Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Brød på slump til påske

Nå er det påske og 5.200 ungdommer er samlet i Vikingskipet for å delta på The Gathering (TG). Jeg deltok på TG i mange år, men nå har jeg ikke deltatt på 5-6 år. Jeg skal nok si at jeg savner stemningen TG gir. I går laget jeg og samboeren min middag; julepølser med kokte grønnsaker og poteter med brun saus som en liten markering av avslutningen av julehøytiden.

Jeg ønsket å lage noe godt vi kan spise nå i påsken og bakte derfor to brød med utgangspunkt i oppskriften på svigermors gode brød. Jeg varmet opp ca. 7 dl væske, hadde i to egg og blandet sammen gresskarkjerner, solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø, havregryn og sammalt hvete inn til en deig som også bestod av Firkornsbrødmiks. Jeg laget hele brødet litt på slump, så jeg kan ikke angi mengde. Jeg er ikke så glad i hele frø og korn i brød og derfor knust jeg solsikke- og gresskarkjernene i hurtighakker før jeg blandet den inn med resten av det tørre.

Jeg satte deigen til heving i en times tid og imens kuttet jeg opp druer, mandariner, apelsiner, bananer, pærer, druer og epler til en fruktsalat. Jeg smurte to brødformer og la hver sitt emne ned i formene. Jeg stakk en gaffel noen ganger ned i deigen for å unngå at brødene sprekker på toppen. Etter at de hadde hevet seg i 40 minutters tid, penslet jeg over vann og lot de steke på 200 gr. i 60 minutter. Jeg velvet de ut av formen og lot de steke seg ytterligere 10 minutter uten brødform.

Nøkkelord:

Besøk til foreldrene mine

De to siste dagene av vår lille turné i Vest-Telemark tilbragte jeg hos mine foreldre. Nå var det nesten to år siden jeg sist var hjemme, så det var på høy tid å ta seg en liten tur. Det får bli et litt lengre besøk neste gang som blir i midten av mai. Min mor hadde laget hjemmelaget italiensk salat og til middag på søndag serverte de elgebiff med bakt potet eller ris med bearnaisesaus og kokt blomkål og brokkoli inntil. Det smakte utrolig godt! De gravde litt i kakebokstene og sannelig dukket det ikke opp kromkaker, smultringer og kling fra julebaksten på kakefatet. Julekaker smaker alltid godt. Jeg fikk også med meg litt kaker i kofferten hjem igjen.

Jeg og min far tok også turen nedom huset til bestefar som nå skal leies ut. Jeg har ikke vært der siden jeg siste gang møtte bestefar, dvs. for 10-12 år siden. Det å gå rundt og se meg omkring i det nyoppussede huset ga meg mange gode barndomsminner og jeg husket ganske detaljert hvordan rommene så ut med farger på gulv, vegger og møbler. Jeg husker jeg lekte kafé i stuen der dominobrikker gjorde nytten som sjokoladekakestykker. Jeg husker også at bestemor ofte hadde kålrot i kjøleskapet som jeg fikk når jeg var på besøk. Min bestemor ble noe dement de siste årene hun levde og det skal man ikke kjimse av, men man må forsøke å se lit av humoristiske sidene med sykdommen. Jeg husker en julaften hun pakket opp den samme gaven tre-fire ganger og ble like overrasket hver gang - "sjå NN, så flott!" sa hun til bestefar, blid som en sol. En gang var hun litt frustrert over at juni måned manglet i kalenderen, men det var fordi hun tidligere hadde revet ut juni fordi det var så søte førerhundvalper på baksiden.

Rundstykker til svigermor

I morgen kveld setter vi (dvs. jeg og samboer) oss på bussen østover. Vi skal besøke svigerfamilien. Jeg vurderte å bli igjen her siden jeg synes det er litt langt for noen få dager og pga. smerter i hoften, men jeg hadde ingen idé om hva gjøre eller hva jeg kunne ha til mat og middag. Dessuten virker det som om jeg er i en bedre periode mtp. smertene akkurat nå. Derfor blir jeg med. Det skal jo bli veldig koselig! Det er mulig jeg også tar en tur hjem til foreldrene mine, men det holder jeg foreløpig litt åpent. Det hadde jo vært gøy å se hvordan det har blitt etter at de pusset opp kjøkkenet og stuen.

Jeg ønsket å ta med noe bakst til svigermor. Mens jeg nynnet på "Tre nøtter til askepott" mens jeg laget en halv porsjon av havrebrød, men istedenfor å lage brød, trillet jeg ut runstykker. Disse laget jeg når vi drev og flyttet i fjor også for å ha noe enkelt og mettende som måltider når vi måtte bruke tiden effektivt på flyttingen.

Jeg brukte vann istedenfor melk, for jeg merker ikke forskjell, og jeg hadde i en dash med olje. Jeg brukte rapsolje siden jeg ikke hadde solsikkeolje. Jeg fant ikke flasken med sirup, men hadde i 1 ss Fibersirup. Jeg hev også i ett egg. Jeg målte i havregryn, grovt hvetemel og hvete, men jeg måtte likevel ha i 3 dl grovt og 2 dl hvetemel ekstra for å få deigen til fin konsistens. Jeg brukte 3/4 av en pose med blå tørrgjær. Jeg lot deigen heve seg i 75 minutter, men hadde forventet at den ville heve seg mer.

Jeg trillet ut til sammen 17 rundstykker og etterhevet de i 30 minutter. Fremdeles synes jeg de hadde hevet seg merkverdig lite. Fikk jeg ikke til denne baksten heller? Jeg klarte jo ikke å få til loffen for en knapp ukes tid siden som jeg også laget med tørrgjær. Bollene i går (med rød tørrgjær) hevet seg jo veldig flott og vannet denne gangen hadde samme temperatur som i går. Uansett, jeg penslet de med vann og hadde over sesamfrø (i oppskriften står det små havregryn). Jeg var litt i tvil om hvor lenge man steker rundstykker fordi det står så mye ulikt. F.eks. står det 225 gr. i 15 minutter på fine rundstykker, 225 gr. i 20 minutter (!) i grove rundstykker, 200 gr. i 20-25 minutter til müslirundstykker og 225 gr. i 13-15 minutter til saftige grove rundstykker. Jeg ringte derfor til ho mor og spurte og hun stekte sine rundstykker på 225 gr. i ca. 10 minutter. Hun tilbydde seg å se på dem når de var ferdige gjennom Facetime og mine måtte steke i ca. 13 minutter stilt inn på 230 gr. Jeg syntes at rundstykkene var små også når de var tatt ut av ovnen, men de smakte faktisk som rundstykker.

