Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Jeg er 29 år

I går fylte jeg 29 år. Jeg begynner å føle meg gammel. Jeg har i mange år tenkt at de som er mer enn 30 år er så voksne, men nå er jeg snart 30 selv. Fødselsdagen min feiret jeg sammen med NSB som totalt tok 30 timer. Jeg kom vel hjem i dag og fikk åpne gaver. Av en venninne fikk jeg noen gode og tykke sokker samt elektriske telys. Det passet bra, for jeg fikk også et fat med syv glass til å ha telys oppi. Jeg fikk også en dehydrator til å tørke kjøtt og frukt i. Ellers fikk jeg og min kjære en håndstøvsuger sammen fra min søster med familie. Jeg har fått mange hyggelige SMS-er fra venner og bekjente. En fin 2. juledag.

Jeg ble født rundt 02.00-tiden natt til 2. juledag i 1982. Egentlig var jeg ikke ventet før i mars 1983, men jeg hadde det travelt og kom ut 12 uker før tiden. Jeg ble lagt i kuvøse og det var trolig her skaden skjedde. Da jeg var 8 mnd. tok mine foreldre meg ned til sykehuset fordi jeg skjelte sånn. Jeg ble lagt i narkose og legene kunne konstatere at jeg hadde grønn stær (glaukom) og netthinneskade (Retinitis of Prematurity/ROP). Jeg hadde 5% syn på venstre øye frem til jeg var ca. 15 år. Litt senere fikk jeg netthinneavløsning. I dag er jeg helt blind uten lyssans med protese på venstre øye.

Nøkkelord:

Turen tilbake til Bergen

Mandag kveld begynte uværet. Det regnet (+2 grader ute) og det var sterk vind. Omtrent da klokken var 21.20 gikk strømmen. Da vi sto opp i går til morgenen v, var fortsatt strømmen borte. Det var meldt uvær over Haukelifjell og vi valgte å ikke ta sjansen på at det ikke skulle være stengt eller kolonnekjøring, og vi bestilte togbilletter.

Svigermor kjørte oss til Bø hvor vi tok tog til Hokksund og på Hokksund måtte vi ta buss til Hønefoss fordi det var strømbrudd på strekningen. Når vi endelig kom oss på Bergen-toget, viste det seg at det var blitt fult. Noen hadde tatt plassene våre og hevdet at det var blitt nye setenummer. Vi orket ikke å krangle med passasjerene som satt på våre plasser, og vi ventet til kondoktøren kom. Han så straks at jeg er blind (øynene mine går litt i alle retninger) og jeg sto der jo med en krykke. Vi fikk forklart ham situasjonen og kondoktøren brukte sin myndighet til å be passasjerene på våre plasser flytte seg og vi fikk sitte. Vi fikk bare sitte et par timer før vi fikk beskjed om at det ble satt opp buss fra Geilo pga. strømstans fordi en mast hadde falt over togbanen. Når vi kom til Flåm, ble det stopp igjen. Vi sto i to timer før vi fikk beskjed om at veien ville være stengt til i morgen pga. ras. Vi ble til slutt innlosjert på hytter, hotell og motell. Jeg og min kjære bodde sammen med en eldre dame og hennes datter på en hytte.

I dag sto vi opp kl. 7.00 og forsøkte å finne ut litt mer om hva som skjedde i dag, men ingen visste. Da klokkken var 11.00 banket det plutselig på hyttedøra og brannsjefen, som var ansvarlig for å organisere, sto utenfor. Han sa at det ville gå et tog kl. 14.50 og i mellomtiden kunne vi gå bort på et spisested hvor vi fikk servert middag. Etter 35 minutter ble det gitt ny beskjed: Bussene til Bergen gikk nå om 20 minutter Vi hev oss rundt. I Arna ca. 15 minutter unna Bergen, ble det ny stopp. Det ble sagt at det var trafikkaos på veiene inn til Bergen og vi måtte over på tog. Da ringte jeg assistenten min og hun kjørte oss hjem.

Puh, det var litt av en reise!

Nøkkelord:

Lavkarbo-diett

I begynnelsen av september leste jeg boken ”Frisk med lavkarbo” av Sofie Hexeberg som ga meg inspirasjon på å selv prøve dette jeg har hørt så mye om. På 12 uker var jeg gått ned 10 kg - og det uten å sulte seg eller leve dårlig på noen måte.

Hovedprinsippene for lavkarbo-diett, er å unngå ris, pasta, potet og brød i tillegg til sukker. Tanken bak er at stivelsen du finner i ris, pasta, poteter og brød gjøres om til fett i kroppen som ikke kan fordøyes like lett. Proteiner kan man spise mye av, som f.eks. kjøtt og egg, og mange grønnsaker kan man spise. Hovedsakelig kan man si at det som vokser under jorden (som poteter og gulrøtter) bør en holde seg unna mens det som vokser over jorden går fint å spise.

I begynnelsen savnet jeg ris og poteter, men nå gjør det meg ingenting å stå over det. Mange kjører en voldsom streng lavkarbo-diett og regner ut hvor mange gram karbohydrater man får i seg pr. dag, men jeg tillater meg f.eks. lefse til tacoen og ikke spiser det fra et gålhodeblad. I boken var det et eksempel på en kvinne som veide 265 kg, og ved hjelp av lavkarbo var hun gått ned mer enn 165 kg.

Lavkarbo-diett skal ikke brukes av barn og ungdom, gravide, eldre osv.

Julaften

Nå er middagen spist opp. Like god mat som alltid. Deretter kom vi til gavene og nå har vi sittet og drukket kaffe og spist kaker. Jeg er fornøyd med dagens ”fangst”:

  • Gavekort på 300 kr. Og et hjerte til å henge på nøkkelknippe fra ”besta”
  • Gavekort på 800 kr. Fra svigerfamilien
  • Gavekort på 1.500 kr. Fra mine foreldre
  • Gavekort på 1.000 kr. Fra min søster med familie
  • Teppe med armer (som man kan bruke mens man gjør håndarbeid av min kjære
  • Kremsprøyte fra min kjære
  • Såpe/kroppskrem, te og nett til brød og rundstykker fra ei venninne

Jeg hadde ønsket meg gavekort, for i januar har jeg tenkt meg på januarsalg og fornye garderroben min. Jeg gleder meg. Det er artig å handle når man har litt å handle for. Fra før av har jeg to gavekort som er på 1.000 kr. Hver.

God jul til alle som leser!

Nøkkelord:

Lavkarbo-diett

I begynnelsen av september leste jeg boken ”Frisk med lavkarbo” av Sofie Hexeberg som ga meg inspirasjon på å selv prøve dette jeg har hørt så mye om. På 12 uker var jeg gått ned 10 kg - og det uten å sulte seg eller leve dårlig på noen måte.

Hovedprinsippene for lavkarbo-diett, er å unngå ris, pasta, potet og brød i tillegg til sukker. Tanken bak er at stivelsen du finner i ris, pasta, poteter og brød gjøres om til fett i kroppen som ikke kan fordøyes like lett. Proteiner kan man spise mye av, som f.eks. kjøtt og egg, og mange grønnsaker kan man spise. Hovedsakelig kan man si at det som vokser under jorden (som poteter og gulrøtter) bør en holde seg unna mens det som vokser over jorden går fint å spise.

I begynnelsen savnet jeg ris og poteter, men nå gjør det meg ingenting å stå over det. Mange kjører en voldsom streng lavkarbo-diett og regner ut hvor mange gram karbohydrater man får i seg pr. dag, men jeg tillater meg f.eks. lefse til tacoen og ikke spiser det fra et gålhodeblad. I boken var det et eksempel på en kvinne som veide 265 kg, og ved hjelp av lavkarbo var hun gått ned mer enn 165 kg.

Lavkarbo-diett skal ikke brukes av barn og ungdom, gravide, eldre osv.

Strikking av skjørt

Jeg sitter og strikker på det blå skjørtet mitt. Det tar sin tid, for det er med tynt garn og 2,5 str. På pinnene. Jeg har regnet at jeg vil omtrent bruke 40 garnnøster, så et billig skjørt blir det ikke. Men litt gøy å kune gå i selvstrikket plagg. Mitt neste prosjekt er å strikke en vest i samme stil som skjørtet. Men det er jo et evighetsprosjekt. Jeg har begynt nederst på skjørtet og har ca. 300 masker i en omgang. Ca. 10 omganger blir 2 cm strikket. Men jeg har det ikke travelt. Jeg strikker i sosiale sammenhenger, som når jeg jobber på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs, under foredrag og kveldssamlingene. Det er greit å ha noe i hendene. Nå har jeg strikket ca. 10 cm,.

Nøkkelord:

Ringetoner på mobil

Jeg har i halvannet år hatt Sauen Shaun som ringetone, etter at nevøen min da på 2 år så på serien døgnet rundt når vi var hjemme hos foreldrene mine på sommerferie. Omtrent like lenge har jeg hatt Windows XP-oppstartslyd som meldingstone. I dag har jeg byttet ringetone og valget falt på Super Mario-lyden (i spillet). Jeg forsøkte også en periode å ha lyden som spilles under installasjon av Windows XP, men denne viste seg å ha for lave toner til at jeg hørte den. Den passer seg når man f.eks. ligger på sykehus og ikke ønsker å forstyrre pasienten i nabosengen.

Jaja, litt nerdete!.

Nøkkelord:

Noen flotte produkter fra Enklere Liv

En butikk jeg har handlet mye på, er Enklere liv som har ganske mange flotte og nyttige produkter. Det er særlig to produkter jeg vil trekke frem, som jeg bruker omtrent daglig.

Tomatdeleren er helt genial. Legg tomaten, sitronen, poteten - eller hva du måtte ønske å skjære i skiver - inni og skjær mellom tennene. Da får du helt perfekte skiver uten å måtte se. Som blind har det å skjære fine og jevne skiver en stor utfordring, men med dette enkle og lille hjelpemiddelet går det så flott som en lek. Det koster kr. 129,-.

Et annet produkt jeg bruker omtrent daglig, er Varmeteppe (delux) som jeg har i sengen min. Hvis jeg er kald og fryser, legger jeg meg under varmeteppet, som jeg stiller på det varmeste, og etter 10 minutter er jeg varm og god. Teppet er også godt å sovne under hver kveld. Teppet slår seg automatisk av etter 75 minutter og har en overopphetningsfunksjon. De har også varmelaken, nakkevarmer osv.

Ja, for å nevne en ting til: universalkutteren som er en rund beholder med tre knivblad oppi. Når du drar i snoren, svirrer knivene rundt og kutter opp innholdet helt uten søl og mye oppvask.

Min foreløpige ønskeliste ser slik ut:

Nøkkelord:

Til Vest-Telemark

I dag kl. 6.45 satte vi oss i drosjen til Bystasjonen hvor vi gikk videre til Haukeliekspressen. I 6 1/2 time satt vi på bussen. Det er en av de verste bussturene jeg har hatt. Bussen var uvanlig full fra Bergen av. I Odda måtte vi bytte buss fra Skyss' buss til Telemark Bilruter. Her viste det seg at vi var fire passasjerer for mye og vi måtte gå av bussen. Først da de fant ut at vi var for mange, fant de det for godt til å tilkalle en minibuss. På Seljestad måtte vi bytte fra minibussen til bussen som gikk til Haugesund. På Haukeli måtte vi bytte tilbake til den opprinnelige bussen til Telemark Bilruter. Denne turen var ikke verdt 390 kr., som var honnorbillett.

Man merker lett forskjellen i service og holdning på sjåførene til Skyss og sjåførene til Telemark Bilruter. Skyss har lite fokus på service og informasjon. Når vi sto rådville i midtgangen med fire passasjerer for mye, ble det ikke opplyst over høytaleranlegget at vi skulle over i en minibuss. Vi måtte selv finne ut hva som skjedde.

Jeg er glad for at jeg hadde med meg en krykke i høyre hånd, for hvis ikke hadde ikke jeg kommet meg like lett av og på alle bussene. Beinet mitt er rett og slett ikke sterkt nok og jeg får ikke sparket fra. Nå har vi ankommet heimen og vi fikk aspargissuppe som velkomstmåltid. Her skal vi feire jul, men vi må tilbake til Bergen allerede 2. juledag, for jeg skal til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3. juledag.

Nøkkelord:

Til Vest-Telemark

I dag kl. 6.45 satte vi oss i drosjen til Bystasjonen hvor vi gikk videre til Haukeliekspressen. I 6 1/2 time satt vi på bussen. Det er en av de verste bussturene jeg har hatt. Bussen var uvanlig full fra Bergen av. I Odda måtte vi bytte buss fra Skyss' buss til Telemark Bilruter. Her viste det seg at vi var fire passasjerer for mye og vi måtte gå av bussen. Først da de fant ut at vi var for mange, fant de det for godt til å tilkalle en minibuss. På Seljestad måtte vi bytte fra minibussen til bussen som gikk til Haugesund. På Haukeli måtte vi bytte tilbake til den opprinnelige bussen til Telemark Bilruter. Denne turen var ikke verdt 390 kr., som var honnorbillett.

