Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Epilepsianfall og baking

I går kveld gikk jeg ut på badet for å ta medisinene. Jeg kom til meg selv liggende på badegulvet. Jeg hadde fått anfall i det jeg skulle ta tablettene. Jeg hadde følt meg sliten hele dagen og trolig var det slitenhet som hadde utløst anfallet. Jeg hadde tatt Nobligan (smertestillende) noen timer tidligere og den gjorde det trolig ikke bedre med tanke på anfallet. I Felleskatalogen står det om Nobligan: "Pasienter med epilepsi eller med risiko for krampeanfall bør kun unntaksvis behandles med preparatet." På gulvet lå dosetten og tablettene spredt rundt meg. Jeg ble liggende en stund, men visste at jo lenger jeg lå på badegulvet, jo mer vondt ville jeg få i hoften. Jeg kom meg ikke opp pga. smertene i hoften. Jeg klarte å ake meg bort til tilkallingssnoren som var ved siden av toalettet. Det kom en helsefagarbeider, men hun klarte ikke å hjelpe meg opp alene. Hun tilkaldte flere ved å trykke på alarmen i beltet og det kom flere til - faktisk fire personer. I det de hjalp meg opp på føttene,, gikk alarmen igjen. En sykepleier kommenterte med et smil: "Det kan se ut som om dere har samordnet dere. Alle får jo anfall samtidig i dag." Jeg var litt forvirret etter anfallet og bemerket at jeg skulle ha dusjet. En sykepleier sa at det fikk vente til i morgen. Jeg sovnet umiddelbart, men nattevakten kom løpende. Han spurte om alt gikk bra. Jeg forstod ikke hvorfor han kom, men jeg hadde visst klart å utløse sengealarmen.

På aktivitetssenteret i dag satt jeg og "renset" kubbelysholderen for skjøter som den får etter formen. Jeg rengjorde også formen med en tørr svamp. Formene er laget av gips og kan bli ødelagt om man bruker vann. Det tok litt tid før jeg fikk inn i fingrene hvordan leiren kjentes ut når jeg tok på formen. Til slutt skal kubbelysholderen brennes for første gang.

I kveld bakte jeg havregrynsboller med rosiner og vaniljekrem med en Smil-bit. De har jeg jo laget noen ganger tidligere og de har blitt en suksess. Det ble de også denne gangen. Jeg fikk hjelp til å måle opp ingrediensene, men å kna sammen deigen og bake ut bollene klarte jeg selv. Jeg synes det var gøy å kunne bake igjen. Jeg står jo ofte på kjøkkenet hjemme og trives godt med det.

Nøkkelord:

LMS-økt og butikktur (7. dag)

I dag hadde vi LMS-økt med temaet "Skole og arbeidsliv". Der tok vi for oss ulike rettigheter og tiltak man kan få under utdanning og på arbeidsplassen. Det ble mest fokusert på arbeid siden ingen av deltakerne var under utdanning. I det økten ble avsluttet, fikk en pasient et GTK-anfall. Hun utstøtte en lyd og deretter falt hun om i kramper. Personalet hjalp til med å legge henne ned. Vi andre forlot rommet stille, slik vi er bedt om å gjøre når noen får anfall.

På ettermiddagen i dag dro vi til butikken. Det er fast hver onsdag. Jeg kjøpte inn litt snacks og noen av ingrediensene til havregrynsbollene jeg skal lage i morgen. I dét vi skulle til å dra til butikken kom pasienten som ble hentet med ambulanse i går tilbake. Med en gang pasientene viser tegn til bedring, skal man utskrives, jo før jo heller. Det er ikke lenger som for 50-60 år siden da man var innlagt i 6 uker pga. en grå stær-operasjon. I dag gjøres det som dagkirurgi. Samboeren min ringte og sa at han tenkte å besøke meg pinsehelgen siden han da skulle på et møte i Oslo i forbindelse med jobben.

Nøkkelord:

Øvelser for bekkenet og piriformis

I dag hadde jeg en ny time med fysioterapeuten. Hun hadde med seg en treningsmatte og en stor ball. Hun sa at hun hadde med seg 8 øvelser som skulle øke bevegeligheten i bekkenområdet og en øvelse for å strekke ut piriformismuskelen. Vi begynte så smått på ballen ved å gjøre ulike bevegelser, som å lage små sirkler begge veier, 8-tall begge veier, forsøke å løfte opp hoften, vippe bekkenet, men ikke ryggen, forsiktig frem og tilbake. Jeg skulle også ligge på ryggen med leggene på ballen og løfte setet og bevege føttene frem og tilbake oppå ballen. Hun sa at hun så stor forskjell på min høyre og venstre side. Jeg har mindre muskler på høyre side og strever tydelig mer med å få kontakt med bevegelsene. Etterpå skulle jeg legge meg ned på gulvet og ligge over det ene beinet som var bøyd samtidig som jeg strakte det andre beinet bakover. Det var utrolig vondt, men jeg erfarte at selv om det var vondt, føltes det også godt. Jeg følte at hele kroppen svevde litt etterpå.

Tverrfaglig møte (6. dag)

I dag var det klart for et tverrfaglig møte som holdes annenhver tirsdag. Jeg stod opp tidlig for å skrive av notatene jeg hadde gjort meg på PC-en over til punktskrift på ark. Da bruker jeg en skrivetavle og pren (i penneformat). På den skriver jeg fra høyre mot venstre og bokstavene skrives speilvendt - ikke ordene. Det høres kanskje vanskelig ut, men jeg synes det går greit og jeg tenker meg lite om for å skrive bokstavene. Det er et godt alternativ når noe skal skrives i punktskrift på ark når jeg ikke har punktmaskin tilgjengelig, som nå når jeg er bortreist. Jeg går alltid med skrivetavlen og prenen i håndvesken.