Nøkkelord:

Julebakst i mars

I dag hadde jeg behov for å gjøre noe etter en natt med vonde mareritt. Det beste er å sysselsette seg med noe etter en slik natt. Etter at jeg hadde shinet opp kjøkkenet, laget jeg derfor deigen til julesnurrer. Min mor bemerket at det kanskje var litt i seneste laget med julebakst, men julen varer helt til påske, sies det. Siden jeg også bakte i går, tenkte jeg at assistenten min kunne få med seg denne baksten. Der i huset er det flere som setter pris på kaker og bakst.

Jeg hadde ikke julegløgg og i mangel på det, hadde jeg oppi 1 dl med eplejuice sammen med melken. Jeg ser nå av oppskriften at jeg egentlig skulle hatt julegløggen (dvs. eplejuice) litt etter litt under eltingen, men jeg håper det gikk bra å blande den sammen med melken også. Slik går det når man baker etter gammel vane og ikke leser oppskriften ordentlig. Jeg pleier alltid å ha kardemommen i sammen med væsken og sukkeret - gammel vane osv. der også. Jeg måtte til sammen ha 1250 g hvetemel, altså en del mer enn i oppskriften, og jeg hadde i det romtempererte smøret mot slutten av eltingen. Jeg knadde vel og lenge synes jeg (for hånd). Siden dagens baking ikke var planlagt, måtte jeg bruke rød tørrgjær. Jeg brukte 3/4 av posen. I oppskriften står det at jeg skal bruke en halv, men da jeg laget loff i helgen, ville den ikke heve. Trolig var det jeg som drepte gjæren med for varmt vann. I dag varmet jeg melkeblandingen opp til fingervarmt og lot deigen heve i ca. 75 minutter.

Mens deigen hevet seg, laget jeg fyllet. Jeg vispet sammen smør og sukker hvit og hadde i kanel, muskatt, ingefær og nellik. Jeg forsøkte å ringe min mor for å få hjelp til å lese på krydderposer (over Facetime) for å finne nellik, men hun var opptatt med noe annet da, men jeg fant til slutt en boks med nellik.

Jeg kjevlet deigen ut til 1 cm tykt rektangel og smurte utover fyllet. Jeg valgte å lage halvannen mengde av fyllet og jeg brukte det meste. Jeg forstod ikke hvordan denne surringen rundt fingeren skulle foregå, men jeg brettet leiven først over halve og deretter den andre siden oppå den brettede delen. Jeg skar av 2 cm tykke remser, dro litt i de og tvinnet de rundt før jeg la de på brettet med skjøtene ned. Jeg valgte å la de heve i 45 minutter, som det står i denne oppskriften. Jeg stekte bollene i 11 minutter på 230 gr., slik jeg de siste gangene har stekt disse havregrynsbollene. Jeg synes det egentlig luktet litt svidd av det første brettet, men mulig det lå noe på brettet. Nå var ikke min mor opptatt og jeg ringte henne derfor opp på Facetime: "Oj, så flotte boller!" var hennes kommentar. De var akkurat passelig stekt på 11 minutter. Hun sa at det gikk buss til hjembygda mi også. Kanskje jeg skal bake boller når jeg kommer hjem? Jeg synes jo det bare er gøy. Jeg og samboeren min tenker oss hjemover i midten av mai, så hvorfor ikke!

Jeg brukte Siri på iPhonen for å telle ned tiden til stekingen og fikk følgende til svar: "Nedtellingen er startet. Spenningen er til å ta og føle på". Hun har litt humor også! Når jeg ber henne slette alle alarmer, hender det hun sier: "For en lettelse".

Bollebaking - igjen...

På onsdag i forrige uke bakte jeg havregrynsboller med vaniljekrem og Smil inni. Samboeren min fikk positive kommentarer om bollene, og det forstår jeg, for den ene bollen jeg smakte på var god. I dag ville jeg derfor lage noen havregrynsboller som jeg selv kunne beholde. Jeg laget deig som gir ca. 17-18 boller (dvs. 2/3 av opprinnelig deig), men i tillegg hadde jeg i ett egg i melken og 2 dl (dvs. 100 g) grovt hvetemel. Jeg valgte å lage denne deigen for hånd. Før jeg begynte å elte deigen sammen, kom jeg på at jeg måtte ta ut smøret fra kjøleskapet. Jeg skar det i biter for at det skulle bli romtemperert litt raskere. Jeg hadde blandet inn halvparten av hvetemelet da jeg plutselig kom på at rosinene stod til bløt på kjøkkenbenken. Jeg helte av vannet og fikk dem oppi bollen. Jeg aner ikke hvor mye hvetemel jeg hadde i deigen fordi jeg kom ut av telling, men jeg vil anta nærmere 600 g. Jeg tok det romtempererte smøret og eltet det godt inn i deigen og deretter satte jeg deigen til heving i ca. 60 minutter.

Jeg delte deigen i to og deretter hver halve deigklump i 8-9 bolleemner. Jeg la litt vaniljekrem og en Center-bit i hver bolle og dro litt i hver side for så å trille bollene jevne. Når det første brettet var ferdig hevet så jeg at én av bollene hadde sprukket litt opp. Jeg penslet de og strødde over hvit perlesukker, og deretter stekte jeg de på 230 gr. i 11 minutter. Jeg tenkte at om disse bollene denne gangen også ble en suksess, vil jeg lage de til jobben til en jeg kjenner.

Skrevet torsdag 21. mars 2018: Bollene ble gode, men jeg synes nok de ble bedre forrige gang, kanskje fordi jeg ikke hadde i litt grovt mel eller kanskje Smil gjør seg bedre? Smil har jo en kraftigere smak.

Nøkkelord:

Panna cotta med sitronsaus

I dag øste jeg opp 5 dl mel, 2 dl vann samt salt, olje og en halv pose tørrgjær til én loff. Jeg skal ha den i morgen. Da tenker vi å ha speilegg og karbonade på en skive loff til frokost/brunsj. Jeg var litt redd for om vannet var litt for varmt, men jeg tok sjansen. Når man baker med tørrgjær, tåler baksten varmere væske enn om man baker med fersk gjær. Deigen måtte heve i én time i bollen. Jeg lot den heve i hele to timer i brødformen (og i mellomtiden ble jeg med samboeren min på butikken). Jeg stekte loffen i 30 minutter, tok den ut av formen og stekte den videre i ca. 5 minutter. På tross av lang hevingstid, ble det et lite brød...

