Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Kylling i pita og tzatziki med enkel salat

I dag har solen stått høyt på himmelen og gitt en utrolig varme her i Bergen. Varmen slår imot meg i det jeg går ut av døren. Ja, det har til og med blitt varmerekord for hvor varmt det har blitt målt i Bergen siden 2003. NRK skriver i artikkelen "Bergen og Oslo kjemper om ny varmerekord" - og Bergen stakk av med seieren: "Like før klokken 13.00 ble rekorden knust i Bergen, som dermed kunne stikke av med første stikk i kampen. Da viste måleren på Florida 30,5 grader. Under en time senere var måleren passert 31,0 grader, og har foreløpig nådd sitt høyeste på 31,2." Vi har slått av varmekablene på badet nå og det er det mest behagelige rommet i leiligheten akkurat nå.

Når det er så varmt, synker også lysten til å innta alle typer varme middagsretter. Det frister rett og slett ikke med varm mat. Jeg ville i dag forsøke å finne en litt lett og sommerlig middagsrett og endte opp på det greske kjøkkenet. Jeg bakte derfor pitabrød. I oppskriften står det kun at det skal være 450 g vanlig, fint hvetemel, men jeg hadde i 50 g Havregryn og 80 g grov sammalt hvete og resten vanlig mel. Jeg eltet den lille deigen kraftig i kjøkkenmaskinen.

Mens deigen hevet seg i en halv time, forsøkte jeg for første gang å lage tzatziki-dressing. Jeg raspet en halv agurk på rivjern og strødde litt salt over. Etter 10 minutter hadde trolig saltet klart å trekke ut en del av væsken i agurken. Jeg klemte ut vannet så godt det lot seg gjøre og blandet inn pepper og gresk yoghurt. Jeg kuttet også opp perletomater, fersk ananas og melon til en lett salat.

Jeg tok deigen på bordet og delte den opp i 8 like emner som jeg trillet lett til runde boller. Da de hadde ligget i noen minutter, kjevlet jeg de flate og la dem på et stekebrett. Jeg stekte de på 250 gr. i 6 minutter. Da hadde tre av fire blåst seg godt opp. Neste brett ble ikke så vellykket da to forble helt flate. I morgen tenker jeg å gjøre et nytt forsøk på en halv porsjon og da kun bake de uten grovt mel og havregryn.

Til kvelds laget jeg meg en smoothie av ananas, banan og jordbær. Som væske hadde jeg i ananasjuice. Jeg har i det siste nevnt på en bok ang. smoothier, "Forføreriske fruktfantasier for enhver smak", og hun gir noen tips for å se om ananasen er moden. Det står: "Se etter ananas som er fyldig når du ståri butikken og skal velge et fint eksemplar. Prov forsiktig dra los et blad som sitter langt nede for å se om ananasen er moden. Løsner det, er frukten moden, men den kan også være overmoden, så velg gjerne en der bladet ikke løsner så lett, og la den modnes ferdig hjemme." "Blad langt nede", er det de små, små "bladene" nederst ved stilken som det finnes av over hele ananasen eller er det de nederste bladene på selve blomsten? Det forstod jeg aldri helt. Jeg vet i hvert fall at en ananas skal lukte litt søtlig når den er god. Det står også at ananasen holder seg i en uke i kjøleskap og ca. tre dager i romtemperatur. Hun skriver at det sies ananas skal være godt mot kreft, hjerte og tarmproblemer.

Den nye blenderen er innviet

I dag fikk jeg min nye WFM Kitchen Minis blender i hus. Samboeren min måtte søke opp merket på YouTube for å forstå hvordan den skulle demonteres for rengjøring. Det var ikke selvforklarende hvilke deler som skulle skrus på. Det er en relativt liten blender med en mugge på 0,8 l. Den har ikke den kraftigste motoren, men den hadde likevel fått gode omtaler. Etter å ha vasket den, kunne jeg endelig innvie den med å lage en smoothie. Jeg hev oppi spinat, druer, banan og kiwi i tillegg til litt appelsinjuice. Man tar mest vare på knivene i en blender om væsken kommer først i. Jeg var litt redd for at hele smoothien skulle få en smak av pepper om jeg kjørte den for mye etter at kiwiene var tatt i. Det kan skje om steinene knuses.

Jeg fikk virkelig sansen for boken "Forføreriske fruktfantasier for enhver smak" skrevet av Eliq Maranik. Under mange av smoothieoppskriftene står det små kommentarer om noen av ingrediensene som brukes. Kiwien ble frem til 1960-tallet kaldt for "kinesiske stikkelsbær" mens den i dag har sitt navn fra kivifuglen som er merket til New Zealand som er den største leverandøren av kiwi. Kiwien skal gi lett etter når du trykker på den. Kiwien modnes raskt i romtemperatur, men kan holde seg i et par uker i kjøleskap og da helst i en plastpose. Kiwier som er melne og skrukkete bør kastes. Jeg synes ikke at kiwier med det litt hårete skallet ser spesielt appetitlige ut og jeg kan ikke tenke meg å spise de med skall når jeg spiser de direkte med skje, men i smoothier deler jeg frukten opp i biter og beholder skallet på. Siden jeg liker at smoothiene er kaldest mulig, har jeg kuttet kiwiene opp i biter og fryst dem ned. Da har jeg ikke noe stort tidspress på meg til å få brukt de opp heller. Jeg har en annen bok av Eliq Maranik, "101 smoothier" som også står på listen over bøker som skal leses. Jeg håper den boken er like bra!

Nøkkelord:

Fiskegrateng og dessert - på en mandag...