På møtet deltok ergoterapeut, fysioterapeut, ansvarlig sykepleier og avdelingssykepleier. I tillegg var en sykepleiestudent til stede siden hun har fått tillatelse til å skrive oppgave om meg. De sa at dette var "min time". Jeg var glad jeg hadde med meg notatene i punktskrift. Jeg vet det er mange blinde som heller bruker innleste stikkord på lyd, men jeg liker å ha det skriftlig fremfor meg. Jeg ville først ta opp noen punkter rundt hvordan oppholdet kunne bli tilrettelagt best mulig for meg som blind. Et av punktene var hvor mye hjelp jeg kan forvente av personalet og hvor mye hjelp mine medpasienter skal gi. Jeg sa at f.eks. under måltidene, er det naturlig at pasienter kan sende meg brød eller pålegg, men om jeg trenger hjelp utover det, er det naturlig at personalet hjelper meg. Jeg tok også opp mitt hjelpebehov for å kunne gjøre andre aktiviteter på aktivitetssenteret enn å rulle tennbriketter. Jeg foreslo at en person kunne gi meg synshjelp der jeg det ble vanskelig å gjøre noe uten syn. Denne personen trengte ingen utdannelse innen hobbyaktiviteter, men om noe måtte vises, kunne aktivitøren vise det til min synshjelper som deretter veiledet meg.

Videre gikk vi inn på mine mål for oppholdet. Dette synes jeg var litt vanskelig, men jeg hadde likevel gjort meg noen tanker. Jeg sa at ett av mine mål med oppholdet var å bli kjent med andre epileptikere. Dette føler jeg at jeg er godt i gang med. Jeg er mye sosial på ettermiddagene og kveldene og vi skravler om alt mulig og noen ganger kommer vi inn på emner innen epilepsi. Jeg sa også at et annet mål var å lære mer om epilepsi, noe som ble oppfylt under undervisningsøktene i lærings- og mestringssenteret (LMS). Til sist sa jeg at jeg håpet jeg og fysioterapeuten kunne ha et videre samarbeid.

Etter lunsj hadde avdelingssykepleieren snakket med aktivitøren og allerede da fikk jeg en synshjelper. Vi så på hva jeg kunne klare å gjøre uten syn og jeg ønsket å drive med noe keramikk. Vi støper ulike figurer og jeg forsøkte å velge meg ut noen. Det viste seg at eksempelfigurene var blitt limt fast på hyllene. Det var rundt 8-10 pasienter som engasjerte seg i arbeidet med å forklare de ulike figurene. Jeg bestemte meg for å støpe en kubbelysholder med engler på til min mor og lage en kopp hver til min søster, hennes samboer og tre barn der navnene var gravert inn.

På lørdag satt jeg på kafeen og snakket med en pasient. Han fortalte så ivrig og levende om akvariene og fiskene sine. De siste dagene har han vært helt apatisk. Han har ikke svart ordentlig på tiltale og ikke tatt til seg næring. Han fikk en pølse med lumpe av en annen pasient, men det ble aldri spist opp. Han satt bare med den i hånden uten å ta et bit. I går ble han hentet med ambulanse og i dag kom han tilbake. De hadde begynt på nye medisiner. Jeg håper de vil hjelpe ham.
I går ble pasienten, som jeg nevnte hadde fokalt anfall, hentet med ambulanse. Han hadde vært inne i et anfall i nesten to dager. Han ble seg selv igjen, men etter en halv time var det på'n igjen med nytt anfall.

Nøkkelord:

Piriformis

Jeg hadde min første time/samtale med fysioterapeut her på Røysumtunet. Jeg forsøkte å forklare hvor smertene lå og hvordan de ble trigget. Hun gjorde også noen tester ved å bøye bein og presse litt her og der. Hun kjente at jeg hadde svært ømme muskler på høyre side i seteregion og noe mindre på venstre side.

Manuellterapeuten jeg gikk til, mente smertene kom fra gluteus maximus mens denne fysioterapeuten mente smertene stammet fra en mindre muskel som heter piriformis. På Nemus.no kan jeg lese om piriformis syndrom: "Piriformis er en muskel som sitter dypt i seteregionen. Pririformis-syndrom er helt ufarlig, men kan gi mye smerter. Grunnen til at dette kalles et syndrom, er at spenninger i denne muskelen som oftest omfatter dysfunksjoner i nærliggende ledd, nerver og omkringliggende muskler Dette fører til ikke-ideelle bevegelsesmønster og det vil ofte være en beinlengdeforskjell." Dette er svært gjenkjennelig: "Symptomer på piriformis-syndrom kan komme både av muskelen selv, av isjiasnerven som den presser på, av blodårer som blir presset på, og av dysfunksjon i iliosakralleddet (”bekkenleddet”). Smerter finner en som regel både i korsrygg, seteregionen og baksiden av låret, og smertene blir ofte forverret av å stå, sitte og gå."

Manuellterapeutens øvelser ga ingen effekt og jeg tenker det da er verdt å forsøke en annen innfallsvinkel. Hun sa at hun ville gjøre en serie øvelser og muligens bruke nåler som dry needling som hun satte strøm på. Vi skal møtes igjen om to dager.

Første dag på aktivitetssenteret (5. dag)

I dag ble jeg vekket av en sykepleier som skulle ta blodprøve av meg for å måle konsentrasjonen av medisiner i blodet. Hun hadde med seg en annen sykepleier siden jeg hadde sagt at jeg kunne være vanskelig å ta blodprøve på. Det viste seg å være lurt, for det endte med at de måtte ta blodprøve nede på hånden med babynål og slange, slik de bruker på nyfødte.

I dag var det min første dag på Jarlund (aktivitetssenteret). Jeg hadde gledet meg til denne dagen, for mange hadde fortalt at det var både morsomt og meningsfullt å være der. Først fikk jeg en god omvisning hvor jeg fikk se på mye av det de drev med. Aktivitøren tok det at jeg ikke ser veldig naturlig. Jeg fikk kjenne på alle produktene og mange av redskapene som ble brukt. Jeg fikk også se på ting det var en selvfølge at jeg ikke kunne utføre uten syn, som f.eks. glasslaging. Aktiviteter man kunne drive med var bl.a. steinsliping, trearbeid, lærarbeid, lage ting i glass, scrapping, maling, sying, strikking, lage tennbriketter og keramikk. Jeg møtte fysioterapeuten på omvisningsrunden og vi gjorde en avtale 45 minutter senere (se eget innlegg). Mens jeg ventet på fysioterapeuten satte jeg meg til å lage tennbriketter. Det gjøres ved å rulle sammen avispapir kuttet i ca. 7 cm brede flak, surre en hyssing rundt og siden skulle disse koke 5 minutter i stearin. Aktivitøren hadde fortalt at de fikk brukte stearinlys fra både kirken og privatpersoner. Aviser ble også samlet inn. Tennbrikketene var svært populære blant lokalbefolkningen og de fikk mye positiv omtale. Jeg tror jeg vil kjøpe en eske på 120 stk. til svigerfamilien min - og kanskje foreldrene mine? En pakke koster 100 kr. Vi brukte dem når vi skulle lage bål på fredag.

Nøkkelord:

Å klare seg som synshemmet på Røysumtunet (4. dag)

I går kveld ble jeg svært sliten. Hodet ble veldig lett samtidig som det ble vanskelig å holde det oppe. Jeg ble redd for anfall og trakk meg inn til meg selv. Det var en pasient som fikk anfall. Jeg har aldri sett andre personer i anfall. Hun gjorde et verbalt skrik som utviklet seg til et ul. Det er ganske vanlig i den toniske fasen (tilstivningen) i et generalisert tonisk klonisk anfall (GTK). Da fråder det også ofte rundt munnen. Når folk får anfall her, skal vi trekke oss stille unna. Når de kommer til seg selv, skal vi oppføre oss som at det ikke har skjedd noe spesielt. Om personen vil snakke om anfallet, skal det være opp til ham/henne.

I dag, på en søndag, kunne jeg endelig sove så lenge jeg ville, men typisk nok våknet jeg kl. 7.30 og fikk ikke sove mer. Jeg møtte opp til frokost på A-avdelingen. I helgene når en del pasienter er på permisjon spiser vi ofte samlet på A-avdelingen. Da jeg gikk mot A-avdelingen (utendørs) luktet det bacon lang vei og det ble, ikke overraskende, servert stekt egg og bacon. Og, som i går, var det også oppskåren frukt. Etter frokost gikk jeg bort til S.v. og småpratet litt med henne. S.V. er rullestolbruker og er nok psykisk utviklingshemmet, for når hun må tenke seg om bruker hun svært lang tid og hun snakker sakte. Jeg synes likevel det er viktig å la henne selv få fullføre setningene sine. Plutselig lente hun seg fremover, utstøtte et skrik og falt fremover bordet. Hun fikk et GTK-anfall. Jeg trakk meg stille inn i stuen. En sykepleier kom bort til meg og sa at hun fikk anfall. Jeg spurte om det var min skyld. At det kanskje ble stressende for henne å skravle, men hun sa at S.V. fikk anfall som lyn fra klar himmel.

Når jeg skal bevege meg mellom avdelingene, synes jeg det er vanskelig å trille meg selv i rullestolen. Jeg kjører derfor stolen bak frem og trekker den etter meg med venstre hånd og bruker stokken i høyre. Det ser nok litt spesielt ut, men det fungerer og det er det viktigste. Det er så mange som er imponert over hvor godt jeg klarer meg som blind. De synes det er godt gjort av meg å finne frem ute og inne, smøre min egen mat, strikke, kjenne igjen folk og få med meg så mye uten å se. Jeg synes ikke det er så imponerende. Jeg er veldig åpen rundt det å være synshemmet. Jeg kan spøke og le om det. Jeg blir ikke såret av at folk sier "se". Jeg sier at jeg ser på min måte, dvs. med ørene og hendene. Det blir bare kunstig og merkelig om jeg skal si "høre på TV" eller "kjenne" på alt mulig.

Det var fint vær og varmt i solen i dag. Vi satt ute og småskravlet og jeg strikket. Jeg var ute i fellesområdet og var sosial fra første stund av her og det er jeg glad for. Da er det lettere å bli sosial litt senere. Jeg ser ikke sollyset, men jeg merket at øynene mine likevel reagerte på det sterke sollyset eller muligens varmen. Jeg har nok opplevd det før, men ikke så sterkt. Sollyset ser jeg nok ikke uansett hvor gjerne jeg vil. Jeg merker ingen forskjell enten jeg hadde solbriller på, lukket øynene eller holdt meg for øynene.

Nøkkelord:

Min første lørdag på Røysumtunet (3. dag)

I natt ble jeg vekket jevnlig av nattevakten. Vi har tilsyn annenhver time i tiden 23.00-7.00. De må enkelte ganger gå inn til oss om de ikke ser at vi puster og for å se at vi ikke ligger i en unaturlig stilling. Jeg skvetter mye til når jeg våkner og de står rett ved siden av sengen min. Jeg ligger svært rolig og puster i perioder ganske stille. Han som var på vakt i natt (M.) er veldig pliktoppfyllende og tar jobben sin alvorlig.

På lørdagene skjer det ikke mye. Det er tur til butikken i tiden 10.30-13.00. Da har vi ansvar selv og de som ikke er i en dårlig periode (mtp. epilepsianfall) kan bli med. Jeg ble med i dag, men jeg dro tilbake kl. 11.30. Jeg måtte ha med meg en fra personalet pga. blindhet og rullestol. Det går fint når de er tre på vakt, men enkelte helger er de kun en på vakt.

På lørdagskveldene blir det gjerne litt bedre mat, lørdagsmat, og i kveld ble det servert burgere. Det var godt. De skar opp litt grønnsaker og serverte sammen med salatblader og dressing. De lager også gjerne litt ekstra god lunsj med eggerøre og oppskåren frukt.

Nøkkelord:

Ut på tur og VNS (2. dag)

Alle hverdager er vi nede på et aktivitetssenter hvor vi driver med hobbyaktiviteter. Unntaket er hver 3. fredag hvor vi har en eller annen form for utflukt. Annenhver tirsdag er det tverrfaglig møte og annenhver onsdag er det samtale med nevrologen.

Denne fredagen var det tur ut hvor vi skulle ake, grille og kose oss. Jeg ble med, med krykker og det hele. Jeg turte ikke å ake i frykt for forverring av hoften, men det så (og hørtes) ut som de hadde det gøy. Det ble grillet pølser (med og uten pinnebrød) og de serverte sjokoladekake. Jeg drakk god og varmende kakao. Været var på vår side med solskinn og passelig varmt. Det var en lavo der, men vi brukte ikke den da det var speilglatt is ved inngangen. En pasient falt på ryggen og slo bakhodet. Jeg snakket litt med G. Hun var en hyggelig dame som brukte rullator pga. parkinson. Jeg spurte hvor gammel hun var og hun kastet ballen tilbake til meg og ba meg gjette. Det er ikke alltid lett å bedømme alder ut fra stemmen og jeg gjettet på 67-70 år, men hun var 63 år (dvs. like gammel - eller ung - som min mor). Jeg ble litt flau...

Det er en del som har litt raspende eller sløv stemme. Jeg vil tro det skyldes medisiner. E. får med jevne mellomrom en hes stemme og det skyldes VNS (vagusnervestimulator). Det er at man lager en "spiral" rundt vagusnerven som jevnlig gir elektriske støt opp til hjernen (som en peismaker). VNS ble opprinnelig brukt mot depresjon og angst, men man oppdaget at den også hadde positiv effekt mot epilepsi. Etter hva jeg vet, brukes den svært sjelden mot psykiske lidelser i dag. Når den gir elektriske støt opp til hjernen kan stemmen bli litt hes.

Jeg får ukeprogrammet pr. e-post. Jeg fikk et PDF-dokument, men det var ganske uleselig. Først kom alle dagene, deretter alle klokkeslettene og til sist aktivitetene. Det var trolig en tabell. Da jeg sa ifra om dette, skrev de den raskt av og sendte meg den som tekst i en e-post. Jeg synes de er flinke til å tilrettelegge her. Viljen er det ingenting å si noe på!

Nøkkelord:

Beskrivelse av Røysumtunet (1. dag)

I dag satte jeg meg på flyet fra Flesland til Gardermoen. Drosjen kom 10 minutter før jeg hadde bestilt den og jeg er glad jeg da hadde gjort alt klart slik at det bare var å slenge på seg jakken og bære alt ut i bilen. Flyet var i rute og sjåføren jeg skulle kjøre med fra Gardermoen til Jaren ringte meg i det jeg satte meg på flyet. Han fant meg på Gardermoen og vi kjørte i 45 minutter. Han snakket knapt norsk og det ville bli en taus tur. Jeg spurte om han kunne sette på NRK Alltid Nyheter. Det var sikkert den kjedeligste radiokanalen for ham som var så dårlig i norsk... Det var første gang jeg tok en så lang drosjetur. Jeg måtte tenke på den gangen jeg skulle på Beitostølen sommeren 2014. Da hadde jeg fortsatt folkeregisteradresse i Vest-Telemark og den i HELFO som ordnet med transport kan ikke ha vært stødig i geografien på sør-vestlandet, for jeg fikk brev om at jeg hadde fått rekvisisjon med drosje fra Vest-Telemark til Bergen (dvs. 6 timer) og fly fra Flesland til Gardermoen.

Da jeg ankom Røysumtunet, ble jeg vist inn til rommet. Det er et stort bad med gode skap og skuffer ved vasken i tillegg til skittentøyskurv, stor dusj og toalett. Romet er et stort rom man nesten kan gå seg vill på. Det har seng, kommode, klesskap, egen sofakrok, TV med TV-benk og en liten terrasse. Rommet er tilrettelagt for rullestol og det er god plass til å plassere rullestolen i fotenden av sengen. Jeg skal sove i en sykehusseng. Det er en epilepsialarm under madrassen som registrerer om man får kramper og personalet får varsjel i alarmen de går med i linningen. Den kan utløses ved for mye bevegelser i sengen også. Det er også en "tilkallingsknapp" som man finner på vanlig sykehus for å tilkalle sykepleiere.

I fellesarealet er det et kjøkken med et spisebord som har plass til 10 personer. Innenfor kjøkkenet er det en liten TV-stue med en tilhørende terrasse. På veggen både i stuen og på kjøkkenet er det en alarmknapp vi kan trykke på om det ikke er personalet til stede og noen får anfall. Det er tre avdelinger her med plass til fire pasienter pr. avdeling. Det er A-avdelingen som er hovedavdeling hvor også vaktrommet er, men A og B er identiske i rominndeling. Jeg bor på B-avdelingen, men det er på A er der vi også samles for å være sosiale. Litt nedenfor A- og B-avdelingen ligger C-avdelingen som p.t. består av en brakke med fire rom og en fellesstue med lydanlegg og billiardbord. Sommeren 2019 skal det stå et bygg ferdig her på området. De to andre husene, A og B, stod ferdig i 2015 og var egentlig tenkt å være et bofellesskap for epilepsipasienter som hadde et stort hjelpebehov, men siden Røysumtunet hadde behov for flere rehabiliteringsplasser, ble det en del av rehabiliteringsenheten i tillegg til Brandbu som ligger litt nærmere Jaren sentrum. Brandbu er noe eldre og er en nedlagt skogbruksskole. Den har plass til 19 pasienter delt på to avdelinger. Rommene er mye mindre og to og to må dele bad.

Jeg oppdaget straks jeg satte meg ned på sengen at madrassen var hard. For hard for meg. Om jeg skulle ligge på denne én natt ville ryggen og hoften min være ubrukelig neste dag. Jeg forklarte problemet for en sykepleier og hun ordnet en tempurmadrass til meg. Om madrassen viser seg å redusere smertene mine, kan jeg kanskje kontakte ergoterapeuten jeg har kontakt med i kommunen og at hun kan søke om en slik madrass for meg?

Nøkkelord:

Vafler i en fei!

I kveld leste jeg boken "Vi skal arve vinden" av Gunnar Staalesen. På et motell som privatetterforsker Varg Veum overnattet på, ble det servert vafler. Jeg fikk ikke disse vaflene ut av hodet, men begynte nesten å sikle som en hund som sitter fremfor matskålen og venter på det magiske ordet "vær så god". Jeg ville lage en halv porsjon av sjømannskirkens vafler fra Alicante. Jeg hadde i 3 egg, ca. 1,25 dl sukker og 4 dl melk. Jeg hadde egentlig tenkt å ha den siste desiliteren med vann, men plutselig stod jeg med en 4. dl i hånden (jeg bruker måleskjeer). Jeg ønsket å gjøre vaflene litt sunnere. jeg hadde derfor i 100 g (dvs. 2 dl) grovt sammalt hvete og 120 g (dvs. 3 dl) havregryn). Jeg hadde i resterende hvetemel (ca. 150 g (dvs. 3 dl) hvetemel. Kardemomme hadde jeg ikke, men hadde i bakepulver og til sist 100 g smør.

Tidligere har jeg fått hjelp av assistenten min til å steke vafler. Jeg har ikke riktig turt å begi meg ut på det selv. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å øse i riktig mengde røre i vaffeljernet til første vaffelen og vi fant ut at én full ause av den middels store ausen jeg hadde var perfekt. Jeg satte jernet på en stekeplate og ca. 35 minutter senere hadde jeg fått ca. 10 vaffelplater. De ble mektige siden de inneholdt både grovt mel og havregryn, men jeg forstod godt at de ble kåret til de beste vaflene til skjømannskirkene to år på rad - for de var gode!

Nøkkelord:

Fruktsalat og spaghetti bolognese

I dag tidlig laget jeg fruktsalat, der jeg kuttet opp eple, pære, appelsin og banan. Da vi smakte på fruktsalaten kom jeg på en ting jeg hadde glemt: Druer. Jeg kuttet etterpå opp noen druer og blandet dem inn i fruktsalaten.

Etter fruktsalaten pakket jeg ferdig kofferten. I morgen drar jeg på rehabiliteringsopphold ved Røysumtunet pga. epilepsien. Jeg hadde "pakket mentalt" ved å lage en pakkeliste. Den fulgte jeg slavisk og jeg tror jeg har husket alt. Mange legger frem alt de skal ta med seg, men det er ikke praktisk som blind. Jeg pakker alltid etter pakkeliste når jeg skal jobbe på rehabiliteringskurs og det er sjelden jeg glemmer noe.

I dag var det spaghetti bolognese som stod på menyen til dagens middag. Jeg fant ut at løken vår ikke hadde godt av å bli en ingrediens i gryten og stangseleri er vi ikke glad i. Jeg kuttet derfor opp 5 gulrøtter og de + hermetiserte, hakkede tomater fikk bli basis for sausen. Jeg stekte kjøttdeig og blandet inn. Jeg krydret med timian og oregano og byttet ut salt og pepper med sitronpepper og chiliflak. Jeg lot gryten stå å putre i ca. 2 timer. Mot slutten hadde jeg i stekt bacon. Middagen ble servert med fullkornspasta inntil. Jeg var heldig med krydringen denne gangen - det ble hverken for sterkt eller for mildt. Når jeg krydrer, bruker jeg sjelden skjeer om jeg ikke må, men jeg heller det over fingrene og lar det risle ned i gryten. På den måten har jeg kontroll over hvor mye krydder jeg tar i.

Pakking til morgendagen

I morgen drar jeg til et 4 1/2 ukers langt opphold på Røysumtunet. I formiddag begynte jeg derfor å legge klær og annet ned i kofferten og kunne krysse av en etter en ting på pakkelisten. Når min far skal på elgejakt begynner han et par dager før jaktstart å legge frem ting utover en seng før han pakker det ned i jaktsekken. Dette fungerer dårlig når man ikke ser fordi jeg ikke har oversikten over hva som legges frem. En seende kan la blikket gli over tingene. Jeg lager derfor pakkeliste og jeg sier at jeg "pakker mentalt". Pakkelisten denne gangen begynte jeg med en drøy uke før jeg skulle dra. Etter hvert som jeg kom på ting, skrev jeg det ned. Når jeg begynte å pakke, skrev jeg en "X" fremfor hver ting som ble lagt ned i kofferten. Vanligvis pleier jeg ikke å sette "X" fremfor fordi jeg husker hva som er lagt i kofferten, men denne gangen skulle jeg pakke såpass mye med meg. Jeg fryktet at jeg ville få plassproblemer, men jeg fikk uten store anstrengelser lukket kofferten. Datautstyret og småting pakker jeg i morgen før jeg setter meg i drosjen kl. 10.30.

Det var litt av et styr for å ordne transport. På torsdag var jeg til legen og spurte om hvordan jeg skulle gå frem for å få bestilt flybilletter til Gardermoen gjennom HELFO. Fastlegen min visste ikke og forhørte seg med sekretærene som ikke visste. Heldigvis var det én sekretær som visste det. Jeg måtte selv ta kontakt med Pasientreiser. Neste dag ringte jeg de, men de sa at jeg måtte sende de innkallingen til oppholdet. Jeg ville skanne inn en bildeversjon av den jeg fikk i posten i januar, men den fant jeg ikke og måtte kontakte Røysumtunet for å få den tilsendt på e-post. Det tok sin tid og først på mandag kunne jeg sende den til Pasientreiser. Jeg fikk informasjon pr. e-post om flybilletten og da kunne jeg ringe legekontoret og gi de flightnummeret slik at de kunne bestille drosje fra Gardermoen til Jaren. Jeg vurderte å ta tog, men jeg kom ganske raskt frem til at det ville bli en øvelse i seg selv med rullestol, krykker og bagasje. Dessuten, hvordan skulle jeg finne drosje når jeg kom av toget? Det er for tiden lite personell tilgjengelig på tog, og det er så og si umulig å få tak i de som blind i det de farer forbi i midtgangen.

Da er jeg klar for avreise i morgen!

Boller med vaniljekrem og Smil-bit

I går kveld tenkte jeg å lage vaniljesnurrer med vaniljesmørkrem, men det ble istedenfor havregrynsboller med rosiner, men jeg fulgte som vanlig ikke oppskriften slavisk. Jeg varmet opp melk til 37 gr., hadde i sukkeret og ca. 1,5 ts kardemomme. Jeg målte opp ca. 180 g (dvs. 4,5 dl) havregryn og ca. 650 g (dvs. 13 dl) hvetemel. Jeg hadde også i ca. 100 g (dvs. 2 dl) grovt sammalt hvete. Jeg er ikke helt sikker på om målene stemmer. Jeg tar gjerne toppede målebeger av gangen og ser når deigen blir passelig. Mot slutten hadde jeg i 150 g romtemperert smør i terninger. Deigen ble satt til heving i ca. 70 minutter.

I mellomtiden laget jeg vaniljekrem siden de ikke hadde ferdig vaniljekrem på butikken i dag. Jeg vurderte å lage hjemmelaget vaniljekrem, men jeg var ikke fristet til å få så mange eggehviter til overs. Jeg brukte derfor en ferdig pose hvor det var å ha pulveret, sukker og melk (spedd undervegs) i en kjele og koke det opp. Jeg er ikke glad i å varme opp melkeprodukter til kokepunktet, men i dag gikk det fint. Jeg brukte en ganske stor kjele og holdt den ene hånden fra kanten og ned ca. 7 cm ned i kjelen. Jeg tenkte å ha den der til jeg kjente melken, men jeg hørte at det boblet i kjelen. Etter hvert ble massen noe tykkere. Jeg lot den avkjøle seg i ca. 20 minutter før jeg helte den i en bolle og satte den i kjøleskapet slik at den kunne tykne ytterligere.

Jeg har etter hvert fått en liten samling på PC-en i en egen mappe som heter "Poser". Der har jeg skrevet av fremgangsmåten på mange poser. For 13-14 år siden var de hyppig i bruk, men med årene etter hvert som jeg har begynt å lage mer mat fra bunnen av, bruker jeg de sjeldnere. I dag fikk jeg et nytt dokument i denne mappen som heter "Vaniljekrempose". Der står det:

  • Hell posens innhold i en kjele.
  • Tilsett 3 toppede ss sukker.
  • Rør i 4 dl melk litt etter litt.
  • Kok opp under stadig omrøring.
  • Sett kakefyllet til avkjølning.
  • Jeg tok deigen på bakebordet og den var som forventet god å jobbe med. Det synes jeg den gjør i de aller fleste tilfellene når jeg elter inn smøret mot slutten av eltetiden. Jeg pakket inn litt vaniljekrem og en Smil-bit inn i hver bolle ved å trykke hvert bolleemne flat og dra litt i hver sin kant og pakket det inn før jeg trillet bollene jevne og legger de på stekebrettet med skjøten ned. Jeg brukte en Center-bit da jeg bakte boller tirsdag 20. mars, men det synes jeg ikke var like godt. Det ble en mildere karamellsmak. Jeg satte bollene til heving i 40 minutter og de ble svært luftige og store. Jeg stekte bollene i 12 minutter på 220 gr., men samboeren min mente de ikke så helt ferdige ut. Jeg hadde da tatt ut begge brettene, men jeg satte det inn igjen i ovnen som var stilt til 230 gr. og tok det ut ca. 3-4 minutter senere. Bollene skal jeg gi til en bekjent jeg skal møte i dag.

    I dag brukte jeg husmorsstolen når jeg trillet bollene. Det var nokså praktisk og jeg kunne være smertefri under utbakingen. Jeg brukte den også mens jeg rørte i vaniljekremen. Smertene går litt i perioder. Jeg har nå vært ganske bra og hatt mindre smerter, men den perioden ser ut til å være over nå...

    Nøkkelord:

    Husmorsstol og brødbaking

    I dag fikk jeg endelig husmorsstolen jeg hadde utprøving av for drøye 4 ukene siden. Jeg prøvde den ut i praksis under brødbakingen, men jeg fant vel ut at den er grei til sitt bruk. Jeg synes det var litt krevende å trille meg rundt på kjøkkenet uten syn, så de dagene smerter ikke begrenser meg, kommer jeg nok til å bruke beina når jeg skal gjøre ting som innebærer mye bevegelse. Jeg har dessuten ikke vondt av å bruke de musklene jeg kan. Men med stillesittende arbeid er den perfekt. Det er også at det er da jeg får smerter om jeg blir stående stille i noen minutter. Ifølge manuellterapeuten er dette selvforklarende da det er en statisk bevegelse for musklene.

    Jeg ville som nevnt bake en ny ladning med brød i dag. Siden jeg reiser til Røysumtunet om en knapp uke, skal jeg om et par dager lage to brød til. Da har samboeren min brød for ca. 6 uker og det tror jeg skal holde ganske nøyaktig i tiden jeg skal være bortreist. Skjemmer jeg bort samboeren min? Mange vil svare ja, men jeg mener han fortjener det. Det er mye mer mat i disse hjemmelagde brødene sammenlignet med de brødene på butikken som er fylt med luft.

    Samboeren min ønsket seg "de brødene som var små" og da kom bloggen min til nytte. Jeg antok at det var brødene som kalles Sissels grovbrød i to trinn, og riktig, jeg hadde blogget om da jeg bakte fire brød ut av oppskriften som var beregnet på tre brød. Ved første øyekast, ser det ikke ut som at jeg får plass til fire brødformer i stekeovnen, men om jeg setter formene i riktig posisjon, er det akkurat plass.

    Jeg knuste solsikkekjerner og gresskarkjerner i hurtighakkeren, og så samtidig at en del er ødelagt på hurtighakkeren. Det mangler en liten bit som holder kniven på plass når den ikke får støtte av topplokket. Jeg bruker hurtighakkeren svært mye og vil gå til anskaffelse av en ny så fort som mulig. Jeg kjøpte denne, av merket Wilfa, i sin tid på El-kjøp. Jeg hadde i disse knuste kjernene, i tilleg til 1 dl linfrø, 1 dl sesamfrø, 2 dl havregryn, 4 dl grov rug og 4 dl grov sammalt hvete i en bolle og hev over 1 l. med kaldt vann. Der stod det og godgjorde seg i 7-8 timer.

    I kveld varmet jeg opp vann med flytende honning i en kjele og smuldret i en halv gjær. Jeg hev fordeigen i bollen til kjøkkenmaskinen i tillegg til vannet. Deretter hadde jeg i ca. 550 g fra en kornbrødmiks jeg hadde stående og det resterende melet var hvetemel. Jeg lot deigen heve seg i to timer før jeg tok den ut på bakebordet. Det var en ganske klisset deig, og svigermors gode brød vil en klisset deig gjøre sitt til at de hever raskere. Jeg la den i fire smurte former, stakk en gaffel 7-8 ganger ned i hver form (for å unngå at de sprekker på toppen), penslet de med vann og satte de inn i stekeovnen. Vår stekeovn slår seg på først ved 80 gr. og jeg forhevet de derfor i 20 minutter (og ikke 30 minutter som det står i oppskriften) og deretter skrudde jeg opp temperaturen til 220 gr. Jeg syntes at brødene så ganske små ut der de var fordelt i formene, men selv om selve deigen hevet seg lite i bakebollen, hadde de hevet seg godt i stekeovnen. Jeg stekte de i 45 minutter og da begynte de å nesten bli litt svidd på toppen - og jeg kom på; jeg hadde glemt å flytte risten ett hakk ned...

    Nøkkelord:

    Sjokolademousse med snev av After Eight

    I dag ville jeg lage en dessert til helgen og valget falt på sjokolademousse med kun tre ingredienser. Jeg skilte tre egg, pisket eggehvitene stive og pisket kremfløten til krem. Jeg smeltet en halv plate lys kokesjokolader og 7 "flak" (dvs. 56 g) After Eight og blandet inn eggeplommene i dette. Til sist hadde jeg i noe avkjølt sjokoademasse i kremen og til sist blandet jeg inn eggehvitene. Nå står sjokolademoussen i kjøleskapet og skal godgjøre seg der over natten. Det høres kanskje ut som en litt omstendelig prosess, med å skille egg og piske eggehviter og kremfløte. Jeg synes det går ganske lett bare jeg kommer i gang. Desserten var laget på 20 minutter.

    Nøkkelord:

    Appelsinkylling i leirgryte og påleggssalat til påske

    I dag blir det appelsinkylling i leirgryte til middag, eller, egentlig "appelsinandebryst" i leirgryte. Denne er blitt en liten slager her i hus og det blir til at jeg lager den noen ganger i løpet av ett år. Jeg delte hver filet i fire biter og krydret med hvitløkspepper, sitronpepper og litt hvit pepper. Jeg la en 2,5 l. leirgryte i bløt i ca. 15 minutter og deretter danderte jeg appelsinbåter blant filetbitene og til sist hadde jeg over Coop Smak forskjejllen-appelsinjuice. Jeg satte gryten inn på nederste rille i kald ovn og satte den på 200 gr. Der skal den stå å dampe seg i én time, deretter tar jeg av lokket og lar den steke i ytterligere ett kvarter. Det er samboeren min som er sausemester og står for appelsinsausen. Da bruker vi fortsatt Coops appelsinjuice og matfløte som tykningsmiddel. Lar den koke inn til halv mengde. Vi har også raspet appelsinskall fra én appelsin i sausen.

    Mens jeg hørte på Radio Z til Blindeforbundet kuttet jeg opp ingredienser til kyllingsalat (påleggsalat). I tillegg til kylling, valgte jeg å ha i eple, purre og druer. Jeg blandet inn litt rømme og majones. Da er alt klart til påske!

    Nøkkelord:

    Merke kortstokk i punktskrift

    I ettermiddag har jeg merket en kortstokk i punktskrift som jeg tenker å ta med til Røysumtunet om to uker. Det gjør jeg ved å putte kortet inn i en Perkins punktskriftmaskin. Jeg merker kortet på begge sider. På joker skriver jeg "JO" mens på de øvrige kortene skriver jeg bokstaven for fargen; "K" for Kløver, "S" for Spar", "R" for Ruter" og for Hjerter skriver jeg "C". På linjen under skriver jeg tallet (uten talltegn) eller "X" for 10-eren. Kortene med bokstav merkes med bokstaven med stor bokstav-merking foran. Kortstokken blir en del tykkere etter at alle kortene har fått punktskrift på seg, men det er ikke verre enn at de fleste kortstokker kan presses ned i lommen sin igjen.

    Tidligere merket man kortene litt annerledes enn hvordan jeg gjør det, men det fine med å merke kortstokkene selv, er at jeg kan gjøre det slik jeg selv liker det best. Man skrev "KL" for Kløver, "SP" for Spar, "Ru" for Ruter og "HJ" for Hjerter og deretter tallet på linjen under. I dag bruker man samme notasjon, men jeg tror alt skrives på én linje, altså "HJ 3">. Det synes jeg bare virker tungvint siden man må flytte kortene mer på hånden for å få dem lest. Når jeg spiller, leser jeg kortene med tomlene.

    Jeg har merket ganske mange kortstokker opp igjennom årene. Man kan få kjøpt ferdig merket kortstokker fra Adaptor, men disse er av middels kvalitet og jeg synes punktene er rimelig dårlig allerede før kortene er tatt i bruk. Adaptor selger også kortstokk for svaksynte som har ekstra store tall. Disse koster imidlertid p.t. hele 200 kr. mens den med store tall koster 50 kr. Denne gangen merket jeg en kortstokk som var 100% plastikk som kostet 98 kr. På dem blir punktskriften både svært tydelig og holdbar. Det tar meg ganske nøyaktig én time å merke en kortstokk i punktskrift, men selv om det tar en time, synes jeg det er verdt jobben istedenfor å betale 200 kr. for en kortstokk som egentlig ikke er av god kvalitet.

    I morgen skal jeg og samboeren min besøke et synshemmet vennepar av oss. Vi skal ta med et spill som heter "Love letters" som jeg i dag har punktmerket. Der skulle jeg merke 16 håndkort og jeg har skrevet ned spillereglene på et ark i punktskrift. Jeg håper det blir hyggelig!

    Nøkkelord:

    Brød på slump til påske

    Nå er det påske og 5.200 ungdommer er samlet i Vikingskipet for å delta på The Gathering (TG). Jeg deltok på TG i mange år, men nå har jeg ikke deltatt på 5-6 år. Jeg skal nok si at jeg savner stemningen TG gir. I går laget jeg og samboeren min middag; julepølser med kokte grønnsaker og poteter med brun saus som en liten markering av avslutningen av julehøytiden.

    Jeg ønsket å lage noe godt vi kan spise nå i påsken og bakte derfor to brød med utgangspunkt i oppskriften på svigermors gode brød. Jeg varmet opp ca. 7 dl væske, hadde i to egg og blandet sammen gresskarkjerner, solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø, havregryn og sammalt hvete inn til en deig som også bestod av Firkornsbrødmiks. Jeg laget hele brødet litt på slump, så jeg kan ikke angi mengde. Jeg er ikke så glad i hele frø og korn i brød og derfor knust jeg solsikke- og gresskarkjernene i hurtighakker før jeg blandet den inn med resten av det tørre.

    Jeg satte deigen til heving i en times tid og imens kuttet jeg opp druer, mandariner, apelsiner, bananer, pærer, druer og epler til en fruktsalat. Jeg smurte to brødformer og la hver sitt emne ned i formene. Jeg stakk en gaffel noen ganger ned i deigen for å unngå at brødene sprekker på toppen. Etter at de hadde hevet seg i 40 minutters tid, penslet jeg over vann og lot de steke på 200 gr. i 60 minutter. Jeg velvet de ut av formen og lot de steke seg ytterligere 10 minutter uten brødform.

    Nøkkelord:

    Besøk til foreldrene mine

    De to siste dagene av vår lille turné i Vest-Telemark tilbragte jeg hos mine foreldre. Nå var det nesten to år siden jeg sist var hjemme, så det var på høy tid å ta seg en liten tur. Det får bli et litt lengre besøk neste gang som blir i midten av mai. Min mor hadde laget hjemmelaget italiensk salat og til middag på søndag serverte de elgebiff med bakt potet eller ris med bearnaisesaus og kokt blomkål og brokkoli inntil. Det smakte utrolig godt! De gravde litt i kakebokstene og sannelig dukket det ikke opp kromkaker, smultringer og kling fra julebaksten på kakefatet. Julekaker smaker alltid godt. Jeg fikk også med meg litt kaker i kofferten hjem igjen.

    Jeg og min far tok også turen nedom huset til bestefar som nå skal leies ut. Jeg har ikke vært der siden jeg siste gang møtte bestefar, dvs. for 10-12 år siden. Det å gå rundt og se meg omkring i det nyoppussede huset ga meg mange gode barndomsminner og jeg husket ganske detaljert hvordan rommene så ut med farger på gulv, vegger og møbler. Jeg husker jeg lekte kafé i stuen der dominobrikker gjorde nytten som sjokoladekakestykker. Jeg husker også at bestemor ofte hadde kålrot i kjøleskapet som jeg fikk når jeg var på besøk. Min bestemor ble noe dement de siste årene hun levde og det skal man ikke kjimse av, men man må forsøke å se lit av humoristiske sidene med sykdommen. Jeg husker en julaften hun pakket opp den samme gaven tre-fire ganger og ble like overrasket hver gang - "sjå NN, så flott!" sa hun til bestefar, blid som en sol. En gang var hun litt frustrert over at juni måned manglet i kalenderen, men det var fordi hun tidligere hadde revet ut juni fordi det var så søte førerhundvalper på baksiden.

    Sider

    Abonner på Forsidestrøm