Man merker lett forskjellen i service og holdning på sjåførene til Skyss og sjåførene til Telemark Bilruter. Skyss har lite fokus på service og informasjon. Når vi sto rådville i midtgangen med fire passasjerer for mye, ble det ikke opplyst over høytaleranlegget at vi skulle over i en minibuss. Vi måtte selv finne ut hva som skjedde.

Jeg er glad for at jeg hadde med meg en krykke i høyre hånd, for hvis ikke hadde ikke jeg kommet meg like lett av og på alle bussene. Beinet mitt er rett og slett ikke sterkt nok og jeg får ikke sparket fra. Nå har vi ankommet heimen og vi fikk aspargissuppe som velkomstmåltid. Her skal vi feire jul, men vi må tilbake til Bergen allerede 2. juledag, for jeg skal til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3. juledag.

Nøkkelord:

Kransekakebaking

Nå har svigermor og jeg trillet ut kransekakepølser og lagt de i sine respektive former. Jeg hadde laget en halv kilo mer kransekake mer enn vi trengte, i fall vi trillet kransekakepølsene litt for tykke. Min mor er ekspert på å bake kransekake og hun får de alltid akkurat passelig stekt. Kransekake lages av kvernede mandler og melis som lages til en passelig fuktig deig med eggehviter. Det går mellom 2,5 og 3 eggehviter til 1 kg kransekakedeig. Det er viktig å få deigen akkurat passe, ikke for tør og ikke for fuktig. Når jeg var barn, var jeg alltid med og laget deigen og trillet pølser - så jeg vet akkurat hvordan deigen skal være. Svigermor må stå for stekingen. Kransekakeringene skal stekes på 180 grader i ca. 10 minutter, litt avhengig av ovn.

Nøkkelord:

Kransekake

Syv timer på sykehus

Jeg kom rundt kl. 10.00 og de åpnet opp og de var ikke helt fornøyd. Såret hadde sevet noe og de ønsket at kirurgen, som har fulgt såret fra begynnelsen, skulle ta en titt. De sa at han kom kl. 15.00. Heldigvis hadde jeg med meg PC som tidsfordriv. To timer senere kom der en dame fra laboratoriet for å ta blodprøver. Blodprøvene så bra ut. Senkningen var gått fra 50 til 30 og CRP var gått fra 45 til 17 siden mandag. En halv time for sent kom kirurgen. Han synes, til min lettelse, at såret så fint ut. Jeg begynte å se for meg skrekksscenario hvor jeg likevel måtte feire jul på sykehus. Han fjernet agraffene (stiftene) og en sølvbandasje ble lagt på. Sølvbandasjen skal være forebyggende og legende ved infeksjoner. Endelig, 11 minutter over 17.00 kunne jeg sette meg i en drosje på vei hjem.

Nøkkelord:

Endelig julefri fra sykehus!

I dag kom kirurgen for å så på såret, og han var helt taus mens han så på det. Jeg lå på magen i sengen og krysset fingre for at det ikke skulle bli ny operasjon. ”Det ser bra ut, men det vil ta en stund før dette i midten gror” sa han. En ny lege kom innom og sa at jeg kunne få permisjon frem til onsdag. Da skal jeg komme tilbake og de skal skifte sølvbandasjen i såret. Jeg får med meg antibiotika hjem. Jeg er så dårlig til å svelge antibiotika-tabletter, for de smaker for ille, så jeg får mixtur – som om jeg skulle være en liten unge. Dette var den beste julegaven jeg kunne få. Det blir jul i år også!

I ettermiddag skal jeg hjem og kverne mandler til kransekake. Jeg får hjelp av assistenten min til uttrilling i morgen, siden det å se hvilken pølse som passer til hvilken ring er et lite blindevennlig arbeid. Det jeg alltid gruer meg til, er stekingen. Den blir ikke god om den stekes for mye og den blir i hvert fall ikke god hvis den stekes for lite. Min mor er flink til å bake kransekake og hun får den alltid perfekt til. Et tips jeg har lært av henne, er at om kaken blir stekt litt for mye og blir hard, kan den puttes i fryseren en tid, og når man tar den opp, er den helt perfekt. Dette gjelder vel neppe om kaken blir svartsvidd, men et godt tips likevel.

Nøkkelord:

Operasjoner

Jeg har - endelig - blitt flyttet til enkeltrom. Det er behagelig å ikke hele tiden ha tre andre på rommet. Særlig godt er det å få sove i fred og ro om natten. Torsdag 8. desember ble jeg endelig rundt 16.30-tiden trillet ned til operasjon. Jeg våknet tre og en halv time senere på oppvåkningen. Jeg fikk igjen komme opp på avdelingen. Etter operasjonen en uke tidigere, var jeg koblet til en pumpe som gjorde at såret lå i vakum (såkaldt Wac). Dette er en ganske ny måte å behandle sår på. Ved å være tilkoblet en vakumpumpe, vil sårvæske og infeksjonsvæske suges bort fra såret og sårkantene trekkes sammen. De hadde hentet hud fra låret og jeg lå med vakumpumpenw i 4 dager til. Debyttet til vanlig bandasje med sølvbandasje innerst som skal trekke til seg væske og som skiftes daglig. På torsdag 15. desember kom kirurgen for å se på såret og han var ikke helt fornøyd. All hud var ikke festet slik den skulle. iverste fall må de kutte opp såret og vevet rundt såret på nytt og legge på ny hud igjen.

Nøkkelord:

Ødelagt lydbokspiller

For et par dager siden sluttet min kjære lydbokspiller, Booksense T50XT, å virke. Når den sto til lading, blinket lampen veldig raskt mellom rødt og grønt og talen sa hele tiden "lading fullført ved hjelp av ekstern strømforsyning". I praksis gikk det ikke an å høre på en lydbok. Når jeg tok strømforsyningen ut, døde spilleren helt. Jeg kontaktet BoJo, forhandleren i Norge, og der sendte de straks en ny spiller til meg. Avtalen ble at jeg skal returnere den ubrukelige spilleren tilbake til BoJo. BookSense fikk jeg innvilget av hjelpemiddelsentralen for omtrent et halvt år siden. Heldigvis hadde jeg en Milestone 312 liggende klar til bruk.

Både BookSense og Milestone 312 er små lydbokspillere som spiller av DAISY-bøker fra et SD-minnekort. Jeg har et 32 GB minnekort inni spilleren, og i praksis kan man her få plass til ca. 45 bøker av middels varighet. Jeg bruker min lydbokspiller flere timer daglig. Det er det hjelpemiddelet jeg bruker mest nest etter PC-en. Hver kveld sovner jeg til lydbok. Og nå mens jeg har vært på sykehus, har jeg hørt på lydbok ca. 6 timer hver dag.

Nøkkelord:

Det å bli gammel ...

Det er ikke bare bare å bli gammel. Siden jeg kom på 4-mannesstuen, har det vært to eldre damer som ligger rett i mot meg. Begge har hatt ryggoperasjon. Når de koblet fra det permanente urinkateteret på den yngste av de, fikk hun problemer med vannlatningen og fikk ikke tømt blæren helt. Hun måtte kateteriseres med engangskateter. Jeg husker jeg fikk vannlatningsstopp i tre uker etter at jeg hadde ligget i narkose i en øyeoperasjon. Jeg virkelig HATET kateteriseringen.

Man trenger mye hjelp når man blir skrøpelig til beins, men jeg mistenker hun ene av de til å gjøre seg dårligere enn hun egentlig er. Dersom det kommer en ny pleier inn og skal hjelpe henne fra seng og over i stol, sier damen at hun trenger to sykepleierere til å støtte seg, men sammen med fysioterapeut har hun klart det helt på egenhånd. Jeg snakket en gang med en erfaren sykepleier, og hun sa at man i blant så dette fenomenet hos eldre. En annen ting man kanskje så oftere, er at de ber om sovemedisin hver eneste kveld. Det de ikke tenker på og kanskje ikke vet, er at når de tar sovemedisin (som Imovane, Zopiclone eller Stilnoct) hver kveld, vil effekten forsvinne etter en ukes tid.

Nøkkelord:

Den demente damen

Jeg venter på operasjon som blir nå i ettermiddag. Det går rundt en dement dame her på avdelingen. Hun kom inn her og lurte på om jeg hadde sett telefonkatalogen hennes. Det ligger en ganske dårlig pasient til venstre for min seng, og jeg hørteden demente damen snakke med den dårlige pasienten og nevnte på mye blod. Med frykt for at jeg blandet meg i noe jeg ikke har rett til å blande meg inn i, ringte jeg på en sykepleier. Det viste seg at den dårlige pasienten hadde selv tatt ut en veneflon ”og det så ut som haisommer” var sykepleierens ord.

Jeg husker selv min bestemor som var dement. Særlig godt husker jeg den siste julen hun var med oss. Hun pakket opp den samme pakken gjentatte ganger og ble like glad og overrasket hver gang hun så innholdet. Min bestefar ble nok lei alt maset hennes om lite interessante ting, og han rømte ut til snekkerboden eller slo av høreapparatene.

Nøkkelord:

Fortsatt på sykehus

Dette sykehusoppholdet ble lenger enn jeg hadde regnet med. I dag har jeg vært innlagt i to uker. I morgen skal jeg forhåpentlig ha min siste operasjon med hudtransplantasjon. Dette blir til sammen den 4. operasjonen. Jeg gruer meg litt, for sist jeg ble hudtransplantert, løsnet bandasjen der de hadde hentet hud fra en uke før den skulle tas av. Området (donorstedet) gjorde ekstremt vondt å skifte på og det tok flere måneder før såret var grodd. Når de tar hud fra låret, blir det en annengradsforbrenning der. Det forrige donorstedet har fortsatt litt tynnere og mindre elastisk hud.

Når jeg ble fløyet til Haukeland med luftambulansen, var det også slutt på luksusen. På A-hus hadde jeg enkeltrom i en uke, men på Haukeland ble jeg puttet på et rom med tre andre. Jeg må innrømme at jeg her bedriver "sykehusmoro". Jeg har en propp i øret som går ned til lydbokspilleren min. Jeg hører mye på lydbok her med min BookSence, men ofte er lydbokspilleren slått av og jeg ligger og lytter til mmine medpasienter. Jeg får etter hvert en ganske god innsikt i hver enkelts sykdomshistorie. Noen gjør mer inntrykk enn andre. Nå holder jeg på med bok nr. 5 i serien "Flammedans" av Jane Mysen. Det er koselig når min kjære kommer på besøk. Da får jeg komme opp i rullestol og komme litt ut fra avdelingen.

Nøkkelord:

Julegaver

Julegavene er et stress hvert år, men i år begynte jeg tidlig. Jeg var ferdig allerede i oktober. Nå er gavene, så godt som untatt én, blitt pakket inn. Jeg er ingen flink gavepakker og det ble så som så, men papir ble det på gavene til sist. Jeg er lei av å kjøpe innpakningspapir på 2 meter. I går fikk jeg vite at Kiwi selger innpakningspapir på 10 meter. Kjøpe inn papir til neste års gaver...

Nøkkelord:

Å fly med Norwegian

I dag har jeg sittet på Gardermoen og ventet i tre og en halv time på fly til Bergen. Jeg sjekket inn, og jeg ble irritert på innsjekkingsdamen. Hun mente at siden jeg var blind, måtte jeg sitte fremst og mot midtgang. Jeg sa at jeg ville helst sitte med vindu og at jeg ikke ville sitte på første rad. Jeg sa også at det var lettere å få tak i flypersonalet når man sitter bak. Jeg hadde automatisk fått 30A, men ble flyttet til 2F. Forbannet være Norwegian med sine regler. Noen liker nok å sitte fremst, men ikke jeg.

Når jeg hadde førerhund, var det et uendelig mas. De satte meg på første rad "fordi det er bedre plass der", men jeg visste, etter å ha flydd mange ganger, at det ikke er bedre plass på fremste rad, for hunden får ikke lagt baken eller hodet under setet foran. De fleste var enige med meg når de fikk se det i praksis. Om jeg sitter på første rad, vil hunden måtte ligge utstrakt og ta opp to seteplasser. Jeg opplevde også mye at hunden virket mer usikker når den ikke lå mellom føttene mine. Mer om dette kan leses på bloggen "En god venn og hjelper"

Sider

Abonner på Forsidestrøm