Bloggen til Lise

Grunnkurs 22. oktober til 2. november 2012

Fra mandag 22. oktober til i dag (fredag 2. november) har jeg vært på et grunnkurs for eldre på Hurdal Syn og Mestringssenter. I alt var det 12 deltakere, men én av de reiste hjem halvveis i kurset av helsemessige årsaker. Det har blitt mye data på meg de siste ukene, men denne gangen underviste jeg i punktskrift. Jeg hadde alle deltakerne innom i faget i to runder. Noen mente at punktskrift ikke var noe for de mens andre synes det virkelig var artig tidsfordriv og noe de var motivert for å lære seg. Utfordringen er når man får en deltaker som overhodet ikke er interessert og en som er interessert i samme gruppe. Hvem skal man da få fokus? Jeg velger da å bruke tiden min på den ivrige deltakeren.

Jeg forventer ikke at et menneske som har passert 80 år skal ivre for punktskriften, men punktskriftfaget handler også om å trene på å bruke fingrene mer istedenfor synet, som f.eks. å kjenne på myntene istedenfor å se de eller å kjenne på knappene i en minibank istedenfor å se det. På kurs for yrkesaktive forventer jeg litt mer engasjement. Jeg synes det rett og slett er trist å se at oppegående mennesker velger bort det eneste skriftspråket de har tilgjengelig. Uten å kunne lese og skrive, blir man analfabet. Å høre teksten man skriver på PC-en, er ikke godt nok.

På Hurdalsenteret har vi det godt. Der er svømmebasseng , boblebad, badstue og trimrom samt kroppsøvingssal. Vi får servert alle måltidene i restauranten, som etter min mening ikke bør kalles restaurant fordi den ikke oppfyller de kravene jeg har til en restaurant... En vanlig dag på et kurs ser slik ut:

Kl. 08.00: Frokost
Kl. 09.15: Lett morgentrim
Kl. 09.30: Undervisning/foredrag
Kl. 11.00: Kaffepause med kjeks og frukt
Kl. 11.30: Undervisning/foredrag
Kl. 13.00: Lunsj
Kl. 14.15: Undervisning/foredrag
Kl. 17.30: Middag
Kl. 20.00: Kveldskaffe med kake og frukt

Nå skal jeg være hjemme i to uker frem til mandag 19. november. Det skal bli utrolig godt! Det blir ikke minst godt å få bestemme min egen middagsmeny og lage min egen man selv. Jeg vil bake skoleboller de kommende dagene og jeg må bake nytt brød.

Nøkkelord:

En dag på kjøkkenet

I dag har det vært en «kjøkkendag» hvor jeg har tilbragt en del tid. Når jeg sto opp ved 7.30-tiden, laget jeg meg toast med salami og pepperketchup. Så på nyhetene mens jeg spiste. Jeg laget Ågots sjokoladekake i rund form og vi, dvs. jeg og min kjære, delte kaken i tre. Vi brukte aprikossyltetøy som fyll og laget glasur av bl.a. Stratos sjokolade, litt smør og melis. Kaken ble nok ikke så fin at den var verdt å ta vare på, men god ble den, selv om vi nok kunne spandert noen dråper vann i glasuren.

Jeg baket også svigermors gode og grove brød. Jeg delte opp deigen i formene litt skjevt, og det ble bare to brød istedenfor tre, men brødene ble vellykket. Kjøkkenmaskinen sto og gikk og jeg var inne på kontoret et øyeblikk da jeg hørte et forferdelig rabalder og kjøkkenmaskinen ble stille. Da hadde maskinen falt/hoppet ned på gulvet og deler lå strødd... Jeg tror og håper at den ikke ble ødelagt. Moralen av dette må bli at maskinen må stå litt inne på benkeplaten når den jobber med å elte deig.

Jeg har pakket kofferten på nytt. Håper jeg får lukket lokket... I morgen tidlig tar jeg flyet til Østlandet igjen, klar for to nye uker på kurs. Fra i morgen av blir det lavkarbo på nytt så langt jeg får det til på kurssenteret. Jeg hadde en vellykket periode med lavkarbo for omtrent ett år siden hvor jeg tok av meg 10 kg, og jeg har siden det gått opp igjen 2 kg, så jeg har holdt vekten relativt bra selv om jeg ikke har spist lavkarbo på en god stund. Potet og pasta går fint å holde seg unna, men ris og brød er jeg mer svak for. Men nå er det slutt på brødet og jeg har kjøpt inn Fiberrik knekkebrød med linfrø. Det var de knekkebrødene jeg fant på Coop OBS med lavest karbohydratinnhold.

Nøkkelord:

En førerhund som varsler

I går ved middagsbordet ble det snakk om at en førerhund lå på innsiden av døren på borommet og knurret og boffet når noen gikk forbi på utsiden. "Og du tillater det?" spurte jeg. Ja, det gjorde han, for han ville at hunden skulle varsle når det en gang kom noen uvedkommende. Jeg synes det er synd at førerhundbrukere har en slik holdning til hunden. Etter min mening skal ikke en godt dressert førerhund varsle hverken når den hører mennesker på utsiden eller det ringer på døren. Dette kan ofte være et lite problemområde siden det er et instingt i hunden som vil varsle resten av flokken om intrengere, men man kommer et godt stykke på vei over tid med å rose når hunden er stille og si "nei" når den varssler.

Nøkkelord:

IKT-kurs 15.-19. oktober på Hurdal Syn- og Mestringssenter

I uken som har vært, fra mandag 15. til i dag 19. oktober, var jeg assistent på et IKT-kurs ved Hurdal Syn og Mestringssenter. Denne gangen var det en svært krevende gruppe siden alle var på forskjellig nivå, fra den som aldri har tatt i et PC-tastatur til den som var ganske erfaren. Det var to brukere med Supernova, og hverken jeg eller en medassistent var særlig dreven i den skjermleseren. Deltakeren jeg forsøkte å guide rundt på nett, brukte Supernova, men h*n brukte 16X forstørring uten talestøtte. H*n ville gjerne lære å navigere rundt på internett med hurtigtaster, men å navigere rundt ved hjelp av hurtigtastene skjermleseren lager, er nytteløst i kombinasjon med høy forstørring. Noen svaksynte klarer ikke å gi slipp på den lille synsresten de har tilgjengelig og bruker mye energi og krefter på å lese på skjermen. Jeg vet at h*n mest sannsynlig kunne jobbet raskere og brukt mindre krefter om h*n valgte å se bort fra skjermen og navigere rundt med lyd istedenfor.

Til tider følte jeg meg ganske hjelpesløs og unyttig, men min deltaker fikk i hvert fall prøvd seg på søking på både Google og YouTube. Det er synd at de hyrer inn to assistenter som egentlig ikke hadde trengtes på et kurs. Det koster å ha oss tilgjengelig både i reise, honnorar og opphold. Jeg drar tilbake til Hurdalsenteret på mandag, og i neste uke en gang vil vi ha et møte mellom undervisningsleder, kurskoordinator, de to datainstruktørene og meg for å se hva vi kan gjøre bedre til senere kurs. Særlig må vi se på "inntaksrutinene", for denne gangen virket det som om de var mest interessert i å fylle kurset opp fremfor å se på ferdighetene til hver enkelt deltaker og sammensetning av gruppen. Kurskoordinatoren sitter på kontoret, og har hverken kompetanse på syn eller IKT for synshemmede. Datainstruktørene bør bli mer aktivt med i utvelgelsesprosessen.

Temaet på dette kurset var "nybegynnere med fokus på internett" og personlig mener jeg at det er feil fokus, i hvert fall når det kommer til blinde databrukere. Da er rett og slett ikke internett det første man går løs på. Det kan ta motet fra en hver. Først og fremst må man få innføring i tastaturet og bli fortrolig med navn og funksjon på tastene.En kursdeltaker vil gjerne gå på internett, og gjerne for meg, det går fint for svaksynte og seende som bruker mus. De trenger ikke å forstå så mye av en nettsides oppbygning, men en blind må vite og forstå hva en lenke, overskrift, tabell, liste osv. er for å forstå og kunne navigere på en nettside. En som bruker mus, klikker bare her og der, noe en blind ikke kan.

Nå skal jeg være hjemme i helgen. Jeg skal en tur på et parfymeri og kjøpe meg noen gode dufter i morgen og jeg skal lage en bursdagskake; sjokoladekake med aprikosfyll. Jeg synes det høres rart ut å ha syltetøy i en sjokoladekake, men det skal bli gøy å bake og spennende å smake. På mandag drar jeg tilbake til Hurdalsenteret for å ha et grunnkurs hvor jeg skal undervise i punktskrift.

Nøkkelord:

Nattlige sysler

Jeg våknet og kikket på klokken, og nærmest hoppet ut av sengen da den viste 7.55. Alarmen skulle ha vekket meg for ti minutter siden, men kanskje jeg hadde slått den av uten å våkne skikkelig. Det kan lett skje når jeg bruker alarmen på armbåndsuret. Jeg sto opp og kledde på meg. Mens jeg sto og tilberedte toast, tenkte jeg at det var rart jeg følte meg så trett, for jeg hadde jo sovet godt og sammenhengende hele natten. Min kjære sto opp og lurte på om det var jeg som hadde laget noen pipelyder når man dekker til knappepanelet på konfyrtoppen - og det var det. Jeg hadde satt inn brettet med toast i ovnen, stilt korttidsuret på 10 minutter og jeg så på klokken min igjen. Nå var den 2.12. Jeg hadde stått opp midt på natta og trodd det var morgen! Og enda verre, jeg hadde laget meg frokost. Toastene hadde begynt på sin prosess i stekingen. Jeg spiste frokosten min, kledde av meg og la meg til å sove igjen. Jeg kunne ikke annet enn å smile av det hele. Siden jeg ikke har lyssans, reagerte jeg ikke på at det var helt mørkt ute. Jeg og min kjære fikk oss en god latter av det hele.

Nøkkelord:

IKT-kurs 8.-12. oktober på Hurdal Syn- og Mestringssenter

I uken som har gått, 8.-12. oktober har jeg igjen vært på et IKT-kurs. Jeg ble hyret inn som ekstra-assistent til en deltaker som trengte "akutt hjelp" til å mestre det nye menysystemet i Office 2010 for å kunne fortsette i sitt arbeid. Vi startet på mandag etter middag og avsluttet undervisningen ved siste økt på torsdag. Vi skulle egentlig holde på til fredag, men "min deltaker" så seg vel fornøyd. Vi hadde gjennomgått menysystemet i Word, Excel og Outlook og så at det var et visst system i galskapen. Vi øvde på å navigere rundt i menyene og gjøre oss kjent, og vi kjente igjen menyoppbygningen i de ulike programmene. Det er artig å jobbe når deltakerne er så ivrige som denne deltakeren, og flink var h*n til å huske også. H*n husket hurtigtaster etter første gjennomgang. Det er artig for meg også når jeg får positive tilbakemeldinger både direkte fra deltakeren selv og fra kollegaer som h*n har snakket med og uttrykket sin takknemlighet for god hjelp. Nå kan h*n forhåpentlig fortsette i jobben sin.

Neste kurs blir allerede på mandag 15. oktober. Det er et IKT-kurs igjen og jeg vet at jeg en kollega skal ha hver vår deltaker som bruker Supernova. Jeg må si at jeg gruer meg litt, for Supernova har jeg nesten aldri vært borti før. Jeg mildt sagt føler meg på gyngende grunn, men det skal nok gå med et godt samarbeid mellom meg og kursdeltakeren. Om det skulle dukke opp noen spørsmål, får jeg heller ta en telefon til en bekjent i Dolphin for å få mer informasjon.

Nøkkelord:

IKT-kurs i tiden 24.-28. september

I går kom jeg hjem fra kurs. Dette var et IKT-kurs fra 24.-28. september. Flyturen over fjellet gikk smertefritt og jeg fant gruppen min. På Gardermoen kjøpte jeg meg en baguett med tandoorikylling og en Cola Zero til kr. 114, totalt overprising for en tør baguett det ikke var noe spesielt med. Kurset startet med lunsj og deretter begynte "undervisningen". Jeg skriver undervisning i anførselstegn, for dette kurset var mer lagt opp som en erfaringsutveksling for oss assistenter som skal undervise i data for synshemmede og datainstruktørene på senteret. Vi startet med en liten runde hvor hver enkelt oppsummerte hva h*n kunne godt og hva h*n ønsket å lære mer om. Jeg sa jeg kunne lære bort i Window-Eyes, grunnleggende JAWS, Word, Open Book og Duxbury mens jeg ønsket å lære mer om Guide og Supernova. På onsdag snakket vi litt om hvordan møte deltakeren der h*n er og ikke der h*n burde være. Det er f.eks. ikke nødvendig å sette en 87 år gammel deltaker til å lære touch om deltakeren ikke har tenkt å skaffe seg PC. Da er det bedre å vise hvilke muligheter som ligger i en PC, og f.eks. på internett, og kanskje stimulere og vekke interessen for å skaffe seg en PC. På fredag hadde vi en økt hvor vi ble gjort mer kjent med Mac og synshemmede og deretter hadde vi en liten evalueringsrunde.

På tirsdag kom det en kar fra Dolphin som snakket om det kombinerte forstørrelsesprogrammet og skjermleseren Supernova. Et program som er i stadig bedring og som egner seg godt for de med et progredierende syn (syn som blir dårligere). Han snakket også om programmet jeg oversatte i sin tid, Guide, som er et program for de som synes det blir for mye å sette seg inn i både Windows, Word og internett, for å nevne noe. Det er hovedsakelig et menybasert program. På torsdag var der en kar fra Synssupport Nordic Eye som bl.a. forhandler forstørrelsesprogrammet ZoomText både med og uten talestøtte.

Neste kurs jeg skal på er et kurs i tiden 8.-12. oktober hvor jeg skal ha en deltaker hovedsakelig i bruk av Word 2010 med JAWS.

Nøkkelord:

Festrett på indiske fat

I dag ble det en smak av indisk aften her i stuen. Jeg kuttet opp kylling og min kjære stekte den. Jeg åpnet kardemommekapslene og tok ut innholdet. tok hele pepperkorn og nellik oppi en morter og støtte de. Hadde oppi spiskommen, ingefær, chilipulver, gurkemeie og garam masala-krydder, og blandet det sammen. Hadde krydderet oppi sammen med hakkede tomater, melonyoghurt og vann og lot kyllingen koke i ca. 45 minutter. Retten ble like god, om ikke bedre, fra første gang vi laget den for litt under to år siden. Under spisingen bestemte vi oss for at dette var en rett vi ønsket å servere min kjæres foreldre og yngste søster når de kommer på besøk første helgen i oktober. Dette er egentlig en festrett på indiske fat.

Se oppskrift på "ekte kyllingcurry" her

Nøkkelord:

IKT-kurs 10.-14. september på Hurdal Syn- og Mestringssenter

I uken 10.-14. september underviste jeg på et IKT-kurs på Hurdal Syn- og Mestringssenter. Jeg underviste en blind deltaker. Dette var et kurs med fokus på grunnleggende ferdigheter, men det ble klart ganske raskt at min deltaker kunne en god del. H*n behersket tastaturet flott, leste punktskrift som en reser og behersket Windows og Word rimelig godt. Siden det kun var oss to, sto vi friere til å gjøre som det selv passet oss og vi valgte å fokusere på bruk av internett.

Å bruke internett som blind er en helt annen verden enn å bruke det som svaksynt eller seende. Når man har synet i behold, bruker man gjerne musen til å klikke seg frem og tilbake på en side eller dette kan gjøres med tastaturet på en noe tungvinn måte. Når man bruker en skjermleser, brukes bokstavene til å navigere seg rundt på nettsiden. Det betyr at en blind må ha en grunnleggende forståelse av hvilke elementer en nettside består av, som overskrifter på ulike nivåer, lenker, besøkte lenker, lister og redigeringsfelt - for å nevne noen få. F.eks. i skjermleseren Window Eyes trykker du bokstaven H for å hoppe til neste overskrift og Shift+H for å hoppe til forrige overskrift. Du hopper til neste redigeringsffelt ved å trykke bokstaven C og Shift+C for å hoppe til forrige redigeringsfelt. For å frigjøre tastene til å skrive med, må du gå ut av "lesemodus" ved å trykke Enter når fokus er satt i redigeringsfeltet.

Vi så på sidene til Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) hvor h*n lærte å bestille bøker hjem til seg over internett. Vi så på Google.com og forsøkte med mindre hell å søke opp oppskrifter på hjemmelagde knekkebrød. Enkelte nettsider, som TV2.no er mer krevende å orientere seg og navigere på enn andre. Generelt kan man si at jo mer grafikk, bilder og lenker det er på en side, jo mer uoversiktlig blir den for en blind. Ofte kan det være et godt råd å bruke sidene som er beregnet på mobiltelefoner hvor det er mindre "kjas og mas", som på www.m.facebook.com. Vi så også på YouTube.com som falt svært godt i smak. Vi så også på tre-fire sider som h*n hadde spesiell interesse av å se på.

Neste kurs jeg skal på nå, er i tiden 24.-28. september hvor jeg skal være kursdeltaker. Det blir kurs hvor datalærerne ved Hurdal Syn- og Mestringssenter skal ha en dialog med oss assistenter som underviserr i data (i alt tre blinde og to svaksynte). Noe av innholdet blir erfaringsutveksling og orientering fra de ulike hjelpemiddelfirmaene.

Nøkkelord:

Breivik mister PC-tilgang

I dag skrivever Dagbladet.no:
Når Breivik ble overført fra politiets varetekt til kriminalomsorgens varetekt, mente politiet at deres avtale med ham om å ha tilgang på PC i cella opphørte. Breivik var misfornøyd med dette og er nå i gang med å skrive ut det han har forfattet. PC-en har vært viktig for Breivik for å kune skrive brev og skrive på de bøkene han ønsker. Han har ikke hatt tilgang til internett eller offline-versjon av Wikipedia, men leksika. Nå har han ingen forhandlingskort ovenfor politi, kriminalomsorg eller påtalemyndighet.

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har medlidenhet med mannen...

Nøkkelord:

Thailandsk kyllingsuppe

I dag serverte jeg thailandsk kyllingsuppe med nystekte baguetter til når min søster og samboer kom på besøk sent på kvelden etter en lang dag, først på jobb og deretter i butikker. Når jeg og assistenten min var på butikken for å kjøpe ingredienser til suppen, står det i oppskriften "noen vårløk", og vi fant rødløk. I telefon med min mor kom vi frem til at jeg visstnok skulle hatt noe annet, men det smakte med rødløken også. Jeg hadde også oppi et par-tre teskjeer med garam masala-krydder. Godt ble det i hvert fall!

Nøkkelord:

Møte i OUP

I dag var jeg på møte i Offentlig Utvalg for Punktskrift (OUP, tidligere OUB) hvor jeg ble oppnevnt i vår. Dette var et fellesmøte hvor både vi representanter og vararepresentanter deltok. Du kan lese mer om utvalget og dets arbeid på www.punktskriftutvalget.no.

På møtet i dag snakket vi om flere ting. Vi gjennomgikk innholdet på nasjonal og nordisk punktskriftkonferanse. I år holdes nordisk konferanse i Sverige. Vi så på hvilke publikasjoner som var ferdigstilt i regi av OUP. Siste sak var en orientering om XHTML-dokumenter, og jeg synes synd på de som ikke hadde vært i nærheten av programmering, for de forsto nok heller lite... Jeg hang så vidt med selv... Vi hadde også planlagt å snakke om ny 8 punktsstandard, men det ble det ikke tid til.

En annen sak som ble behandlet ganske grundig på møtet, var begrepsavklaring: Hva skal man kalle den skriften seende leser? Punktskrift er greit nok. Det er punkter som er taktile. Et medlem i utvalget ønsket å gå for flatskrift mens et annet ønsket å gå for visuell skrift. Svartskrift kunne være misvisende ettersom den kunne bestå av flere farger i vår moderne tid. Begrepet "vanlig skrift" kan oppfattes som diskriminerende. Alle i utvalget var enige om at det for et offentlig utvalg tross alt var viktigst å gå for et begrep som flest mulig kunne forstå, enten man er synshemmet eller seende. Det landet på at vi kommer til å kalle den skriften seende leser for visuell skrift.

Nøkkelord:

Opprinnelig eller dårlig syn i utgangspunktet

I dag snakket jeg med en mobilitetspedagog som fortalte om en mann som hadde blitt blind etter en hjertestans. Jeg tenkte: Herregud, tenk å våkne opp uten å se en ting etter en hjertestans. Det må jo være livets mareritt. Et helvete. Mange tenker at de heller ville dø enn å miste synet, men når man først står oppi situasjonen med begge beina, er det utrolig hva vi mennesker kan mestre. Ting kan se tungt ut der og da, men etter hvert går ting seg til.

Jeg har mange ganger tenkt på noe - som jeg aldri har funnet et godt svar på. Svaret er antakelig forskjellig fra person til person. Er det verst å ha vanlig syn i utgangspunktet og miste det eller å aldri ha sett normalt og miste det? Jeg har på det beste sett 5% på det ene øyet og klarte meg bra med det, og selv om jeg ser det i mange situasjoner er praktisk å ha litt syn, er det tross alt ikke så ille å være blind. Det som er vanskeligest, er å forfytte seg og orientere seg.

Nøkkelord:

Kyllingfajitas på Mc Donalds

Nå, sist jeg var på Mc Donalds, hadde de ikke bare burgere på menyen, men tre ulike lefser med kylling og salat. Jeg kjøpte en slik og den smakte upåklagelig! Endelig et sunnere alternativ til alle burgerne de tilbyr.

Nøkkelord:

Ernie

Jeg hadde en to år eldre svåært god venn av meg. Ernie kalte han seg. Vi kunne snakke om alt og det ble mellom oss to. Ernie strevde svært med en fordøyelsesproblemer som gjorde at han ofte hadde diaré, smerter i magen og hadde stort behov for søvn. I tillegg slet han med depresjon. Han var medisinert for begge deler og gikk til psykiater, men han følte ikke det hjalp noe særlig.

En dag i juni 2009 fortalte han meg at nå sto bilen klar og han ville forgifte seg på CO2. Jeg ble redd for min kjære venn, som var på ferie mange mil unna, og jeg ringte politiet. Politiet aksjonerte og jeg mistet Ernies tillit.

I mars 2010 fikk jeg vite at Ernie hadde hengt seg i et tre. Han ble 29 år gammel.

Når et menneske dør, er det alltid tragisk. Når et dyr dør eller blir avlivet, er det til det beste for dyret og slippe lidelsene. Jeg velger å ikke si mer om det nå, men noe å tenke på er det jo.

iPhone

I mai kjøpte jeg meg en iPhone. Jeg har hatt den i tre måneder. Jeg strever med tålmodigheten til å sitte lenge av gangen og prøve på nytt og på nytt. Jeg synes jeg skriver lite effektivt på den og jeg skriver ofte feil. Jeg vil koble telefonen til PC-en for å redigere kontaktregisteret, for jeg skriver så mye feil. Men når iTunes skal tas i bruk, gjøres det på en virtuell maskin. Jeg vil ikke ha iTunes installert på min hoved-PC.

Jeg er en enkel bruker av iPhone. Jeg har nylig tatt i bruk kalenderen og jeg bruker kontaktregisteret og siste brukte. Og selvsagt SMS, men jeg er ikke flink til å skrive SMS. Det tar så voldsomt lang tid. Da går det raskere å logge seg inn på Telenors nettsider og gjøre det derifra.

Nøkkelord:

Mine foreldre

I forrige uke var jeg på besøk hos min søster. De har det siste året bygget seg hus. Hun og hennes samboer er min far ham evig takknemlig. Han har stått på fra morgen til kveld med å legge gulv, liste alle rom, lage veranda og planere ut slik at de nå kan så plen. Min mor har vært med på planering av plen og passet hus og barna på 2 og 4 år. Jeg og min søster har noen fantastiske foreldre. De hjelper og støtter oss uansett.

Epilepsi

Mandag 21. august 2011 fikk jeg mitt første besvimelsesanfall med kramper. Folk rundt meg ble redde og ringte 113. To måneder senere, torsdag 13. oktober 2011, skjedde det samme og 113 ble ringt enda en gang. Omtrent en gang annenhver måned fikk jeg slikt anfall. Jeg merket aldri noe på forhånd selv.

Noen ganger kunne de snakke med meg, men jeg visste ikke hva jeg svarte på eller hadde normal oppførsel. Når dette oppstod, hadde jeg anfall i halve hjernen. Når jeg litt senere mistet bevisstheten og fikk kramper, hadde jeg kramper i hele hjernen. Mine anfall varer i 20 minutter eller mer. Etter et anfall, kan jeg både være forvirret og ha dårlig hukommelse.

Anfallene oppstår oftere når jeg er sliten. De kan derfor oppstå oftere når jeg eksempelvis jobber på rehabiliteringskurs, men selv om jeg har epilepsi, kan jeg ikke begrense den daglige aktiviteten min. Jeg må leve som vanlig. Det er to ting man ikke skal gjøre når man har epilepsi: Kjøre bil og svømme alene. Når jeg nå jobber på kurs, sier jeg i fra til kurspersonellet at jeg kan få anfall. Da vet de hva som skjer om uhellet skulle være ute.

Nøkkelord:

Rehabiliteringsassistent i høst

Jeg får ikke sove og jeg bruker tiden på å planlegge høsten. Jeg jobber som rehabiliteringsassistent ved Hurdal Syn- og Mestringssenter. Jeg underviser i punktskrift og data for blinde. Jeg kan også gi undervisning i dagliglivets gjøremål (ADL) med tekniske hjelpemidler og DAISY-spiller. I tiden 27. august til 7. september skal jeg på et 2. påbygningskurs for yrkesaktive hvor jeg skal undervise i punktskrift. Jeg liker de viderekommende kursene hvor deltakerne selv velger hvilke fag de vil ha. På grunnkurs må alle innom alle fag.

I tiden 10. til 14. september skal jeg ha et IKT-temakurs for nybegynnere for blinde. Disse synes jeg er spennende da det gir utfordringer pedagogisk og kunskapsmessig. I tiden 8. til 12. oktober skal det være et nytt IKT-temakurs også for blinde nybegynnere, men med fokus på internett.

I perioden 22. oktober (på min kjæres fødselsdag) til 2. november skal jeg gi undervisning i punktskrift på grunnkurs. Da har hver person tre timer med punktskrift i løpet av kurset. Først redegjør jeg litt for punktskriftens historie, deretter forklarerer jeg systemet og vi ser på systemet og til slutt forsøker vi å lese litt. I andre time forsøker vi å lese litt mer og deretter tar jeg frem punktskriftmaskinen som man bruker for å skrive og de får prøve å skrive navnene sine osv. I siste time får de velge. Noen velger å lese mer mens andre velger å skrive. Mange kommer med en innstilling om at punktskrift er kjedelig, men de fleste synes det er gøy når vi holder på.

Jeg avslutter høstens kurs, slik det ser ut nå, med et kort grunnkurs for yrkesaktive i tiden 26. til 29. november. Dette er den typen kurs jeg har hatt færrest av. Det er flest svaksynte deltakere på kurs, og jeg som selv er blind kan kun undervise blinde. Jeg vet ikke om Rehabiliteringsavdelingen lar blinde deltakere vente til disse kursene eller hvordan det er.

Når jeg er på rehabiliteringskurs som varer i 12 dager, bor jeg sammen med deltakerne på senteret. Vi spiser måltidene i spisesalen og inntar kaffen i Hammersborg eller peisestua. Det er mulig for den som vil å trene, gå seg en tur eller svømme. Undervisningen skjer fra 9.30 til 15.30 med lunsj fra 13.30-14.15.

Nøkkelord:

Sommeren 2012

Nå er det en stund siden jeg sist skrev her. Jeg har den siste måneden vært en del innlagt på sykehus. Først ble jeg innlagt på sykehus pga. infeksjon og blodforgiftning. Etter en liten operasjon ble jeg bedre. De tok en rutinemessig EKG-undersøkelse, og da fant de ut at jeg hadde en hjerterytmeforstyrrelse (QT-forstyrrelse (som ikke var ufarlig). Denne QT-forlengelsen kunne skyldes to medisiner jeg gikk på og disse ble øyeblikkelig seponert og en ny ble påbegynt.

Jeg ble overført til en overvåkningsavdeling når jeg ble for frisk til å være på infeksjonsavdelingen, for de ville følge med på hvordan det gikk med de nye medisinene. Plutselig fikk de ikke kontakt med meg. De trodde jeg var blitt dårlig av blodforgiftningen igjen og jeg ble overført til medisinsk avdeling. Her spurte de meg om folk skulle få vite at jeg var innlagt, men på dette hadde jeg svart nei. Ingen visste at jeg ikke visste hva jeg svarte på. Når jeg kom på medisinsk, fikk jeg kramper og fikk påfølgende medisin. Dette gjentok seg fem ganger før krampene ga seg.

Familien forsøkte å få tak i meg. Jeg svarte ikke på mobiltelefonen. Når de ringte til medisinsk avdeling, sa de at jeg ikke var der og når de ringte til overvåkningsavdelingen, sa de at jeg ikke var der. Dette sa de fordi jeg i ørske hadde bedt om at ingen fikk vite hvor jeg var. "Blir jeg nødt til å ringe politiet?" spurte min far, og da fikk han vite at jeg var innlagt ved nevrologisk avdeling. Han ville ikke annet enn å vite hvor jeg var og at jeg var på sykehuset. På nevrologisk avdeling tok de EEG og de fant epileptisk aktivitet. Epilepsimedisin ble påbegynt.

Jeg kom hjem. Jeg var forvirret. Jeg husker at når jeg kom til meg selv, var jeg overbevist om at jeg drømte. Jeg lå derfor i et par døgn uten å reagere på det som skjedde rundt meg. Hjemme husket jeg ikke hvor ting lå, som klær i klesskapet mitt. Jeg hadde glemt mange passord og nettsideadresser. Jeg var passiv. Jeg lå stort sett i sengen og sov. Jeg som tidligere alltid hadde brukt tid på å høre på lydbøker. Jeg var sliten. Jeg skulle pakke en koffert fordi jeg skulle på besøk til søsteren min, men kofferten var fortsatt upakket når min mor og min far kom for å hente meg. Jeg klarte ikke å planlegge frem i tid. Min mor måtte hjelpe meg. Jeg kjente ikke meg selv igjen. Det er ganske ekkelt at et epilepsianfall kan få slike ettervirkninger. Nå er det gått to uker og jeg blir mer og mer meg selv. Min kjære har vært tålmodig og svart på alle mine rare spørsmål, men jeg husker mer og mer.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - Bloggen til Lise