I dag har jeg skannet inn boken "Hverdagsmat - Middager for alle" skrevet i 2014 av Ole Martin Alfsen. Det var en tykk blekke på 370 sider og som inneholder 225 forskjellige oppskrifter på alt fra salater, supper og en rekke retter med ulikt kjøtt. Jeg gleder meg til å kunne bla i oppskriftene. Jeg bruker et tekstgjenkjenningsprogram (OCR) som heter OpenBook. Jeg varierer litt mellom å skanne inn bøker på A4- og A3-skanner, avhengig av formatet på boken. Fordelen med å ha en A3-skanner, er at jeg enkelt da kan skanne inn begge sidene på en gang når bøkene er store, men det tar jo lengre tid. Jeg bruker A4-skanneren til brev og mindre bøker. Mens jeg sitter og skanner, hører jeg som oftest på lydbok eller P7 Klem-radiokanal. I dag hørte jeg på boken "Ingen er så trygg i fare" av Gunnar Staalesen. Jeg har tenkt at man går glipp av mye av Staalesens humoristiske formuleringer i hans Varg Veum-bøkene om man ikke selv leser, men ser på filmene som har blitt laget. I en tidligere bok, "Der hvor roser aldri dør", kom han med følgende beskrivelse av en trappeoppgang: "Stanken fra oppgangen i det slitte, gamle skorssteinshuset måtte være verre enn odøren fra Gehenna, søppeldyngen utenfor Jerusalem, som i følge bibelforskere hadde gitt inspirasjonen til den tradisjonelle beskrivelsen av helvetet. I det jeg steg innenfor ytterdøren, pilte en velvoksen rotte innover i gangen, men ikke lenger bort enn at den ble liggende å våkte på meg fra halvmørket der inne, i tilfelle jeg skulle forgripe meg på det veltede søppelspannet rett innenfor døren." Gunnar Staalesen er glad i beskrivende ord og setninger.

I dag laget jeg fiskegrateng med makaroni. Det er en stund siden jeg sist laget dette og jeg ble nok litt overrasket over hvor lite det var å stelle i stand før middagen kunne settes på bordet. Jeg delte opp 800 g torskefilet, lot den trekke i 30 minutter og kokte makaroni. Siden samboeren min var kommet hjem, satte jeg ham i gang til å koke hvit saus mens jeg raspet tre gulrøtter og ett eple til råkostsalat. Jeg knuste kavring og hadde denne og ost over to små porsjonsformer. Jeg synes fiskegrateng er veldig godt og derfor laget jeg dobbelt porsjon i dag og vi har fryst ned to fulle porsjonsformer som det nå bare er å tine og steke som om den skulle være helt fersk og nylaget.

På et restaurantbesøk for noen uker siden fikk jeg virkelig sansen for på sjokoladefondant. Samboeren min bestilte seg det til dessert. Jeg orker sjelden dessert etter middag på restaurant, men jeg smakte et par skjeer av hans sjokoladefondant. Nam! Vi har snakket om å spise på en restaurant som serverer det etter den gangen jeg smakte på sjokoladefondanten, men jeg synes det er litt pinlig om jeg må gå rett på dessert om jeg skal få nyte en hel sjokoladefondant under et restaurantbesøk. I kveld pisket jeg derfor eggedosis av 6 egg og 2,5 dl sukker og smeltet 180 g smør og blandet inn 200 g sjokolade til en oppskrift på sjokoladefondant. Jeg hadde ingen egnede former, men vi fylte en kopp 2/3 full og satte den inn i stekeovnen. I oppskriften står det at den skal steke på 200 gr. i 8-10 minutter, men vi tok den ut etter 12 minutter inne på 210 gr. Da var den helt perfekt slik sjokoladefondant skal være. Ut av den oppskriften fikk jeg 5 nokså store porsjoner. Jeg klarte ikke en hel porsjon fordi det ble for mye sjokoladesmak, men vi satte tre kopper med røre i fryseren. Jeg må ta dem opp av fryseren og la de tine før jeg steker de slik jeg gjorde i dag. Vi snakket om å kjøpe et par litt finere ildfaste porsjonsformer nettopp til dette formålet til bruk når vi ønsker å servere dette til dessert når vi får besøk. Det var i hvert fall ingen vanskelig dessert å lage! - Og, jeg slipper nå å skille meg ut ved å kun bestille dessert på en restaurant.

Edit - skrevet mandag 25. juni 2018: I dag tidlig tok jeg opp to kopper fra fryseren med sjokoladefondant og lot dem tine i kjøleskapet. Jeg tok de ut på kjøkkenbenken 10 minutter før jeg satte de inn i ovnen som var stilt inn på 210 gr. Der måtte de stå i hele 15 minutter før samboeren min kunne si seg fornøyd med konsistensen på sjokoladefondanten. Likevel var den litt mer flytende enn når desserten var nylaget, men mulig det har noe med at røren ikke er kjøleskapskald?

Sommeren er kommet!

I dag innviet vi sommeren her i huset ved å ta frem og klargjøre grillen i tillegg til å "plante" blomstene i blomsterkassene ute på verandaen. Da vi flyttet til denne leiligheten, kjøpte vi oss noen blomster i plast. De må se ganske ekte ut for en nabo bemerket at vi hadde pene blomster. I høst var vi litt sene med å ta de inn og da sa en annen nabo at hun synes vi burde ta dem inn, for det passet seg ikke at de stod der og blomstret i oktober.

I dag har det vært over 27 gr. ute. Det er varmt. På slutten i dag laget jeg derfor en smoothie av banan, bringebær og pære iblandet litt appelsinjuice. Dette ble en smoothie slik de skal være - og slik samboeren min liker dem. Nemlig tyntflytende. Jeg liker litt tykkere konsistens på smoothiene. Jeg har de siste dagene kommet frem til at jeg nok liker de best når de kan kalles "smoothie bowl" (eller "smoothieskål" på norsk) og spises med skje.

Jeg leser nå boken "Forføreriske fruktfantasier! for enhver smak" av Eliq Maranik. Jeg synes det både er en bra og morsom bok. Under oppskriftene står det små, artige kommentarer til frukten. Siden jeg nevnte på banan, står det eksempelvis at det finnes hele 50 ville arter av bananener og at to av disse har blitt krysset til matbananer. Av matbananer finner vi kokebanan og dessertbanan. I norske butikker finner du dessertbananen. Kokebananen brukes mye i Sør-Amerika, Afrika og India der den brukes på samme måte som vår potet.

Baking av tacosnurrer

I ettermiddag ville jeg forsøke meg på å lage tacosnurrer. Jeg varmet opp vannet og smuldret i gjæren. Jeg gjorde klar en bolle med omtrentlig riktig mengde mel, dvs. 2 dl havregryn, 2 dl grovt sammaltt hvete og ca. 3 dl vanlig hvetemel. Jeg blandet det først tørt sammen og da jeg blandet inn vannet, så jeg at deigen ble litt tørr. Jeg hadde i litt mer vann. Jeg ønsket å kna inn litt romtemperert smør mot slutten av eltetiden for å gjøre deigen lett å jobbe med under utbakingen, men smøret stod godt på hyllen sin i kjøleskapet. Jeg tok det ut, delte det i ca. 1 cm store terninger og etter 5 minutter kunne jeg kna dem inn i deigen. Mens deigen hevet seg i en times tid, stekte jeg kjøttdeig og delte opp paprika og perletomater.

Jeg kjevlet ut deigen til et rektangel, la på fyllet og forsøkte å rulle den sammen. Jeg delte den opp i skiver og la dem på stekebrettet. De ble i noe varierende størrelser og jeg er glad de ikke skal serveres til fint besøk. Til slutt la jeg en osteskive over hver snurr. Etter at de hadde hevet seg i 30 minutter, satte jeg dem inn i ovnen og stilte inn alarmen på mobilen til å varsle om 7 minutter. Jeg ville bare halvsteke tacosnurrene, slik at vi kan steke de ferdig når de tas opp fra fryseren, men mobilen varslet ikke. Jeg gikk og tok de ut etter 10 minutter. Jeg så at mobilen hadde stilt seg inn på å varsle om 20 minutter og det hadde den gjort enda jeg ikke har språkfeil på "skje"- og "kj"-lyder. Bedre lykke med det neste brettet!

Nøkkelord:

Smoothier...

Jeg er fortsatt inne i min lille "smoothie-boble" og laget meg derfor en smoothie bestående av ananas, banan og bringebær til lunsj i dag. Jeg ble nok litt skuffet over at den smakte ganske lite. Desto bedre ble det da av at jeg i kveld laget meg en utrolig god smoothie med ananass, banan druer og blåbær. Blåbærene ga i tillegg til frisk og god smak, en utrolig fin farge til den ellers nokså bleike fargen på smoothien. Jeg liker å ha litt konsistens på smoothien og den må gjerne kunne bli spist med skje. Konsistensen får jeg frem ved enten å bruke yoghurt, banan eller rett og slett isbiter. Det fine med smoothier er at jeg kan prøve meg frem med ulike kombinasjoner av friske, søte, syrlige og krydrede smaker. Man trenger strengt tatt ikke å følge oppskrifter, men jeg har samlet en hel del oppskrifter på nettsiden min (hentet fra ulike nettsteder) for å gi meg selv ideer til hvilke smaker som er mulig å kombinere med hverandre. Jeg følger sjelden oppskrifter på smoothier slavisk, men velger det jeg synes er fristende der og da. Det er lett at man havner i det vante sporet og følger de samme smakene av ren vane. I dag fikk jeg derfor tak i et par bøker på biblioteket om smoothier som f.eks. "Hjemmelagde grønne smoothier" av Fern Green, "Smoothier : forføreriske fruktfantasier for enhver smak!" av Eliq Maranik og "Smoothier" av Pawassar, Irina.

Da samboeren min kom hjem fra jobb i dag, kunne jeg sette frem quesedillas med kylling på bordet. Jeg hadde kuttet opp to kyllingfileter i små biter og stekt de sammen med tacokrydder. I tillegg hadde jeg delt paprika og perletomater i små, små biter. Det ble ganske så godt!

Nøkkelord:

Litt organisering i fryseren

Vi nyter fortsatt av det fine været vi har hatt de siste ukene. I dag ryddet jeg bort vinterjakker og vintersko og ønsket sommeren virkelig velkommen. Nå er streiken i NRK avbrutt og i dag kunne vi høre på Dagsnytt Atten at enkelte mente at man ikke burde få lov til å gå i lette sommerklær på jobb. Det har regnet overraskende lite de siste ukene. Jeg gruer meg til værgudene finner ut at de må få balanse i værregnskapet igjen.

I dag laget jeg en bolle med fruktsalat hvor jeg først hadde i pære, eple og banan som jeg drysset noen sitrondråper over for at ikke fruktkjøttet skulle få en uappetittelig farge. Deretter kuttet jeg opp kiwi, appelsin og druer. Halvveis kom jeg på at jeg ikke måtte glemme rosinene og blandet de raskt inn sammen med resten av fruktbitene slik at de kunne suge til seg saftene. Jeg kommer nok ikke til å spise av denne fruktsalaten da jeg synes spesielt bananene og pærene var blitt litt for overmoden, men samboeren min synes det var en god fruktsalat.

Jeg var litt rådvill i dag om hva jeg skulle finne på til middag, men jeg endte til slutt opp med å steke kyllingkjøttdeig og kutte opp paprika og fersk ananas til min egen spesialnachos. Jeg synes nachosen blir bedre jo mer nachochips jeg klarer å få puttet ned i den ildfaste formen. Jeg bruker ca. 1/3 av en fersk ananas til nachosen og resten av den blandet jeg inn i fruktsalaten.

Jeg har litt problemer med å få i meg frokost og lunsj, men i dag laget jeg meg en smoothie som inneholdt bringebær, banan og druer. Den ble litt syrlig, men ganske så god. Nå har jeg også kuttet opp bananer, ananas og melon som er lagt i fryseren som jeg kan ta opp til smoothier etter behov. Jeg skal også få kjøpt inn mer kiwi og druer som også havner i fryseren. Ja, og litt mer påfyll av bringebær, blåbær og jordbær trengs også. Det kan være litt utfordrende å kjenne forskjell på f.eks. banan, ananas og melon når alt er frosset ned og derfor må jeg lage mitt eget merkesystem for å holde orden på hva jeg putter i smoothiene. Det kan være vanskelig å lese punktskrift som er limt rett utenpå embalasjen når det blir så kaldt som i en fryser og da må jeg finne andre metoder. Jeg har en digital "merkepenn" hvor jeg kan lese inn meldinger som knyttes opp mot bestemte brikker. Det finnes både brikker og etikketter. Jeg fikk innvilget denne merkepennen for 8-9 år siden, men hittil har den ligget godt i skuffen sin. Ja, kanskje litt for godt siden jeg ikke klarte å finne den igjen nå som jeg gjerne skulle hatt den. Da måtte jeg finne på noe annet: Jeg skrev "melon", "ananas" og "banan" i punktskrift på en gjennomsiktig plastfolie som jeg limte fast på hver sin pappbit. Jeg laget et hull i øvre venstre hjørne med en hullmaskin og tredde en strikk inni som jeg igjen hadde tredd inn på en poseklemme. Jeg ble egentlig fornøyd med denne løsningen. Jeg synes det lett blir brysomt når jeg må bruke hjelpemidler for å lete etter ting slik jeg måtte om jeg skulle bruke merkepennen. Det eneste hjelpemiddelet jeg trenger nå er noen fingre som kan lese punktskrift - og de har jeg jo alltid med meg...

Og, som for å innvie mitt nye system for å finne frem i fryseren, laget jeg meg en egenkomponert smoothie med melon, ananas, banan og en liten gulrot. Jeg laget den ganske enkelt i hurtighakkeren, men jeg kunne konstatere at den nok ikke gjør jobben så god som en fullverdig smoothiemaskin/blender. Gulroten var i hvert fall ikke blitt most slik jeg hadde forventet. Jeg får nok vente med gulrøtter og lignende til jeg får den lille blenderen min i hus. Jeg synes nok ikke at denne smoothien ble så god. Jeg synes den rett og slett smakte litt lite.

Sjokoladekuler og noe sunt til kvelds

I dag var jeg ganske så rastløs, men samtidig litt trøtt og sliten. Jeg planlegger å lage en ny porsjon fylte ost- og skinkehorn, men det orket jeg ikke å begynne på i dag. Jeg hadde litt av en pakke med kokosmasse igjen i tillegg til peanøttsmør og mandler. Når jeg i tillegg hadde kakao, melis og sirup i hus, forsøkte jeg å lage en porsjon med Benediktes sjokoladekuler. Jeg hadde ikke sukrinmelis og jeg begynte å gå tom for fibersirup, men brukte da vanlig melis og sirup. Jeg hadde ikke kakaonibs, men hadde i litt mer mandler og kokosmasse. Jeg malte mandlene og hadde alt i hurtighakkeren og etter hvert begynte det å samle seg til en deig. Jeg trillet ut små kuler og etter at de hadde ligget i fryseren i 30-40 minutters tid, tok jeg de frem og hadde sjokolade på dem. Jeg synes nok at sjokoladekuler med havregryn er noe bedre, men jeg ville forsøke å lage noen kuler som ikke inneholdt havregryn fordi min samboer reagerer på ubehandlede havregryn. Men, som han så riktig påpekte, smakte disse mer Bounty med en anelse av peanøttsmør. De var helt greie, men må spises opp med litt ekstra godvilje og blir nok derfor liggende i noen dager. Jeg kommer nok ikke til å lage disse flere ganger...

Og i kveld fikk jeg utrolig lyst på smoothie. Etter en rask leteaksjon på kjøkkenet var en av flaskene til OBHs smoothiemaskin funnet frem. Jeg hadde en halv melon liggende som egentlig var tenkt til fruktsalat, men jeg delte den opp i biter sammen med en banan og frøs dem ned. Etter en liten time kunne vi lage oss en smoothie med melon, banan og appelsin (som var egenkomponert for anledningen. Smoothiemaskinen til OBH er svært praktisk og lager minimalt med oppvask siden smoothien lages rett i flasken, men den er lite blindevennlig. Jeg fikk derfor litt hjelp av samboeren min til å se på litt ulike blendere - og helst noe mindre blendere enn de med en beholder på 1,5 l. Vi fant et par og jeg endte opp med en liten blender som har en beholder på 0,8 l. til 920 kr. I sommer tror jeg at jeg vil lage meg en del smoothies. Det er både sunt, godt og forfriskende - og den kan nytes med god samvittighet.

Nøkkelord:

Nytt forsøk på kylling chop suey

Tirsdag 22. mai og vi har lagt pinsen for 2018 bak oss. Snart er vi halvveis i året - allerede. I dag sendte jeg samboeren min ut på en real shoppingrunde. Jeg er glad for å komme tilbake til det gamle og gode vante. Inn igjen med hverdagsrutiner. I dag fant jeg en pakke med 400 g kyllingfilet i kjøleskapet som jeg kuttet opp. På handlelisten som min samboer gikk rundt med, stod det bl.a. bønnespirer, bambusskudd, vannkastanjer og hermetiserte minimais. På runden sin ringte ham og sa at han hadde funnet Eldorados wok miks (som det trolig vises til i denne oppskriften og jeg ba ham kjøpe to bokser (à 400 g) og jeg forsøkte å bruke de i min egen kylling chop suey der jeg erstattet alle de hermetiserte grønnsakene med to bokser wokmiks. Jeg var så stolt og sa med et selvgodt smil i det jeg satte middagen på bordet at jeg for en gangs skyld hadde fulgt oppskriften sirlig. Jeg hadde t.o.m. tatt meg bryet med å skrive av oppskriften til punktskrift (punktskriftsprinteren virker ikke for tiden), men et par timer senere måtte jeg bli skuffet. Jeg hadde visst glemt maizenna... Det utgjør kanskje ikke så mye i smak, men skulle nok hatt en hel del å si for tykkelsen. Jeg synes ikke at dagens middag ble like vellykket som da jeg laget den første gang. Den fikk en litt syrlig smak. Kunne jeg legge skylden på Eldorado? Jeg får forsøke å lage dette en senere gang hvor jeg ikke bruker Eldorados bokser, men tar meg litt mer tid til middagen.

I formiddag ryddet jeg litt på kjøkkenet og jeg fant en halv pose med et eller annet tørket frukt i. Da brukte jeg TapTapSee (bildeapp for blinde) og tok bildet. "Rød pose på brunt bord" fikk jeg vite, men på neste forsøk fikk jeg i tillegg vite at det var en rød pose med mango jeg stod med. Jeg tenkte at jeg kunne få brukt opp posen ved å smelte litt mørk kokesjokolade og dyppe bitene nedi. Jeg er ikke så begeistret for tørket frukt (ikke annet enn rosiner), men ifølge samboeren min ble de gode når han fikk de løs fra tallerkenen.

Nøkkelord:

Filmen om Utøya

I kveld gikk jeg og samboeren min og så "Utøya 22. juli"-filmen. Det står om filmen på FilmWeb: "En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.
UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve - minutt for minutt.
Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Med spillefilmen UTØYA 22. JULI har regissør Erik Poppe ønsket å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte."

Det har vært en film som har skapt mye engasjement i folk enten man var berørt av terrorhandlingen eller ikke. Mange mente at det var altfor tidlig å lage film om Utøya der 8 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og 69 ungdommer ble regelrett slaktet ned en etter en av en høyreekstrem nordmann på 32 år. Dagbladet skriver artikkelen "Sterke reaksjoner på Utøya-filmen" at: "- Det skal gjøre vondt å se filmen, hvis ikke kommer den for sent."

Jeg hadde ikke så store forventninger, men jeg kom med et ønske om at terroristens ønske eller mål om å få viet seg selv oppmerksomhet ikke burde bli oppfylt. Det gjorde det heller ikke og det var nettopp det som gjorde filmen bra. Filmen startet med å vise hvor fint det kunne være å være AUF-er på en Utøya-sommerleir og plutselig ble den flotte sommerøya brått omgjort til en brennende helvetesøy. Vi fikk innsyn i hvilken redsel, fortvilelse og desperasjon ungdommene opplevde mens terroristen ble redusert til skudd som var i ulik avstand fra ungdommene. Jeg kunne kjenne at angsten og redselen krøp under huden på meg. Det var ingen musikk å høre og det gjorde det nok også ekstra virkningsfullt. Det var hjerteskjærende å se hva de måtte gjennomgå. Å tro man var i sikkerhet inni et bygg, måtte løpe for livet, måtte ringe til politiet, forsøke å redde en ungdom som døde i hendene hennes, å måtte se døde menneskekropper osv. fikk meg til å sitte igjen med spørsmålet: Hvordan lever man videre etter noe slikt?

Dessverre ødela synstolkningen litt for helhetsinntrykket av filmen for min del. Under store deler av filmen kunne jeg høre på synstolkerens pustelyder. Dessuten krasjet synstolkerens stemme med dialogene et par ganger. Jeg satt igjen med en liten følelse av at det hele var gjort i siste liten og under tidspress.

Nøkkelord:

Det ble 17. mai i Telemark

På tirsdag satte vi oss på bussen mot Vest-Telemark. Vi dro til mine foreldre hvor jeg også møtte to av mine tanter i tillegg til et søskenbarn. Jeg og samboeren min, mest ham, laget en snickerskake. Den ble godt mottatt, spesielt av den ene tanten min som spiste hele tre kakestykker. Det forstår jeg godt, for den er god. Det er en svært mektig kake og det er nok bra i seg selv siden det er en kaloribombe de luxe.

I går ble 17. mai feiret hjemme. Vi så på 17. mai-toget som tuslet forbi nede på hovedveien i bygda. Det er hornmusikk annenhvert år fordi korpset veksler mellom å gå i de to bygdene i kommunen. Det hørtes litt stusselig ut, men bra at noen stiller opp. Jeg har fine minner fra 17. mai-feiringen opp igjennom årene på barneskolen. Leker, is, pølser og lapskaus er fine ting å ta med seg videre. Et annet koselig minne som jeg og min mor ofte kommer inn på rundt 17. mai-tidene, er da jeg i 6. klasse var hjemme fra 17. mai-feiringen fordi jeg var syk. Jeg fikk servert et pølse med brød mens jeg så på TV, men plutselig stakk jeg meg i tungen. Da fant jeg et flagg, slike man har på kransekaken, i pølsen - det var tross alt 17. mai!

I år satt vi litt fra og til og så på TV. Jeg liker veldig godt å følge med på NRK-sendingen på 17. mai hvor vi hører musikken og hurra-rop mens en journalist forteller litt historikk om hver skole som går forbi kameraet. I år var det kun et kamera som filmet toget pga. streiken blant journalistene i NRK, så det er bare å glede seg til neste år når alt forhåpentligvis er normalt igjen. Vi så også litt på TV2 som også dekket 17. mai-feiringen og hvor Kjell Arne Totland fortalte litt om de kongelige. Dagen ble feiret hjemme hos mine foreldre med fårikål til middag, pavlova til dessert og pølse med brød til kveldsmat. I tillegg fikk vi plass til i alt tre båtis samt noen druer, vannmelon og jordbær helt på tampen. Med andre ord akkurat et stort spisegjelde og akkurat slik en 17. mai skal være! Fårikål er kanskje ikke det mest vanlige på 17. mai, men jeg synes det er veldig godt og siden min mor hadde kjøpt inn lammekjøtt kun med tanke på å lage en fårikålmiddag når jeg skulle hjem, var dette en fin anledning. Jeg var litt redd for å få dumping (etter min gastric sleeve i september 2013), men det gikk bra denne gangen. Jeg kan raskt - men ikke alltid - reagere på feit mat og er derfor svært forsiktig med dette når jeg er i festlig lag, som f.eks. til jul og andre høytideligheter.

I dag dro jeg og samboeren min videre på vår Telemarksturné og dro til hans foreldre. Her fikk vi servert kyllingwok til middag og etter middag dro vi på et lite besøk til besta. Besta bydde på mokkakake. Jeg var veldig skeptisk til mokkakake første gang jeg fikk smake bestas for to år siden. Besta er blitt 93 år, men det skulle man ikke tro. Hun steller seg selv, hus og mat på egenhånd. Når vi kom hjem, så vi på siste halvdel av "Norske talenter" på TV2.

Jeg har strikket en hel del mens jeg har vært i Telemark. Jeg strikket jo ferdig et sitteunderlag mens jeg var på Røysumtunet og nå har jeg kommet halvveis på det andre sitteunderlaget. Jeg hadde opprinnelig tenkt å strikke et sitteunderlag til hver av nevøene mine, men jeg tror jeg skal samle opp noen sitteunderlag jeg lager i årene fremover og sender de til Røysumtunet. Nevøene mine skal få et brettspill hver i tillegg til penger. De er flinke til selv å spare penger for å kjøpe seg det de ønsker seg. Det tror jeg min søster gjør klokt i, slik at de lærer seg at man må spare til det man ikke har råd til der og da.

Godt å komme hjem til mitt eget kjøkken!

I dag kom jeg hjem fra Røysumtunet. I morgen drar vi østover for å først besøke mine foreldre til 18. mai og deretter drar vi til min samboers foreldre for å være der til 1. pinsedag (21. mai). Jeg satte på to maskiner med tøy som skal få tørke over natten.

Da jeg kom hjem ønsket jeg å lage noen rundstykker jeg kan ta med til mine foreldre. Jeg tenker at vi kan fryse dem ned og ev. ta med videre til svigermor om mine foreldre ikke ønsker å ha alle. Jeg laget en porsjon av havrebrød. I mangel av sirup brukte jeg 2 ss fibersirup og jeg hadde i ca. 500 g havregryn, 300 g sammalt grov hvete (det var tomt...), 2 dl linfrø og ca. 600 g hvetemel. Jeg satte deigen til heving i ca. 1 time. Jeg trillet ut 19 rundstykker og ett brød som jeg la i brødform. Jeg lot rundstykkene steke seg i 13 minutter på 220 gr.

Det var utrolig godt å komme hjem til mitt eget kjøkken hvor jeg vet hvor alt står og hvor jeg har de redskapene jeg trenger, som f.eks. tilrettelagt litermål og 1 dl store måleskjeer. Med de kommer jeg svært langt. I dag så jeg litt på den amerikanske nettsiden Braillebookstore.com hvor jeg har kjøpt et talende steketermometer, talende kjøkkenvekt (som angir ned til 1 g) og, det jeg opprinnelig var ute etter, et korttidsur med punkter. Adaptor har overraskende nok tatt det ut av sitt sortement. På Adaptor i dag kjøpte jeg meg sokkelås, plastark til tegnebrett (A4-størrelse) og plastark (A4). De sistnevnte bruker jeg til mine favorittoppskrifter som jeg samler i en egen perm. De kan bare tørkes over om de blir sølt på og punktene holder seg tydelige selv om de brukes mye.

Nøkkelord:

På vei hjem etter oppholdet på Røysumtunet

Etter at jeg hadde spist frokost i dag, tok jeg meg en runde på A-avdelingen og fikk gitt en klem til alle jeg har blitt kjent med av både ansatte og "innsatte". I dag skulle jeg bli "frikjent" som vi pasienter spøkefullt kaldte det å skulle bli utskrevet. På Gardermoen hadde jeg avtalt å møte den pasienten jeg fikk best kontakt med. Hun hadde vært på permisjon og da ble Gardermoen et naturlig møtepunkt. Vi satt på en kafé og skravlet i et par timer til jeg skulle rekke flyet og hun toget. Jeg hadde kjøpt meg et wienerbrød og en skolebolle, men klarte ikke mer enn wienerbrødet. Jeg fikk dumping, trolig pga. alt fettet i wienerbrødet. Jeg pakket skolebollen i sekken og delte den med samboeren min når jeg kom hjem.

Jeg hadde avtalt med assistansetjenesten at de skulle komme å hente meg kl. 12.35, men da klokken ble 12.40 og jeg fremdeles ikke hadde møtt noen, ringte jeg til de. Jeg har aldri opplevd før at de har kommet for sent. Det viste seg at jeg hadde kommet ut av systemet deres, men innen 10 minutter skulle de være på plass. Da en dame kom, hadde de allerede begynt å boarde flyet. Sikkerhetskontrollen ble en svært ubehagelig opplevelse da en mann som var på opplæring måtte ha manuell kroppsvisitasjon på meg mens jeg satt i rullestolen. Han var mildt sagt nærgående og tok bl.a. på innsiden av skjørtet på lår og legger og i linningen. Når vi landet på Flesland, kom ikke bagasjen før 40 minutter etter at flyet stod på bakken. Jeg kontaktet drosjeselskapet som hadde pasientreiser for å få tak i en bil, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg måtte vente i nye 35 minutter før det endelig kom en bil. Den første bilen hadde tydeligvis funnet på noe annet å gjøre. Jeg synes at sjåføren oppførte seg uakseptabelt. Han måtte legge noe bagasje i baksetet og fikk ikke opp døren pga. at den var låst og lyktes ikke på de to første forsøkene å åpne døren. Da den heller ikke ville åpnes den 3. gangen, ble han irritert og kom med et høyt, irritert brøl som ikke burde forekomme av en som jobber i et serviceyrke som drosjesjåfør. Jeg vurderer å sende inn en klage på denne opplevelsen med drosje, men om det blir til drosjeselskapet eller Pasientreiser gjenstår å se.

Nøkkelord:

Fokalt anfall siste dag på Røysumtunet

I dag var jeg trøtt og sliten når jeg våknet. Jeg stod opp og spiste frokost (dvs. et kakestykke) og deretter gikk jeg tilbake for å hvile litt. "Går det bra, Lise?" hørte jeg en pleier si langt borte. Jeg forsøkte å fokusere igjen og svarte ja. Hun sa at det så ut som jeg var i anfall. Jeg fikk et fjernt uttrykk i ansiktet, sluttet å smile og øynene mine gikk rytmisk frem og tilbake. Selv opplevde jeg at jeg ble litt fraværende og hadde ikke hukommelse for hva jeg hadde gjort mens jeg var fjern. Trolig var dette et fokalt anfall.

Siden det var siste dagen min på avdelingen i dag, ønsket jeg å bake en sjokoladekake som alltid blir en suksess. Jeg fikk hjelp av en pleier til å måle opp ingrediensene. Hun spurte igjen om det gikk bra med meg. Det var bare gått 20 minutter siden hun spurte første gang. Hun merket på meg at jeg var sliten og "ikke helt med" i dag. Litt senere fant vi også at en medvirkende faktor til disse fokale anfallene kunne være at jeg i går til morgenen hadde glemt å ta medisinene mine.

I kveld fikk jeg pakket en del av tingene mine ned i kofferten. Det ser ut som at jeg skal få plass til alt. Jeg bruker den samme pakkelisten som da jeg pakket til oppholdet her. Jeg fikk hjelp til å se over rommet etter om jeg hadde glemt noe. Det blir litt rart å dra her ifra. Nå har jeg blitt vant til å være mye sosial med mange. Jeg har trivdes godt her, men noen ganger har tiden gått litt sakte. Jeg har blitt kjent med mange, noen bedre enn andre, vi har utvekslet erfaringer, tanker og følelser rundt det å leve med epilepsi og noen kommer jeg til å fortsatt holde kontakten med. Ett av mine mål med oppholdet var jo å bli kjent med andre som har epilepsi og det har jeg kommet vel i mål med.

Nøkkelord:

Siste lørdag på Røysumtunet

I dag var det lørdag og derfor handletur til Gran. Jeg hadde sett frem til å komme litt ut og foreslo for de andre at vi kunne sette oss på en kafé før vi gikk og handlet. Da fikk jeg vite at jeg ikke hadde noen ansatte som kunne være med meg fordi en hadde forsovet seg til midtvakten. Det ble til at jeg og hun som kjørte bilen gikk rett inn på butikken og handlet det jeg skulle før vi returnerte til Røysumtunet. Det var litt dumt, men lite kan gjøres med det. Jeg satte meg istedenfor til å lage fruktsalat hvor jeg i tillegg til pære, eple, appelsin, banan og druer, også hadde i fersk ananas og melon. Denne fruktsalaten fikk bein å gå på. Den var spist opp innen dagen var omme. I dag fikk jeg tilbud om å gå tur, men jeg måtte dessverre stå over. Smertene er for store i dag. I kveld satt vi og så på finalen i Eurovision (som tidligere ble kaldt Gram Prix). Jeg synes at danskenes "Higher ground" var den som burde vinne. Når jeg våkner i morgen får jeg vete resultatet av konkurransen.

Nøkkelord:

Siste dag på aktivitetssenteret

Jeg hadde nettopp stått opp og vært på badet da ergoterapeuten banket på døren kl. 8.30. Jeg skulle jo bli med til min siste dag på aktivitetssenteret. Hun spurte om jeg hadde tenkt litt mer på fallalarm og om jeg ønsket søke om dette. Jeg sa at jeg fremdeles var i tenkeboksen, men hadde ikke avvist tanken om å sende en søknad. I løpet av formiddagen hadde hun skrevet et forslag til søknad der bl.a. stod: "Bruker bor med samboer. Har epilepsi. Har tidligere falt og skadet seg under anfall. Ved en anledning har det blitt utført livreddende førstehjelp. Hun har ikke alltid rykninger ved anfall, noen ganger bare fall. Fallalarm enkel fra Cognita er utprøpvd, og hun mestrer bruken av denne godt. Hjelpemiddelet anses som nødvendig for at bruker skal kunne ha en trygg hverdag. Det bes om at hjelpemiddelet utleveres av fagkyndig person som samtidig kan sørge for riktige innstillinger og oppkoblinger. Bruker bør få beskjed i god tid før utlevering slik at hun kan bestille abonnement og sim-kort."

På aktivitetssenteret gjorde jeg klar en kubbelysholder til råbrenning. Siden jeg ble sittende litt på vent uten å ha noe å gjøre, gjorde jeg også klar en kopp til første gangs brenning. I dag var det også en LMS-økt om sosialt nettverk. Der kom det frem at flere hadde erfart innholdet i uttrykket: "I medgang kjenner våre venner oss. I motgang kjenner vi våre venner."

I dag tidlig hadde en medpasient et fokalt anfall igjen. Han satt helt apatisk og reagerte ikke når en pleier sa at de kunne gå ned på rommet hans. Hun måtte støtte ham ned til rommet. Når vi kom tilbake etter dagen på aktivitetssenteret, satt han fortsatt i anfall. Han kommer i blant med noen sukk og lyder som jeg tolker til at han enten har smerter eller strever med vonde tanker. Det høres ikke godt ut. Han satt på en kjøkkenstol da jeg kom inn på kjøkkenet kl. 15.30 og da klokken var 20.00 i kveld, satt han der fremdeles. Vi pasienter har fått beskjed om at vi skal oppføre oss normalt og trekke oss litt unna når folk får anfall, men jeg merker jo at vi alle blir litt mer tause og alvorlige når denne pasienten har disse langvarige fokale anfallene.

Nøkkelord:

Sitteunderlag og evaluering av oppholdet

I dag er det Kr. himmelfartsdag og derfor har det ikke skjedd noe på avdelingen. Jeg har tatt livet med ro og slappet av i solen i hyggelig selskap. Vi har skravlet, løst quiz-oppgaver og spist is. Det var kyllingfilet og kokte poteter til middag, men det ble ikke store avkastningen på potetene. Noen kokte ris som alle fikk smake på. I dag kom regnværet som også brakte med seg litt tordenvær også. På TV i kveld var det Eurovision og både Norge, Sverige og Danmark kom videre til finalen som er om to dager. Jeg satt på rommet til medpasienten jeg har fått god kontakt med. Vi satt og spiste franske sjokoladetrøfler og saltstenger. Jeg er i utgangspunktet ikke begeistret for mørk sjokolade (disse var 75%), men disse var virkelig gode! Tror jeg må gå til innkjøp av disse når vi skal på handletur til lørdag.

I går ble jo sitteunderlaget mitt ferdig. En medpasient hadde tilbudt seg å feste tråder og sy det fast dobbelt. I dag hev vi det i vaskemaskinen på bomullsprogram (40 gr.). Det krympet 15 cm på hver side og størrelsen ble egentlig perfekt. Jeg strikket opp i dag det andre nøstet på det nye sitteunderlaget jeg er i gang med. Jeg tenker at mine to nevøer på 8 og 10 år skal få hvert sitt sitteunderlag. De, og resten av familien, skal også få hver sin kopp med navnet inngravert. I tillegg er det inngravert de samme navnene som punktene i punktskrift. Jeg graverte ikke inn selv, men jeg skrev navnene for hånd og en aktivitør som har gått på kunstskole etterlignet håndskriften min. Hun er visst flink til å etterligne håndskrift. Jeg forsøkte å gravere selv (med et gammelt tannlegeborr), men ga opp relativt tidlig. Det var vanskelig å ha kontroll på det jeg graverte siden jeg ikke kunne styre det med den hånden som ikke styrte borret. Da hadde jeg fått brennmerker på fingrene.

I dag fikk jeg hjelp til å fylle ut et evalueringsskjema. Det var anonymt, men jeg fikk hjelp til å fylle det ut. Etterpå satte jeg litt spørsmålstegn ved hvor anonymt det egentlig er. Jeg skulle krysse av om jeg hadde vært på Røysum eller Brandbu. På Røysum er vi kun 12 pasienter og det skrives ut kanskje to pasienter i måneden. Spørsmålet er da hvor ofte de får resultatet på evalueringene. Et annet punkt var at jeg skulle krysse av hvem jeg hadde hatt kontakt med under oppholdet (f.eks. fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, nevrolog osv.) og ut ifra dette kan jo pleierne gjette seg frem til hvem som har besvart ut ifra det de vet om pasientens opphold. Jeg vil be om mer informasjon i morgen.

Nøkkelord:

Nevrologtime og LMS

I dag våknet jeg kl. 7.15. Jeg valgte å stå opp. I dag er det nevrologtime etter lunsj. Jeg skrev derfor av noen få linjer med notater jeg ønsket ta opp med nevrologen. Nevrologtimen gikk fint. Jeg nevnte for ham at nevrologene på sykehuset hadde nevnt at jeg i 2012 hadde fått et status epilepticus-anfall etter en infeksjon i kroppen. Han sa at det var ikke uvanlig om man først var disponert for å få epilepsianfall. Jeg spurte om det var mulig å få en fast nevrolog. Han var oppgitt over at nevrologisk avdeling ikke klarte det. I disse 7 årene jeg har hatt en aktiv epilepsi har jeg kommet til nærmere 20 ulike nevrologer. Han sa at han kunne henvise meg til en epilepsisykepleier. De har gode kunnskaper om epilepsi og om det blir nødvendig forhører de seg med nevrolog. Jeg sa også at jeg ikke ønsket å bli henvist til Statens Senter for Epilepsi (SSE). Jeg har de siste to ukene snakket med noen pasienter som har vært der. De sa at det hverken var vask eller toalett/dusj på rommet. I tillegg blir vi videoovervåket om natten. Er man ikke paranoid fra før, blir man det i hvert fall da med å bli tatt opp på tape halve døgnet.

I dag var jeg på LMS om psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) som er anfall som hører inne under psykiatrien og som ikke vises på EEG. Det var også en LMS som ble holdt av fysioterapeuten om smerter. Det var en nyttig økt. Det ble beskrevet forskjellen på akutte og kroniske smerter. Jeg fikk vite at kroniske smerter er smerter som varer mer enn tre måneder, selv om det kan være et par dager som er smertefrie. Etter LMS-en satt jeg igjen med to spørsmål og jeg ba om å få tid etter økten. Jeg sa at jeg jo fikk smerter etter å ha gått litt, men jeg fikk der bekreftet at i mitt tilfelle gjorde ikke dette noe selv om det varte resten av dagen. Jeg tok også opp hvordan smertene mine begynte. De kom ikke umiddelbart etter anfallet, men kom gradvis etter én til to uker etterpå. Hun sa at dette var forenelig med mine skader. Hun sa at de kom til å skrive i epikrisen at jeg burde søkes til MR for å kunne få bekreftet/avkreftet om det er skade på skjelettet.

Tverrfaglig møte og trekkspillmusikk

I dag skulle jeg ha mitt andre, og siste, tverrfaglige møte. Jeg stod derfor opp kl. 7.40 for å skrive av stikkordene mine i punktskrift. Det tar litt lengre tid når jeg bruker skrivetavle og pren. Møtet i dag gikk fint. Det ble mest en oppsummering av oppholdet. Ergoterapeuten spurte om jeg ville søke om fallalarm, men jeg sa at jeg fremdeles var i tenkeboksen. Jeg ønsker ikke å fylle skuffer og skap med hjelpemidler som vil bli liggende. Hun sa at de kunne få med meg ferdig utfylt søknadsskjema som kun er å undertegne og datere. Vi gjennomgikk målene for oppholdet og kunne enes om at målene var oppfylt. De sa at jeg hadde vist at jeg utnyttet meg godt av tilbudene deres og de sa jeg var velkommen tilbake. Jeg kom med tilbakemelding på at de var svært raske til å gjøre forbedringer som jeg kom med innspill på under forrige tverrfaglige møte. Jeg kom også med et innspill om å få inn rutiner med å evaluere LMS-ene og jeg sa at romvask på onsdagene (da det også er handletur) kanskje ikke fungerte så bra siden halvparten av gangene ble forskjøvet til neste dag. Til sist sa jeg at jeg håpet de ville vurdere å sette opp barnegrind foran trappene i husene. De trappene kommer veldig brått på og jeg tenker det fort kan skje en ulykke om det er andre blinde, for rullestolbrukere eller om noen får anfall akkurat der. Jeg sa at jeg håpet ikke det måtte skje en ulykke før noe ble gjort. De sa at de jobbet med saken, men jeg tenkte da mitt om at det kanskje ikke var så mye å "jobbe med", men bare få jobben gjort.

Etter lunsj gikk jeg og en sykepleierstudent en tur igjen. Jeg satt også i dag mye i stolen, men jeg gikk også litt. I dag gikk jeg til sammen 450 m. fordelt på 4 økter. Nesten det dobbelte av i går, men det ble smertefullt i etterkant.

I kveld dro jeg, to pasienter og en ansatt opp på hovedtunet for å høre på en trekkspillklubb spille. De har én øvelse i måneden på Røysumtunet. Trekkspillmusikk er nok ikke min favoritt, men jeg tenkte det kunne være fint med litt stueendring og jeg vil jo få med meg det som er. Halvveis i spillingen ble det servert pølser. Det er flere år siden jeg sist spiste wienerpølser. Den ansatte var litt fornøyd med å bli med, for han liker danseband-musikk. Han har mellom 1200-1300 CD-er med danseband-musikk. Før vi dro oppover, kom medpasienten jeg har god kontakt med innom på rommet mitt. Hun hjalp meg med å sortere garnnøstene etter farge og vi satt og skravlet til vi skulle dra.

Nøkkelord:

En helt vanlig og rolig mandag

I dag våknet jeg da nattevakten stakk hodet inn kl. 6.00. Jeg fikk irriterende nok ikke sove igjen. Jeg drømte i natt at jeg forberedte meg til et tverrfaglig møte og ville skrive ut noen notater jeg hadde gjort, men det kostet 5 kr. pr. utskrift. Jeg var litt bekymret fordi det kostet 160 kr. I dag på aktivitetssenteret fortsatte jeg med en kopp og glaserte en kubbelysholder. Jeg og aktivitøren gikk også en halvtimes tur. Jeg satt for det meste i rullestolen, men jeg gikk til sammen 250 m. fordelt på tre omganger. Det er jo ikke så mange meterne, spesielt ikke når jeg tenker på at jeg jogget 1 km med Flex, men jeg må ta utgangspunkt i dagens situasjon. Med det i minnet føltes det som en liten seier. Det er lenge siden jeg har klart å gå så langt på kort tid. Jeg fikk ganske store smerter etterpå, men ikke mens jeg gikk. Jeg hadde da smertestillende i kroppen.

Da vi kom tilbake satt jeg ute sammen med tre andre pasienter og skravlet mens jeg strikket. Det var sol og pent vær, men jeg brukte ikke solkrem. Det straffet seg nå på kvelden, men det er ikke så vondt som det visstnok ser ut. Da de satte på musikk, gikk jeg til A-avdelingen og banket på en pasients dør som jeg har fått god kontakt med. Vi satt og skravlet en liten halv time før middag. Vi spiser middag separat på A- og B-avdelingen. Kjøkkenet er akkurat litt for lite på A-avdelingen til at vi alle kan sitte der. Når vi kun er tre pasienter på B-avdelingen som møter opp til måltidene på B-avdelingen, synes jeg det blir litt stusselig. På kvelden var jeg sosial, men trakk meg for en gangs skyld tidlig tilbake på rommet.

Sider

Abonner på Forsidestrøm