Bloggen til Lise

Det er ikke bare bare å bli gammel. Siden jeg kom på 4-mannesstuen, har det vært to eldre damer som ligger rett i mot meg. Begge har hatt ryggoperasjon. Når de koblet fra det permanente urinkateteret på den yngste av de, fikk hun problemer med vannlatningen og fikk ikke tømt blæren helt. Hun måtte kateteriseres med engangskateter. Jeg husker jeg fikk vannlatningsstopp i tre uker etter at jeg hadde ligget i narkose i en øyeoperasjon. Jeg virkelig HATET kateteriseringen.

Man trenger mye hjelp når man blir skrøpelig til beins, men jeg mistenker hun ene av de til å gjøre seg dårligere enn hun egentlig er. Dersom det kommer en ny pleier inn og skal hjelpe henne fra seng og over i stol, sier damen at hun trenger to sykepleierere til å støtte seg, men sammen med fysioterapeut har hun klart det helt på egenhånd. Jeg snakket en gang med en erfaren sykepleier, og hun sa at man i blant så dette fenomenet hos eldre. En annen ting man kanskje så oftere, er at de ber om sovemedisin hver eneste kveld. Det de ikke tenker på og kanskje ikke vet, er at når de tar sovemedisin (som Imovane, Zopiclone eller Stilnoct) hver kveld, vil effekten forsvinne etter en ukes tid.

Jeg venter på operasjon som blir nå i ettermiddag. Det går rundt en dement dame her på avdelingen. Hun kom inn her og lurte på om jeg hadde sett telefonkatalogen hennes. Det ligger en ganske dårlig pasient til venstre for min seng, og jeg hørteden demente damen snakke med den dårlige pasienten og nevnte på mye blod. Med frykt for at jeg blandet meg i noe jeg ikke har rett til å blande meg inn i, ringte jeg på en sykepleier. Det viste seg at den dårlige pasienten hadde selv tatt ut en veneflon ”og det så ut som haisommer” var sykepleierens ord.

Jeg husker selv min bestemor som var dement. Særlig godt husker jeg den siste julen hun var med oss. Hun pakket opp den samme pakken gjentatte ganger og ble like glad og overrasket hver gang hun så innholdet. Min bestefar ble nok lei alt maset hennes om lite interessante ting, og han rømte ut til snekkerboden eller slo av høreapparatene.

Dette sykehusoppholdet ble lenger enn jeg hadde regnet med. I dag har jeg vært innlagt i to uker. I morgen skal jeg forhåpentlig ha min siste operasjon med hudtransplantasjon. Dette blir til sammen den 4. operasjonen. Jeg gruer meg litt, for sist jeg ble hudtransplantert, løsnet bandasjen der de hadde hentet hud fra en uke før den skulle tas av. Området (donorstedet) gjorde ekstremt vondt å skifte på og det tok flere måneder før såret var grodd. Når de tar hud fra låret, blir det en annengradsforbrenning der. Det forrige donorstedet har fortsatt litt tynnere og mindre elastisk hud.

Når jeg ble fløyet til Haukeland med luftambulansen, var det også slutt på luksusen. På A-hus hadde jeg enkeltrom i en uke, men på Haukeland ble jeg puttet på et rom med tre andre. Jeg må innrømme at jeg her bedriver "sykehusmoro". Jeg har en propp i øret som går ned til lydbokspilleren min. Jeg hører mye på lydbok her med min BookSence, men ofte er lydbokspilleren slått av og jeg ligger og lytter til mmine medpasienter. Jeg får etter hvert en ganske god innsikt i hver enkelts sykdomshistorie. Noen gjør mer inntrykk enn andre. Nå holder jeg på med bok nr. 5 i serien "Flammedans" av Jane Mysen. Det er koselig når min kjære kommer på besøk. Da får jeg komme opp i rullestol og komme litt ut fra avdelingen.

Julegavene er et stress hvert år, men i år begynte jeg tidlig. Jeg var ferdig allerede i oktober. Nå er gavene, så godt som untatt én, blitt pakket inn. Jeg er ingen flink gavepakker og det ble så som så, men papir ble det på gavene til sist. Jeg er lei av å kjøpe innpakningspapir på 2 meter. I går fikk jeg vite at Kiwi selger innpakningspapir på 10 meter. Kjøpe inn papir til neste års gaver...

I dag har jeg sittet på Gardermoen og ventet i tre og en halv time på fly til Bergen. Jeg sjekket inn, og jeg ble irritert på innsjekkingsdamen. Hun mente at siden jeg var blind, måtte jeg sitte fremst og mot midtgang. Jeg sa at jeg ville helst sitte med vindu og at jeg ikke ville sitte på første rad. Jeg sa også at det var lettere å få tak i flypersonalet når man sitter bak. Jeg hadde automatisk fått 30A, men ble flyttet til 2F. Forbannet være Norwegian med sine regler. Noen liker nok å sitte fremst, men ikke jeg.

Når jeg hadde førerhund, var det et uendelig mas. De satte meg på første rad "fordi det er bedre plass der", men jeg visste, etter å ha flydd mange ganger, at det ikke er bedre plass på fremste rad, for hunden får ikke lagt baken eller hodet under setet foran. De fleste var enige med meg når de fikk se det i praksis. Om jeg sitter på første rad, vil hunden måtte ligge utstrakt og ta opp to seteplasser. Jeg opplevde også mye at hunden virket mer usikker når den ikke lå mellom føttene mine. Mer om dette kan leses på bloggen "En god venn og hjelper"

Det er frustrerende når en god og tilgjenglig nettside går fra dette og blir det jeg vil kalle for "en uformelig nettside". Med det mener jeg at nettsiden har lite av søkbare elementer for meg som blind, dvs. overskrifter, lister, tabeller, rammer... En nettside som har vært fult ut brukbar frem til midten av oktober i år, var www.panduro.no". Nå ser den forferdelig ut med leselist i Window-Eyes. Når jeg skal bli kjent med en ny nettside, går jeg linje for linje nedover siden. Da er det irriterende at det er to blanke linjer mellom hver lenke. Tidligere kunne jeg bruke "legg til i handlekurv"-funksjonen, men nå etter at de fikk ny nettside, er eneste min måte å skrive inn artikkelnummeret. Det er rett og slett for dårlig. Hvem vet... Kanskje jeg sender en klage til de?

NLB står for Norsk Lyd og Blindeskriftsbibliotek. De er den største leverandøren av lydbøker og bøker i punktskrift i Norge til mennesker som har problemer med å lese trykt tekst, enten det skyldes dårlig syn, dysleksi eller andre forhold. Man kan også få låne bøker fra f.eks. Tal- och Punktskriftbiblioteket (TPB) i Sverige og andre land. Bøkene som leses inn er av høy kvalitet og ofte innlest av skuespillere. Det er gratis å låne bøker av NLB. NLB er organisert under kunskapsdepartementet.

Litt historie

• I 1910 ble det første biblioteket for synshemmede opprettet av Vestlandske Blindeforbund (VB).
• I 1913 ble det opprettet et bibliotek for synshemmede av Østenfjelske Blindeforbund.
• I 1916 ble biblioteket for synshemmede opprettet i Nordenfjelske Blindeforbund.
• I 1989 ble NLB opprettet og ble overført fra Norges Blindeforbund og ble et statlig ansvar

I begynnelsen ble det produsert bøker i punktskrift og i 1955 begynte bøker å bli innlest først på store spolebånd og senere på kassett. I 2003 begynte NLB å produsere lydbøker på CD i DAISY-format.

(Kilde: www.nlb.no

Låneinfo
For å bli medlem i NLB må man enten:

1. Få synshemmingen (eller andre forhold) dokumentert av fagperson
2. Være medlem av Norges Blindeforbund

Synshemmede har både låne- og produksjonsrett mens andre forhold har lånerett. Dette vil i praksis si at som synshemmet student, har du mulighet til å få boken produsert. Dersom du er låner som har dysleksi, har du kun rett til å låne bøker som allerede er produsert. Institusjoner har lånerett.

Bestilling av bøker
De siste årene har det kommet flere alternative måter å bestille bøker på.

• Telefon: 22 06 88 10
• Pr. e-post: utlaan@nlb.no
• Bestille CD hjem fra www.nlb.no
• Streame lydbøker rett til din datamaskin på www.nlb.no
• Laste ned hele lydbøker direkte til din datamaskin på www.nlb.no for å lese de på en DAISY-spiller med minnekort

(Lydbøker som lastes ned, produseres med et vannmerke som identifiserer deg som låner hos NLB.)

Dersom du bestiller bøker i punktskrift, vil du få disse tilsendt som hefter hjem i posten.

NLB står for Norsk Lyd og Blindeskriftsbibliotek. De er den største leverandøren av lydbøker og bøker i punktskrift i Norge til mennesker som har problemer med å lese trykt tekst, enten det skyldes dårlig syn, dysleksi eller andre forhold. Man kan også få låne bøker fra f.eks. Tal- och Punktskriftbiblioteket (TPB) i Sverige og andre land. Bøkene som leses inn er av høy kvalitet og ofte innlest av skuespillere. Det er gratis å låne bøker av NLB. NLB er organisert under kunskapsdepartementet.

Litt historie

• I 1910 ble det første biblioteket for synshemmede opprettet av Vestlandske Blindeforbund (VB).
• I 1913 ble det opprettet et bibliotek for synshemmede av Østenfjelske Blindeforbund.
• I 1916 ble biblioteket for synshemmede opprettet i Nordenfjelske Blindeforbund.
• I 1989 ble NLB opprettet og ble overført fra Norges Blindeforbund og ble et statlig ansvar

I begynnelsen ble det produsert bøker i punktskrift og i 1955 begynte bøker å bli innlest først på store spolebånd og senere på kassett. I 2003 begynte NLB å produsere lydbøker på CD i DAISY-format.

(Kilde: www.nlb.no

Låneinfo
For å bli medlem i NLB må man enten:

1. Få synshemmingen (eller andre forhold) dokumentert av fagperson
2. Være medlem av Norges Blindeforbund

Synshemmede har både låne- og produksjonsrett mens andre forhold har lånerett. Dette vil i praksis si at som synshemmet student, har du mulighet til å få boken produsert. Dersom du er låner som har dysleksi, har du kun rett til å låne bøker som allerede er produsert. Institusjoner har lånerett.

Bestilling av bøker
De siste årene har det kommet flere alternative måter å bestille bøker på.

• Telefon: 22 06 88 10
• Pr. e-post: utlaan@nlb.no
• Bestille CD hjem fra www.nlb.no
• Streame lydbøker rett til din datamaskin på www.nlb.no
• Laste ned hele lydbøker direkte til din datamaskin på www.nlb.no for å lese de på en DAISY-spiller med minnekort

(Lydbøker som lastes ned, produseres med et vannmerke som identifiserer deg som låner hos NLB.)

Dersom du bestiller bøker i punktskrift, vil du få disse tilsendt som hefter hjem i posten.