Bloggen til Lise

I natt drømte jeg en kaotisk drøm om presidenten i USA og lego i forskjellige farger. Jeg bygget et stort tårn og på toppen der sto presidenten av USA. Det ble et verdensomfattende jordkjelv og alle legobyggene raste sammen, men ingen personer kom til skade. Jeg gikk og letet etter familien min. Alle rundt meg begynte å bygge et nytt USA og presidenten sto igjen på toppen av et tårn. De sang «Ja, vi elsker» og jeg forsto ikke hvorfor vi sang den norske nasjonalsangen når vi sang til den amerikanske presidenten. Mens vi sang, begynte en alarm å ringe. gjen kom det et verdensomfattende jordskjelv og alt ble lagt i grus. Nå var jeg alene om å bygge hele verden opp igjen, men jeg trengte flere legoklosser. Jeg prøvde fargeindikatoren på legoklossene, og jeg ble frustrert fordi den sa grå på røde legoklosser.

På Drommetydning.com fant jeg ordene:

• «leke»: Barn som leker betyr hell i kjærlighet. Ellers vil det å leke bety god fantasi.
• »Sang»: Hvis du sang falskt eller glemte teksten har du undervurdert hvor vanskelig en oppgave er. En barnesang symboliserer et gammelt problem. Hvis sangen hørtes fin ut trenger du ikke å bekymre deg.
• »Tårn»: Bor du i et tårn så har du for liten kontakt med virkeligheten. Et tårn kan også symbolisere livskraft, eller himmelen.
• »Jordskjelv»: Du kan få problemer på jobben eller psykiske problemer. Klarer du å komme i sikkerhet er problemene midlertidige. Et jordskjelv kan også bety usikkerhet eller at livet ditt ikke er så trygt som du tror.

PS: Jeg tror ikke på drømmetydning, men kan synes det er litt underholdende.

Etter at jeg byttet til laserskriver i november 2006, har jeg ikke hatt mulighet til å skrive ut på A4-konvolutter. Da måtte jeg se meg om etter alternativer. Ark med mange etiketter var et tungvint og lite blindevennlig prosjekt. Blikket mitt falt på en etikettskriver, Dynno Label Writer, men jeg var ikke fornøyd med denne. Den kunne finne på å spy ut haugevis av etiketter og kun skrive ut på annenhver av de. Jeg donerte etikettskriveren til min far som fornøyd bruker den. I november 2010 gikk jeg til anskaffelse av en ny etikettskriver til 1.300 kr., og håpet at denne ville fungere fint.

Denne heter Brother P-touch QL-580N. Denne "vet" hvor etiketten skal slutte, og kutter etikettene selv. Jeg har brukt min relativt mye og har ikke opplevd at den har krasjet eller skrevet uleselige etiketter. Det er noe jeg vil kalle for stabil skriver. Veldig fornøyd. QL-580N har nettverkstilkobling (i tillegg til USB) og koster ca. kr. 1.300,- mens QL-570 har kun USB-kontakt og koster ca. kr. 700,-. Ellers er 580N og 570 like, ut fra det jeg forstår fra Brothers nettsider.

Det finnes flere ulike typer etikettruller til P-touch-skrivere, jeg bruker bare kontinuerlig papirrull. Hvis du vil bruke andre typer, som plastfilm eller ferdige adresselapper, oppdager skriveren selv hvilken type rull som står i den, og etikettprogrammet (P-touch editor) tilpasser etiketten du skal skrive ut til det som står i skriveren. Ruller finnes i ulike bredder hvor 6,2 cm er det bredeste. For den som er interessert i hva det koster å ha denne etikettskriveren i drift, koster en rull på 30,5 meter mellom 150-200 kr.

Etikettskriveren skriver ut ved bruk av varme. Prinsippet er at skriveren varmer opp
visse punkter på papiret, og papiret blir svart der det blir varmet opp mens resten av papiret er hvit. På engelsk heter det "direct thermal print", kan vel gjerne kalle det termisk print eller varmeprint. Det er ikke noen patron/toner i skriveren du må skifte ut. Etikettene er eneste forbruksvare.

For å skrive ut en etikett, kan du skrive inn adressen i Word, merke den, og trykke på en knapp som starter P-touch editor. Den merkede teksten settes inn i en ny etikett, og du trykker bare Ctrl+P og Enter for å skrive den ut. Det finnes mer avanserte muligheter i programmet også, som en adressebok og større utskriftsjobber (f.eks. lage mange etiketter fra et regneark av adresser), men disse har jeg ikke lært meg å bruke, og er ikke helt sikker på om de er fullt tilgjengelige for blinde.

• Lenke til Brother P-touch QL-570 på Dustinhome.no
• Lenke til Brother P-touch QL-580N på Dustinhome.no

Fordi jeg var innlagt på sykehus i deler av tiden når Farmen 2011 ble sendt, valgte jeg å ikke følge med på reality-programmet som be sendt for 7. gang på TV2. Siden jeg nå for tiden har mye tid til overs, har jeg konvertert videofilene til MP3 og kopiert de over på lydbokspilleren min som leser MP3-filer. Programmet er ikke utførlig blindevennlig. Jeg får lest titler i dialogbokser, men ikke innholdet. Med litt veiledning ved første gangs bruk, var det brukbart. Jeg måtte ha hjelp til å sette MP3-format som standard. Programmet heter Avidemux.

Jeg har den siste uken hørt på 38 episoder av Luksusfellen. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har økonomiske problemer. Det ser ut til at de fleste som har fått økonomiske problemer, er de som har hatt god råd i utgangspunktet - ingen regel uten unntak. Kanskje det er slik at når man må se på kronene, blir man mer oppmerksom på hva man har og hva man bruker.

For et par dager siden oppdaterte jeg Microsoft Office 2003 på den bærbare PC-en min til Microsoft Office 2010. Jeg har grudd meg til det lenge, for jeg synes det har vært så vanskelig å finne det jeg trenger i det nye menysystemet som kom med Office 2007 og ble videreført i Office 2010. Men i forbindelse med at jeg skrev en artikkel til ISEs medlemsblad om hurtigtaster, var jeg nødt til å finne ut av det, og nå ser tilværelsen slettes ikke så ille ut!

Jeg kan henvise til en fullstendig liste over hurtigtaster i Microsoft Word 2010 som kanskje kan hjelpe deg: Hurtigtaster i Microsoft Word 2010

Lykke til!

Man kan ha mye gøy med talesynteser. Hvis du klikker på denne lenken (1,18 MB) kan du høre engelske talesynteser synge julesang i kor.

På Lequendo kan du høre demonstrasjoner på ulike språk, som arabisk, spansk, dansk, norsk, svensk, tysk, russisk, kinesisk osv. Den svenske og danske stemmen er til og med laget med humor og glimt i øyet. Den svenske stemmen ler, gråter og kremter mens den danske stemmen kan gråte, le vulgært, synge og snorke.

I kveld har jeg sett min første norske film som er synstolket. At en film er synstolket, vil si at det er en stemme som forteller i grove trekk hva som skjer på skjermen. Synstolkingen er ikke i konflikt med dialogen i filmen. Jeg så filmatiseringen av Nokas-ranet som skjedde 5. april 2004. Ranerne fikk med seg kr. 57 mill. og når filmen ble laget var kun kr. 5-6 mill. kommet til rette. En politimann mistet livet under ranet. Den neste synstolkede filmen jeg skal se er filmatiseringen om «Bastøy skolehjem». Jeg så en svakhet i filmen, og det var å finne ut hvem som hadde kameraets fokus, om det var politifolkene eller ranerne. Etter hvert lærte jeg meg å skille de ut på dialekten da ranerne hovedsakelig snakket østlandsk med litt innvanderuttale. Det er MediaLT som synstolker filmer i Norge.

I dag kom det en liten firkantet pakke fra Bakeshop.no. Den inneholdt litt tradisjonell kakepynt (små sukrede skiver med skogsfrukt, kiwi, appelsin og sitron) og perlesukker i fargene rødt, grønn, orange, fiolett, blå (både lys og mørk), rosa osv. og litt annen pynt. De små sukrede bitene er fine både på bløtekaker, sjokoladekake, gulrotskake m.fl. som har glassur på seg. Jeg kjøpte også fargepasta i fargene blå, grønn, og rød. Fargepasta brukes f.eks. for å få farge på kremen eller glassuren. Litt artig.

Her skal det bakes!

Jobben min, som rehabiliteringsassistent, består mye i å motivere mennesker som har fått et synstap til å ta i bruk hjelpemidler. Et viktig hjelpemiddel er den hvite stokken. Det er ikke bare helt blinde personer som bruker stokk. Svaksynte kan også ha god nytte av dette og det finnes flere typer stokker, alt fra støttestokk, mobilitetsstokk og markeringsstokk. Det finnes også nå stokker i flere farger som skal matche antrekket. De aller fleste stokkene kan brettes sammen i fire eller fem deler og puttes i vesken eller en jakkelomme.

Mange svaksynte og blinde, men mest svaksynte, kvier seg til å ta i bruk stokken. De kan ha nytte av en stokk for å kjenne kanter, trapper og følge ledelinjer ute og inne. Hvis dere har gått ut på noen av perrongene til Bybanen (i Bergen) og på Oslo S, vil du se noen linjer i gulvet, og disse er ikke tilfeldig plassert. De er laget for blinde og svaksynte, slik at det skal bli lettere å finne frem.

Mange svaksynte sier nei takk til stokk fordi de ikke vil se blinde ut. "Jeg er ikke blind" og "jeg vil ikke vise at jeg er svaksynt" hører jeg omtrent på hvert eneste kurs. Da stiller jeg spørsmålet: Ser du mest blind ut når du når du lister deg av gårde, litt fremoverlent, snubler i en kant, faller i en trapp, krasjer i døren, dulter borti mennesker osv. enn om du går med stokk, i vanlig oppreist stilling og mestrer trapper og kanter? En annen viktig effekt av stokken er å vise at man ser dårlig til omverdenen. Da blir stokken noe som legitimerer at du har en grunn til å snuble i kanten eller dulte borti andre. Da kan ingen naboer komme og klage over at du er blitt så overlegen med tiden.

Jeg bruker stokk når jeg er ute og går, men innendørs i mitt eget hjem finner jeg frem uten. der er jeg lommekjent og føttene mine vet nøyaktig hvor mange og hvor lange skritt jeg skal ta.

Vi er over halvveis i det første døgnet i det nye året. Fremfor oss ligger 365 dager klar til å bli fylt med innhold. Jeg skal jobbe på 6 rehabiliteringskurs dette året, men pedagogisk seminar og mitt første kurs skulle vært nå i januar, men pga. dårlig gangfunksjon, måtte jeg avlyse dette.

Min første natt i 2012 var ikke noe å skryte av. Jeg våknet ca. en gang annenhver time og fant ingen god stilling å sove i. Jeg har drømt mye, bl.a. at jeg hadde fått meg ny førerhund og mens lederen av Faglig utvalg for førerhundspørsmål gikk bak oss og så hvordan vi fungerte og så på alle feilene vi gjorde, ble jeg mer og mer nervøs. Plutselig "løsnet det" og vi gjorde alt perfekt. Savnet Larissa når jeg våknet opp av drømmen.

Godt nytt år til alle mine trofaste lesere! Og ta med dere "Livets lille instruksjon" inn i det nye året:

Livets lille instruksjon
Av H. Jackson Brown
Oversatt av Rune Waage

• Syng i dusjen
• Behandle alle du møter slik du selv vil bli behandlet
• Se mins en soloppgang i året
• Forlat toalettet med setet nede
• Takk aldri nei til hjemmelagede kaker
• Strev etter ekselense, ikke perfeksjonismen
• Plant et tre på din gebursdag
• Lær deg 3 gode gåter
• Lever tilbake lånte kjøretøy med full tank
• Gi kompliment til 3 folk hver dag
• Kast aldri vekk en sjanse til å si noen at du er glad i dem
• Etterlat alt i bedre stand enn det de var da du fant dem
• Vær enkel
• Tenk store tanker, men realiser små gleder
• Bli den mest positive og entustiastiske person du vet om
• Puss tennene
• Spør etter mer når du mener du har fortjent det.
• Gi mye tips til de som servere deg frokost
• Tilgi deg selv og andre
• Si "tusen takk" ofte
• Si "vær så snill" ofte
• Unngå negative personer
• Gå med polerte sko
• Husk andres gebursdag
• Ha slepetau med i bilen
• Ha et fast håndtrykk
• Send mange "valentines kort"
• Signer dem med "Noen som synes du er fantastisk"
• Se folk i øynene
• Vær den som sier hallo først
• Lever tilbake alt du låner
• Vær open for nye venner, men behald de gamle
• Ha et par hemmligheter
• Syng i kor
• Plant blomster hver vår
• Ha en hund
• Ta alltid i mot hjelp fra en utstrakt hånd
• Ikke skyld på andre
• Ta ansvar i alle områder av livet ditt
• Vink til barn på skolebussen
• Still opp for folk som trenger deg
• Putt penger på andres utgåtte parkometer
• Forvent ikke at livet er rettferdig
• Undervurder aldri kjærligheten
• Drikk champagne uten noen spesiell grunn
• Ikke vær redd for å si "jeg gjorde en feil"
• Ikke vær redd for å si "jeg vet ikke"
• Hold alltid et løfte
• Gift deg på grunn av kjærlighet
• Tell dine nys
• Ring din mor

Ha en fin dag!

I ettermiddag/kveld ble kyllingen satt i ovnen med noen sitronskiver på, og vi hev sammen «masalasaus» med krydder, tomater, matyoghurt og kokosmelk. Kyllingen ble servert med ris og salat, men salaten virket noe feilplassert. Maten ble akkurat passe krydret og kyllingen var saftig og god. Vi varmet nanbrød som forskrevet, men disse var ikke overbevisende gode. Mens vi spiste hørte vi på kongens tale til folket etterfulgt av «Ja, vi elsker». Det er en mektig sang, og med fare for å bli sett på som sentimental, måtte jeg svelge bort tårene og trekke pusten en ekstra gang. Jeg synes de kunne ha avsluttet med «Til ungdommen» av Nordahl Grieg skrevet i 1936 (YouTube-lenke), som minne om offerne fredag 22. juli 2011 istedenfor den konserten de avsluttet med. Isen jeg laget i går må vi foreløpig vente med, for den var ganske så hard der den står i isbollen sin.

For at blinde og sterkt svaksynte skal kunne bruke en PC, er man avhengig av en skjermleser som presenterer skjermbildet ved hjelp av en kunstig stemme (talesyntese) og punktskriftdisplay (leselist). Leselisten har en tast over hvert tegn som fungerer på samme måte som et museklikk. Disse kalles markørhentere. Man har også taster for å navigere rundt på skjermbildet. Det mest vanlige er at disse ligger i forkant av selve leselinjen, men de kan også være plassert på siden av leselinjen. Jeg har BAUMs SuperVario 24 tegn, 40 tegn og 64 tegn - og det finnes en 80 tegn. De to korteste (24 og 40 tegn) bruker jeg til bærbare PC-er mens 64 tegn (og 80 tegn) brukes hovedsakelig til stasjonære PC-er.

Non-Visual Desktop Access (NVDA) er en gratis skjermleser som støtter en del talesynteser (SAPI) og de fleste leselistene. Skjermleseren er oversatt til svensk, som p.t. blir det nærmeste for norsk språk. Jeg opplever enkelte ganger at NVDA håndterer programmer bedre enn hva f.eks. Window-Eyes og JAWS gjør. Noe som ikke fungerer på en nettside kan fungere bra når jeg bytter skjermleser. Noe jeg synes er et stort pluss, er at når du bruker leselist, kan du få teksten konvertert til kortskrift i tre nivåer. Både Window-Eyes og JAWS har denne funksjonen, men ikke for norsk kortskrift. Den største forskjellen mellom Window-Eyes/JAWS og NVDA på nettsider, er at ved Window-Eyes/JAWS setter hver lenke på en ny linje. Dette gjør ikke NVDA og du må enten bruke piltaster eller markørhenterne på leselisten der hvor lenken er.

I går fylte jeg 29 år. Jeg begynner å føle meg gammel. Jeg har i mange år tenkt at de som er mer enn 30 år er så voksne, men nå er jeg snart 30 selv. Fødselsdagen min feiret jeg sammen med NSB som totalt tok 30 timer. Jeg kom vel hjem i dag og fikk åpne gaver. Av en venninne fikk jeg noen gode og tykke sokker samt elektriske telys. Det passet bra, for jeg fikk også et fat med syv glass til å ha telys oppi. Jeg fikk også en dehydrator til å tørke kjøtt og frukt i. Ellers fikk jeg og min kjære en håndstøvsuger sammen fra min søster med familie. Jeg har fått mange hyggelige SMS-er fra venner og bekjente. En fin 2. juledag.

Jeg ble født rundt 02.00-tiden natt til 2. juledag i 1982. Egentlig var jeg ikke ventet før i mars 1983, men jeg hadde det travelt og kom ut 12 uker før tiden. Jeg ble lagt i kuvøse og det var trolig her skaden skjedde. Da jeg var 8 mnd. tok mine foreldre meg ned til sykehuset fordi jeg skjelte sånn. Jeg ble lagt i narkose og legene kunne konstatere at jeg hadde grønn stær (glaukom) og netthinneskade (Retinitis of Prematurity/ROP). Jeg hadde 5% syn på venstre øye frem til jeg var ca. 15 år. Litt senere fikk jeg netthinneavløsning. I dag er jeg helt blind uten lyssans med protese på venstre øye.

Mandag kveld begynte uværet. Det regnet (+2 grader ute) og det var sterk vind. Omtrent da klokken var 21.20 gikk strømmen. Da vi sto opp i går til morgenen v, var fortsatt strømmen borte. Det var meldt uvær over Haukelifjell og vi valgte å ikke ta sjansen på at det ikke skulle være stengt eller kolonnekjøring, og vi bestilte togbilletter.

Svigermor kjørte oss til Bø hvor vi tok tog til Hokksund og på Hokksund måtte vi ta buss til Hønefoss fordi det var strømbrudd på strekningen. Når vi endelig kom oss på Bergen-toget, viste det seg at det var blitt fult. Noen hadde tatt plassene våre og hevdet at det var blitt nye setenummer. Vi orket ikke å krangle med passasjerene som satt på våre plasser, og vi ventet til kondoktøren kom. Han så straks at jeg er blind (øynene mine går litt i alle retninger) og jeg sto der jo med en krykke. Vi fikk forklart ham situasjonen og kondoktøren brukte sin myndighet til å be passasjerene på våre plasser flytte seg og vi fikk sitte. Vi fikk bare sitte et par timer før vi fikk beskjed om at det ble satt opp buss fra Geilo pga. strømstans fordi en mast hadde falt over togbanen. Når vi kom til Flåm, ble det stopp igjen. Vi sto i to timer før vi fikk beskjed om at veien ville være stengt til i morgen pga. ras. Vi ble til slutt innlosjert på hytter, hotell og motell. Jeg og min kjære bodde sammen med en eldre dame og hennes datter på en hytte.

I dag sto vi opp kl. 7.00 og forsøkte å finne ut litt mer om hva som skjedde i dag, men ingen visste. Da klokkken var 11.00 banket det plutselig på hyttedøra og brannsjefen, som var ansvarlig for å organisere, sto utenfor. Han sa at det ville gå et tog kl. 14.50 og i mellomtiden kunne vi gå bort på et spisested hvor vi fikk servert middag. Etter 35 minutter ble det gitt ny beskjed: Bussene til Bergen gikk nå om 20 minutter Vi hev oss rundt. I Arna ca. 15 minutter unna Bergen, ble det ny stopp. Det ble sagt at det var trafikkaos på veiene inn til Bergen og vi måtte over på tog. Da ringte jeg assistenten min og hun kjørte oss hjem.

Puh, det var litt av en reise!

I begynnelsen av september leste jeg boken ”Frisk med lavkarbo” av Sofie Hexeberg som ga meg inspirasjon på å selv prøve dette jeg har hørt så mye om. På 12 uker var jeg gått ned 10 kg - og det uten å sulte seg eller leve dårlig på noen måte.

Hovedprinsippene for lavkarbo-diett, er å unngå ris, pasta, potet og brød i tillegg til sukker. Tanken bak er at stivelsen du finner i ris, pasta, poteter og brød gjøres om til fett i kroppen som ikke kan fordøyes like lett. Proteiner kan man spise mye av, som f.eks. kjøtt og egg, og mange grønnsaker kan man spise. Hovedsakelig kan man si at det som vokser under jorden (som poteter og gulrøtter) bør en holde seg unna mens det som vokser over jorden går fint å spise.

I begynnelsen savnet jeg ris og poteter, men nå gjør det meg ingenting å stå over det. Mange kjører en voldsom streng lavkarbo-diett og regner ut hvor mange gram karbohydrater man får i seg pr. dag, men jeg tillater meg f.eks. lefse til tacoen og ikke spiser det fra et gålhodeblad. I boken var det et eksempel på en kvinne som veide 265 kg, og ved hjelp av lavkarbo var hun gått ned mer enn 165 kg.

Lavkarbo-diett skal ikke brukes av barn og ungdom, gravide, eldre osv.

Nå er middagen spist opp. Like god mat som alltid. Deretter kom vi til gavene og nå har vi sittet og drukket kaffe og spist kaker. Jeg er fornøyd med dagens ”fangst”:

• Gavekort på 300 kr. Og et hjerte til å henge på nøkkelknippe fra ”besta”
• Gavekort på 800 kr. Fra svigerfamilien
• Gavekort på 1.500 kr. Fra mine foreldre
• Gavekort på 1.000 kr. Fra min søster med familie
• Teppe med armer (som man kan bruke mens man gjør håndarbeid av min kjære
• Kremsprøyte fra min kjære
• Såpe/kroppskrem, te og nett til brød og rundstykker fra ei venninne

Jeg hadde ønsket meg gavekort, for i januar har jeg tenkt meg på januarsalg og fornye garderroben min. Jeg gleder meg. Det er artig å handle når man har litt å handle for. Fra før av har jeg to gavekort som er på 1.000 kr. Hver.

God jul til alle som leser!

I begynnelsen av september leste jeg boken ”Frisk med lavkarbo” av Sofie Hexeberg som ga meg inspirasjon på å selv prøve dette jeg har hørt så mye om. På 12 uker var jeg gått ned 10 kg - og det uten å sulte seg eller leve dårlig på noen måte.

Hovedprinsippene for lavkarbo-diett, er å unngå ris, pasta, potet og brød i tillegg til sukker. Tanken bak er at stivelsen du finner i ris, pasta, poteter og brød gjøres om til fett i kroppen som ikke kan fordøyes like lett. Proteiner kan man spise mye av, som f.eks. kjøtt og egg, og mange grønnsaker kan man spise. Hovedsakelig kan man si at det som vokser under jorden (som poteter og gulrøtter) bør en holde seg unna mens det som vokser over jorden går fint å spise.

I begynnelsen savnet jeg ris og poteter, men nå gjør det meg ingenting å stå over det. Mange kjører en voldsom streng lavkarbo-diett og regner ut hvor mange gram karbohydrater man får i seg pr. dag, men jeg tillater meg f.eks. lefse til tacoen og ikke spiser det fra et gålhodeblad. I boken var det et eksempel på en kvinne som veide 265 kg, og ved hjelp av lavkarbo var hun gått ned mer enn 165 kg.

Lavkarbo-diett skal ikke brukes av barn og ungdom, gravide, eldre osv.

Jeg sitter og strikker på det blå skjørtet mitt. Det tar sin tid, for det er med tynt garn og 2,5 str. På pinnene. Jeg har regnet at jeg vil omtrent bruke 40 garnnøster, så et billig skjørt blir det ikke. Men litt gøy å kune gå i selvstrikket plagg. Mitt neste prosjekt er å strikke en vest i samme stil som skjørtet. Men det er jo et evighetsprosjekt. Jeg har begynt nederst på skjørtet og har ca. 300 masker i en omgang. Ca. 10 omganger blir 2 cm strikket. Men jeg har det ikke travelt. Jeg strikker i sosiale sammenhenger, som når jeg jobber på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs, under foredrag og kveldssamlingene. Det er greit å ha noe i hendene. Nå har jeg strikket ca. 10 cm,.

Jeg har i halvannet år hatt Sauen Shaun som ringetone, etter at nevøen min da på 2 år så på serien døgnet rundt når vi var hjemme hos foreldrene mine på sommerferie. Omtrent like lenge har jeg hatt Windows XP-oppstartslyd som meldingstone. I dag har jeg byttet ringetone og valget falt på Super Mario-lyden (i spillet). Jeg forsøkte også en periode å ha lyden som spilles under installasjon av Windows XP, men denne viste seg å ha for lave toner til at jeg hørte den. Den passer seg når man f.eks. ligger på sykehus og ikke ønsker å forstyrre pasienten i nabosengen.

Jaja, litt nerdete!.

En butikk jeg har handlet mye på, er Enklere liv som har ganske mange flotte og nyttige produkter. Det er særlig to produkter jeg vil trekke frem, som jeg bruker omtrent daglig.

Tomatdeleren er helt genial. Legg tomaten, sitronen, poteten - eller hva du måtte ønske å skjære i skiver - inni og skjær mellom tennene. Da får du helt perfekte skiver uten å måtte se. Som blind har det å skjære fine og jevne skiver en stor utfordring, men med dette enkle og lille hjelpemiddelet går det så flott som en lek. Det koster kr. 129,-.

Et annet produkt jeg bruker omtrent daglig, er Varmeteppe (delux) som jeg har i sengen min. Hvis jeg er kald og fryser, legger jeg meg under varmeteppet, som jeg stiller på det varmeste, og etter 10 minutter er jeg varm og god. Teppet er også godt å sovne under hver kveld. Teppet slår seg automatisk av etter 75 minutter og har en overopphetningsfunksjon. De har også varmelaken, nakkevarmer osv.

Ja, for å nevne en ting til: universalkutteren som er en rund beholder med tre knivblad oppi. Når du drar i snoren, svirrer knivene rundt og kutter opp innholdet helt uten søl og mye oppvask.

Min foreløpige ønskeliste ser slik ut:

• Tranquileyes velværebriller
• Siløse
• Tangle Teezer Kompakt
• Leggmasserer
• Skjeskål
• Olje- og balsamicospray
• Paprikarenser
• Salatlager

I dag kl. 6.45 satte vi oss i drosjen til Bystasjonen hvor vi gikk videre til Haukeliekspressen. I 6 1/2 time satt vi på bussen. Det er en av de verste bussturene jeg har hatt. Bussen var uvanlig full fra Bergen av. I Odda måtte vi bytte buss fra Skyss' buss til Telemark Bilruter. Her viste det seg at vi var fire passasjerer for mye og vi måtte gå av bussen. Først da de fant ut at vi var for mange, fant de det for godt til å tilkalle en minibuss. På Seljestad måtte vi bytte fra minibussen til bussen som gikk til Haugesund. På Haukeli måtte vi bytte tilbake til den opprinnelige bussen til Telemark Bilruter. Denne turen var ikke verdt 390 kr., som var honnorbillett.

Man merker lett forskjellen i service og holdning på sjåførene til Skyss og sjåførene til Telemark Bilruter. Skyss har lite fokus på service og informasjon. Når vi sto rådville i midtgangen med fire passasjerer for mye, ble det ikke opplyst over høytaleranlegget at vi skulle over i en minibuss. Vi måtte selv finne ut hva som skjedde.

Jeg er glad for at jeg hadde med meg en krykke i høyre hånd, for hvis ikke hadde ikke jeg kommet meg like lett av og på alle bussene. Beinet mitt er rett og slett ikke sterkt nok og jeg får ikke sparket fra. Nå har vi ankommet heimen og vi fikk aspargissuppe som velkomstmåltid. Her skal vi feire jul, men vi må tilbake til Bergen allerede 2. juledag, for jeg skal til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3. juledag.