Men hvordan kan du som blind bruke en PC? Har du tastatur med blindeskrift?
Jeg som blind får ofte spørsmålet: "Men hvordan kan du som blind bruke en PC? Har du tastatur med blindeskrift?" Svaret er både ja og nei. Ja - jeg kan bruke en PC og nei - jeg har ikke blindeskrift på tastaturet, men har kunnet touch siden de første årene på barneskolen og vet hvor alle tastene på tastaturet befinner seg.
Men du kan jo ikke se skjermen. Har du en skjerm med blindeskrift?
Skjermen er helt overflødig for helt blinde personer, men istedenfor har jeg et blindeskriftdisplay (leselist) som står i forkant under tastaturet. Dette er en boks med 40 tegn (for bærbar PC) eller 60, 70 eller 80 tegn (for stasjonære PCer). Her vises én linje i punktskrift og ved hjelp av taster i forkant av leselista, kan jeg flytte den ene linjen rundt virtuelt på skjermen. Det er celler med små staver oppi som går opp og ned og danner ulike mønstre som fører til at jeg kan lese teksten i punktskrift. En leselist kan ikkke vise grafikk og bilder. Den første leselisten ble produsert i 1975. En leselist er et dyrt hjelpemiddel (fra 50.000 kr og oppover) og som dekkes i sin helhet av Rikstrygdeverket.
I tillegg til en leselist, er det også blitt mer vanlig med en talesyntese. Dette er en kunstig stemme som leser opp teksten på skjermen. Selv om utviklingen her går mot bedre og bedre stemmer, er det langt igjen før det er en fullgod lesestemme. Tonefall er ett område som en kunstig talesyntese har problemer med.
Hvordan kan du bruke internett?
Ved hjelp av en leselist som styres av en skjermleser kan jeg håndtere en PC på en fullverdig måte. Jeg bruker ikke mus, men utfører handlinger ved hjelp av hurtigtaster på tastaturet. Skjermleseren viser i punktskrift hva som står på skjermen på leselisten og en talesyntese gir muntlig informasjon. Men kan jeg bruke internett? Skjermleseren "går bak" i HTML-kodene og leser disse på nytt og viser meg en nettside i tekst, fri for grafikk. Her kan man gjøre mange innstillinger for hva skjermleseren skal ta hensyn til, eksempelvis om lister, tabeller og rammer skal annonseres. Det som er viktig, er at man bruker alternativ tekst på grafikklenker, hvis ikke kommer det opp tekst som kan tolkes til noe forståelig. De fleste nettsidene går greit å bruke, men problemområder kan det bli på sider som oppdaterer seg hyppig, ved bruk av flash og JAVA-script. Desto mer informasjon og lenker det er på en side, desto mer uoversiktlig blir siden. Eksempelvis kan mange nettaviser være vanskelig å bruke hvis man ikke har brukt mye tid og gjort seg kjent med siden.
Hva med bilder?
En leselist kan kun vise tekst. Noen skjermlesere lager kanter på menyer og dialogbokser som vertikale og horisontale streker vha. punktkombinasjoner på leselisten. Dette er nok delt i brukermiljøene om er til noe nytte eller ikke.
På slutten av 1990-tallet kom det noen muse-lignende utstyr med et par punktceller på som var beregnet til å vise tekst, men disse er ikke lenger å få tak i på det norske markedet. Intensjonen var at blinde ved hjelp av denne musen kunne tilegne seg informasjon som f.eks. kart og abstrakte figurer, se på layouten til et dokument m.m., men i praksis var det en langtekkelig arbeid å få oversikt. Musen viste kun 1/2 promille av skjermen, og da tar det lang tid å orientere seg på et kart. Det har også blitt eksprimentert med noen trykkfølesomme plater som man legger et punktark med en ferdig trykket figur på, men dette er vel mest på eksprimentstadiet enda.
Men å lese bøker og post i vanlig trykk må du ha hjelp til?
Og mange undrer seg: "Men å lese bøker og post i vanlig trykk må du ha hjelp til?" og svaret er nei. Ved hjelp av en scanner og OCR (Optical Character Recognizion). Det vil si at siden/arket med tekst scannes inn som et bilde som gjenkjennes til redigerbar tekst - og som kan leses på en leselist som om det skulle vært et hvilket som helst dokument på PCen. Det må likevel sies at selv om dette gir mange muligheter, blir det også en del feil i gjenkjenningen av teksten. Det kreves at man bruker fantasien til dels kreativt for å tolke noen av gjenkjenningsfeilene til noe forståelig. OCR-programmene blir likevel bedre og bedre på dette området. Min første scanner hadde jeg i 1997, da en stor A4-scanner og jeg brukte det DOS-baserte OCR-programmet OsCaR. I dag bruker jeg programmet Open Book som jeg er svært fornøyd med - og antall feil har blitt vesentlig redusert sammenlignet med hva OsCaR kunne prestere. Ved hjelp av scanner, kan jeg scanne inn bøker og brev jeg får i posten. Eksempelvis scanne inn regninger og selv gå og få de betalt i nettbanken. Ukeblader og aviser lar seg gjøre å scanne inn, men dette kan fort bli mye feil da det er bilder, ulik farge på bakgrunn og tekst m.m.
Men min scanner kan brukes til mye mer enn å la meg få lese min egen post og bøker i vanlig trykk. Ved å kun scanne inn bilder og ikke la bildet bli tekstgjenkjendt, kan jeg sende bildet pr. e-post til noen som kan se. På denne måten kan jeg få hjelp til å lese hva som står på sausepakker, holdbarhetsdatoen på en ost eller skinke eller få hjelp om det er en faktura som ble vanskelig å lese. Det er kun fantasien som setter grenser!
Kan du skrive ut punktskrift på papir?
Hva når jeg har scannet inn et brev, kan jeg da skrive det ut og lese det på papir? Man har manuelle punktmaskiner der man taster inn hvert enkelt tegn som kan kjennes på arket, men dette er svært tidkrevende. Disse punktmaskinene brukes mest under opplæring av punktskrift og til mindre merkinger. Det finnes såkalte punktskriftskrivere som kan skrive ut på papir. Denne kobles til PCen som en skriver for vanlig trykk. De fleste punktskrivere kan skrive på begge sider av arket og noen få skrivere kan skrive ut på et A3-ark som brettes som en bok. Støynivået når punktskriveren lager punktene ved hjelp av nåletrykk kan være ganske støyete og de leveres ofte med et isolasjonsskap. I praksis skriver jeg ikke ut så ofte til eget bruk. Det kan være saksdokumenter til møter og utskrifter i forbindelse med studienotatene mine, men også at jeg skriver ut brev til venner jeg brevveksler med i punktskrift.