Når vi kom hjem fra butikkrunden vår, hadde vi kjøpt økologiske sitroner. Jeg har begynt å bruke det når jeg skal bruke skallet på sitronene for å unngå at de har sprøytemiddel i seg. Jeg raspet av sitronskallet og presset saften ut av en halv sitron og kokte opp det sammen med kremfløte for å lage panna cotta med sitron og vanilje. Den første kremfløten var klumpete og fæl, men den andre var bra. Jeg la gelatinplater i vann og hadde i den varme kremfløten. Og, obs, jeg glemte å ha i en 1/2 dl med sukker!

I kveld laget jeg sitronsaus med å ha sitronsaft, vann og sukker i en kjele og kokte det i 5-6 minutter. Når den var noe avkjølt, hadde jeg den i en liten mugge og satte den i kjøleskapet. I oppskriften står det at kransekake smaker godt inntil, men det har jeg ikke - og jeg lager ikke kransekake ens ærende til det...

Nøkkelord:

Boller til min samboers kollegaer

I går formiddag bakte jeg jo havregrynsboller med rosiner og vaniljekrem og jeg skal si de ble luftige og gode, på tross av at jeg glemte å pensle de med egg før jeg satte de inn i ovnen. Mulig det skyltes at jeg hadde i ett egg? Jeg fikk i hvert fall litt blod på tann når det gjaldt bollebaking og i går kveld satte jeg derfor i gang med å bake 36 appelsinboller med sjokolade som samboeren min kunne ta med seg på jobb i dag. Jeg gjorde noen små improviserte tilpasninger. Jeg varmet opp 6 dl melk og 4 dl appelsinjuice som jeg hentet fra denne oppskriften. Jeg bruker Coop sin Smak forskjellen appelsinjuice og hadde i 250 g melis. Jeg hadde også i litt oransje kondittorfarge og litt sitronessens. I håp om at det var egget som gjorde bollene så luftige, hadde jeg i tre egg. Jeg smeltet 100 g av smøret.

Mens den stod til avkjølning slik at jeg kunne ha i gjæren (jeg bakte med fersk gjær denne gangen) ble jeg litt usikker. Eksprimenterte jeg litt for mye? Hva om det ikke ble godt i det hele tatt med appelsinjuice og at bollene rett og slett ble sure når jeg hadde i sitronessens? Jeg hadde lite lyst å sende med samboeren min boller som ikke smakte godt når de skulle serveres til hans kollegaer. Jeg ville ikke ta sjansen. Det ble til at jeg helte ut væsken. Nå hadde jeg ikke mer melk igjen og brukte derfor kun 1 l. vann, hadde i tre egg, 1/3 av smøret, melis og kardemomme. Det må være kardemomme i boller. Hvis ikke, som samboeren min en gang så korrekt påpekte da jeg hadde glemt kardemommen i bollene, smaker det rundstykker. Jeg helte i væsken med gjæren og rosinene opp i bollen til kjøkkenmaskinen og hadde i 300 g (dvs. 7,5 dl) havregryn og resten hvetemel. Med andre ord ble dette, med unntak av at jeg brukte vann istedenfor melk, havregrynsboller med rosiner. Jeg er litt usikker på hvor mye hvetemel jeg brukte totalt, men jeg vil anta mellom 1200-1400 g. Mot slutten av eltetiden hadde jeg i det resterende av smøret. Når jeg har i det romtempererte smøret under elteprosessen, blir deigen svært god å jobbe med og det var ganske viktig med disse bollene. Det ble en stor deig. Den ble nok litt større enn hva oppskriften tilsa fordi jeg hadde i tre egg. Det tilsvarer jo ca. 2 dl væske. Jeg satte deigen til heving i 60 minutter.

Deigen hadde en såpass størrelse at jeg valgte å dele utbakingen i tre, dvs. at jeg delte hele deigen i tre og delte hver del i tur og orden i små bolleemner. Jeg klemte flat hver av bollene, la på litt vaniljekrem og en Smil-bit (de hadde ikke Center på butikken), dro litt i sidene på "leiven" og pakket det inn i bollene før jeg trillet den jevn og fin. Det tok sin tid å bake alle bollene, faktisk 60 minutter! Jeg hørte på P2s Ekko i podcast mens jeg bakte ut alle bollene. Jeg lot dem heve seg store og luftige i 40 minutter, penslet dem og strødde hvit perlesukker over. Når jeg pensler boller, har jeg penselen i høyre hånd og venstre hånd lokaliserer jeg hvor bollene er. Det er lett å finne bollen jeg skal pensle når jeg holder venstre hånd på den. Det er dessuten lett å kjenne hvilke boller som er penslet og ikke. Jeg stekte de i 11 minutter på 230 gr. og jeg tror det ble perfekt! Nå får jeg håpe at min samboers kollegaer blir fornøyd.

Edit - skrevet torsdag 15. mars: Bollene ble en suksess. En på jobben uttalte: "Jævlig gode boller". Det er gøy å bake når jeg lykkes! Man skulle kanskje tro det, men man kan ikke merke at det er havregryn i bollene.

Nøkkelord:

Synet ble gradvis dårligere og jeg lærte meg punktskrift på egenhånd

I det følgende forteller jeg hvordan jeg lærte meg punktskrift og hvordan punktskriften ble uunnværlig i mitt liv når synet ble gradvis dårligere. Jeg ble født tre måneder for tidlig og grunnet for mye oksygen i kuvøsen fikk jeg netthinneskade og grønn stær. Jeg ble blind på høyre øye og så 5% på venstre med noe synsutfall (innskrenket synsfelt).

Da jeg var 15 år, fikk min mor et alfabet i punktskrift på en liten lapp i størrelse med en C6-konvolutt. Denne tok jeg med meg inn på rommet en lørdagskveld og satt og pugget alfabetet. Jeg hadde en brosjyere om Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) der teksten var printet både i visuell skrift og punktskrift. Jeg fant med denne ut at man satte et tegn foran bokstaven for å markere at det var stor bokstav og at man satte et talltegn fremfor bokstavene A til J for å skrive tallene. Dette stod det ingenting om i alfabetet. Jeg hadde bestilt et par blader i punktskrift, bl.a. et ungdomsblad, og begynte å lese dette. Det gikk sakte og lettere ble det ikke av at ungdomsbladet var skrevet i kortskrift. Kortskrift er at deler av ord forkortes med visse tegn. Det ble mye brukt før da man skrev all punktskrift på Perkins punktmaskiner og før det igjen tavle og pren. Mange nybegynnere i punktskrift oppnår en høyere lesehastighet med kortskrift. I dag brukes kortskrift mindre og mindre. All kommersiell utskrift i punktskrift skjer i dag gjennom automatiske konverteringsprogrammer og selve utskriftene skjer på raske punktskriftsprintere. Konverteringsprogrammene har mulighet for konvertering til kortskrift, men det blir likevel mindre og mindre brukt. I England og USA brukes eksempelvis kortskrift betraktelig mer enn i Norge.

Men over til meg i 1997 igjen. Jeg husker at jeg satt på skolebussen og gjennomgikk alfabetet i hodet hvor jeg "oversatte" det vanlige alfabetet til punkt. Jeg ble fast abonnent på et blad som ga ut kriminalnoveller. Jeg stavet meg igjennom ord for ord. Jeg husker jeg tok tiden på meg selv og brukte 10 minutter på en side, dvs. en snitthastighet på 30 ord i minuttet. Til sammenligning leser man i snitt 300 ord i minuttet om man leser høyt. I dag har jeg økt hastigheten, selv om jeg ikke er en rask leser, og bruker ca. 2 minutter på én punktside.

Jeg skrev, dvs. stakk hull med en nål, i permene til notatbøkene mine. Det stod f.eks. "matte", "engelsk" og "naturfag". Jeg kunne nå lese hvilken bok jeg tok i nedi skolesekken uten å ta opp bøkene. Jeg gikk etter hvert til anskaffelse av en tavle og pren. Da skriver man bokstavene speilvendt og fra høyre mot venstre. Det høres vanskelig ut, men for meg går det ganske raskt helt automatisk og jeg trengte ikke tenke meg mye om. Jeg går den dag i dag, 21 år senere, med den samme tavle og prenen i håndvesken. Det er ikke ofte jeg bruker den, men jeg synes det er kjekt å ha muligheten til å notere noe om det skulle bli behov for det. Skjønt, i dag bruker jeg nok mer telefonen enn tavle og prenen.

Synet mitt begynte gradvis å bli dårligere. Jeg var svært glad i å tegne og male og julen 1997 fikk jeg utstyr til å male med oljemaling. Det var stort. Men det ble mer og mer anstrengende å male. Jeg fikk problemer med å skille fargene fra hverandre, som f.eks. grønt og blått og lilla og brunt. Jeg klarte etter hvert å kun male annenhver dag fordi jeg ble så sliten i øynene den dagen jeg malte at jeg fikk synsforstyrrelser neste dag. Jeg fikk "flimring" fremfor øynene, dvs. mange lysende og blinkende farger i synsfeltet, som forstyrret det jeg så på. I dag har jeg lest at det er tegn på at netthinnen ikke har det bra. Læreren min fikk mistanke til at synet mitt ble dårligere. Jeg sluttet å bruke tavlekameraet på skolen. Det ble for svake kontraster og etter hvert som tavlen ble vasket mange ganger i løpet av en dag, ble kontrastene enda dårligere. Jeg skrudde opp forstørrelsen på den 24" PC-skjermen. Jeg gikk fra å vise tre linjer til å vise to linjer, dvs. bokstaver som var 8-10 cm høye og 1 cm tykke, og jeg brukte inverte farger (hvite bokstaver på svart bakgrunn). Jeg støttet meg mer og mer til talen på PC-en. Håndskrift ble umulig. Jeg husker vi hadde geometri i matten og jeg trodde jeg konstruerte en trekant, men læreren kunne fortelle meg litt oppgitt at jeg hadde laget en firkant. Jeg gikk over til å bruke en talende klokke fremfor en klokke med store tall. Jeg hadde dans og drama som valgfag og jeg gruet meg til "oppvarmingen" hvor vi skulle se på klærene til hverandre når vi satt i en ring og bytte plass med hverandre. Jeg sa ikke noe til noen om at synet ble dårligere. Jeg husker at jeg på et vis skammet meg fordi jeg trodde jeg selv var skyld i at synet mitt ble dårligere. Det ble en overraskelse både for øyelegen og mine foreldre da visusen var gått fra 3/60 til mindre enn 1/60 (dvs. at det en normalt seende person kan se på 60 m. måtte jeg inn på 1 m. for å se, men jeg så det ikke like tydelig som en seende). Jeg husker jeg var til en optiker og fikk prøve kikkertbriller. Jeg ble så glad, for jeg følte jeg kunne se godt igjen med en brille som hadde påmontert en kikkert.

Jeg husker den vårdagen synspedagogen satt sammen med meg, var noe nølende og usikker, og fikk sagt på en så varsom måte som mulig at om jeg skulle klare å følge med i pensum på videregående, måtte jeg begynne å bruke punktskrift. Hun ble overrasket (og trolig litt lettet) da jeg kunne fortelle at jeg på egenhånd hadde lært meg punktskrift og jeg viste henne notatbøkene mine med punktskrift på som jeg hadde stukket i permen. Jeg fikk lærebøkene i englsk i punktskrift. Jeg fikk en Perkins punktskriftmaskin som veiede 4,8 kg. Ett år senere fikk jeg leselist til PC-en og en punkstskriftsskriver både på skolen og hjemme. Jeg husker at leselisten på 80 tegn veide nærmere 8-10 kg og i dag har jeg en 64 tegns leselist som veier 1,2 kg. Jeg har en liten 24 tegns leselist jeg kobler opp mot iPhonen som veier ca. 300 g. Jeg fikk også en lese-TV med automatisk zoom, men denne ble stående ubrukt. Det var for anstrengende å bruke den.

Over til punktskriften igjen: I dag bruker jeg punktskrift mange timer hver dag. Den er blitt helt uunnværlig for meg. Jeg bruker punktskriften mest når jeg sitter med PC-en, men kjøkkenet er også et område der punktskriften er flittig brukt på bl.a. krydder, bokser, matvarer som ikke skiftes ofte ut og kakepynt. Jeg har matoppskrifter samlet i en egen perm. Bøker i visuell skrift som jeg har stående i bokhyllen er også merket i punktskrift. I permene mine er skillearkene i plast også merket. Punktskriften gir meg et skriftspråk og den gjør meg mer selvstendig i dagliglivet.

I dag gir jeg undervisning i punktskrift på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs. Du kan lese mer om hvordan jeg legger opp undervisningen i faget her.

I 3. klasse på videregående, skrev jeg særoppgave med tittelen "Punktskrift i teori og praksis.

Bollebaking i dag

I dag fikk jeg hele dagen fri og jeg fikk lyst til å bake litt, men ett problem meldte seg: Jeg har ikke nok fryseplass til å ta vare på baksten. Hva gjør man da? Jo, jeg laget halv porsjon. Det ble 12 havregrynsboller med rosiner. Jeg vurderte å bake boller til de på jobben til samboeren min, men jeg hadde ikke nok hvetemel. Det får bli en annen gang.

Jeg la rosinene til bløt i ca. 25 minutter. Jeg valgte å elte deigen for hånd siden den var ganske liten (3 dl melk) og til sammen 475 g mel og 100 ghavregryn. Siden denne baksten ikke var planlagt, brukte jeg ca. en halv pose med rød tørrgjær. Jeg pleier jo vanligvis å bake med fersk gjær. Jeg ser i en Facebook-gruppe at tørrgjær brukes på litt forskjellige måter. Noen har tørrgjæren i væsken og noen blander den i melet. Jeg gjør sistnevnte og jeg bruker å varme opp væsken litt mer. Jeg hadde i 75 g smør mot slutten av eltetiden og måtte da kna det inn ganske så lenge og godt. Det ble med andre ord en liten treningsøkt, men det har jeg bare godt av!

Jeg satte deigen til heving i 60 minutter og brukte nedtellingsfunksjonen på mobilen. Min telefon kan være ganske treig til å reagere når jeg bruker Siri og i dag slo jeg av VoiceOver og ba Siri om nedtelling. Da lystret hun med en gang. Jeg har ikke den nyeste iPhonen, iPhone 6 SE, og da jeg jobbet på et iPhone-kurs hadde deltakeren "min" ikke det samme problemet, men h*n hadde også en iPhone 8.

Jeg hadde igjen 4 dl vaniljekrem etter at jeg bakte kokoskakene og ville bruke den opp i bollene. Jeg var litt redd at jeg ville være klønete av meg når jeg skulle legge inn en skje med vaniljekrem, brette "leiven" rundt den og etterpå trille den jevn med skjøten ned, så jeg presset de godt flate. Etter hvert som jeg fikk teknikken inn, fant jeg ut at det lønte seg å dra litt i leiven når jeg skulle lukke vaniljekremen inne. Jeg satte bollene til heving i 40 minutter, men til sist ble det 50 minutter fordi jeg glemte å sette på steikeovnen.

Jeg ville forsøke noe nytt i dag og ringte opp min mor på Facetime. Hun hjalp meg først med å se om jeg hadde stilt inn ovnen på riktig antall grader og etter at jeg hadde stekt bollene i ca. 10 minutter, ringte jeg henne opp igjen og hun så på baksten. Den så ferdig ut, men midt under stekingen kom jeg på - jeg hadde glemt å pensle bollene... Da ble det rundstykker med en dott vaniljekrem i.

Kokoskaker på morgenkvisten

I dag på morgenkvisten, jeg våknet og fikk ikke sove igjen, stod jeg opp og pisket sammen eggedosis, blandet inn vaniljekrem og kokos til kokoskaker med vanilje og sjokolade. Jeg synes deigen så litt tørr ut, men jeg hadde fulgt oppskriften til punkt og prikke. Jeg gjorde, som det stod i oppskriften, stekte en prøvekake i 15 minutter og den ble litt mye stekt, men hadde ellers en fin konsistens. Jeg laget ca. 12 små kaker til og stekte de i 13 minutter. Det ble stort sett passelig og kakene ble saftige og gode. Jeg synes ikke jeg merket så mye til vaniljesmaken, men de minnet meg en del på smaken av helt vanlige kokosmakroner. Det å steke en prøvekake er egentlig en fin ting når jeg som blind vil steke småkakene best mulig. Tror jeg skal begynne med det.

Nøkkelord:

På kino med synstolkning

I dag gikk samboeren min og jeg på kino og så "Den 12. mann". Bergen Kino forteller om filmen: "Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for. Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig."

Jeg valgte å hoppe ut av rullestolen og sitte i de vanlige kinosetene. Vi var i en komfortsal hvor det både var god plass og gode seter. Jeg fikk satt fra meg stolen i sammenslått tilstand like i nærheten. De hadde en egen rullestolplass, men da følte jeg at jeg hadde blitt sittende litt på utstilling og samboeren min måtte ha sittet et lite stykke unna. Det er jo mørkt i kinosalen, men det hindret meg ikke i å sitte og strikke på sitteunderlaget jeg strikker på for tiden.

Dette var også den første filmen jeg så med synstolkning. På forhånd hadde jeg lastet ned lydsporene til filmen i appen movieReading og jeg fikk fortalt på øret hva som skjedde under hele filmen av en kvinnelig stemme og teksten i dialoger som foregikk på tysk ble opplest av en mannlig stemme som jeg gjenkjente som en innleser av flere lydbøker. Når jeg klikket på "Se filmen nå" i appen, fant appen ut ved hjelp av mikrofonen på telefonen hvor jeg var i filmen og klarte å synkronisere synstolkningen korrekt i løpet av 5-6 sekunder. Her kan du lese mer om appen MovieReading På MediaLT sine nettsider. De skriver bl.a.: "Velg OK for å starte synstolkingen. Vent imidlertid med å trykke OK til filmen starter. Hvis ikke, kan du få problemer med synkroniseringen. App-en lytter nemlig til filmlyden i kinosalen, og bruker denne filmlyden for å foreta synkroniseringen. Du vil høre synstolkingen i øretelefonene og filmlyden i kinosalen. Juster lydstyrken på smarttelefonen eller øretelefonene, for å tilpasse lyden av synstolkingen til lyden i kinosalen. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen synkroniserer med filmlyden. Sannsynligvis ca. et halvt minutt. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen og filmlyden er synkronisert igjen. Hvor lang tid, vil avhenge av type filmlyd. Er det musikk eller contentum lyd, vil det ta lengre tid, men er det dialog, vil det gå ganske fort."

Synstolkning ga meg en helt ny og positiv opplevelse med å gå på kino. Nå skal det sies at jeg hverken er en ivrig kinoganger eller se på filmer hjemme i min egen stue, men dette ga mersmak. Jeg opplevde ikke at synstolkningen krasjet med andre ting som var viktig å få med seg i filmen. Denne filmen hadde nok vært ganske vanskelig å forstå om den ikke var blitt synstolket. Jeg er nok ikke klar over hvor mye jeg som blind går glipp av når det kommer til filmer der mye skjer visuelt. Blindeforbundet skriver om synstolkning: " Synstolking er bildebeskrivelser av det som skjer på en scene, et lerret eller TV. Beskrivelsene skal være nøytrale og tilpasset slik at stemmen ikke kommer over dialogen i stykket eller filmen. Synstolken skal tolke den visuelle informasjonen som vi får gjennom synssansen, noe som er viktig i forhold til forståelsen av situasjonen. Synstolkingen skal beskrive og informere om hvem som er til stede, hva som skjer, kroppsspråk, nonverbal kommunikasjon og hvordan ting ser ut og er plassert i forhold til hverandre. En synstolket film betyr derfor at man i tillegg til filmen får beskrevet muntlig hva som skjer av en synstolk. Dette gjør det lettere for synshemmede å følge med på handlingen."

Vi ville spise på Peppes Pizza når filmen var ferdig, men Peppes-restauranten i sentrum var stengt pga. oppussing. Det ble til at vi dro hjem og bestilte maten hjem. Jeg hadde fått en SMS som tilbød 20% rabatt på neste pizza. Jeg bestilte en Thai Chicken og Garlic bread til meg og samboeren min ville ha en Peppes berger. Det ble til at jeg kun spiste hvitløksbrødet og jeg frøs ned pizzaen i porsjonsstykker. Jeg blir jo mett av ett pizzastykke og da er det kjekt å ha det i fryseren og ta opp et stykke når jeg vil gjøre det enkelt.

En god middag!

I dag kuttet jeg opp kyllingfilet i halvstore biter og stekte dem til indisk rød kylingcurry. Sist jeg laget dette fulgte jeg oppskriften og hadde i 1,5 ss red thai curry, men dette ble litt i sterkeste laget. I dag laget jeg halvannen porsjon og brukte 1 ss. Resten av krydderne fulgte jeg oppskriften på med å gange opp en halv gang, bortsett fra at jeg hadde kun i 1 ts garam masala. I sausen hev jeg også i en liten skvett fra en soyayoghurt jeg hadde stående i kjøleskapet. Mot slutten hadde jeg også i litt matfløte. Maten ble ikke sterk, men ble akkurat passe krydret. Jeg laget også en enkel salat av den ferske ananasen jeg hadde til overs fruktsalaten jeg laget på torsdag og hadde i en halv agurk og mango i tillegg.

Nøkkelord:

Ost- og skinkehorn på lørdags formiddag

I dag ville jeg lage en ny ladning med grove fylte ost- og skinkehorn. Jeg hadde planer om å gjøre det i går og var topp motivert, men smertene i hoften og ryggen stoppet meg dessverre. I dag har jeg fremdeles litt smerter, men jeg ville bake og i dag var samboeren min hjemme i fall jeg trengte hjelp f.eks. til det som må gjøres stående. Jeg gleder meg virkelig til å få husmorsstolen inn på kjøkkenet!

I oppskriften står det at man skal bruke melk, men jeg bruker istedenfor vann. Jeg mener at kornsmaken kommer bedre frem når man bruker vann fremfor melk. Samboeren min tåler dårlig laktosen i melken, så her i huset kutter vi den ut eller bruker laktosefrie produkter. Jeg smeltet smøret og hadde i 6 dl kaldt vann. Det tempererer seg fort når det blandes i det smeltede smøret. Jeg hadde i litt sukker og gjær. I bakebollen blandet jeg fint og grovt mel, men oppdaget at jeg kun hadde halvparten så mye grovt mel som det stod i oppskriften. Hva gjør man da? Jeg hadde i 3 dl lettkokte, små havregryn (dvs. 120 g) og 2 dl (dvs. 100 g) chiaxfrø. Det høres veldig mye ut med 100 g chiafrø. Den anbefalte maksimale dagsdosen for å unngå allergiske reaksjoner ligger på 15 g og om man spiser to horn får man i seg 4 g. Men, på tross av manglende grovt mel, kan jeg si at det ble en sunn deig. Jeg knadde deigen godt sammen og måtte justere med ca. 1/2 dl med hvetemel for å få deigen perfekt. Jeg satte bollen på badegulvet med et kjøkkenhåndklede over. Der er det en passelig temperatur og gjærbakst hever seg fint.

Chiafrø er små og svært næringsrike frø. På en blogg kan jeg lese om fakta om chiafrø:

  • Chia frø er veldig næringsrike frø, fulle av antioksidanter, fiber, protein, kalsium og andre vitaminer og mineraler.
  • Chia frø er den rikeste kilden til omega 3 i planteriket.
  • Det finnes både hvite og sorte chia frø og det er ingen forskjell på dem bortsett fra fargen.
  • Chia frø har mer omega 3 enn laks og mer kalsium enn melk, samt mer fiber, protein og kalsium enn linfrø.
  • Chia frø er et fullverdig protein og inneholder alle de essensielle aminosyrene.
  • Chia frø kan absorbere opp til 12 ganger sin egen vekt i vann og hjelper dermed å hindre dehydrering.
  • Chia frø gir deg mer langsom blodsukkerstigning, altså kan de hjelpe deg dersom du ofte sliter med at du får lyst på mat mellom måltider.
  • Chia frø gir deg mer styrke, energi og gjør deg mer utholdende.
  • Chia frø trenger ikke å bli knust for at du skal kunne fordøye dem (i motsetning til linfrø). De kan lett fordøyes av menneskekroppen. De inneholder også 38 g. kostfiber, så de hjelper fordøyelsen.
  • Innholdet av langkjedede triglyserider bidrar til reduksjon av kolestrolinnholdet i blodet.
  • Chia frø gir også en metthetsfølelse som varer, så de kan være et sunt og effektivt hjelpemiddel om du skal gå ned i vekt.

I dag brukte jeg First Price sin vanlige skinke. Jeg liker når hornene har godt med fyll og bruker derfor halvannen skive skinke pr. horn og en skive ost. Jeg delte den utkjevlede leiven først i fire, og deretter tok jeg utgangspunkt i den 90 gr. vinkelen og delte det i to. Mens jeg stod og bakte, hørte jeg på første episode av "Purk eller skurk?" som handler om den nå dømte politimannen Eirik Jensen. Hornene fikk etterheve i ca. 40 minutter og jeg stekte de i 12 minutter på 220 gr., og selv om det stemmer ifølge oppskriften, stemmer det ikke for å få vaksten ferdig i min ovn, men jeg ville bevisst ikke steke de helt ferdig. Sist jeg laget fylte ost- og skinkehorn stekte jeg de litt for lite og jeg erfarte at det fungerte veldig fint å steke de ferdig noen minutter i stekeovnen fra frossen tilstand.

Nøkkelord:

Suppe, fruktsalat og kokebøker

På tirsdag ville jeg forsøke å gjenta suksessen fra sist og laget hjemmelaget tomatsuppe. Jeg brukte hermetiserte, hakkede tomater og moste de til en jevn masse med hurtighakkeren og kokte det opp sammen med en skvett fløte. Jeg krydret med chili, hvit pepper og estragon. Når jeg skrudde av platen, hadde jeg et dryss av den gode, duftende timianen. Det er sant, som det står i oppskriften, at det ikke tar mye lengre tid å lage tomatsuppen fra bunnen av sammenlignet med om man bruker Toros ferdigpose. Mens jeg lagde suppen, kokte jeg pasta og noen egg til hardkokte - det hører selvfølgelig med. Det var litt synd. suppen ble litt for sterk. Jeg merket det ikke når jeg smakte på den. Vi forsøkte å mildne den noe med å ha oppi en soyayoghurt vi hadde stående i kjøleskapet, men det hjalp nok ikke noe større. Vi frøs ned en del av restene. Samboeren min kom nok ikke til å spise den, men jeg kunne spise den og derfor tok vi et gummistrikk rundt porsjonsboksene. Da vet jeg at de med gummestrikk er "min" middag.

Mens assistenten min var hos meg i dag, satt jeg og skar opp frukt til en god og sunn god og sunn fruktsalat. Jeg hadde i pære, eple, banan, druer, appelsin og fersk ananas og klemte saften av en lime over det hele for at fruktkjøttet ikke skulle bli brunt. Samboeren min er så glad i rosiner og derfor hadde jeg i noen som trekker til seg fruktsaften. Det ble en stor salatbolle som nå står og venter i kjøleskapet! Jeg har kjøpt inn et beger vaniljekesam mens samboeren min ønsker å ha vaniljeis inntil - godt begge deler. Da går vi helgen i møte med en god salat som kan nytes både som dessert og mellommåltid. Det blir nok også et mellommåltid, for det ble ganske mye.

Jeg låner en del bøker fra Bergen Folkebibliotek for tiden. I dag har jeg skannet inn bøkene "Gjærbakst for alle" og "Saus & dipp med mye smak". Jeg leser også boken "Frokost". Den har jeg ikke funnet så mye interessant i og nå har jeg kun 40 sider igjen å lese. En annen bok jeg gleder meg til å lese om ikke så lenge, er boken "På skiva - pålegg du lager selv".

Kontaktlisten på iPhone

I dag ryddet jeg kontaktlisten min på mobiltelefonen. Det trengtes! Der var det en del skrivefeil fra den tiden jeg ikke brukte leselist opp mot iPhonen. Små bokstaver i navn og litt skrivefeil. Dessuten var det litt hipp som happ hva som var registrert på fornavn og etternavn. Jeg slettet også en del kontakter både fordi det er mer enn 15 år siden jeg hadde kontakt med de og fordi noen personer dessverre er døde.

Selv om jeg bruker leselist, nyttiggjør jeg meg av rotor-valgene. Når jeg f.eks. hadde slettet en kontakt, ble jeg plassert i toppen av listen av alle kontaktene mine. Når jeg da var kommet til personer som hadde etternavn på R, ville det bli mange å bla seg igjennom. Da valgte jeg "overskrift" som navigasjonselement i rotor-nnstillingene og bladde meg raskt nedover fra bokstav til bokstav som var kodet som overskrift. På leselisten (VarioConnect 24) har jeg egne taster for å bevege meg mellom elementene som er valgt i rotor-innstillingene.

Jeg lurte på om de endringene som jeg nå gjorde på telefonen min automatisk ble oppdatert i iCloud. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å sjekke det. Det ble den! Det som imidlertid var litt rart, var at ikke alle kontaktene var med på iCloud, f.eks. var ikke samboeren min der, men jeg fant ham på telefonen. Kontaktinformasjonen på samboeren min har jeg ikke redgert siden jeg la ham inn.

Jeg synes det er utrolig enkelt og raskt å bruke leselist opp mot telefonen. Jeg var nok den som aldri ble helt venn med iPhone når jeg "tafset" rundt på skjermen i blinde, men da jeg ble tipset av en kollega om mulighet for å bruke leselisten, åpnet det seg en helt ny verden. Det ble nesten som å bruke PC, men jeg synes at selve vekslingen mellom programmene er mer tungvint. Jeg synes også det er mer krunglete å skulle finne frem (da uten leselist), men det har nok mer å gjøre med at jeg ikke er vant til å forholde meg til en visuell skjerm hvor ting er plassert på skjermen.

Nøkkelord:

Lasagne til middag og i fryseren

I dag brukte jeg Nizer Dizeren med de minste rutene/terningene til å kutte opp gulrøtter, paprika og squash til kjøttsausen for å lage halvannen porsjon av hjemmelaget lasagne mens jeg hørte på lydbok. Jeg fikk så vondt i hoften og nederste del av ryggen av å sitte og kutte opp grønnsaker, så jeg spurte samboeren min om hjelp til å steke kjøttdeigen. Det hjalp snille ham meg med. Vi kjørte sausen med stavmikseren slik at alle klumper fra grønnsakene ble utjevnet. Det var fort gjort. Samboeren min forklarte at for å få stavmikseren til å jobbe mest effektivt, måtte jeg ikke ha den langs bunnen, men jeg må heller ikke løfte den for høyt opp, for da spruter det utover hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med hvit pepper, cayendepepper, chili og estragon. Samboeren min kokte opp den hvite sausen med ost (bècamelsausen) og blandet det sammen. Vi stekte én form og frøs ned resten i 6 porsjonsvise aluminiumsformer.

Nøkkelord:

Utprøving av husmorsstol

I dag tok jeg drosje de 15 minuttene ut til Hjelpemiddelsentralen for å prøve ut husmorsstoler. Inne på hjelpemiddelsentralen fikk jeg et ark (hvit resept) og jeg måtte signere på kvitteringen, og alt var ordnet. Et minimum av byråkrati.

Jeg fikk se på flere modeller av husmorsstoler, små og store, manuelle og elektriske, og den første var altfor stor. Noen bremset når man satte seg ned på setet og det var ikke noe særlig. Da kan jeg ikke trille rundt på kjøkkenet med den. Jeg falt for en relativt liten husmorsstol. På høyre side hadde den en spak for brems, mulighet for justering av rygg og høyde. Den hadde også en vippefunksjon på setet. Jeg fikk også prøve en elektrisk, men jeg valgte en manuell. Det vil avlaste mye å bare kunne sitte ved kjøkkenbenken og trille meg rundt. Dessuten, med elektrisk må jeg hele tiden sørge for å ha den oppladet og det er dessuten mer fare for at den kan gå i stykker. Lettere å reparere når alt er mekanisk og ikke mange ledninger involvert. Jeg spurte hvilke farger den hadde, for jeg husker at min bestemor hadde en knall rød husmorsstol i sin tid, men denne var svart og hadde litt gråspettet stoff på setet og ryggen.

Utprøvingen tok kun 20 minutters tid. Ergoterapeuten skulle søke om denne husmorsstolen til meg. Jeg tror det blir veldig bra! Hun måtte jo også bestille en ny rullestol fordi den jeg fikk var for bred. Hun bestilte en som var 38 cm bred i setet. Jeg håper den er mer passende. Bortsett fra at den var for bred, synes jeg at stolen var fin. Jeg håper ikke det vil ta så altfor mange ukene før jeg har den nye stolen i hus.

Nøkkelord:

Mislykket troykakonfekt

I går kjevlet jeg ut en leiv av marsipan som jeg la i denne runde formen som jeg hadde lagt bakepapir i i bunnen for å få den helt tett. Jeg ville lage troykakonfekt og helte da over en noe avkjølt geléblanding kokt på halv mengde væske og satte den i kjøleskapet. Jeg klarte ikke å få tak i nougat, men tenkte det ville gå bra uten. Da jeg neste dag skulle ta den ut og dele den opp i biter og dyppe i sjokolade, ble jeg møtt av et kjøleskap full av gelé... Da jeg delte opp det hele i 1/4 store kakestykker, la jeg merke til at geleen enkelte steder løsnet fra laget med marsipan. Jeg antar det skyltes at jeg ikke hadde hatt nougat som "lim" mellom marsipanen og geleen. Jeg la sjokolade over geleen og snudde "kakestykket" da sjokoladen hadde stivnet og la et lag med sjokolade på undersiden også.

Nøkkelord:

Brødbaking på søndag formiddag

I dag tidlig blandet jeg sammen fordeigen jeg laget i går til ekstra grovt rugbrød sammen med hoveddeigen. Jeg hadde i litt eplejuice istedenfor eplesidereddik. Om det gjør samme nytten, vet jeg ikke. Jeg hadde ikke mørk sirup for hånden, men brukte lys sirup. Jeg blandet i fint sammalt rugmel og ca. 7 dl (dvs. 350 g) hvetemel, men deigen ville ikke elte seg i bollen. Jeg forsøkte å dytte på deigen og det hjalp noe, men jeg ble ikke fornøyd. Til slutt så jeg meg nødt til å sette deigen til heving og deretter ha deigen ut på bakebordet og elte inn det resterende av melet (ca. 150 g eller 3 dl) inn i deigen før jeg la den i tre brødformer. Brødene denne gangen ble kanskje litt større enn hva samboeren min ønsker seg. Det er ikke alltid så lett å avgjøre før deigen er ferdig hevet. Jeg stakk en gaffel ned i brødformene 7-8 ganger før jeg satte de til heving i ca. 50 minutter. Jeg penslet over vann og satte de deretter inn i forvarmet ovn på 250 gr. og skrudde ned til 190 gr. hvor de stod og koste seg i 75 minutter.

Nøkkelord:

Skype - et nyttig "blindehjelpemiddel"

Forrige helg var jeg på Blindeforbundets Hurdal Syn- og Mestringssenter sammen med 40 ungdommer og 15 ledere som deltok på det årlige arrangementet Aktiv vinter. På lørdag når jeg fant frem PC-en, ville den ikke starte skikkelig. De første gangene pep det i leselisten, men den sluknet igjen. Litt senere hørte jeg at viften startet, men slo seg av igjen uten at leselisten ble registrert. Jeg hadde sovet med vinduet åpent og var redd at maskinen var blitt for kald, selv om jeg syntes det også var litt merkelig. Jeg ringte samboeren min på Skype og gjennom videooverføringen lot jeg ham se på PC-en. Han kunne se at maskinen startet, men slo seg straks av igjen. Han ba meg rette kameraet mot strømforsyningen inn i PC-en. Den viste at det ikke kom strøm til maskinen. Utrolig praktisk utnytting av dagens teknologi. Det finnes en app som heter be my eyes, men denne har ikke jeg tatt i bruk fordi jeg ikke liker tanken på å komme i kontakt med helt fremmede mennesker som ikke engang kan norsk. Da er det bedre å ha noen kontakter på Skype som man kan ringe til de gangene behovet melder seg.

På onsdag (1. mars) benyttet jeg meg av Skype og samboeren min igjen. Jeg hadde lagt igjen fargeindikatoren min hjemme og trengte hjelp til å plukke ut et garnnøste i riktig farge til strikketøyet mitt. Jeg strikker nå et sitteunderlag som nevøene mine skal få hvert sitt av i fargene beige/hvit, grå, lys blå og mørkere blå. Jeg ser for meg at Skype kan ha flere bruksområder, som på kjøkkenet for å se flekker, se flekker på klær, få smurt glasur utover hele kaken osv. Jeg kan få hjelp av andre uten å være avhengig av at de er i nærheten.

Appen Tap Tap See åpner flere muligheter på veien mot å være mindre avhengig av andre i hverdagen. I Tap Tap See kan jeg ta bilde og skille f.eks. Cola, Cola Light og Cola Zero fra hverandre. Jeg har også brukt den til å skille matfløte og kremfløte fra hverandre.

Sider

Abonner på Forsidestrøm