Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Vedtak på Duxbury fra NAV

I dag sa min far at jeg hadde fått brev fra NAV. Der fikk jeg innvilget Duxbury, som er et program som konverterer om vanlig skrift til punktskrift, men jeg hadde ikke fått innvilget opplæring eller hjelp til oppsett. Det mente NAV at de skulle klare selv. Det skal de sannelig få gjøre! Jeg trenger hjelp til oppsett av printeren og jeg vil vite hvordan jeg foretar en liggende utskrift. Det er NAV i sitt Ess. De innvilger hjelpemidler for millioner av kroner, men ingen opplæring. De mener å spare penger på å ikke kjøpe opplæring fra leverandøren fordi de mener å ha kompetanse på det selv, noe de gang etter gang klarer å motbevise. Dette skal bli gøy. Jeg skal mase for å få hjelpen raskt.

Nøkkelord:

Til Vest-Telemark

I dag sto jeg opp kl. 5.15 og pakket de siste tingene. To timer senere satt jeg og min kjære på bussen østover. Bussjåføren feiret nasjonaldagen med et lite flagg fremme hos seg. Over Kvamsskogen snødde det og snøen hadde lagt seg på bakken. En fin dag å reise på. Nesten ingen på bussen og på ferja var det kun bussen vår og tre biler. Etter 6 timer på bussen var vi fremme. Vel fremme fikk vi servert god laksemiddag. Denne bussturen er en liten utfordring å ta alene som blind. Denne gangen måtte vi bytte på Nordheimsund, Odda og Seljestad. Man merker det godt på servicenivået at det er dårligere service og mindre komfort der Skyss kjører fremfor når Telemark bilruter tar over.

Jaja... God 17. mai til alle!

Nøkkelord:

iPhone

Jeg har nå syslet med telefonen i omtrent en uke. Det er litt uvant måte å bruke telefonen på og min kjære ler av meg når mine utrenede fingre får litt rare stillinger for å kun ha én finger på skjermen når jeg enten skriver eller ser meg rundt. Har ikke funnet ut hvordan jeg beveger meg vannrett mens jeg står i et skrivefelt. Hittil har jeg måttet slette alt frem til feilen... Nej, ikke helt venn med den enda, men kan ikke gi opp en telefon til mer enn 5.000 kr. Jeg fortsetter å trene og trene og utvider horisonten min litt etter litt. Har bestemt meg for å skrive inn kontaktlisten min manuelt, for å få skrivetrening.

Nøkkelord:

Personlig assistent

Jeg bodde tre år i Kristiansand hvor hadde jeg personlig assistent ved jevne mellomrom. Hun stragte seg langt utover hva stillingen hennes tilsa. Når jeg flyttet til Bergen, hvor jeg ville forsøke meg uten assistent. Jeg fikk hjemmehjelp en gang i uken, men for den som har en tidvis røytende labrador var ikke dette nok. Jeg støvsuget så godt jeg kunne selv, men likevel opplevde jeg at min søster sveipet over gulvet for å få med seg alt. Jeg følte det ekkelt. Jeg hadde vedtak om støttekontakt, men de fant aldri noen til meg. Da jeg skulle bli samboer, satte min far foten ned. Når han flyttet litt på TV-en, var det helt sort av hundehår. Han tok bilder og vi fik kalt inn til et møte med kommunen. De ble forskrekket når de så bildene og sa at slik skulle det ikke være. Jeg søkte om personlig assistent igjen. Jeg fikk innvilget 14 timer.

Som assistent for meg i dag, er en jente på min egen alder. Hun gjør rent, rydder på kjøkkenet, ordner med klær, skifter på sengen, hjelper med å lese post etc. Når jeg hadde hund, kunne jeg sette henne til gå tur med Larissa. Jeg kan også ta henne med på kjøpesenter for å kjøpe nye klær, sko eller eller matvarer. Jeg har også mulighet for å ta med meg assistenten på reise, men her kommer det inn et tak på hvor mange timer man kan jobbe i løpet av en uke.

Personlig assistanse er en genial løsning som lar en leve et aktivt liv hjemme, på fritiden, på jobb osv.

Les mer på Uloba.no

Nøkkelord:

Sitronkake med kremostglasur

I ettermiddag laget jeg Sitronkake med kremost. Jeg hadde forventet at kaken hadde hevet mer under steking enn det den gjorde, men den smakte godt selv om jeg hadde håpet den var litt mer saftig, som sjokoladekake fra Ågot. Det ble nok til en normal kake og en litt mindre kake. Den store kaken skal jeg fryse nned og ta opp til en festlig anledning. Jeg laget glassur av kremost med ananassmak og melis. Synes den glasuren er god å maule også...

Nøkkelord:

Hjemmelaget pizza på lørdagskvelden

I dag laget vi "Lises spesialpizza" med både kjøttdeig og kylling i en egenkomponert saus av moste tomater og krydder. Jeg lager deigen og deler opp paprika, ananas og tomater i skiver mens min kjære steiker kjøttdeig, kylling og har på ingrediensene. Vi laget dobbelt pizza, så har han noe liggende når jeg er bortreist på kurs.

Pizzaen ble som forventet god. Synes pizzabunnen var passelig tykk og passelig stekt. Anbefales!

Nøkkelord:

Lemon Dream Cake

Original Oreokake smaker himmelsk. Den litt syrlige smaken kombinert med sjokolademousse gjør at kaken smelter på tungen.

Jeg kom over en sitronvariant av Oreokaken, Lemon Dream Cake som jeg i går måtte forsøke å lage. Istedenfor sjokoladekjeks brukte jeg sitronkjeks med fyll, sitronfromasj og ostekrem med noen dråper sitronsaft i. Kaken ble god. Litt syrlig. Og ostekremen med naturell kremost og kremost med ananassmak blandet med litt sitronsaft, var helt himmelsk. Jeg kunne maulet opp hele bollen med glasur.

Nøkkelord:

Epilepsianfall

Jeg våknet. Hvor var jeg? Hvorfor hadde jeg smerter i tungen? Hvilken dag var det? Hvor mye var klokken? Hvorfor husket jeg så lite. Jeg fant lydbokspilleren min, BookSense, og kjente på knappene. Designet var godt gjenkjennelig, men den spilleren jeg etter et par års bruk kjente så godt, var som ny for meg. Hvordan slo jeg den på? Hvordan valgte jeg bok? Hvordan bladde jeg i boken? Jeg fant mobiltelefonen min på gulvet. Jeg ble etter hvert sikker på at mens jeg sov hadde jeg fått et epileptisk anfall. Jeg var fysisk sliten i hele kroppen og psykisk sliten og forvirret. Smertene i venstre halvdel av tungen kom nok av at jeg hadde bitt meg selv under anfallet. For ett døgn siden kom jeg hjem etter å ha vært på jobb 12 dager i strekk. De arbeidsperiodene kan være ganske tøffe fysisk og psykisk, selv om jeg bevisst hadde tatt det rolig når jeg kjente at jeg var sliten. I løpet av dagen kom jeg mer og mer til meg selv. Jeg kom på hvordan jeg brukte lydbokspilleren og husket mer tid og sted. Ekkel opplevelse.

Nøkkelord:

iPhone igjen - kapitulert

I dag tidlig våknet jeg og var forvirret. Telefonen min var ikke å finne noe sted. Litt etter litt husket jeg. Jeg hadde sovnet mens jeg snakket med min kjære i 22.30-tiden. Telefonen fant jeg da han ringte igjen rundt 14.30-tiden i dag.

Jeg har ikke kommet lengre med iPhonen min. Jeg har fått ut skuffet som SIM-kortet skal ligge i, men finner ikke ut hvordan det skal ligge for at jeg kan få skuffen inn igjen. Irriterende å ikke få det til. Til slutt kapitulerte jeg og la til sides hele telefonen. Jeg får smøre meg med tålmodighet til min kjære kommer hjem i morgen kveld. Jeg var ute og sjekket posten to ganger i formiddag, men ingen brev med PIN-koder fra Telenor var kommet. Håper det kommer på mandag...

Det å miste synet

Det er sjelden jeg irriterer meg over å ikke se, for det har jeg godtatt og nekter meg selv å savne noe jeg aldri kan oppnå, men i dag ble jeg litt irritert på øynene mine som ikke ser, når jeg skulle finne ut hvordan jeg satte inn SIM-kort i min nye mobiltelefon (se tidligere innlegg).

Noen mennesker går inn i en dyp depresjon når de får nedsatt syn. De ser bare begrensninger og stengsler over alt, selv om de kanskje har mange muligheter. Jeg kom hjem etter et 12 dagers ordinært rehabiliteringskurs. Det var en deltaker på dette kurset som ikke klarte å se at h*n faktisk hadde tilbud til å komme seg ut i naturen flere ganger i uken om h*n hadde villet, men istedenfor fokuserte h*n på at h*n måtte gå med staver, måtte ha følge, ikke hadde hund lenger, ikke kunne ha hund lenger pga. fysikken osv. H*n så bare begrensninger. H*n hadde på et vis gitt helt opp. Det må være vondt å ha det slik. Samtidig vet jeg hvor vanskelig det kan være å lette på rompa når man er deprimert. Da er alt tungt og kroppen er tung. Under evalueringsmøtet i går ble denne deltakeren tatt opp av sosionomen på teamet. Jeg oppfordret sosionomen til å oppmuntre deltakeren til å ta kontakt med fastlegen for evt. Medisinering og henvisning til samtale. Jeg håper h*n kommer seg videre i livet. Det er ikke bare bare å bli gammel heller. Denne deltakeren som var så deprimert, er 81 år. Jeg vet ikke om en 81-åring blir prioritert i psykiatrien... «Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» er det noe som heter, og det stemmer veldig godt med hvordan du håndterer å få dårlig syn. Hvis man bare synes synd på seg selv og ser bare begrensninger, tror - eller vet - jeg at du får mye mer ut av lipet om du klarer å se lysglimtene som ligger der. Det tror jeg gjelder alle funksjonshemninger, men kanskje spesielt sansetap.

Nøkkelord:

iPhone 4S 32 GB

I dag dro jeg til postkontoret for å hente en pakke. Egentlig skulle den ha kommet på døren, men ingen kom på døren og plutselig var den forsøkt levert på et tidspunkt hvor det var folk i huset. De har sikkert ikke funnet huset. Irriterende. Tror Posten burde ha en egen rubrikk på det når det gjaldt utlevering av pakker, for det er ikke første gang det skjer.

I pakken lå min sterkt etterlengtede iPhone 4S med 32 GB internminne. Det er kjekt å ha Apple-nerder som venner, for han kunne fortelle at jeg slo på skjermleseren ved å trykke tre ganger på "hjem"-knappen. Dette er min første telefon med berøringsskjerm og den er overraskende lett å bruke, selv om det er en ny måte å jobbe på.

Jeg kunne begynne konfigureringen. Men stopp ble det når jeg fikk beskjed om å sette inn SIM-kortet. Jeg lokaliserte "skuffen" som SIM-kortet skulle ligge nedi, men jeg fikk den ikke opp verken med tynn strikkepinne eller pren. Jeg ringte til min far - og han kunne fortelle at min søsters samboer hade iPhone. Han forklarte meg hvordan jeg fikk opp "skuffen". Det gikk med en gang jeg fant verktøyet for å åpne skuffen med. Jeg takket for hjelpen og gikk til postkassen for å se om jeg hadde fått et brev med PIN-kode. Postkassen var tom. Brevet kommer forhåpentlig i løpet av morgendagen. Håper det er mulig å skanne inn.

Oppfølging kommer i morgen! :)

Bordorientering

Ved middagsbordet i dag satt jeg og de tre andre assistentene og snakket om bordorientering. Det er et emne som både innebefatter mobilitet i form av å orientere seg på retninger og Aktiviteter i Dagliglivet (ADL). Hvordan gjør man det som blind om man er på en finere middag hvor man har fire glass fremfor seg, og glasset skal tilbake der det sto før du drakk av det. En seende ville gripe etter glasset direkte, drikke og sette det tilbake. Mobilitetsassistenten viste oss andre som ikke kunne det. Du tar og finner glasset ved å føre hånden langs bordflaten. Når du løfter opp ett av glassene lar du den venstre hånden ligge der glasset sto. Når du har drukket og skal sette glasset tilbake, vet du hvor glasset skal stå med venstre hånd.

Og når vi er innom ADL, er jeg som rehabiliteringsassistent i ADL nesten forpliktet til å fortelle om viktigheten av kontraster for den som fortsatt har litt syn. Jeg husker fra jeg var svaksynt, at min bestemor hadde noen mørke tallerkener med mønster, og disse synes jeg var praktiske å spise fiskeboller på. Det ble god kontrast. Hvit tallerken på hvit duk er ikke alltid så lett å se. Da kan man legge en mørk spisebrikke under tallerkenen. Man kan også bruke en tallerken med en synlig kant rundt.

Nei, det er mye enklere å være blind. Da slipper man å stresse med kontraster og farger :)

Handikappet

Nå er jeg på et 12 dagers rehabiliteringskurs for eldre som nylig har mistet synet. På dette kurset underviser jeg i punktskrift. Først har de vært på et grunnkurs hvor de har tre økter med hvert fag og nå kom de på 1. påbygningskurs hvor de kan velge hvilke fag de vil fordype seg i. Fagene de kan velge er punktskrift, data, forming, mobilitet, synsutredning, dagliglivets gjøremål (ADL) med tekniske hjelpemidler og fysisk aktivitet

Under møtet for kurspersonell første dagen, får vi ganske mye informasjon om hver enkelt deltaker. Jeg la merke til at flere av deltakerne betegnet livskvaliteten sin som dårlig og mange følte seg handikappet. Disse har i de fleste tilfeller hatt et normalt syn og vet hvordan det er f.eks. å kjøre bil og orientere seg ved hjelp av synet. Jeg har aldri sett på meg selv som handikappet. Jeg var sterkt svaksynt med 5% syn og da jeg var ca. 15 år ble synet gradvis dårligere. I dag er jeg helt blind uten lyssans. Når det er sagt, er det nok en stor forskjel på det å ha normalt syn i utgangspunktet og det å se 5%. Jeg visste ikke hva jeg savnet.

Jeg visste fra jeg var ganske liten at jeg ikke kunne velge på øverste hylle med yrkesvalg. Jeg visste at jeg aldri kunne bli pilot eller kirurg og har derfor aldri vurdert det. jeg velger å ikke bruke krefter på noe som ikke er aktuelt for meg.

Personlig assistent

Jeg ønsket å lage en noe fin kake for å markere at jeg og min kjære har vært sammen 5 år på dagen lørdag 21. april. Jeg fikk derfor hjelp av assistenten min på torsdag til å lage en noe krevende kake når man ikke ser - bløtekake med rødt gelélokk. Jeg gjorde det lettvint og kjøpte inn en ferdig sukkerbrødbunn som var delt i tre. Mellom lagene hadde vi vaniljekrem. Øverst pyntet vi med druer skåret i to, blåbær og bringebær. Vi tok den avkjørte, men fortsatt flytende, geleen over og pyntet enda mer med bær og druer. I oppskriften står det rødt gelélokk, men jeg brukte gult.

Og ja, kaken var god. Vaniljekremen gjorde kaken søt, men bærene gjorde den frisk i smaken. Anbefales.

Jeg vil samtidig slå et slag for Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Jeg har hatt assistent i 3 1/2 år og det fungerer veldig fint. Hun kommer 3-4 timer hver mandag og hver torsdag. Hun ordner med tøy, rydder og vasker på kjøkkenet, generelt renhold i leilighet og bad, vinduspussing når været tillater det, hjelp til krevende ting på kjøkkenet, lesing og sortering av post, hjelp til merking i punktskrift (som bøker, krydder og bokser på kjøkkenet), handleturer osv. Jeg er heldig og har en assistent som er ekspert på å finne frem til tøy hun vet jeg liker og hun er flink til å forklare hvordan tøyet ser ut. Når jeg hadde hund, kunne hun lufte hund, gå tur med hunden, dusje hunden osv. Det å ha en assistent betyr alt. Det betyr at jeg kan leve et fritt liv. Ja, mye av det assistenten min hjelper meg med, kan jeg klare selv, men det er snakk om økonomisering av krefter. Når jeg slipper å bruke krefter på vasking og støvsuging, som heller ikke er garentert å bli rent, kan jeg bruke kreftene mine på det jeg selv ønsker.

Overraskelsen: Bananboller

Overraskelsen jeg snakket om tidligere, var bananboller, men jeg fulgte ikke oppskriften til bananboller. Jeg laget deigen (uten safran) i Safransnurrer med appelsin og marsipan og puttet to moste bananer oppi deigen mens den fortsatt var ganske rennende. Hadde oppi rosiner. Jeg pyntet bollene på toppen med perlesukker (rødt, blått og grønt). De luktet svakt banan og smakte svakt banan, men jeg hadde kunnet med fordel hatt oppi to ekstra bananer.

Safranbollene er blitt den bolledeigen jeg liker best. Ved å ha oppi et beger kesam, blir bollene saftige og gode og deigen blir som en drøm å jobbe med. Anbefales på det sterkeste!

Nøkkelord:

Internettlinje på 200 GBit/sek

På The Gathering har vi verdens kraftigste internettlinje på 200 GBit. På oppfordring om at alle satte i gang med nedlastning og streaming, klarte vi på det meste å bruke 63,4 GBit pr. sekund. Norges befolkning bruker ca. 25 GBit. Noen rader brukte all den båndbredden switchen kunne levere. Og, selvsagt, det ble ropt på Arne over hele hallen.

Nøkkelord:

Blir fristet

Jeg må innrømme at jeg blir litt fristet her jeg sitter og HTML-koder diverse oppskrifter. Man kan lage mye godt! En ting som fristet meg mest, og som jeg laget med suksess i januar/februar, var lakris-is. Denne hadde god konsistens og god smak. Freias lakrisstrøssel løste seg litt opp og ga smak til hele isen.

Og i neste uke, når min kjære har full timeplan, vil jeg lage noe for å overaske ham. Jeg sier ikke hva... Ikke enda...

Nøkkelord:

The Gathering på NRK

Hvert år går politi med hunder igjennom skipet på søk etter deltakere som har ruset seg eller er i besittelse av narkotiske stoffer. Det gjorde de også i dag. På 8 timer blant mer enn 5.000 ungdommer fant de fire deltakere som var påvirket av narkotika. Arrangøren av TG har et bevisst fokus på at arrangementet skal være rusfritt. Den som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika blir bortvist fra TG på livstid. Politiet uttaler til NRK: "- Dette er et samfunnsproblem, og det er tydelig at det er akseptert i enkelte miljøer. Jeg ville nok tenkt meg godt om som forelder, hvis jeg skulle sende ungdommer som er under 18 år på The Gathering".

Sikkerhetsansvarlig, Carl Henrik Myhre, sier til NRK: "Vi jobber for at det skal være trygt for ungdom å være her. Jeg skjønner ikke helt utspillet fra politiet om at de ville tenkt seg om hvis de skulle sende ungdom under 18 år hit. Vi kjenner oss ikke igjen i den beskrivelsen. Vi har samarbeidet med politiet i en årrekke, og setter inn ressurser slik at det skal være så lite rus her som mulig. Her skal det være trygt, sier Myhre." Gjør man tallene fra politiet om til prosent, er det 0,28 promille av deltakerne som er innblandet i narkotikasaker på The Gathering. Hvordan NRK Hedmark og Hamar får til at det skal være mye, vet ikke jeg.

Tarjei sier til NRK: "Det er utrolig bra at 5500 mennesker kan samles på et sted uten at det blir bråk. Det har selvfølgelig vært litt narkotika og alkohol, men det må man nesten forvente når så mange samles på et sted. Det er ikke noe krangling, og hele festen går ganske rolig for seg."

Den gjennomsnitlige TG-deltakeren er gutt mellom 16 og 20 år. Jeg på 29 år føler meg jo nesten litt gammel...

Sceneshow og blåbær

I dag var jeg trøtt når jeg til slutt våknet. Senga var god. Var i seng rundt 2.00-tiden i natt. Når de spiller noe med et visst lyd- og bassnivå på scenen, vibrerer det i bordflatene hvor vi sitter og jeg kan kjenne at skjørtekanten min vibrerer. Akkurat nå er det nerdegym for de som vil få søvnen ut av kroppen. Det er noe nytt de har begynt med i år. Ikke så altfor mange som engasjerer seg.

I dag smakte vi på årets første blåbær. Det var en forfriskning midt blant alt det søte vi stapper i oss i løpet av The Gathering. Det fikk meg til å få lyst til å gi tips om en smoothie blåbær og agurk som jeg synes ser god ut og som skal prøves i løpet av det kommende halve året.

Nøkkelord:

Arne og TG-toget

Med ujevne mellomrom begynner noen unge gutter med stemme som er i stemmeskiftet å rope "Arne!!" og utover hele salen med 78 rader og 70 plasser pr. rad ropes det da "Arne!!" tilbake. Noen blåser en fanfare med trykkluft og stemningen er på topp.

Gamer.no skrev i 2004: "Har du vært på The Gathering før, er sjansene store for at du har hørt om "Arne". Denne mystiske gutten som ingen vet hvem er, men som det støtt og stadig ropes på. En skulle kanskje tro at det er begrenset hvor lenge det er artig å brøle "Arne!" utover en sal med ukjente mennesker, men den gang ei. Ganske søtt å se hvordan små barn er så glade i å høre sin egen stemme at de rett og slett ikke får nok."

Hvorfor "Arne"? Det verseres flere forklaringer på denne Arne-ropingen, som også har spredt seg til andre datatreff. Noen tror det begynte i 2002.

  • En fortvilet gutt var på jakt etter kameraten sin. Gutten skal ha vært stuptrøtt, visste ikke hvor soveposen, maten eller pengene var, bare at kompisen Arne hadde alt sammen og at han ikke visste hvor han befant seg. Så han skal ha gått rundt i salen og ropt på Arne.
  • Det ble sagt over høytaleranlegget "kan Arne komme til infodisk da mor di er her med mat til deg", og deretter begynte mange trette nerder å rope på Arne som ikke dukket frem med en gang
  • Moren til Arne er kommet for å hente ham og Arne blir ropet opp over høytaleranlegget, men Arne ligger og sover. Da begynner overtrette nerder å rope på ham, Arne.

Når folk er trette nok den siste kvelden, er det tradisjon for å gå i TG-toget (YouTube-lenke) - kan man skylde på overtrette ungdommer eller samles det en litt gal gjeng i påsken år etter år...?

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm