøkte å dytte på deigen og det hjalp noe, men jeg ble ikke fornøyd. Til slutt så jeg meg nødt til å sette deigen til heving og deretter ha deigen ut på bakebordet og elte inn det resterende av melet (ca. 150 g eller 3 dl) inn i deigen før jeg la den i tre brødformer. Brødene denne gangen ble kanskje litt større enn hva samboeren min ønsker seg. Det er ikke alltid så lett å avgjøre før deigen er ferdig hevet. Jeg stakk en gaffel ned i brødformene 7-8 ganger før jeg satte de til heving i ca. 50 minutter. Jeg penslet over vann og satte de deretter inn i forvarmet ovn på 250 gr. og skrudde ned til 190 gr. hvor de stod og koste seg i 75 minutter.

Nøkkelord:

Skype - et nyttig "blindehjelpemiddel"

Forrige helg var jeg på Blindeforbundets Hurdal Syn- og Mestringssenter sammen med 40 ungdommer og 15 ledere som deltok på det årlige arrangementet Aktiv vinter. På lørdag når jeg fant frem PC-en, ville den ikke starte skikkelig. De første gangene pep det i leselisten, men den sluknet igjen. Litt senere hørte jeg at viften startet, men slo seg av igjen uten at leselisten ble registrert. Jeg hadde sovet med vinduet åpent og var redd at maskinen var blitt for kald, selv om jeg syntes det også var litt merkelig. Jeg ringte samboeren min på Skype og gjennom videooverføringen lot jeg ham se på PC-en. Han kunne se at maskinen startet, men slo seg straks av igjen. Han ba meg rette kameraet mot strømforsyningen inn i PC-en. Den viste at det ikke kom strøm til maskinen. Utrolig praktisk utnytting av dagens teknologi. Det finnes en app som heter be my eyes, men denne har ikke jeg tatt i bruk fordi jeg ikke liker tanken på å komme i kontakt med helt fremmede mennesker som ikke engang kan norsk. Da er det bedre å ha noen kontakter på Skype som man kan ringe til de gangene behovet melder seg.

På onsdag (1. mars) benyttet jeg meg av Skype og samboeren min igjen. Jeg hadde lagt igjen fargeindikatoren min hjemme og trengte hjelp til å plukke ut et garnnøste i riktig farge til strikketøyet mitt. Jeg strikker nå et sitteunderlag som nevøene mine skal få hvert sitt av i fargene beige/hvit, grå, lys blå og mørkere blå. Jeg ser for meg at Skype kan ha flere bruksområder, som på kjøkkenet for å se flekker, se flekker på klær, få smurt glasur utover hele kaken osv. Jeg kan få hjelp av andre uten å være avhengig av at de er i nærheten.

Appen Tap Tap See åpner flere muligheter på veien mot å være mindre avhengig av andre i hverdagen. I Tap Tap See kan jeg ta bilde og skille f.eks. Cola, Cola Light og Cola Zero fra hverandre. Jeg har også brukt den til å skille matfløte og kremfløte fra hverandre.

After Eight-sjokoladeis og fordeig

En av de tingene jeg har savnet mest mens jeg har jobbet to uker på Østlandet, er å kunne kokkelere på kjøkkenet. Jeg har gått til dekket bord både til frokost, lunsj og middag. Det gjør meg generelt matlei.

I går kveld kom jeg hjem og i dag ville jeg stå på kjøkkenet igjen. Jeg pisket eggedosis av eggeplommer og sukker til en halv porsjon av sjokoladeis med After Eight. Jeg valgte å smelte både sjokolade og After Eight i litt av fløten. I oppskriften står det at den skal blandes inn i små biter. Da jeg laget sjokoladeis med After Eight i desember i fjor gjorde jeg det på samme måte - og trodde jeg fulgte oppskriften. Jeg lot eggedosis- og sjokoladeblandingen stå noen minutter i kjøleskap for å kjøle seg litt ned, før jeg hadde den sammen med den piskede kremen. Dette gjorde jeg for at massen ikke skulle skille seg. Denne isen blir svært mektig og passer seg godt inntil vaniljeis eller kanskje også med et stykke eplekake?

Jeg bløtla også grov, sammalt rug, helkornshvete og hvetekli (dvs. kruskakli) til halvannen porsjon av fordeigen til ekstra grovt rugbrød. Jeg hadde i litt mer vann enn det stod i oppskriften fordi jeg synes det så så tørt ut. Den skal stå til i morgen.

Nøkkelord:

Frokost: Ja, nei - eller vet ikke...

Jeg er en av de som lett kan slurve med frokosten. Det gjelder både før jeg ble vektoperert og nå, men jeg vet jo med meg selv at om jeg får i meg et første måltid, vil jeg jevnlig bli sulten utover dagen. Jeg har beundret samboeren min på akkurat dét punktet. For ham ser det ut til å være like naturlig å spise et par brødskiver til frokost som å ta på seg sko når man skal ut. Nå, når jeg har vært bortreist og vært på jobb i snart to uker, har jeg også inntatt frokost ved 8.00-tiden og jeg merker at jeg blir sulten igjen etter ca. 3 timer. Jeg pleier å spise en liten porsjon havregrøt (ca. 10 skjeer) og ett bløtkokt egg til frokost i tillegg til et halvt glass appelsinjuice. Det er en sunn og næringsrik frokost. Havregrøt metter lenge og egg er en viktig kilde til proteiner. Det er viktig for alle, men som vektoperert er det viktig å tenke på hva man får i seg av næringsstoffer, og proteiner er viktig. Til kveldsmat hjemme, lager jeg meg ofte eggeomelett av to egg sammen med to skiver skinke og halvannen skive ost samt litt hvit pepper. Det tar meg 3 minutter med tilberedning og jeg putter formen 2 minutter i mikroen og måltidet er servert. Utrolig godt og enkelt - og jeg blir stapp mett. Jeg bruker ikke brød inntil, men spiser kun eggeomeletten som den er. Om jeg skulle hatt en brødskive i det hele, hadde jeg ikke orket alt. Som vektoperert er ikke brød det viktigste i et måltid heller. Brød inneholder næring og vitaminer, men det inneholder også mye stivelse som omdannes til fett i kroppen. En god måte å illustrere det på, men som kanskje ikke er like appetittelig, er når du fôrer hunden din på tørrfôr som er mye basert på ris og korn. Det gjør at hunden får mye avføring. Med andre ord er det mye fyll og en del avfall av korn.

Jeg har, som nevnt, nå spist frokost og tre måltider utover dagen hver dag de siste 10 dagene. Jeg vil forsøke å gjøre en liten, ekstra innsats med å holde på den rutinen. Det sies at frokost er det viktigste måltidet og ved å spørre Mr. Google kan jeg lese meg selv helt forvirret. På nettsiden til Tino.no kan jeg lese en ernæringsfysiolog uttale: "Undersøkelser viser at de som hopper over frokosten, kompenserer ved å spise mye, og usunt, senere på dagen. I tillegg viser flere studier at de som spiser frokost får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen." Og du finner flere tips til sunne og gode frokoster på Frukt.no, som f.eks. frokostblanding med frukt og bær, friskpresset juice, smoothie eller som kanskje de fleste: Brødskiver eller knekkebrød med godt pålegg og grønt: "Er du av dem som sverger til brødskiver eller knekkebrød med ost eller leverpostei? Brødskivene kan du toppe med paprikaskiver, tomatskiver, agurkskiver, rødbeter, epleskiver, avokadoskiver, salatblad, spirer eller bønneskudd. Eller hvorfor ikke lage en brødskive med litt rømmekolle og epleskiver og et lett dryss med kanel."

Men, NRK overrasker ved å anbefaler i helseprogrammet Puls å droppe frokosten om man vil ned i vekt: "Å droppe frokosten kan være lurt hvis man ønsker å gå ned i vekt. For de mange som ikke er sultne er det en gratis billett til sunnere kosthold. Man forlenger bare den naturlige fasten man har om natten med tre, fire timer. Det er ingen dramatikk i å vente med å spise til lunsj, sier Birger Svihus til NRK Puls. Svihus er professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og vitenskap på Ås." Det er imidlertid et men med den metoden:

"Å droppe frokost krever imidlertid litt selvdisiplin for at det skal være lurt. Ellers går vinningen over i spinningen for dem som ønsker å holde vekta. Det gjør at Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand.scient i Bama, er mer forsiktig med å anbefale det.
- Det kan virke for dem som er strukturert, og som ikke spiser mer til lunsj enn de ville gjort ellers. Men mange vil nok i slike tilfeller overkompensere og spise mer senere på dagen, sier Arsky.
Professor Birger Svihus er ikke like redd for at noen vil overspise resten av dagen etter å ha droppet frokosten.
- Det er gjort undersøkelser på det som viser at det ofte ikkje skjer, men det kan jo tenkes. Derfor må man være bevisst. Det er lurt å prøve det ut, så ser man hvordan man reagerer. For noen som er veldig sultne om morgenen så kan det bli veldig ubehagelig å droppe frokosten. Man må ha respekt for at det ikke passer for alle, men for mange er det et godt tiltak, sier Svihus."

NHI skriver mange gode artikler ang. kropp og helse og de har skrevet artikkelen "Slik øker du forbrenningen" og skriver noe som var nytt for meg - at det ikke er avgjørende å spise mange måltider på en dag: "Så lenge det totale kaloriinntaket gjennom dagen er det samme, utgjør det ingen forskjell om det blir fordelt på flere små eller få store måltider. Studien hadde 16 overvektige menn og kvinner som deltakere. Disse ble utvalgt til å delta på en lavkaloridiett som de fulgte i åtte uker. Begge gruppene gikk ned tilsvarende i vekt. Det var ingen forskjell mellom gruppene i tap av fettvev, i apetittkontroll eller i hormonnivå som signaliserer sult og metthet." NHI mener at fysisk aktivitet er det avgjørende for forbrenningen.

Hva skal man tro? Nå har jeg lest tre artikler og jeg har fått vite hvor viktig det er med frokost om man vil få en god start på dagen, at frokosten gjerne kan sløyfes om man vil ned i vekt og at det ikke er avgjørende hvor mange måltider du spiser i løpet av en dag, men det totale kaloriinnholdet og fysisk aktivitet i løpet av hele dagen. Jeg trodde jeg skulle bli sikrere på at å starte dagen med frokost var det eneste riktig når jeg startet på dette innlegget, men nå vet jeg ikke lenger. Det jeg vet, er at jeg selv må finne ut av hva som passer min kropp og min hverdag best. Mat må man uansett ha. Jeg velger å ikke lese mer om emnet, men prøve meg frem. Kunnskap om ulike muligheter og fremgangsmetoder kan uansett ikke skade.

Allergi og førerhund

I går skrev en venn av meg, som har førerhund, et innlegg på Facebook som jeg ønsker å kopiere inn på bloggen. Det handler om allergi i møte med førerhund. Som førerhundbruker opplevde jeg ofte å bli stoppet i døren inn til en butikk, restaurant eller drosje med argumentet om at de ikke kunne ta imot hunden pga. allergikere. Jeg har enda til gode å møte en allergiker som skaper så mye støy rundt sin funksjonshemning som de som taler på vegne av allergikerne. Unntaket er én person, men h*n er nok unntaket da h*n var rammet av helseangst og ikke reell allergi.

Jeg husker jeg en gang skulle på apoteket i byen, men ble stoppet i døren. Jeg skrev et brev til apoteket datert 10. september 2007: "Da billettautomatsystemet på apoteket er utilgjengelig for synshemmede, stilte jeg meg med kassen der man går når man skal ha varer som ikke er reseptbelagt og forklarte problemet med kølappsystemet og mitt æren. Damen var behjelpelig, men sa at siden jeg hadde med meg min førerhund, måtte jeg stille meg ved en luke som vendte mot utsiden av apoteklokalene, hvorpå hun ledsager meg (og hunden) gjennom hele lokalet og ut på andre siden slik at jeg og hunden min ikke stod inne i lokalet. Begrunnelsen for dette var at det var mange allergiske kunder innom apoteket. Når jeg hadde fått mine medisiner, visste jeg ikke hvor jeg var og forklarte at jeg måtte komme meg til utgangspunktet for at jeg og hunden min skulle klare å finne frem. Igjen ble jeg (og hunden) på nytt ledsaget tilbake gjennom hele lokalet og ut den samme inngangen vi kom inn."

Vennen min på Facebook skriver: "Mulig jeg kaster ut en brannfakkel enda en gang.. Det får så være.. Men jeg er opptatt av dette med fremkommelighet og tilgjengelighet for førerhundbrukere. Fra NAV er vi utstyrt med et legitimasjonskort som stadfester at førerhunder kan ferdes der andre hunder ikke kan, og at hvis førerhunden nektes adgang, kan dette medføre anmeldelse. Klarere kan det vel ikke sies. Allikevel skjer det at førerhundbrukere diskrimineres. Nektes adgang med begrunnelse om allergi og lignende. Dette skjer både i drosjenæringen og andre steder. Og det er da jeg spør meg selv om ikke også allergikerne må legitimere sin allergi i form av et eller annet kort. Nylig fikk jeg informasjon om at hunder kan testes for hvor mye allergener de har. For det er slik at det varierer fra hundeindivid til hundeindivid, og er ikke nødvendigvis raseavhengig. Noen hunder mer eller mindre enn andre hunder med andre ord. Så er det kanskje enda en gang at vi som førerhundbrukere må legitimere oss med enda et kort om mengde allergener hos hunden vår. Nei, nå går vi igjennom nok «passkontroller» i det offentlige rom med hjelpemiddelet vårt. Kanskje på tide at allergikerne legitimerer sin allergi for hund. Og tar inn kunnskap om at en førerhund som ligger stille på plassen sin vanligvis ikke innebærer fare for mennesker med allergi. Det er såpass hundetetthet i samfunnet vårt i dag, at det alltids vil sveve noen allergener rundt omkring fra både hunden selv og allergener fra hunden på klærne til eieren. Og så er det dette med at allergi ikke alltid er knyttet opp mot pels. Det er så mye annet en kan være allergisk mot. Det er snakk om ca. 300 førerhunder rundt omkring i vårt vidstrakte land. Så førerhundtettheten er ikke særlig stor. Vær så snill og vis noe mer forståelse for dette hjelpemiddelet som et viktig og nødvendig fremkomstmiddel for synshemmede som trenger dem. Førerhunden er ikke en allergibombe! Avvisning gjør noe med selvfølelsen og annerkjennelse som førerhundbruker."

Nøkkelord:

Kurs i bruk av iPhone

Denne uken har jeg jobbet på et tema IKT-kurs for blinde og svaksynte som avholdes på Blindeforbundets kurssenter i Hurdal. Det var i alt 5 deltakere og vi var en faglærer, to assistenter og en praktikant som stod klare for å hjelpe. Dette var mitt første kurs i bruk av iPhone og jeg var egentlig satt på kurset som ulønnet observatør, men som jeg hadde regnet med på forhånd, klarte jeg ikke å sitte stille og se på. Dessuten - learning by doing.

Jeg fulgte opp en blind deltaker på dette kurset. I første økten mandag 19. februar fikk hver enkelt fortelle om sitt ståsted når det kom til iPhone. En deltaker hadde brukt iPhone i flere år, men ønsket å lære mer om bruken av VoiceOver mens en annen hadde fått låne en iPhone for å se om det var noe for seg. Med andre ord var spennvidden stor. Deltakeren jeg skulle undervise, hadde kjøpt seg iPhone 8 for to uker siden. Vi startet tirsdags morgen med å gjennomgå det grunnleggende ved en iPhone når det kom til muligheter, struktur og meny. Deretter delte vi oss og jeg og "min deltaker" gikk til naborommet siden h*n var avhengig av talen i VoiceOver. Vi brukte økten før lunsj til å øve på fingerbevegelser. H*n lærte å sveipe (forflytte seg) mellom elementer og hvordan h*n skulle "se seg rundt" på skjermen. Jeg lot deltakeren holde over min hånd når jeg selv gjorde bevegelsen og for å kontrollere at h*n gjorde bevegelsen riktig, holdt jeg over deltakerens hånd. Det fungerte veldig bra. Jeg er imidlertid litt tilbakeholden med den fremgangsmåten siden det ikke er alle som liker fysisk kontakt.

På onsdag måtte vi låse opp telefonen siden den var gått i PUK. Vi måtte ringe til teleleverandøren for å få PUK-koden, men det løste seg fint. Når telefonen hadde fått kontakt med omverdenen, begynte vi å se på mulighetene Siri på iPhone gir, ved å kunne be om å ringe og skrive meldinger. H*n fikk også øve seg på å skrive på tasaturet samt navigere seg rundt i og lese meldinger. På torsdag trente vi mer på det vi allerede hadde lært. H*n lærte også å sette på alarm med Siri. På fredag ble h*n vekket av iPhonen.

På fredag var det en siste økt hvor vi tok en kjapp gjennomgang av alt vi hadde lært. Deltakeren kunne se seg fornøyd. Jeg tror h*n kommer til å bruke iPhonen fremover. H*n var interessert i å komme på videre kurs i bruk av iPhone. Jeg skal være på kurssenteret nå i helgen sammen med 40 ungdommere i alderen 13-30 år som er på en 5 dagers Aktiv vinter som Barne- og Ungdomsavdelingen i Blindeforbundet arrangerer hvert år. På mandag er det på'n igjen på et kurs for mennesker i yrkesaktiv alder og hvor jeg skal undervise i punktskrift.

Litt tanker om Thereses vektoperasjon

I går publiserte NRK artikkelen "Skjærer seg til helse" som handler om Therese (28) som legger seg under gastrokirurgens kniv for å få utført en GBP-operasjon. Operasjonen hennes var vellykket og jeg ønsker henne det beste. Likevel er det et par ting jeg reagerer på.

Det står bl.a.: "Om to timer skal hun fjerne 85 prosent av magesekken. Bare halvannen desiliter blir igjen. En knøttliten magesekk skal tvinge henne til å spise babyporsjoner resten av livet." Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er opp til henne selv. Jeg vet om flere som opplever at de kan spise mer og mer. Dette, kombinert med en usunn livsstil, kan lett føre til at overvekten sniker seg på igjen. Therese sier: "Jeg kommer til å savne å bare kunne putte noe i munnen. Og kunne ta en glass vin til maten. Alt slikt kan jeg bare glemme." Hun har rett i at vin (drikke generelt) blir vanskelig etter en operasjon, men å "bare putte noe i munnen" er fremdeles mulig. Om man gjør det for ofte og med feil type mat, blir også det en ny, uheldig livsstil som kan føre til at vektnedgangen går saktere eller i verste fall stopper helt opp.

Jeg skal ikke påberope meg å ha gjort alt riktig, for det har jeg ikke, men jeg spør meg selv hva Therese egentlig selv har gjort i forkant av valget med operasjon når hun frem mot uker før operasjonen kun har spist to måltider: "Therese er topp motivert. Allerede første uka går hun over fra to store til seks små måltider om dagen, og kutter ut mat med fett og sukker. Thereses vekt raser ned fra 140 til 120 kilo." Jeg vet selv at det kan være lett å gå tilbake til den synden det er å spise få måltider. Jeg merker lett selv at om jeg ikke starter dagen med frokost, kan jeg gå til langt på ettermiddagen uten mat. Med andre ord er veien tilbake til få måltider kort om man ikke er bevisst selv.

Og litt om hva Therese velger å spise så fort hun kan: "Etter uker på flytende føde som suppe, yoghurt og ernæringsdrikker, skal Therese i dag spise sin første brødskive siden nyttårsaften. Hun deler skiva i fire biter, og velger forskjellig pålegg på hver brødbit." Jeg tenker at som vektoperert er ikke brødskive det beste man kan spise. En av grunnene er at brødskiven i seg inneholder mye stivelse og lite næring med tanke på at den raskt fyller opp magesekken. Vi lærer at vi skal prioritere pålegg for å få i oss nok næring. Når jeg, som nå, jobber på kurs, må jeg prioritere å få i meg nok næring. Jeg spiser en liten porsjon havregrøt og et bløtkokt egg til frokost. Thomas på kjøkkenet kjenner rutinene mine. Om jeg blir lei, for det er jo litt kjedelige smaker, spiser jeg gjerne knekkebrød med to skiver skinke, paprika og agurk på i tillegg til ett egg. Egg og skinke er en viktig kilde til proteiner.

Jeg har flere ganger tenkt at leger har en god utdannelse, men selv om de skal jobbe til daglig med mennesker, har de forbløffende lite om kommunikasjon på studiet. Therese opplevde dette: "Therese husker godt legen som grep tak i magen hennes og rett ut at hun var «for tjukk»." Hvilken oppførsel er det? Var legen rett og slett uforskammet eller tenkte han at han hadde rett til å uttale seg på den måten i kraft å være lege? Selv om man er lege, bør man kunne snakke dannet med folk. Som overvektig har man komplekser nok både ovenfor seg selv personlig, men også for kommentarer på egen kropp. Jeg vet at en kollega av meg fikk høre av legen om å "flytte på fettforkledet".

NRK beskriver hvordan inngrepet foregår: "Therese går selv inn på operasjonsstua og legger seg på bordet. Hun legges i narkose før det snittes fem hull i magen. Gjennom lange rør fører teamet inn instrumentene og et kamera slik at de kan følge operasjonen på skjermer i operasjonsstua.
Fedmekirurgi foregår via kikkhullskirurgi. Pasienten får narkose og det settes inntil sammen 5 rør gjennom bukveggen og en gass fyller bukhulen slik at operasjonen kan gjennomføres.
Bukhulen fylles med gass for å gi nødvendig arbeidsrom. En symaskin syr og deler magesekken på langs slik at den reduseres til et rør i forlengelse av spiserøret. Deretter fjernes den løse delen gjennom ett hull i bukveggen.
Det hele er over på 45 minutter, og Therese går selv av operasjonsbordet."

Jeg ønsker Therese lykke til med sitt nye liv med en minimage!

På tur med rullestolen

I helgen var jeg på et seminar og generalforsamling i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Jeg var for første gang ute på tur der jeg hadde med rullestolen. Jeg bestilte drosje med rullestolbil ca. 5 timer før jeg skulle dra hjemmefra. Drosjen stod klar da jeg fikk SMS om at bilen var på vei. Drosjesjåføren fortalte at de hadde 6 rullestoldrosjer med 7 sjåfører som var fast ansatt i Bergen Taxi. Han jeg kjørte med hadde lift på bilen, men andre hadde rampe. Da seminaret og generalforsamlingen var slutt på søndag, hadde jeg bestilt drosje 7 timer før bilen skulle komme, men likevel kom den 25 minutter for sent. Jeg ringte og etterlyste den da jeg ikke hadde fått SMS om at bilen var på vei 5 minutter etter at den skulle være på plass. Jeg mistenker at den ikke var blitt bestilt, for 5 minutter senere fikk jeg SMS om at bilen var på vei. Vi rakk ikke det toget vi hadde tenkt og jeg måtte gå av på Gardermoen og måtte ta drosje til Blindeforbundets kurssenter i Hurdal.
Da jeg kom frem til kurssenteret fikk jeg tildelt et lite rom det knapt var plass til at rullestolen kunne stå parkert. Jeg hadde spurt om mulighet for å få låne noen krykker slik at jeg slapp å ha med mine egne. Da ble det en ting mindre å dra på. Her på kurssenteret sitter jeg i rullestolen når jeg vet det blir noen timers sitting fordi jeg lett får smerter av å sitte på kontorstolene. Jeg ønsker å forebygge smerter mest mulig for å unngå å ta smertestillende.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm